Miljø og kollektivtrafikk

Indre markagrense!

Indre markagrenseLinn Stalsberg hadde et friskt innspill i lørdagens Klassekampen om det at Osloborgere får stadig mindre grøntareael i indre by:

"Vi som bor i nærheten av Oslo sentrum har det med å utvikle en overdreven interesse for boligbygging og arkitektur, tross en betydelig ignoranse for slikt opprinnelig.

Ofte har dette en direkte sammenheng med at vi får denne boligbyggingen og arkitekturen rett opp i nesen, der vi før hadde en grønn ubehandlet plett, utsikt mot en topp, eller en fotballbane. Her vi bor nå for eksempel, oppdaget vi helt tilfeldig at to ballbinger vi har brukt som erstatning for allerede utbygget fotballøkke, er i ferd med å bli forvandlet til fellesområde mellom nye svære boliger. Det er som om enhver grønne plett bare skriker til politikerne at den egentlig er en ubrukt pengebinge som må tettes igjen umiddelbart av privat investor med tanker om «små, men arealeffektive leiligheter», til blodpris for kjøperne.

Byplanlegging er blitt noe vi vanlige folk snakker uvanlig mye om, tenker på, diskuterer og ikke minst: savner, sånn helt i motsetning til egne folkevalgte politikere. Dagens bygging i Oslo har kun en kommersiell logikk: Mest mulig bygd på minst mulig plass, der så lite innskudd som mulig gir størst mulig markedsverdi."

Les hele hennes artikkel under. Den inviterer til debatt. Hva mener du?


Indre markagrense!

Av Linn Stalsberg

Vi som bor i nærheten av Oslo sentrum har det med å utvikle en overdreven interesse for boligbygging og arkitektur, tross en betydelig ignoranse for slikt opprinnelig.

Ofte har dette en direkte sammenheng med at vi får denne boligbyggingen og arkitekturen rett opp i nesen, der vi før hadde en grønn ubehandlet plett, utsikt mot en topp, eller en fotballbane. Her vi bor nå for eksempel, oppdaget vi helt tilfeldig at to ballbinger vi har brukt som erstatning for allerede utbygget fotballøkke, er i ferd med å bli forvandlet til fellesområde mellom nye svære boliger. Det er som om enhver grønne plett bare skriker til politikerne at den egentlig er en ubrukt pengebinge som må tettes igjen umiddelbart av privat investor med tanker om «små, men arealeffektive leiligheter», til blodpris for kjøperne.

Ifølge utkast til kommuneplan 2008 - 2025 er det beregnet at grøntareal pr. person i indre by vil bli redusert med 23 prosent. Oslo bystyre har riktignok vedtatt at ethvert sikret grøntareal i byggsonen skal erstattes av et minst like stort og likeverdig nytt grøntareal. Det var for øvrig akkurat dette som skjedde da våre balløkker ble ballbinger, men det er rart med det, de er utrydningstruet likevel. Studier viser at Oslo har mistet grøntareal tilsvarende 600 fotballbaner de siste 12 årene. Dermed ble jeg oppmerksom på et forslag fra et parti jeg helt glemmer eksistensen av, nemlig Oslo Sp, et slags lokalparti i evig opposisjon til seg selv, men som denne klokt gangen foreslår: et moratorium mot nedbygging av grøntarealer i Oslo de neste ti årene.

Hva med å gjøre forslaget mer langsiktig, og innføre en indre markagrense? For hva slags by vil vi ha? Tett og høy? Bred og lav? Begge deler? Finnes det er overordnet plan og visjon? Leser man høringsuttalelser fra fagfolk til noen av de nye byggeprosjektene i Oslo, blir man helt rørt av kunnskapen som finnes om menneskers behov for grønne plasser. Dette kan nemlig bety forebyggende folkehelse, rom for barns lek og fysisk fostring, møteplasser og lys og luft for trivsel og så videre. Men kommunen avviser i de aller fleste tilfeller slike innvendinger. Dermed er vi i gang igjen. Nok en aksjonsgruppe nedsettes, med mye iver men liten makt. Nupi-professor Iver Neumann, som via NRK utviste stor bekymring for politiske knefall overfor folkelige lokalaksjoner kan forresten ta det helt med ro. Disse aksjonister har ikke engang sett så mye som en knekk i knærne hos en eneste politiker. Sjansen for å vinne frem med menneskelige myke behov for plass og natur fremfor private utbyggeres interesser og kommunens iver etter boliger er særs liten.

Byplanlegging er uansett blitt noe vi vanlige folk snakker uvanlig mye om, tenker på, diskuterer og ikke minst: savner, sånn helt i motsetning til egne folkevalgte politikere. Dagens bygging i Oslo har kun en kommersiell logikk: Mest mulig bygd på minst mulig plass, der så lite innskudd som mulig gir størst mulig markedsverdi. Man bygger boliger på et kjøpesenter som er over et p-hus på et knutepunkt, som en T-bane. Alt ser mer eller mindre likt ut. Det finnes ikke romslige bakgårder, men grønne flekker hist og her, hvis man er heldig. Resultatet av denne logikken må vi se på og forholde oss til hver dag i mange nabolag, og jeg lurer på hvor mange av politikerne som selv ønsker å bo over et kjøpesenter i en arealeffektiv leilighet med lite lys og null uteplass.

For første gang i historien bor flere folk i byer enn på landet i verden. FN-rapporter melder om de samme utfordringer, for eksempel finnes store ulikheter i folks helse mellom fattige og rike, i byer både i sør og nord i verden. Byer er fantastiske muligheter og enorme problemer. Men begge deler krever en plan. Om Oslos politikere i det hele tatt har en, skjules den godt for borgere og folk flest.

(Klassekampen 8. januar 2011)

Send gjerne en mail direkte til medlemmene i bystyrets byutviklingskomite om dine synspunkter

Følg Ivar Johansen på Twitter eller Facebook.

Kommentarer   

#1 Margaret Eide Hillestad 10-01-2011 12:23
Jeg mener Oslo bør kunne ha et moratorium (midlertidig stopp) for nedbygging av fellesareal og grøntareal i de neste 10 år.

Oslo Bystyre har vedtatt at et hvert sikret grøntareal i byggesonen som omdisponeres, skal erstattes av et minst like stort og likeverdig nytt grøntareal. Likevel viser studier at Oslo har mistet grøntareal tilsvarende 600 fotballbaner de siste 12 årene.

Danske studier viser at de som bor nær natur eller parker, er mindre stresset enn de som bor langt unna. Svenske undersøkelser viser at grønne omgivelser gir bedre konsentrasjon for eldre demente, og både i Norge og Sverige er det avdekket at barn i naturnære barnehager både er friskere enn andre og utvikler bedre motorikk, i følge Professor Kine Thorén ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB).

Det er fult mulig å bygge boliger, skoler og sykehjem gjennom å omregulere eksisterende bygningsmasse. For eksempel flytter Veterinærinstit uttet ut av Oslo innen 2013. Det åpner for at et stort areal som kan brukes til allmennyttige formål som utleieboliger for ungdom og skole for områdets barn, samtidig som det tilknyttede grøntarealet blir bevart.

Jeg og Oslo Sp, mener det er fullt mulig med en offensiv grøntpolitikk for Oslo. Vi må hindre at flere grøntområder blir bygget ned. Derfor anbefaler vi at bystyret vedtar et moratorium mot nedbygging av grøntarealer i Oslo de neste ti årene.
#2 Miljøingeniør 10-01-2011 14:58
Imens dere er i gang, så kan dere jo forby bruk av vinylbelegg i skoler og barnehager, ettersom det er "mistanke" om en sammenheng mellom mykgjørere (ftalater) i lufta (stammer fra vinylbelegg) og forhøyet hyppighet av astma/allergi-t ilfeller (kilde; norsk forum for bedre innemiljø for barn)
#3 SAG - Oslo - MDG 10-01-2011 17:30
Orienterer kort fra Miljøpartiet De Grønnes samferdselskomi te at det er ønske om et helt nytt fokus hva gjelder samferdsel og gatebruk i Oslo. Dette vil i stikkord bety flere grøntarealer, trær, mer av bondens marked og fokus på flere kolonihager mm.
Vi er veldig klar over at mindre grønt og tettere bebyggelse gir dårligere helse og denne trenden vil vi snu.
Det finnes ellers rikelig med areal for både flere trær og boliger i Oslo. Spørsmålet er om det ligger velvilje til å legge lokk på større veier, som dermed også reduserer støy plagene.

Ellers går MDG med stor sannsynlighet inn for å verne både Ekebergsskrånin gen og gjøre Nordmarka om til nasjonalpark. Førstnevnte har ingen andre politiske partier vist særlig interesse for og MDGs lokallag kjemper nå mot bygging av gondolbane og skulpturpark i Ekebergskråning en. Med dette signaliserer vi også et kraftig fokus på vern av allerede truede plante og dyrearter i Oslo-regionen slik at også framtidig generasjoner får glede av de grønne lungene.
For SAG,
Daniel Stephanek
#4 Per Kr. Holth 10-01-2011 21:14
Hei

Hvis du ikke har fått med deg det siste om Huken Pukk-og asfaltverk kan du lese det her:
www.stopphuken.com
#5 vegard 12-01-2011 06:46
hvor skal de bygge når marka ikke er tilgjengelig? naturligvis på fotballbanen til ungene. Alle andre plasser er allerede blitt parkeringsplass er, hoteller eller annet som er viktig for byen.

Markaloven er viktig på flere plan, den sikrer Oslo-folk tilgang til friluft samtidig som den oppfordrer næringslivet til å finne på ting i distriktet/utaf or oslo, siden byen allerede er full. når næringslivet ikke er villige til å se utafor hovedstaden er jeg tilhenger i å nekte dem tilgang til de få friske lungene som finnes i byen.
#6 Jens Treider, Eikabergtinget 12-01-2011 12:32
Vi er ikke lite bekymret, vi også. Ekebergskråning en ned mot sjøen er ett blant flere eksempler på at deg grønne stadig spises opp av ”det grå”. Selv naturreservatet i Vestskråningen mellom Nedre Bekkelaget og forbi Sjømannsskolen er stort sett ødelagt vest- og nord for Sjømannsskolen, av de enorme veianleggene, og mer vil det bli når ”avkjøringen til Sydhavna” kommer. Selv Fylkesmannen er regelrett forbannet på hva som skjer her, så vidt vi har bragt i erfaring.

Eikabergtinget har i mange sammenhenger foreslått å opprette en ”markagrense” rundt grøntområdene her, langs åsen, Ekebergsletta-o mrådet, Byskogen og Brannfjell med mer. Evt. at området legges inn i området som reguleres av Markaloven, eller kunne gies et tilsvarende vern. Dette er områder som trenger slikt vern enda mer enn selve marka, så vidt vi kan forstå, og det er et område som ligger enda tettere til boligområdene slik at så mange flere har lett tilgang og faktisk også bruker områdene. Til nu viser ingen noen interesse for dette, og det blir kanskje en form for avbøting når evt. de store reguleringsplan ene kommer. Disse hjemler imidlertid til dels dramatiske inngrep, med gondolbaner og mye (!) annet.
#7 Signe Kalsnes,leder vern-Geitmyra-aksjonen 12-01-2011 13:19
Den samme tendensen som Linn Stalsberg beskriver gjør seg også gjeldende for skolehagene i Oslo. For få år siden avdekket vern-Geitmyra-a ksjonen hemmeligholdte planer i Oslo kommune om nedbygging av Geitmyra skolehage med 450 boliger - midt mellom noen av de tettes befolkede bydelen i Oslo (Sagene og Nordre Aker). Vi har også nylig bidratt til å avverge barnehageutbygg ing i Geitmyra skolehage.
Vi kjenner ikke til data som tegner et fullstendig bilde av omfanget av skolehager på landsbasis. I Oslo har vi imidlertid data som viser en sterk reduksjon av skolehageareale r gjennom de siste 20 årene. I 1989 utgjorde Oslos skole- og parsellhager ca. 180 dekar. I dag er det bare 95 dekar som fortsatt er i bruk til dette formålet, og flere av dagens skole- og parsellhager er truet av nedbygging. Det er en vedvarende tendens til at nedbyggingen skyldes barnehageutbygg ing – dette til tross for at Oslos skole- og parsellhager utgjør mindre enn to promille av byens areal innenfor utbyggingssonen , og at bystyret – gjennom Oslo kommunes byøkologiske program - har vedtatt å øke arealet til skole- og parsellhager.
Allikevel er vi vitne til at miljøbyråden i Oslo i 2009 uttalte at den byøkologiske planen ikke er fulgt opp, og at en økning av arealene til skole- og parsellhager er ren skrivebordsteor i. I den påfølgende spørretimen i Bystyret utviste heller ikke Oslos skolebyråd forståelse eller interesse verken for vern av eksisterende eller etablering av nye skole- og parsellhager, til tross for at Utdanningsetate n i Oslo har uttalt et klart ønske om å satse mer på skolehage – særlig i tilknytning til skolefritidsordningen.
Vern-Geitmyra-aksjonen har i henvendelse til Kunnskapsdepart ementet og Miljøverndepart ementet foreslått å etablere et nasjonalt kompetansesente r for økologi og skolehagevirkso mhet på Geitmyra i Oslo - til glede for alle skolelever og andre interesserte i byen vår. Les mer: www.vern-geitmyra.no/
#8 Nils Harnæs, Prosjektleder for Ensjøutbyggingen 13-01-2011 10:34
Det Linn Stalsberg viser til er to ballbinger på Ensjø som ble bygget for 2-3 år siden som erstatning for en balløkke som lå der hvor boligprosjektet Tiedemannsjorde t nå ligger. (Balløkken lå på en ubebygget privateid industrireguler t tomt). Det området der nåværende ballbinger ligger ble i 2008 regulert til park; Tiedemannsparke n på 21,5 mål. Denne parken vil bli bygget ut i takt med boligbyggingen rundt parken og er finansiert med kontantbidrag fra utbyggerne. Første del av parken er planlagt bygget ut i 2012 / 2013 i sammenheng med utbyggingen av første byggetrinn i prosjektet Marienfryd som er transformasjon av Narvesenhøyblok ka fra kontorer til boliger. Det er i dag industribebygge lse (tidligere Tiedemanns tobakksfabrikk) i dette området.

For Ensjøområdet som helhet vil ca 90 mål som i dag er privateid og industrireguler t grunn bli omregulert til offentlig formål; parker, plasser, gangveier, gatetun med mer og overskjøtes vederlagsfritt til Oslo kommune i henhold til inngåtte utbyggingsavtal er. Totalt skal det investeres i kommunal infrastruktur for 1 mrd kr i området.

Så på Ensjø går utviklingen i motsatt retning av det Linn Stalsberg er redd for!

Les mer her kurl.no/atKu

Vennlig hilsen

Nils Harnæs
Prosjektleder for Ensjøutbygginge n
Eiendoms- og byfornyelseseta ten

You have no rights to post comments