Miljø og kollektivtrafikk
Flexus-skandalen: Byrådet neglisjerte bystyrets forutsetninger
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Miljø og kollektivtrafikk
- Publisert torsdag 12. mars 2009 09:11
Flexus-skandalen - billettsystemet for kollektivtrafikken i Oslo - dreier seg om en Fr.P-byråd uten evne til å styre og forvalte offentlige verdier. Etter store forsinkelser og 600 millioner brukte kroner er forsøk nummer to i ferd med å settes ut til kundene.Bystyreflertallet er krystallklare i sin kritikk: Byrådet og Sporveien neglisjerte totalt de forutsetninger bystyret satte for å gjennomføre prosjektet, og "Flertallet kan ikke se at byråd Peter N. Myhre på en tilfredsstillende måte har informert bystyret om kostnadsoverskridelser og fremdriftsproblemer knyttet til NBB-prosjektet. Flertallet mener det er uheldig og kritikkverdig at byråden ved flere anledninger valgte ikke å orientere bystyret om de store fremdriftsproblemene og kostnadsoverskridelsene knyttet til nytt billett- og betalingssystem."
Om ikke Fr.P-byråd Myhre hadde gått frivillig ville bystyreflertallet tvunget ham ut av byrådsposten. Les komiteinnstillingen fra bystyrets samferdsels- og miljøkomite.
Sak 19 Oppfølging av komitehøring om billettsystemet i kollektivtrafikken
Sendt til bystyret.
Samferdsels- og miljøkomiteen har behandlet saken i møte 11/03/2009 sak 19
Følgende representanter deltok under behandlingen av saken:
Rune Gerhardsen (A), Rina Mariann Hansen (A), Yasmin Mujahid (A), Annelise Høegh (H), Eivind Heløe (H), Øystein Sundelin (H), Terje Lauritzen (F), Heidi Rømming (SV), Ingrid Baltzersen (R), Ulf Stigen (F), Audun Rødningsby (V).
Dokumenter innkommet:
- Notat nr. 116/2008 av 19.09.2008 - Svar på spørsmål nr. 38/2008 fra Knut Even Lindsjørn (SV) - Status og fremdrift for det elektroniske billettsystemet. (200600498-4)
- Notat nr 3/2008 av 03.10.2008 fra byråd for finans og utvikling, Stian Berger Røsland - Komitehøring om billettsystemet i kollektivtrafikken i Osloområdet. (200600498-7)
- Brev av 06.10.2008 fra Det Kongelige Samferdselsdepartement. (200600498-8).
- Notat av 10.10.2008 fra byråd for finans og utvikling, Stian Berger Røsland. (200600498-9)
- Brev av 20.10.2008 fra Thales Transportation System AS. (200600498-10)
- Notat nr.143/2008 av 13.11.2008 fra byråd for miljø og samferdsel, Peter N. Myhre - Svar på spørsmål nr. 67/2008 fra Knut Even Lindsjørn (SV) og Heidi Rømming (SV) og spørsmål 71/2008 fra Guro Fjellanger (V) og Ola Elvestuen (V) - Spørsmål fra SV, V og A vedrørende innføring av elektronisk billettering - oppfølging av høringen. (200600498-12)
- Notat nr. 9/2008 av 14.11.2008 fra byråd for finans og utvikling, Stian Berger Røsland - Svar på spørsmål nr.67/2008 fra Knut Even Lindsjørn (SV) og Heidi Rømming (SV) - innføring av elektronisk billettering - oppfølging av høringen. (200600498-13)
MERKNADER:
Komiteen vil her summere opp en del av de spørsmål og problemstillinger som kom opp under samferdsels- og miljøkomiteens åpne høring om billettsystemet i kollektivtransporten torsdag 23. oktober 2008. Komiteen forholder seg også til notater fra byråden som ble sendt komiteen i etterkant av høringen. Komiteen viser også til sine merknader til sak 20/09: Kommunerevisjonens rapport 2/2009 - Nytt billettsystem - Kontroll og oppfølging - Kontrollutvalgets sak 10 av 24. februar 2009.
Historisk bakgrunn
Komiteen viser til at Oslo kommune/Oslo Sporveier/Kollektivtransportproduksjon (KTP) ved flere anledninger har forsøkt å få i stand et system for elektronisk billettering. Den første utredningsgruppa blir nedsatt i 1984. Selskapet Billettsystemer AS ble etablert i 1992. I 1999 havarerte det første prosjektet. Det var da brukt 130 mill. kr.
I 2001 ble arbeidet med å utvikle og anskaffe et system for elektronisk billettering tatt opp igjen. I 2003 ble det lovet at systemet skulle være på plass i 2004. I 2004 ble målet utsatt til høsten 2005. I 2005 ble utstyr installert på trikker, busser og stasjoner med sikte på at systemet skulle være i drift til januar 2006. I 2006 trekkes alle konkrete datoer og det blir sagt at systemet skal innføres i 2007. Teknikken fungerte ikke og innføringen ble utsatt til våren 2008. Byråden for Finans og utvikling overtok deretter ansvaret for KTP tidlig i 2008. Systemet ble overlevert Ruter i oktober 2008. Status pr. mars 2009 er at systemet er under begrenset utprøving, og at det fortsatt er uklart når det vil være i fullskala drift.
Politisk behandling
Komiteen vil påpeke at bystyret bare en gang har vært invitert til å behandle saken om nytt billettsystem. Det var 27.08.2003 da bystyret ga en lånegaranti for innkjøp av utstyr. I en enstemmig merknad fra finanskomiteen heter det:
”Finanskomiteen forutsetter at det nye billett- og betalingssystemet bl.a.
- bygger på kjente datateknologiske løsninger
- er moderne og framdriftsrettet
- er utprøvd med gode erfaringer andre steder
- har tilstrekkelig fleksibilitet for framtidige endringer i billett- og betalingsstruktur, både lokalt og i samarbeid med andre transportselskaper
- passer til Sporveiens organisasjon
- er tilpasset funksjonshemmede.”
Utover dette ble byrådets innstilling vedtatt og bystyret ga Sporveien en garanti på 163 millioner.
Komiteen mener at høringen avdekket at bestillingen fra bystyret på vesentlige punkter ikke ble fulgt opp av Oslo Sporveier/KTP. Forutsetningen fra finanskomite og bystyre i 2003 om at det skulle tas i bruk kjente datateknologiske løsninger (”hyllevare”) synes å ha blitt endret ved at man ”i dette prosjektet valgte et annet kort enn den kandidaten som på det tidspunktet hadde størst utbredelse og fartstid samt lavest pris.” (Sitat fra notat fra KTP datert 08.10.2008, vedlegg 1 til notat fra byråd Stian Røsland av 10.10.2008)
Inngåelse av kontrakt
Komiteen viser til at kontrakt om levering av nytt billett- og betalingssystem (NBB) ble inngått den 16.09.2003 mellom Sporveisbilletter AS og leverandøren Thales. Nytt elektronisk billettsystem berører i stor grad driftsselskapene (buss, bane, båt og trikk) og har direkte betydning for brukerne av offentlige kollektive transporttjenester. Komiteen vil påpeke at et godt fungerende billettsystem er viktig for å sikre inntekter og i forhold til å bidra til en effektiv trafikkavvikling.
Komiteen vil peke på at anskaffelse av et nytt billett- og betalingssystem er en kostnadskrevende og komplisert leveranse av strategisk betydning. Dette tilsier at oppdragsgiver ikke burde basert seg på det kvalitetssystemet som leverandøren hadde etablert, for å sikre en rettidig og kvalitetsmessig god leveranse. Komiteen mener det er kritikkverdig at leverandøren av nytt billett- og betalingssystem i stor grad fikk utforme detaljspesifikasjonen for leveransen. Kvalitetsstyring av leveransen med utgangspunkt i et eget, dokumentert kvalitetssystem var fraværende i prosjektets tidlige fase. Den kapasitet og kompetanse prosjektorganisasjonen trengte for å følge opp at KTP/Sporveisbilletter faktisk mottok den leveransen Thales var forpliktet til å levere, ble undervurdert.
Komiteen vil peke på at aksjeloven har egne bestemmelser for oppfølging, tilsyn og kontroll av aksjeselskaper, og at det er styret som har ansvaret for dette. Dette vil nødvendigvis også bety at byrådets ansvar for direkte styring og oppfølging av virksomheter som kommunen velger å organisere som aksjeselskaper, blir annerledes enn for de som er organisert som etater.
Tett og løpende oppfølging
Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og R, registrerer at byråd Peter N. Myhre overtok det politiske ansvaret for NBB-prosjektet 29.10.2003, i forbindelse med etablering av nytt H/F-byråd.
Flertallet registrerer at byråd Peter N Myhre ved flere anledninger under høringen understreket at han hele tiden hadde hatt en nær og tett oppfølging av saken om nytt billettsystem. Flertallet finner det naturlig, all den stund det dreier seg om en stor og viktig sak for hele byen og dens befolkning, at det har vært en slik tett oppfølging for å finne gode løsninger. Slik oppfølging er nødvendig også fordi det dreier seg om store kostnader for kommunen. Byråden viste til at han hadde hatt regelmessig uformell kontakt med styreleder og daglig leder i KTP om hva som var riktig å gjøre i forskjellige situasjoner underveis i prosjektet. Byråden viste til at eiers styring av aksjeselskaper fortrinnsvis skjer gjennom generalforsamlingsfullmakten.
Flertallet konstaterer at byråden ikke har gitt noen slike kommentarer eller signaler i prosessen gjennom de årlige generalforsamlinger, noe byråden og direktøren for KTP bekreftet på høringen. Derimot merket Flertallet seg at byråden understreket at styringssignaler ble gitt gjennom de årlige tildelingsbrev, hvor det gis presiseringer av hva slags mål byrådet ønsker seg og hvilke tiltak de ønsker satt i gang. På oppfølgingsspørsmål om hvorvidt det var gitt noen styringssignaler, svarer byråden at han ikke kan ta detaljene i tildelingsbrevene over en lengre periode, men han understreker at det er tildelingsbrevene som er det redskapet byrådet bruker for å sende styringssignalene fra den politiske ledelsen til alle typer virksomheter.
Flertallet viser til at byråden senere, i notat 143/2008 (side 5) opplyser at tildelingsbrevene ikke har omhandlet prosjekter som NBB, da dette ikke er et prosjekt finansiert gjennom bykassen og ikke gitt gjennom oppdrag fra byrådet. Praksis med eget tildelingsbrev for kap. 711 Kjøp av transporttjenester startet f.o.m. budsjettåret 2007.
Flertallet konstaterer følgelig at byråden ikke har gitt noen styringssignaler, eller gitt noen føringer i prosessen. Komiteens medlemmer fra A, SV og R mener således at byråd Peter N. Myhre feilinformerte komiteen under høringen 24.10.2008.
Kostnader
Komiteen vil minne om at det opprinnelige kostnadsestimatet for nytt billett- og betalingssystem (NBB) var på 170 mill. kr. Ved utløpet av 2008 hadde det medgått omlag 242 millioner kroner. Egne, interne prosjektkostnader på 38 mill. kr. er da ikke innkalkulert. Samlede påløpte kostnader pr. oktober 2008 utgjorde således ca. 280 mill. kr.
Komiteen minner om at styret i administrasjonsselskapet AS Oslo Sporveier i forbindelse med behandlingen av regnskapet for 2006 opprinnelig var innstilt på å foreta en avsetning på 39 mill. kr. for å ta høyde for tap knyttet til NBB. Revisor og generalforsamlingen godtok imidlertid ikke dette. I den endelige utgaven av styrets beretning for 2006 heter det bl.a. følgende om nytt billett- og betalingssystem:
”Prosjektet er svært forsinket og har støtt på en rekke problemer underveis. Budsjettet er nesten doblet siden oppstart, og en av de mest lønnsomme forutsetningene som lå til grunn for oppstart av prosjektet, redusert snik, er allerede tatt ut gjennom andre tiltak. Med bakgrunn i dette mente flertallet i styret at det burde vært tatt en avsetning til NBB, men revisor og generalforsamlingen godtok ikke avsetningen og sendte regnskapet tilbake til ny styrebehandling.”
Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og R, registrerer at byråden på dette tidspunkt mente at NBB hadde en økonomisk verdi som stod i forhold til det beløp systemet var verdsatt til i regnskapet til KTP AS.
Flertallet viser til at tidligere styreleder i Ruter AS, Bernt Stilluf Karlsen, i et notat datert 21.01.2008 bemerket at det var nødvendig med vesentlige nedskrivninger av verdien på billettsystemet før dette kunne overføres til Ruter, sitat:
”Pr. 31.12.2006 var det aktivert NOK 184 mill knyttet til NBB. Det var forventet at samlede kostnader ved årsskiftet 2007/2008 ville utgjøre ca. NOK 270-280 mill. Ved forrige årsskifte var 154 mill av kostnadene finansiert ved opptak av lån. Det er vanskelig å se at det finnes økonomiske reserver eller avsetninger i kollektivsystemet som kan bidra til at disse lånene erstattes med tilskudd.
Dersom kostnadene for NBB skal dekkes inn ved årlige tilskudd, burde disse kostnadene motsvares av økte inntekter eller tilsvarende reduserte kostnader andre steder i systemet. Det er i dag vanskelig å se at NBB vil medføre økte inntekter eller reduserte kostnader i et slikt omfang at en verdi på NOK 275 mill kan forsvares. Dette kan medføre at det allerede ved årsskiftet 2007/2008 bør foretas vesentlige nedskrivinger av verdiene. Slike nedskrivninger vil ytterligere synliggjøre underfinansieringen av KTP.”
Byråd for miljø og samferdsel, Peter N. Myhre, kommenterte ovenstående i et udatert notat ultimo januar 2008 der han stiller seg bak en uttalelse om dette fra daværende administrerende direktør i KTP AS, Trond Bjørgan, sitat:
”De direkte kostnader ved forsinkelsen av NBB belastes driftsbudsjettet direkte. Det er ikke grunnlag i dag for å kunne hevde at NBB bør avskrives ekstraordinært.”
Flertallet mener det er oppsiktsvekkende at byråden på dette tidspunktet mente det ikke var nødvendig å foreta hverken nedskrivinger eller ekstraordinære avskrivninger, til tross for at det på dette tidspunkt måtte være helt åpenbart at de påløpte og forventede kostnadene til anskaffelsen ikke sto i noe realistisk forhold til den reelle verdien av systemet.
Flertallet kan ikke se at byråd Peter N. Myhre på en tilfredsstillende måte har informert bystyret om kostnadsoverskridelser og fremdriftsproblemer knyttet til NBB-prosjektet. Flertallet mener det er uheldig og kritikkverdig at byråden ved flere anledninger valgte ikke å orientere bystyret om de store fremdriftsproblemene og kostnadsoverskridelsene knyttet til nytt billett- og betalingssystem.
Ansattes medvirkning
Komiteens medlemmer fra A, SV og R viser til at byråden på spørsmål om hvorfor de ansattes organisasjoner ikke var involvert i utformingen av billettsystemet svarte at det er styrets og ledelsens ansvar å vurdere de ansattes deltagelse. Byråden la til at han registrerer at dette kanskje ikke var godt nok ivaretatt i begynnelsen av prosjektet.
Bemanningsproblemer
Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og R, vil trekke fram at KTP i sine redegjørelser har pekt på at de undervurderte bemanningsbehovet under prosessen, både når det gjaldt kompetanse og kapasitet. Dette har i følge KTP vært en medvirkende årsak til de problemene som etter hvert oppstod. Under høringen uttrykte byråden at han overhode ikke hadde hørt noe om disse manglene, og at selskapet eventuelt kunne bedt om tilleggsbevilgninger. Det har selskapet ikke gjort.
Flertallet mener det er oppsiktsvekkende at en byråd som følger prosjektet tett, ikke har hørt om ett av de største problemene KTP har, særlig når dette har vært et tilbakevendende sak i offentligheten. Flertallet mener det er særlig merkverdig fordi byråden viser til mye uformell kontakt med styreleder og daglig leder.
Utskifting av prosjektledelse
Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og R, viser til at byråden under høringen ble spurt om hvorfor ikke bystyret ble informert da uoverensstemmelsene med Thales ble så store at prosjektledelsen ble byttet ut. Byråden svarte at byrådsavdelingen ble gjort oppmerksom på uoverensstemmelsenes omfang i forbindelsene med årsberetningen for 2006. Han understreker at det var, og er, KTP som eier og er ansvarlig for prosjektet NBB. I byrådssak 103/07 Årsberetning og årsregnskap for Kollektivtransportproduksjon AS skrev heller ikke byrådet noe om dette, men skrev om omorganiseringen, antallet kollektivreiser og enkelte andre forhold. Flertallet mener at byrådet burde orientert bystyret når såpass store problemer inntrer i et så stort og viktig prosjekt.
Orientering av bystyrets organer
Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og R, vil trekke fram at siden byråden under høringen hadde understreket sin tette dialog med KTP, fikk han spørsmål om hvordan han orienterte bystyrets organer. I notat 143/2008 (side 7) forklarer byråden hvordan kommunikasjonen mellom byrådet og selskapet foregår, og hva slags informasjon byrådet fikk. Byråden uttrykker videre tilfredshet med informasjonen som han fikk fra KTP, og ga signal om at prosjektet kunne fortsette.
Flertallet konstaterer at bystyret ikke på noe tidspunkt har blitt orientert om alvoret i de mange situasjoner som har oppstått underveis. Flertallet viser til at samtlige notater som er sendt bystyret om saken er svar på spørsmål fra bystyrets medlemmer.
Samordning og harmonisering av takstsystemene
Komiteens medlemmer fra A, SV og R viser til at byråden i bystyret 31.08.2005 sa at han vil anbefale at en venter med å endre takstprinsippene, for ikke å innføre to store reformer samtidig. Under høringen påpekte flere av aktørene at mangelen på samordning og harmonisering av takstsystemene var et av hovedproblemene. Byråden ble spurt om han var enig i det, og hvorfor han anbefalte bystyret om ikke å gjøre endringer i takstsystemet før etter at billettsystemet var innført. Byråden svarte at kompleksiteten med de mange takst- og soneordningene ble undervurdert, og at dette også gjaldt bemanningsbehovet. Tidspunktet for oppstart kunne med fordel vært senere slik at man kunne benyttet andre byers erfaringer bedre. Disse medlemmer vil minne om forutsetningen bystyret ga da den ga lånegaranti for å sette i gang prosjektet 27.08.2003, om at systemet skulle være ”hyllevare” og godt utprøvd i andre byer.
Kontakt med styreleder og daglig leder
Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og R, viser til at siden byråden på høringen opplyste at han hadde hatt uformell kontakt underveis med styreleder og daglig leder i Oslo Sporveier/KTP, ble han spurt om hvilke utfordringer byråden har håndtert på denne måten. Byråden svarer at han ikke kan erindre at NBB har vært et tema i slike samtaler.
Flertallet mener det er merkverdig at dette ikke er blitt drøftet siden prosjektet har vært problematisk gjennom mange år.
Fremdriften av prosjektet
Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og R, viser til notat 23.05.2006, Sporveiens årsberetning, hvor det fremkommer at prosjektet er 10 måneder forsinket. Byråden skriver videre at ”Fremdriften etter at denne teksten ble skrevet har vært svært god.” Flertallet viser til at det ble stilt spørsmål om når byråden ble kjent med at dette ikke var riktig. Byråden viste igjen til notat til finanskomiteen av 08.03.2006 der fremdriftsplanene beskrives. Byrådens inntrykk 2,5 måneder senere var at tiltakene hadde begynt å virke og at det igjen var grunn til optimisme. Komiteens medlemmer fra A, SV og R mener det er grunn til å tro at byråden har hatt manglende oversikt over status og fremdrift, og at han neppe kan ha hatt slik tett og løpende kontakt med prosessen slik han stadig vekk hevdet under høringen.
FORSLAG:
Rune Gerhardsen på vegne av A, Heidi Rømming på vegne av SV, Audun Rødningsby på vegne av V og Ingrid Baltzersen på vegne av R fremmet følgende forslag:
1. Saken sendes bystyret.2. Bystyret tar samferdsels- og miljøkomiteens merknader om billettsystemet i kollektivtransporten til orientering.
Votering:Forslagene fra A, SV, V og R ble enstemmig tiltrådt.
Etter dette er samferdsels- og miljøkomiteens innstilling:
Bystyret tar samferdsels- og miljøkomiteens merknader om billettsystemet i kollektivtransporten til orientering.
Kommentarer
Det som imidlertid bekymrer meg er manglende kritikk av Michael Tetzschners befatning med saken. Hvis jeg ikke har misforstått helt her, så har jo han ganske mye med saken å gjøre som styremedlem i Oslo Sporveier, har han ikke? Som Oslopolitiker og mange års fartstid som styremedlem både her og der, burde vel han av alle ha sett hva som var på gang?
Det kan jo være jeg som ikke ser sammenhenger eller misforstår noe, men jeg finner det litt rart at ingen ser ut til å strekke Tetzschner i saken anledning?
Men det er Byrådet som er parlamentarisk ansvarlig for det som skjer i kommunens virksomheter og aksjeselskaper. Det er byråd Myhre - som generalforsamli ng - som har utpekt styret og styreleder. Det er byråden som har ansvaret for å ivareta kommunens eierinteresser, akkurat som statsråder er ansvarlig overfor Stortinget for politiets eller de statlige sykehusenes virksomheter.
Ansvaret skal plasseres på toppen, og byråden skal heller ikke kunne skylde på en administrerende direktør eller en styreleder.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.