Da jeg for allvor begynte å engasjere meg for kollektivtrafik k på slutten av 1970-tallet, husker jeg vi diskuterte akkurat det samme problemet. Jeg husker byer som det var (er) aktuelt for Oslo å sammenligne seg med som Göteborg og Helsinki, så hadde trikkene der en gjennomsnittsfa rt på 20 km/t (inkl. stopp på holdeplassene), mens Oslotrikken hadde tilsvarendene 12 km/t. Problemet var det samme som nå, nemlig kombinasjonen av etterslep på vedlikehold og manglende evne til å favorisere kollektivtrafik ken på bekostning av privatbilismen. Dette var altså for 35 år siden, og det er vel knappest noen som våger å tenke på hva alle forsinkelsene og tregheten i kollekttivtrafi kken har kostet Oslo by i løpet av alle disse årene, og hva vi kunne fått utretta om dette beløpet i stedet var blitt brukt til oppgradering av kollektivtrafik ken.
Nylig så jeg en over 50 år gammel opplysningsrfil m fra Stockholm. Her ble det tydelig gjort rede for viktigheten av å prioritere kollektivtrafik ken på bekostning av en stadig økende privatbilisme, bl.a ut ifra at en uhemmet økning av privatbilismen ville kreve et plassbehov i byen som umulig lot seg løse. For over 50 år siden skjønte svenskene noe som Oslos bystyreflertall i praksis fortsatt ikke forstår.

Bymiljøetatens evne og vilje til å prioritere kollektivtrafik ken effektivt har alltid stått til stryk. For dem er en bil like viktig som en trikk eller buss når det gjelder fremkommelighet . Man behøver ikke å reise lenger enn til Göteborg for å se hvordan det kan gjøres hvis viljen er til stede. Hvis f.eks. signalprioriter ingen hadde vært optimal i de fleste lyskryss kunne trikken spart vogner i omløpet på de fleste linjer og dermed både spart kostnader og sikret en bedre vogntilgjengeli ghet. Her har "miljøbyråden" Ola Elvestuen mye å ta tak i. Men det kommer han dessverre neppe til å gjøre.