Miljø og kollektivtrafikk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert lørdag 08. september 2018 03:29

Det eneste vi kan være trygge på er: Ting blir aldri som det var før, og næringsdrivende som ikke har omstillingsevne kan ikke skylde på prosjekter som Bilfritt byliv.

Oslo er i ferd med å bli en grønnere og mer levende by. Det skal bli plass til mer liv i gatene og flere hyggelige møteplasser. Gjennom programmet Bilfritt byliv vil Oslo kommune aktivisere flere områder i byen og bidra til økt byliv i sentrum. Et av virkemidlene for å oppnå økt byliv er å frigjøre områder som har fungert som parkeringsplasser langs gatene og redusere gjennomgangstrafikk. På den måten skapes det mer plass til flere sitteplasser, sykkelveier, lekeplasser, arrangementer og aktiviteter, uteservering, handel og kunst- og kulturtiltak.

Bilaktivister kobler mye av det som de oppfatter som negative nyheter i Oslo til at dette er en konsekvens av bilrestriksjoner i Oslo sentrum. Mesteparten av dette er tull. Det som jeg av og til spøkefullt sier at været i Oslo har blitt så mye bedre med det rødgrønne byrådet.

Hos Estate Nyheter leser jeg «Tall fra Promenaden AS viser at det hittil i år går 7,7 prosent færre mennesker på Karl Johans gate sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. I tillegg får Byfolk tilbakemeldinger fra gårdeierne om nedgang i både omsetning og besøkende.»

I Aftenposten: «Dramatisk økning i antall konkurser i Oslo. De siste 12 måneden har det vært flere konkurser og tvangsavviklinger i norsk næringsliv enn etter finanskrisen i 2009. I Oslo har det vært en økning på hele 39,5 prosent.»

Cecilia Stokkeland gir en relevant kommentar: «Hva med at sommeren har vært utrolig fin. Det siste du gjør er å henge i butikker i sentrum i varmen og at du på vei til Hvalstrand eller tilsvarende stopper på en senter for å få med is, brus og ny badebukse?»

Frid Aulund: «Jeg jobber i kontorbygg på Egertorget og er godt kjent på Karl Johan. Utskiftning av både serveringssteder til klesforretninger og mere fasjonable butikker må man også forvente at endrer på hvilke folk og hvor mange som fredes i området. Selv om det ser pent og ordentlig ut er det mindre folkelig enn før med High End mote for et smalere marked.»

Men også: Dette er tall for kun en gate i Oslo sentrum og fanger ikke opp tendensen med at Oslo sentrum forflytter seg, og stadig fler folk og omsetning forflytter seg østover og mot Bjørvika-området.

Egil Krystad Marthinsen gir svært relevante kommentarer: «Jeg ser gjentatte ganger at det er interessenter på eiersiden, de som sitter på eiendom, som klager over svakere trafikk og manglende tiltak fra kommunen etc. Samtidig er det et gullrush i retaileiendom i sentrum og samtlige utleiere skrur prisene opp, noe som kombinert med fallende trafikk gjør det umulig for enkeltstående så vel som kjeder å drive sunn butikkdrift. Profitten ligger i eiendom og ikke i handel. Ser ikke gårdeierne at dette er et delt ansvar? De må legge til rette for at næringsdrivende skal kunne etablere/fortsette deres virksomhet i sentrum om bylivet skal blomstre. Når det kun ligger profitt på nettsalg vil jeg tro det blir færre og mindre stabile aktører som blir overvekten av leietakere i sentrum. Det betyr hyppige utskiftninger og større kostnader for eierne enn langsiktige og trygge leietakere.»

Og kanskje to av de viktigste endringer, og endringer som har gått over mange år: Utbygging av de store bilbaserte kjøpesentre utenfor sentrum konkurrerer med sentrumsbutikkene og netthandel tar over betydelig del av varehandelen. Det eneste vi kan være trygge på er: Ting blir aldri som det var før, og næringsdrivende som ikke har omstillingsevne kan ikke skylde på prosjekter som Bilfritt byliv.