Miljø og kollektivtrafikk

Oslos klimabudsjett unikt

Oslos klimabudsjett unikt

Det er jo litt unikt at det borgerlige stortingsflertallet Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre må vise til de rødgrønn-styrte Oslo når det gjelder klimapolitikken. Med basis i budsjettavtalen med de 4 partiene heter det i Stortingets vedtak: "Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2017 gjøre en vurdering av om Oslo kommunes klimabudsjett kan danne mal for en rapportering om klimakonsekvenser av statsbudsjettet."

Oslo kommune har i lengre tid hatt mål om å kutte klimagassutslipp, men utslippene har - som i Norge for øvrig - gått opp. Dette ville det rødgrønne byrådet gjøre noe med, og når bystyret sist uke vedtok kommunens budsjett for 2017 vedtok man samtidig et klimabudsjett.

Med klimabudsjett gjør Oslo gjennomføring av klimapolitikken mer forpliktende for hele byrådet. Dette er en spennende nyskapning på hvordan det lages budsjett, som allerede vekker oppsikt internasjonalt. Og det er et svært ambisiøst budsjett.

Les mer under «les mer» og på linkene.

 

Bakgrunn:

Bystyret vedtok før sommeren at klimagassutslippene fra Oslo skal reduseres med 50 % i forhold til 1990-nivå innen 2020 og med 95 % innen 2030. Det innebærer at utslippene fra Oslos territorium skal reduseres til ca. 600 000 tonn CO2-ekvivalenter innen 2020.

Tydelig ansvarsplassering

For å nå 2020-målet har kommunen identifisert 42 tiltak som har direkte effekt på CO2-utslippene. Tiltakene er løftet inn i et helt nytt kapittel i kommunens budsjett, med anslåtte CO2-kutt, finansiering, og hvem i kommunen som har ansvaret for å gjennomføre tiltaket.

Det er også nytt at det synliggjøres at alle i Oslo kommune har en rolle i det grønne skiftet. Dette gjelder etater, kommunale foretak og bydelene. I tillegg til de 42 tiltakene vil mobilisering og involvering av byens innbyggere, næringsliv og organisasjoner være viktige aktiviteter i veien mot å bli en ledende miljøby.

På samme måte som pengebruken følges opp gjennom året, skal fremdrift i klimatiltakene følges tett opp fra rådhuset. Byens innbyggere og bystyret skal involveres gjennom både løpende og årlig rapportering og debatt.

Nøkkeltall:

Klimabudsjettet inneholder 42 tiltak som samlet vil bidra til å redusere Oslos klimautslipp fra 1,4 millioner tonn i 2013, til 600 000 tonn CO2-ekvivalenter innen 2020.

Ansvar for gjennomføring av tiltakene er fordelt på tvers av hele byrådet. I tillegg er det opprettet en ny etat, Klimaetaten, som skal være et sentralt fagmiljø og pådriver for gjennomføring av klimatiltakene i Oslo.

Tiltakene som gir størst utslippskutt mot 2020 er støtteordninger og statlig forbud mot oljefyr fra 2020, karbonfangst- og lagring på Klemetsrudanlegget, samt en rekke ulike tiltak for å redusere utslippene fra biltrafikk, bygg og anlegg, og gods- og varetransport.

Det er i budsjett for 2017 prioritert om lag 225 millioner kr nye penger til klimatiltak. Den største potten er tilskudd til kollektivtransport (+79,5 millioner kr). I tillegg kommer økning i tilskudd til grønne støtteordninger fra klimafondet på til sammen 60 millioner kr i 2017.

Kritiske spørsmål

Opposisjonen har stilt en rekke spørsmål ved tallgrunnlaget på klimabudsjettet. Det er helt naturlig når det er første gangen det legges fram et slikt budsjett. Mye av kritikken bunner i at byrådet baserer seg på SSBs tall fra 2013 som referanse, ettersom det ikke finnes nyere tall. Det betyr at på mange områder vet vi i dag mer enn det tallene i referansen gjenspeiler. 

Under følger utsjekk av ulike områder som er kritisert.

Hvorfor har man ikke et CO2-kutt-tall på hvert tiltak?

Klimagassutslipp brutt ned på alle tiltak ville vært ideelt, men tiltakene er avhengige av hverandre og det vil derfor være vanskelig å isolere effekten fra hvert enkelt tiltak. De fleste områder består av tiltakspakker som vist i tabell 2.1 i Klimabudsjettet. Det er i tillegg gjort en kvalifisert antakelse av hvilke tiltak som er de viktigste for å nå målene. Man skal forsterke innsatsen på måling, slik at virkemiddelbruken kan skjerpes og nye virkemidler kan innføres om nødvendig.

Klemetsrud

Byrådets ambisjon for karbonfangst ved Klemetsrudanlegget er stadfestet i byrådserklæringen:

«Stortinget har vedtatt en ambisjon om å realisere minst ett fullskala anlegg for CO2-fangst innen 2020, og i mulighetsstudien fra 2015 har Gassnova utpekt Klemetsrud som et aktuelt anlegg. Byrådet vil forsøke å gjøre Klemetsrud til en nasjonal industripilot. Byrådets ambisjon er at Klemetsrudanlegget skal utstyres med karbonfangst innen 2020, men dette avhenger av statlig gjennomføring.»

Klemetsrudanlegget står for en betydelig andel av Oslos totale klimagassutslipp, og CO2- håndtering på anlegget er en viktig del av klimastrategien behandlet av bystyret 22. juni 2016. Byrådserklæringen stadfester at Klemetsrudanlegget er en forutsetning for å oppnå målet om 50% reduksjon av klimagassutslippene: « Redusere klimagassutslippene med 50 prosent sammenliknet med 1990- nivå innen 2020, forutsatt ferdigstilling av karbonfangst på Klemetsrudanlegget i samarbeid med staten»

I statsbudsjettet for 2015 (Prop. 1 S (2014-2015)) stadfestet Regjeringen sin ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering innen 2020. I klimabudsjettet i Sak 1 har byrådet lagt inn følgende forutsetning: «Karbonfangstanlegg på Klemetsrud i samarbeid med staten. Oslo kommune har i sine budsjetter forutsatt at Regjeringens ambisjon om fullskala-anlegg innen 2020 realiseres. Mulighetsstudien lagt fram av OED juli 2016 varsler en mulig endret fremdrift. Regjeringens videre planer presenteres i statsbudsjettet for 2017.»

I forslag til statsbudsjett for 2017 (Prop. 1 S (2016-2017)) skriver Regjeringen: «Olje- og energidepartementet vil setje i gang konseptstudiar av moglege fullskala demonstrasjonsanlegg for CO 2 -handtering i Noreg. Konseptstudiane vil vare til hausten 2017. Arbeidet inneber å studere løysingar for fangst-, transport- og lagring av CO2 med mål om at eit grunnlag for investeringsavgjerd kan vere utarbeidd hausten 2018.»

Statsbudsjettet avklarer ikke hvorvidt ambisjonen om fullskala-anlegg innen 2020 nå er gitt opp, samtidig vil en investeringsbeslutning tidligst høsten 2018 gjøre det mer krevende å realisere fullskala karbonfangstanlegg på Klemetsrud i løpet av 2020. I budsjettavtalen med samarbeidspartiene kom også følgende verbal inn:

“Regjeringen bes komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2017 med de nødvendige bevilgninger og fullmakter for å kunne sikre rask videre framdrift i CCS-prosjektet etter at konseptvalg er tatt høsten 2017.”

Byrådets oppfølging

Byrådet vil derfor sammen med Klemetsrudanlegget arbeide tett opp mot statlige myndigheter for å sikre at anlegget er med i den videre prosessen og få på plass en tydeligere framdriftsplan som avklarer når implementering tidligst mulig kan skje. Byrådet vil komme tilbake til bystyret med en ny vurdering av forutsetningene og gjennomføringstidspunkt for CO2-håndtering på Klemetsrud i forbindelse med utforming av klimabudsjett i byrådets budsjettforslag 2018 og økonomiplan 2018-2021.

VAV-utredning

Det er et avvik i beregninger fra SSB og VAV på utslipp fra avløp. SSB oppgir et utslipp på 29 000 tonn CO2-ekvivalenter, mens VAV oppgir et utslipp på 2000 tonn CO2-ekvivalenter. Byrådet vil gjennomføre en utredning for å analysere årsaken til avvik i beregningene og for å få bekreftet utslipp fra avløp og avløpsrensing, og dersom utredningen bekrefter SSBs tall, foreslå tiltak for å redusere utslippene.

Spisslast

SSBs tall for utslipp fra energiforsyning har en uforklart andel som vi ikke har lykkes med å identifisere. Vi har skilt mellom tallene for utslipp fra Klemetsrud og tallene for bruk av spisslast i energiforsyningen. Da sitter vi igjen med 46 000 tonn fra spisslast, et tall som er mye større enn tallene Hafslund oppgir som sine utslipp. Antageligvis er tallene til Hafslund nærmere sannheten, dette må avklares med SSB fram mot neste klimabudsjett.

Må alle kjøpe elbil for å nå 152 000 kutt i CO2-tonn?

Målet om utslippsreduksjon på 152 000 tonn er planlagt oppnådd via en kombinasjon av redusert trafikk, og gjennom vridning av personbilflåten til utslippsfrie alternativer slik som el og hydrogen.

Målsetning om 20 % biltrafikkreduksjon skal oppnås via flere tiltak og beregnet effekt av disse tiltakene tilsier at utslippene fra personbiltransport reduseres med ca. 70 000 tonn (utslipp fra personbiler ligger på ca. 345 000 tonn). Dette transportbehovet vil dekkes av en kombinasjon av kollektivt, sykkel eller gange.

Et nøyaktig tall for antall mennesker som skal gå over fra å kjøre bil til å reise kollektivt, med sykkel eller gange foreligger ikke. Som bakgrunn for klimabudsjettet er det gjort foreløpige analyser på konsekvenser av økt befolkningsvekst og 20 % biltrafikkreduksjon for kollektivtrafikken, hensyntatt mål om økt sykkelandel.

Legg til kommentar