Miljø og kollektivtrafikk
Privatisering av parkdrift, et trist syn
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Miljø og kollektivtrafikk
- Publisert tirsdag 07. oktober 2014 02:51
Tre år etter at byrådet i Oslo la ned Friluftsetaten og satte driften av byens parker ut på anbud, er konklusjonen klar: Parkdriften har blitt dyrere og kvaliteten er dårligere.
Den tidligere ansatte i parkdriften, Anne Sandborg, er tydelig: Hun tar oss med på en rusletur i parken på St. Hanshaugen i nydelig sommervær, og det tar ikke lang tid før hun legger merke til ustelte og neglisjerte områder i det som tidligere var en av byens vakreste parker. – De private firmaene gjør jo kun det som står i kontraktene deres. De tenker ikke helhetlig og langsiktig, slik vi gjorde. De vanner bare der de har fått beskjed om og lar resten være, og bruker pengene i sentrum av parken og overlater randsonen til seg selv, sier Sandborg til Fagbladet.
Like bortenfor står statuen av Peter Christen Asbjørnsen omringet av ugress. – Her har det alltid vært en bed fylt med blomster, men noen har tydeligvis glemt å ta det med i kontrakten, så hvis det skal bli blomster her igjen, kommer det som en tilleggskontrakt. Det er et trist syn, sier Sandborg.
– Myten om at alt blir billigere bare det privatiseres, lever i beste velgående i byrådet. Men våre tall viser at dette definitivt ikke stemmer når det gjelder parkdriften, hvor utgiftene nesten er doblet, sier Sandborg. Av de 98 personene som ble overflødige da Friluftsetaten ble lagt ned, jobber fremdeles en tredel i realiteten fortsatt med parkdrift: Fire personer følger opp kontraktene, fem personer kontrollerer utføringen av kontraktene, ti personer jobber i en gjenopprettet ruskenavdeling, mens vedlikeholdsgruppa består av tolv personer. Til sammen 31 personer. At kommunen må bruke hele 9 personer på å følge opp og kontrollere utføringen av kontraktene sier jo sitt.
– Det som opprører meg aller mest er all kompetansen som rett og slett er kastet på sjøen. Den får vi aldri tilbake. Kommunen har kvittet seg med en enorm kunnskapsbase uten å sikre seg back up, sier Anne Sandborg.
Kommentarer
Det som beskrives er trist.
Men det er resultat av byrådets ideologi, en ideologi som skal overskygge det økonomisk riktige og det praktiske.
Dette er en ideologi som er utviklet i de senere år.
Går vi mange år tilbake ser vi det jeg kan kalle grosserer-Høyre og fabrikk-Høyre, ansvarlige Høyre-folk som satte oppbygging av samfunn sentralt. Og hadde sans for et fellesskap, til tross for sin rikdom. Jeg kan kalle det en ansvarlig utøvelse av sin rikdom. Glem ikke at det var disse som fikk et offentlig eiet strømnett. I dag ville byrådet med ikke bare Høyre, men KrF og Venstre inkludert, nok sett på de omtalte ansvarlige gamle Høyre som håpløst utdaterte sosialdemokrate r. Nå er det nedriving av fellesverdier som gjelder for set sittende byråd.
Troen på privatisering som en "quick fix" for alt man er misfornøyd med i det offentlige er ikke noe annet enn det: En tro.
Og det er med denne religionen som alle andre: Tilhengerne bryr seg overhode ikke om hva virkeligheten viser, kun om sine egne dogmer, og følger sine ritualiserte handlingsmønstr e uansett om utfallet blir slik de har lovet eller ikke.
Gode tjenester - enten de er private eller offentlige - blir ikke bedre enn de som utfører dem. Kompetanse og lokalkunnskap er en type ikke-kodifiserb ar kunnskap som det bare er mulig å bygge opp gjennom lang tids virke. Når de som sitter på denne kompetansen forsvinner er den også borte, og må bygges opp igjen fra grunnen av. Derfor går det som regel feil når man gjør som Oslo kommune har gjort her. Men dette er en type kunnskap som ikke går så bra i hop med dogmene til markedstilbeder ne, så derfor avfeier de det som gammeldags og uvesentlig.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.