Miljø og kollektivtrafikk

TT-ordningen: Prøveprosjekt i 2 bydeler?

TT-ordningen: Prøveprosjekt i 2 bydeler?På mitt initiativ vedtok bystyret i 2007 å utsette en planlagt anbudsutsetting av TT-tjenesten og igangsette en evaluering av dagens ordning. Her skulle en se på både organisering, brukerilfredshet og omfang. Med bakgrunn i dette har byrådet nå fremmet forslag for bystyret, og hvor hovedforslaget er at det iverksettes en prøveprosjekt i 2 bydeler knyttet til samordning og bestillingstransport av TT-fritidsreiser. Dette er basert på forhåndsbestilling og samkjøring i maxitaxi-er og minibusser, og er vel et tilbud som egentlig gir brukerne dårligere fleksibilitet enn dagens ordning?

Er dette godt nok, eller burde bystyret gå lenger? Hva mener du? Skriv dine kommentarer under, eller send meg dette pr. mail dersom security-image gjør det vanskelig å legge ut kommentarene selv.

Les byrådets forslag, slik det er lagt ut på byrådets nettsider (pdf-dokument). Det færreste blinde og svaksynte kan lese dette pdf-formatet. Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.  på det, og be dem sende deg et lesbart eksemplar.

Les evalueringsrapporten

Kommentarer   

#1 John Ulriksen 15-02-2009 23:14
Jeg ser mange ulemper for brukerne med byrådets forsøksordning:

1) Mange brukere kan ikke benytte maxitaxi eller minibuss. Deres bevegelses- eller synshemning gjør det vanskelig/umuli g for dem å komme seg inn/ut av høye kjøretøy.
Har byrådet tatt takhøyde for det???

2) Dersom man skal samkjøre en bruker med førerhund må man i hvert enkelt tilfelle være sikker på at de passasjerene som skal samkjøres med vedkommende ikke har allergi eller av andre årsaker ikke kan kjøre sammen med dyr. Er det tatt takhøyde for dette?

3) Hvor mye tid tenker byrådet seg at er akseptabelt for brukerne å beregne for å reise fra A til B? Skal brukerne beregne en halv dag for å komme seg et nødvendig ærend (butikk, postkontor, bank, tannlege, familie, venner, kjæreste, frisør, ...) og tilsvarende lang tid for å komme seg hjem igjen? Har byrådet definert noen akseptabel maksimaltid pr tur, og vil brukerne hvis garantien ikke overholdes få noe igjen for å ha brukt uforholdsmessig lang tid på en tur?

Det kan neppe være andre årsaker enn økonomiske som ligger til grunn for dette stuntet fra byrådet.

Hvorfor ikke istedet fouksere på andre ting, som

1) Tillate at flere brukere, som reiser sammen fra punkt A, via punkt B for å hente enda flreflere brukere, til punkt C og som alle har TT, slipper å trekke mer enn ETT kort. Dette sparer penger for kommunen, og blir samtidig en "gulrot" for brukerne til å spare utgifter.
Frivillig samkjøring, som alt mange av oss gjør, betyr flere turer til hver enkelt uten at det koster kommunen en krone ekstra.

2) Utvide arbeidsreisebeg repet til å omfatte interessepoliti sk arbeid & frivillig arbeid i kommunal og statlig regi. Mange brukere benytter sine fritidsreiser til slikt - ved å sørge for at slike turer defineres som arbeidsreiser og dermed belastes staten blir det flere turer igjen til "reell fritidsakrivite t". Flere turer frigjort for kommunen, mer fornøyde brukere - ingen ekstra kommunale utlegg.

Jeg håper min bydel ikke er omfattet av stuntet fra byrådet...
#2 Vidar Haagensen 15-02-2009 23:18
Jeg kan kun se fordeler av samordnet fritidsreiser ved faste dager og tidspunkt for gjentatte avtaler, men når det gjelder fleksibilitet og individuell tilpasning er prøveprosjekten e lite egnet. Min datter er utviklingshemme t og ofte er reise alene med meg i taxi en viktig forutsetning for en god reise. Andre å reise sammen med ville ikke være gunstig.

I utgangspunktet har jeg liten tro på at prosjektene vil fungere. Motivet om å øke antall reiser er godt, men går det ut over mulighet til å styre tidspunkt for fritidsreise er det lite heldig. Muligheten til å ta det helt på sparket blir jo også borte.

Deltakelse i prosjekt bør være avhengig av aktiv påmelding. Det skjerper kravet til å informere alle berørte på en tilrettelagt og solid måte.
#3 GB 16-02-2009 08:40
Dagens ordning er selvsagt MYE bedre enn dette. Dette må ganske riktig bety en mye mindre fleksibel ordning.
#4 Geir Jensen 16-02-2009 09:52
Et tilsvarende prøveprosjekt har man hatt i Gøteborg og i Helsinki for en del år tilbake.

Prøveprosjektet i Helsinki fungerte dårlig, spesielt for døvblinde, og det ble demonstrasjoner i gatene og protester fra flere grupper funksjonshemmed e, blant annet døvblinde, mot innføring av dette som en permanent ordning den gangen.
Vi har ingen informasjon om hvordan transporttjenes ten for funksjonshemmed e i Helsinki og Gøteborg ser ut etter prøveprosjektet i disse byene.

En slik ordning er ikke tilfredsstillen de transporttjenes te for døvblinde.

Vi har fulgt med ditt arbeid for funksjonshemmed e i Oslo, og vi synes du gjør en god jobb for funksjonshemmed e.

Vi ønsker deg lykke til videre i kampen for gode tjenester og tiltak for funksjonshemmed e i Oslo.

Mvh
Geir Jensen

Leder
Foreningen Norges Døvblinde
#5 Anne-Mette 16-02-2009 10:07
Jeg kan kun tilslutte meg at jeg ikke håper min bydel er med i ordningen. jeg har tidligere bodd i distrikts norge
hvilket var helt håbløst når man ikke selv var i stand til å kjøre bil. En væsentlig årsak til å flytte til Oslo var nettopp at jeg med TT ordningen igjen ville få et aktivit liv, men mulighet for å komme seg rundt uten å være avhengig av andre.
#6 R 16-02-2009 14:21
Jeg driver jo med tiltak til barn og unge under 18 år og kan kun ha en formening på vegne av denne gruppen.

Barn og unge med en nedsatt funksjonsevne som gjør at de trenger særskilt transport, har svært forskjellige behov. Noen kan gjerne transporteres sammen med flere andre, men mange blir svært urolige av å sitte sammen med ukjente (eks. autister m fl).

I tillegg er det viktig å huske på at noen av disse ikke bør være med på lange oppsamlingsrute r hvor det tar lang tid å komme frem til bestemmelsesste d.

Når det gjelder fritidsreiser er det viktig at transporten er fleksibel og ikke krever for mye planlegging. Dessuten at den er pålitelig og kommer som avtalt. Jeg har inntrykk av at det er viktig for foreldrene at sjåføren er kjent med barnet og dets spesielle behov i den sammenheng. Dessuten at det er lett både å bestille og avbestille ved behov. Denne fleksibiliteten tror jeg betyr svært mye for foreldrene. Det er viktig å huske på at vel så viktig som selve tiltakene er det at disse fungerer knirkefritt og uten for mange hindringer, og at søknadsprosedyr er er gjort så enkelt å forholde seg til som mulig.Det bør være kort "vei" mellom bestillingsinst ans og utførerledd her med god kommunikasjon mellom leddene og foresatte.

Jeg tror mange foresatte har mye god innsikt i hva som må til for at transporttilbud et skal fungere, så en spørreundersøke lse til de med barn over en viss alder og med litt erfaring vil sikkert gi mer informasjon.
#7 EH 17-02-2009 12:00
Jeg synes ikke dette er godt nok.

Vi som er brukere har tilstrekkelig erfaring fra håpløs venting i forbindelse med samkjøring der kjørekontoret selv vurdere hvor mye "slingringsmonn " vi trenger i tid i forhold til bestemmelsesste d og avtaler! Samkjøring av brukere med rullestoler av alle slag krever ekstra plass i bilene og bruk av tid på grunn av festeanordninge r og sikkerhetsrutin er. Det er faktisk en grunn for at man har TT. Selv om jeg har forståelse for at ordningen er kostbar må det være en ordning som gir den enkelte bruker mulighet til å planlegge sin hverdag og etter min mening kan det ikke spares inn på dette uten at det går ut over kvaliteten på tjenesten.
#8 Atle Lunde, leder Norges Blindeforbund 17-02-2009 17:10
En slik ordning som du beskriver og som regjeringen har avsatt 10 millioner kroner til er vel og bra for de gruppene som trenger lite tt, men vil forverre det for dem som vil leve et aktivt selvstendig liv.

For meg minner dette meg om ren eldre kjøring og ikke et tiltak for å styrke den tt-ordningen vi ønsker oss.

Tenk om de som trenger en transport på lik linje med alle andre må stå og vente på en buss som samler opp eldre og funksjonshemmed e. Da får vi ikke gjort mye innenfor en travel hverdag.

Når bydeler slår seg sammen om en slik ordning blir det lang ventetid og liten forutsigbarhet i tid. Det er ikke lett å regne ut hvor lang tid hver tur for f.eks 7 turer i samme buss vil ta.

Her risikerer man også at man må bestille så og så mange timer i forveien. det er ikke holbart.

Men som jeg skriver lenger oppe vil nok slike busser passe for eldre som skal på butikken, kafeen eller eldresenteret.

Vi ser her et klassisk eksempel på en regjering som enten ikke forstår vår
hverdag eller så er det en redsel for hva dette vil koste.

Regjeringen sier at de bruker 400 millioner på tt-ordningen her i landet. Ser vi på transportordnin gen for dem som trenger bil gjennom trygdesystemet blir det brukt ca.1.3 milliarder hvert år.

La de gruppene som virkelig trenger en tt-ordning få den som en rettighet gjennom folketrygden. da er det forutsigbart og man kan leve et aktivt liv.

så får heller de som trenger mindre ha en ordning som passer bedre til deres livsmønster.

Ien spørreundersøke lse svarte 70 prosent at de var fornøyd med dagens ordning. De resterende 30 prosentene var ikke fornøyd.
det viser seg at de som var fornøyd er de eldre mens de som ikke er fornøyd var de yngre.

Med å la yngre få tt som en rettighet vil ikke dette koste mer en ca. 150 millioner kroner oppå de 400 millionene fra før.
da blir regnestykket noe helt annet enn hva samferdselsdepa rtementet har regnet ut.
De oppererer med en sum på 1.6 milliarder.

Da tenker de en tt-ordning lik den vi har i Oslo over hele landet.

Takk for at du er så aktiv i vår kamp for likestilling og ikke diskriminerende politikk.


Med vennlig hilsen

Atle Lunde
leder Norges Blindeforbund
#9 Rudolph Brynn, Leder, Rådet for funksjonshemmede bydel Frogner 17-02-2009 17:34
Jeg er enig i at det er risiko for at et system basert på forhåndsbestill ing og samkjøring i minibusser etc. er et tilbud som gir dårligere fleksibilitet. I tillegg er det stigmatiserende ikke å ha kontroll over tidspunkter man ønsker å reise med. Systemet ble, såvidt jeg vet, prøvd ut i Finland og mange følte det ubehagelig å måtte koordinere seg med andre, la alle få innsikt i hvor du skulle av minibussen, etc.

I forslag til statsbudsjettet for 2009 kom Samferdselsdepa rtementet med forslag om en forsøksordning for TT og lyste ut midler til prosjekter; etterspørselsst yrt kollektivtransp ort skal etter deres oppfatning sikre samordning og tilgjenglig kollektivtransp ort. Tanke er at bestillingstran sport skal fungere bedre enn en nasjonal TT-ordning som organisasjonene av funksjonshemmed e krever. På møte i Kontaktforum i kollektivtransp ortsektoren den 9. desember i fjor, der bl.a. undertegnede deltok, sa Norges Blindeforbund klart fra at dette ville ramme de som trenger TT mest på en negativ måte. Man vet fra tilsvarende ordninger andre steder at det er svært vanskelig å bestille transport til et bestemt tidspunkt, f.eks. møter, seminarer, legetimer etc. fordi turen skal samordnes med andre, ofte etter operatørens skjønn. Spesielt i bymiljøer vil dette slå meget negativt ut for de som er mest avhengige av TT-transport - forslaget synes mest inspirert av liv og tempo i meget rurale områder...

Oslo ligger jo best an i landet med 150 turer i året til sammenligning med Sogn og Fjordane med 6-8 turer. Til sammenligning har man i Finland nasjonal ordning med 216 turer i året uansett bosted. De store forskjellene ligger bak organisasjonene s krav om felles, nasjonale regler også i Norge. Forslaget om samkjøring er en utsettelse av dette kravet. Etter min mening vil en mer målrettet ordning overfor de personer med nedsatt funksjonsevne som trenger det mest og med felles regler for hele landet, være det beste.

I tillegg må det komme tiltak som gjør kollektivtransp orten generelt universelt utformet, noe som gjør flere personer i stand til å benytte den. I dag meldes det at 25 % har problemer med å benytte offentlig transport. Siden Samferdselsdepa rtementet ikke ønsket at eksisterende transportmidler skulle omfattes av diskriminerings - og tilgjengelighet sloven, vil det ta lang tid før situasjonen bedrer seg. Det betyr at TT-transport vil være nødvendig for mange også i overskuelig fremtid. Da vil det være bedre å oppnå landsdekkende TT-ordning for de som trenger det mest, enn å skyve problemet foran seg med forsøksordninge r med samkjøring.

Mvh
Rudolph Brynn

Leder, Rådet for funksjonshemmed e bydel Frogner
#10 Eva Sannerud del 1 22-03-2009 23:09
Hei Ivar,

Jeg får ofte mailer fra deg, antagelig via FFO Oslo, eller om du har funnet frem på annen måte.

Jeg er leder for Oslo fylkeslag av Norges Fibromyalgi Forbund og det er i den sammenheng du sender meg mail.

Du tar opp mange interessante ting. Det som imidlertid gjør meg litt opprørt er TT-ordningen. Den har du befattet deg med, ser jeg. Det er ikke først og fremst som leder i min forening, at den opprører meg, da vi vel ikke har så mange medlemmer som får denne ordningen. Kanskje fordi vi ikke er syke nok, eller gamle nok.

Jeg har dog en dame som er medlem hos oss og som må gå med krykker, og er svært dårlig til bens. Hun har meldt seg på "Opptrening i varmt vann" som vi har på Haukåsen en gang i uken, og der vannet er 34 grader og gjør oss veldig godt. Hun klarer dette, men må være forsiktig. Hun er født i 44, altså 64 år i fjor. Da kunne hun nemlig ikke komme på de to siste treningene før jul for hun hadde ikke flere TT-reiser igjen fortalte hun meg. Hun hadde søkt og fått noen flere, men ikke nok. Hun er alene, og er avhengig av drosje til butikken og alt hun skal utenfor huset. Derfor blir det sterk prioritering, fortalte hun meg. Husker ikke hvor mange reiser hun sa hun hadde, men jeg vet at det blir vanligvis færre å få når man blir eldre i tillegg. Enten det er 65 for henne nå i år, eller om det er 67 år. Tror myndighetene at vi ikke trenger komme ut nå vi har passert 65/67?

Det er en kvikk og hyggelig dame som hadde hatt godt av å være i det varme vannet så mye som mulig, uten at det måtte gå på bekostning av andre nødvenige ting.

Det aller første møtet mitt med TT-ordningen, var for noen år siden da jeg skulle hjelpe en tante, som nå er snart 96 år, å få TT-reiser. Da hun var 90 år, brukte stokk og hadde falt noen ganger i gaten, fikk hun det innvilget. Det var 3. forsøk (3.år). Fallene og stokken gjorde utslaget. Greit det. MEN, skjønner ikke de som lager retningslinjer her, at det ikke er unge og friske mennesker det dreier seg om. Ser av noe av det du skriver om mennesker med psykiske lidelser, at oppbygde rutiner og tillit er veldig viktig for dem. Hvis ikke vi "normale" mennesker er klar over alt slik, burde de som lager regler vite dette, eller sette seg inn i det og evt. sjekke med legestanden.

Min tante hører dårlig. Hun har enda ikke klart å ringe til disse tlf med "tast ditt og tast datt". Hun skjønner ikke noe av det, og klarer ikke/vil ikke bruke det. Dette er spesielt med sykereiser som må forhåndsbestill es og ha rekvisisjon. Mye frem og tilbake for å få det, da de ikke sender det med innkallelsen. Resultatet er at hun bruker sine private TT-reiser når hun skal til lege, sykehus eller behandling. En gang tok hun sine private reiser til legen for å få rekvisisjon til sykehuset. En gang før ble den sendt, noe som kostet henne kr. 85.-. Selv om jeg sier det ikke er lov - og hun er en gammel "peppermø" som aldri kunne tenke seg å gjøre noe som smaker av ulovligheter - sier hun at det får ikke hjelpe, for jeg klarer det ikke. Hun bor like ved en drosjeholdeplas s, så da går hun dit, viser kortet sitt og bruker det. Hun har 50 reiser i året, så det holder ikke til mye.

Jeg har i de siste årene måttet gjøre jobben for henne med å ringe eller kjøre henne selv. Hun skjønner ikke at det er forskjellig rutiner på sykereiser og private reiser. Er det det som er meningen, at hun skal være avhengig av å ha noen rundt seg som kan hjelpe? Hva om hun ikke hadde hatt meg? Og alle andre i samme situasjon?

Var det ikke mulig å få til enklere rutiner? Jeg har snakket med de forskjellige instanser som har hatt med dette å gjøre opp gjennom årene - det har vært forandringer mht hvem som har ansvaret her, er det blitt meg fortalt. De har forstått problemet, men var overrasket over at man ikke klarte bruke de forskjellige tlf. Hører man dårlig, oppfatter dårlig i tillegg, man gjør som regel det når man blir eldre, så er ikke det veldig rart, svarte jeg. Joda, problemet skulle videreformidles .
#11 Eva Sannerud del 2 22-03-2009 23:09
Jeg har også tatt det opp ved et par anledninger i FFO Oslo sammenheng. Vet ikke om så mye har skjedd her, og evt. til det bedre, men jeg ordner opp for henne eller helst kjører henne i stedet. Det virker faktisk lettere mange ganger. Billigere blir det også for Oslo, for man kan visstnok ikke få igjen noe her, ble det sagt engang. Ikke har jeg forsøkt heller. Det kunne kanskje vært en idé, kanskje flere pårørende/naboe r /venner gadd kjøre, hvis man fikk litt igjen for det. Og mye billigere enn drosje for Oslo.
Det bør lages retningslinjer som er lettbetjente også for eldre og mennesker med div. handikap, og kanskje en mer enhetlig brukerordning. Fikk beskjed om at sykereiser kom fra et annet budsjett enn de private gjorde.
Forstår det , men det skaper mer problemer for de som skal benytte seg av disse.

Man forstår at ikke alle kan ha ubegrenset med TT-reiser, det har ikke Oslo råd til, men gikk det ikke an å få til en slags "frivillighetsd rosjer", altså mennesker som kunne kjøre for en rimelig pris, noe i likhet med det som jeg forstår finnes av diverse "handymenn". Nå i disse arbeidsløshetst ider, burde dette lettere la seg gjøre.

Dette var noen synspunkter pga bakgrunn av de erfaringer jeg har gjort meg, og som jeg ville du skulle kunne ta med deg videre. Hvis du ikke allerede vet om de - regner nesten med det - men dess flere, dess bedre er det forhåpentligvis.

Med vennlig hilsen

Eva Sannerud

You have no rights to post comments