Miljø og kollektivtrafikk

Miljøvennlige biler?

Miljøvennlige biler?Pål Jensen i Norsk forening mot støy reiser en spennende debatt: Er el-biler egentlig så miljøvennlige? Han sier bl.a.:

"- Elbiler bidrar like mye til køer, kork og kaos i byene. De opptar like mye verdifull plass, med forbehold om at tendensen til å lage små elbiler vedvarer. Vi kan selvfølgelig håpe at elbilene dermed kan bringe litt fornuft inn i bilismens verden. Men det er kanskje bare forbigående fordi batterienes rekkevidde har vært begrenset.

- Elbiler kommer ofte som tillegg til eksosbiler, særlig i rike land hvor biltettheten allerede er høy. Dette kan riktignok motvirkes med restriksjoner på eksosbiler, men de fleste steder er slike restriksjoner PUK (politisk ukorrekt). De fleste husker vel sirkuset da Statens vegvesen foreslo avgifter på dieselbiler i de mest eksosplagede byene," skriver han blant annet.

Han utfordrer oss på et viktig spørsmål. Hva tenker du om dette?

Les mer nedenfor.



Miljøvennlige biler?

Av Pål Jensen, Rådgiver i Norsk forening mot støy

Vi nærmer oss en milliard biler, og billiarden kan ødelegge verden, skriver Tor Sandberg i Dagsavisen 15. oktober. Marius Holm, daglig leder i miljøstiftelsen Zero, sier at stadig flere biler er oppskriften på en klimakatastrofe. Men han tilføyer også «Hovedproblemet er at folk flest velger billige fossilbiler, framfor klimavennlige biler som er dyrere.» Andre snakker om «hybridbiler og andre miljøvennlige biler».

Er det virkelig så enkelt? Kan vi virkelig løse hovedproblemet ved å kjøpe elbiler og hybridbiler? Er slike biler virkelig miljøvennlige? Elbiler har selvfølgelig en del fordeler hvis de erstatter eksosbiler: De gir ingen lokale luftforurensninger, de støyer mindre, og de er langt mer energieffektive der de går på fornybar energi. Kanskje de også innbyr til mykere kjøring, noe som iallfall hevdes av enkelte elbiltilhengere. I tillegg er de gjerne mindre enn eksosbilene. Men er de dermed miljøvennlige? En kan ikke kjøre fra følgende fakta:

- I Norge, hvor en liten befolkning vasser i fornybar kraft, kan elbilene kjøres med fornybar strøm. Da er de langt mer energieffektive enn forbrenningsmotorer, hvis virkningsgrad sjelden overstiger 35 % (også om drivstoffet markedsføres med forstavelsen «bio-»). Men de fleste steder må de i praksis gå på kullkraft eller atomkraft.

- Fremstilling av en mellomstor personbil krever mye energi og forårsaker utslipp av bl.a. ca. 7 tonn CO2. - I moderne biler finnes en rekke kretskort, flere enn i en vanlig PC. Disse inneholder en del meget helse- og miljøskadelige stoffer, som for all del ikke må havne i naturen. Kan vi stole på at fremstillingen og innsamlingen av millioner og muligens milliarder av slike kretskort blir forskriftsmessig i ett og alt?

- Elbiler forårsaker like mange trafikkulykker, med det forbehold at de kanskje innbyr til mykere kjøring.

- Elbiler bidrar like mye til køer, kork og kaos i byene. De opptar like mye verdifull plass, med forbehold om at tendensen til å lage små elbiler vedvarer. Vi kan selvfølgelig håpe at elbilene dermed kan bringe litt fornuft inn i bilismens verden. Men det er kanskje bare forbigående fordi batterienes rekkevidde har vært begrenset.

- Elbiler kommer ofte som tillegg til eksosbiler, særlig i rike land hvor biltettheten allerede er høy. Dette kan riktignok motvirkes med restriksjoner på eksosbiler, men de fleste steder er slike restriksjoner PUK (politisk ukorrekt). De fleste husker vel sirkuset da Statens vegvesen foreslo avgifter på dieselbiler i de mest eksosplagede byene.

Selvsagt er det forståelig at den voksende middelklassen i land som Kina og India gjerne vil ha seg biler: Har de ikke de samme rettigheter som oss i rike land? Men hvis de ikke lærer av våre feil, så er enda flere biler – uansett teknologi – en oppskrift på en klimakatastrofe.

Og det er minst like viktig å elektrifisere annen transport - ikke bare med landstrøm og elektriske tog, men også med trikker og trolleybusser og batteribusser. 

Følg Ivar Johansen på Twitter
tilsendt temavise nyhetsbrev