Miljø og kollektivtrafikk

Økojegerne

Økojegerne

Dragen fritidsklubb på Grünerløkka serverer vegetarmat og prøver å holde seg til økologiske produkter. – Vi tråler butikkene i nabolaget etter gode tilbud, sier daglig leder Gunn Øvergård.

Er det rimelig å si at det går en grønn bølge over Oslo by? Med resultatet av kommunevalget 2015 kom byrådserklæringen til AP, MDG og SV, hvor det slås fast at klimagassutslippene skal reduseres, sykkelandelen økes, materialer gjenvinnes og altså økologisk mat fortæres. – For oss er dette strålende nyheter. Vi har servert økologisk mat til barn og unge i mange år allerede. De synes det er spennende, vi synes det er viktig, men jeg må innrømme at det noen ganger har vært en utfordring å finne godt utvalg av produkter, sier Gunn Øvergård.

Hun er daglig leder ved Dragen fritidsklubb på Grünerløkka. Her dyrkes økologiske grønnsaker i urtehagen og menyen består utelukkende av ting som har vokst i jorden.

– Jeg synes det er supert at økologi gjøres til politikk, og tror ikke denne byen har vondt av et lite «push» i retning av et mer bærekraftig konsum. Øko-utvalget i den eksisterende samkjøpsavtalen på kolonialvarer er et eksempel: Altfor dårlig. Så det er bra den skal oppgraderes til en mer grønn profil, sier Øvergård.

Sammen med teamet sitt har hun nemlig øvet en slags sivil ulydighet i forbindelse med innkjøp av mat og drikke: Hun går dit utvalget av økologiske varer er størst og best.

– I den grad det finnes gode produkter på samkjøpsavtalen, så bruker jeg den. Det var for eksempel kommet inn noen OK økologiske linser. Ellers bruker jeg butikkene i nabolaget. Kiwi på Sofienberg er blitt bedre, mens nabobutikken som jeg «presset» til å ta inn økologisk melk fra Røros-meieriet holdt i ca. to uker før hyllene var tilbake til normalen, sier Øvergård.

Hun er fullt klar over at det er en terskel for noen å velge økologisk, både produsenter, distributører og konsumenter, ikke minst så lenge pris utgjør en så viktig faktor for nordmenns matvaner.

– Derfor er det bra at kommunen går foran og skaper nye markeder. Samtidig tror jeg det er uutnyttede muligheter i å tilby økologisk. Vi ser det her på klubben, for ungene står bærekraft høyt på agendaen. De er stolte av å vite at maten de setter til livs er sporbar, giftfri, kortreist og velsmakende. Vi som er voksne kan gjerne ta lærdom, sier Øvergård.

Les mer om bakgrunnen under "les mer."

 

Oslo kommune skal øke innkjøpsandelen økologisk mat til minst 50 prosent. Dermed kommer vi til å se store endringer i samkjøpsavtalene fremover.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen,

Utvikilings- og Kompetanseetaten i Oslo kommune

(fiorfatter av begge artiklene)

 

Anskaffelser er ikke bare anskaffelser. Og politikk er ikke bare politikk. I høst fikk Oslo kommune angitt en ny retning, hvor bolig, bilisme, privatisering og sykkelveier utgjorde viktige kulepunkter.

Fra jord til bord

Økologi og vegetarmat var andre sentrale signaler. Byrådserklæringen fastslår at Oslo kommunes virksomheter skal øke innkjøpsandelen økologisk mat til minst 50 prosent, og at det skal serveres vegetarmat i alle kommunens kantiner minst én gang i uken.

– Konserninnkjøp er i gang med en rekke tiltak for å bidra til at byen når sine ambisiøse mål for mer bærekraftig mat og drikke. Underveis setter vi oss fore å endre både leverandørmarkedet og vanene til oss konsumenter, sier avdelingsdirektør Gunnar Wedde i Utviklings- og Kompetanseetaten.

Bestepraksis og samarbeid

En suksessfaktor i Oslo kommunes økologiske omlegging er evnen til å lære av byer som har kommer lenger enn oss. København er blant disse, her har man lyktes med å oppnå en økologiandel på 90 prosent av matinnkjøpet.

– I Danmark har man blant annet fått til felles innkjøpsavtaler for flere kommuner og skapt god dialog med markedet omkring økologiske produkter. Vi vil ta initiativ til et samarbeid mellom kommuner og andre offentlige etater, Økologiske Østland. Dette kan bidra til forutsigbarhet og økt økologivolum for matvareleverandørene, sier innkjøpsrådgiver Ebbe Abildgaard Sørensen i Utviklings- og Kompetanseetaten.

Frihet eller tvang

Den nåværende samkjøpsavtalen for mat- og drikkevarer har stort økologisk utvalg. Avtaleansvarlig Tale Nergård Rønne ser imidlertid for seg et tydelig avtrykk fra byrådserklæringen når den erstattes senere i år.

– Kaffe er blant produktene vi har størst omsetning på. Hele utvalget til kaffeavtalen er rettferdig produsert og sertifisert gjennom UTZ eller Fairtrade, som stiller krav til både sosialt og miljømessig riktig produksjon og distribusjon. Vi vurderer nå mulighetene for å tilby utelukkende økologisk dyrket kaffe og andre enkeltprodukter, som for eksempel ost, sier Rønne.

Nye avtaleområder

I tillegg vurderes avtaler på produktområder som melk, frukt/grønt og sågar fersk kjøtt og fisk. På alle felter avstemmes kostnad, utviklingspotensial, kvalitet, transportbehov og markedsutvikling mot kommunens målsetning om å øke andelen av sunn, bærekraftig, etisk forsvarlig og fersk kost.

– Virksomhetenes innkjøp har p.t. relativt lav økologiandel, så det er ingen tvil om at vi har et stykke å gå. Vi skal også unngå å snuble i overdrevent ambisiøse initiativer, derfor gjelder det å arbeide smart. Vi vil invitere til kollektive idémyldringer for å sørge for at vi setter riktig fot først i dette viktige arbeidet, sier Wedde.

Kommentarer   

0 #1 Roar Ander 20-02-2016 08:21
Økomat trenger markedsføring i Norge for bare 5 % av maten vi spiser er økologisk mens den i en del sammenliknbare land er oppe i 30%. Det er tragisk at Ola Dunk sparer på maten og sløser med andre ting for vi er det land i Europa som bruker minst andel av reallønna til mat. I Frankrike har hver en liten by en slakter ,vinhandler og fiskehandler, mens her i Norge har vi Kiwi og Rema som selger "ferk" fisk ferdigpakka og helt grå. Fram for en god matkultur

Legg til kommentar