Miljø og kollektivtrafikk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert fredag 05. september 2014 03:05

"Jeg oppfatter det slik at byrådet i praksis ønsker å opprette anlegg i Marka som egentlig hører hjemme i boligområdene. ”Urbant friluftsliv” er betegnelsen byrådet setter på disse aktivitetene og det kan se ut til at en ønsker å frigjøre arealer i boligområdene til andre formål enn idrett og lek ved å flytte disse ut i Marka.

Jeg kan ikke skjønne at barn skal skysses ut i skogen for å skate eller spille ball. Jeg tror at de fleste omsorgpersoner ønsker at barn og unge skal være i nærmiljøet og holde på med aktiviteter som naturlig hører hjemme der og ikke flere hundre meter inn i skogen. Tilrettelegging for fotball, volleyball, klatring og buldring på vegg hører hjemme i byggesonen.

Jeg er redd for at en ved opprettelse av aktivitetssoner med tilhørende anlegg, også bygninger, på lengre sikt vil fremme nye forslag om å ta slike anlegg ut av Marka fordi en har behov for å utvide disse. På lengre sikt vil en se en praksis der den bynære Marka, hundremeterskogen, spises opp, bit for bit," skriver SV-er og Marka-aktivist Bente Lise Dagenborg som dagens gjesteblogger. Les mer under "les mer."

 JA til aktiviteter som hører hjemme i Marka - NEI til aktivitetssone i Marka.

Av Bente Lise Dagenborg, nestleder i Alna SV og vara til styret i Østmarkas Venner.

Byrådet har i ukast til kommuneplan lagt fram et forslag om å opprette bynære arealer i Marka, hundremeterskogen, som aktivitetssone. Det legges til grunn at byen vil møte en stor befolkningsvekst fram til 2030, og dette vil føre til en større belastning i de bynære områdene av Marka. Ved å opprette en aktivitetssone i Marka, mener byrådet at en i den bynære delen av Marka skal kanalisere ferdselen både for å legge til rette for økt aktivitet, men også for å skjerme deler av dette området av hensyn til naturverdier og opplevelser basert på slike naturverdier.

Byrådet vil at bestemmelser for sonen skal åpne for ”rekreative, utendørs aktiviteter”, også slike som ikke tradisjonelt har vært oppfattet som Markaaktiviteter. Hensikten er i følge Byrådet, å møte ulike aldergruppers behov og ta hensyn til endrede aktivitetspreferanser. I den foreslåtte bestemmelsen åpnes det for anlegg som skateramper, ballspill etc og bygninger på maks 50 m2. Byrådet mener at slike anlegg bidrar til å kanalisere ferdselen fra byen til Marka og kan på den måten åpne bruken av Marka, som byrådet kaller ”åpnere”. Motsatt vil områder i aktivitetssonen der en ønsker å skjerme natur kalles, ”lukkere”.

Markaloven (Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner) trådte i kraft for fem år siden. Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Den skal videre sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Bygge- og anleggstiltak er i utgangspunktet forbudt i Marka, men det kan åpnes for unntak.

Jeg er for aktiviteter i Marka som hører hjemme i Marka, men jeg er i mot å opprette en aktivitetssone som skal omkranse byen og som åpner for opprettelsen av ulike anlegg som ikke hører hjemme i Marka. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus har ved hjelp av GIS-verktøy beregnet sonen til å utgjøre 27 km2, dvs nær 10 pst av Marka innenfor Oslo kommunes grenser. Sonen er praktisk talt sammenhengende i Østmarka, fra Ellingsrud til Grønmo.

Jeg oppfatter det slik at byrådet i praksis ønsker å opprette anlegg i Marka som egentlig hører hjemme i boligområdene. ”Urbant friluftsliv” er betegnelsen byrådet setter på disse aktivitetene og det kan se ut til at en ønsker å frigjøre arealer i boligområdene til andre formål enn idrett og lek ved å flytte disse ut i Marka. Jeg kan ikke skjønne at barn skal skysses ut i skogen for å skate eller spille ball. Jeg tror at de fleste omsorgpersoner ønsker at barn og unge skal være i nærmiljøet og holde på med aktiviteter som naturlig hører hjemme der og ikke flere hundre meter inn i skogen. Tilrettelegging for fotball, volleyball, klatring og buldring på vegg hører hjemme i byggesonen. At slik anlegg i aktivitetssonen også skal fungere som ”åpnere”, kan jeg heller ikke forstå. Jeg er også redd for at anlegg i skogen vil kunne tiltrekke seg opphold og aktiviteter de færreste ønsker seg. Jeg tror at anlegg i Marka vel så mye kan oppfattes som et hinder for å komme ut i Marka, enn som en åpner for mer bruk av Marka.

I den foreslåtte kommuneplanen, vil byrådet ta ballområdet Haraløkka ut av Marka. En begrunnelse er at områdets bygningsmasse har behov for utvidelse. Innenfor Marka-grensa er dette ikke uten videre greit. Jeg oppfatter dette forslaget som en reduksjon av Markas areal. Jeg er redd for at en ved opprettelse av aktivitetssoner med tilhørende anlegg, også bygninger, på lengre sikt vil fremme nye forslag om å ta slike anlegg ut av Marka fordi en har behov for å utvide disse. På lengre sikt vil en se en praksis der den bynære Marka, hundremeterskogen, spises opp, bit for bit.

Det er i alt 19 kommuner som omfattes av markaloven. Dersom Oslo kommune iverksetter en praksis der en oppretter aktivitetssone i den bynære Marka, vil de øvrige kommunene kunne ønske å gjøre det samme. Det er ikke bare Oslo kommune som vil være utsatt for befolkningsøkning. Samtlige Marka-kommuner vil oppleve det samme. Slik vil de tettstedsnære delene av Marka, samlet sett, settes under et kraftig press og en vil ikke da bare snakke om bit-for-bit-nedbygging, men til sammen store jafs!

Markaundersøkelsen fra 2011 viser at 86 prosent av innbyggerne i Oslo har brukt skogområdene rundt byen de siste 12 månedene. Noe av det viktigste Oslos befolkning gjør i Marka, er å gå tur til fots og å oppleve naturen, stillhet og ro. Svært mange av brukerne er ute på korte turer. Dette tilsier at den bynære delen av Marka, hundremeterskogen, er viktig for Osloborgerne. Der søker de naturopplevelse og avkoplingen fra byen, slik jeg tolker det, og de ønsker ikke å møte ulike støyende aktiviteter som en vanligvis møter der folk bor, i byggesonen, slik som ballfelt, klatreanlegg og skateboardanlegg.

Jeg er for aktiviteter som naturlig hører hjemme i Marka. I mitt nærområde/min hundremeterskog brukes Marka til skogtur, joggetur, badetur, orienteringstur, trilletur, fisketur, padletur, svømmetur, sykletur, skøytetur, skitur, bærtur, grilletur, juleavslutningstur, sommeravslutningstur, bursdagstur etc. Marka, slik den er, byr på et utall av muligheter for variert bruk uten at en må opprette anlegg for å få folk ut i Marka.

Flere bør kunne etter min mening glede seg over Markas varierte natur ved å oppsøke ukjente og nye steder. Sammen med Ingunn Gjerstad i Alna SV og 1. vara til Stortinget fra Oslo SV, har jeg slått et slag for bedre tilgjengelig informasjon og skilting for å få folk ut i Marka. Vi har foreslått at Oslo kommune bør legge til rette for at skilting til Marka starter ved trafikknutepunkter som bussholdeplasser og T-banestasjoner, et tiltak vi mener bør knyttes til Friluftslivets år 2015. I stedet for kun å vise vei fra Marka til t-banen, slik jeg har sett flere steder, må vi få til en god skilting fra T-banen til Marka! Det innebærer at parkdelen og skogdelen i Bymiljøetaten må inngå et samarbeid og knytte ulike infrastrukturer sammen.

Jeg sier ja til aktiviteter som hører hjemme i Marka, men nei til sone som i praksis vil åpne for nedbygging av Marka.