Miljø og kollektivtrafikk

Dag Kolstø: Opprør for livet - og motstanden vi kan forvente oss

Dag Kolstø: Opprør for livet og motstanden vi kan forvente oss

Etter en periode med flere aksjoner i mai og juni har miljøaktivistene i Extinction Rebellion Norge (XRN) vært i en refleksjon- og organisasjonsbyggingsperiode. Dag Kolstø er sentral i XRN og i nedenstående dokument gir han sine refleksjoner basert på hans egne erfaringer med Extinction Rebellion Norge i møtet med den norske stat ved forskjellige anledninger. Dette for å belyse den motstanden de kan forvente seg, basert på erfaringer med politiet, politikere og presse de siste seks månedene.

Han skriver blant annet: "Extinction Rebellion utfordrer den norske stat på et elementært nivå: vi krever at styresmaktene setter sluttdato for olje- og gassindustrien. Det er snakk om flere tusen milliarder kroner som den norske stat allerede regner med å få inn i statskassen. Staten har altså mye å tape på å etterkomme våre krav og vil prøve å stoppe oss med alle midler. I følge Mahatma Gandhi følger motstanden til staten denne rekkefølgen: «først ignorerer de deg, så ler de av deg, så kjemper de tilbake, og så vinner du»"

Kolstø evaluerer konkrete aksjoner og drøfter aksjonsformer:

"Når vi blir møtt med motstand – fra sosiale medier, presse, politikere, politi og rettsvesen – er det viktig å huske på to ting:

- Motstanden vi møter er vårt våpen    

- Vi er sammen om det

Ikkevoldelig motstand er en effektiv strategi fordi den illustrerer en urettferdig maktfordeling mellom fredelige aktivister på den ene siden og Statens maktapparat på den andre. Alle kjente ikkevoldelige aktivister, fra Arne Næss, til Martin Luther King Jr., til Gandhi, til Tolstoy, til Jesus, har lagt vekt på akkurat dette poenget: hvis du ikke bruker vold, men fremprovoserer vold hos motparten, vil offentligheten (tilskuere, presse, osv.) bli sympatisk innstilte til din sak.

Selv om vi ikke blir møtt med fysisk vold fra staten, blir vi likevel konfrontert med forskjellige former for institusjonell vold, deriblant bruken av glattcelle i over 4 timer og bøteterror. Den motstanden kan oppleves vanskelig, men paradoksalt nok er det nettopp det vi oppsøker som aktivister. Straffen ikkevoldelige aktivister blir utsatt for gjør dem til martyrer, som inspirerer andre til å gjøre det samme, fordi denne urettferdige situasjonen blir tydelig illustrert," skriver han blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

 

Motstanden vi kan forvente oss

Av Dag Kolstø

Punish me. I do not deserve it. But because I do not deserve it, I will accept it so that the world will know that I am right and you are wrong. – Martin Luther King Jr.

Extinction Rebellion utfordrer den norske stat på et elementært nivå: vi krever at styresmaktene setter sluttdato for olje- og gassindustrien. Det er snakk om flere tusen milliarder kroner som den norske stat allerede regner med å få inn i statskassen.

Staten har altså mye å tape på å etterkomme våre krav og vil prøve å stoppe oss med alle midler. I følge Mahatma Gandhi følger motstanden til staten denne rekkefølgen: «først ignorerer de deg, så ler de av deg, så kjemper de tilbake, og så vinner du». Jeg vil snakke ut i fra egne erfaringer med Extinction Rebellion Norge (XRN) i møtet med den norske stat ved forskjellige anledninger for å belyse den motstanden vi kan forvente oss.

«Anti-demokratisk opprør»

Fra januar til mars 2019 var ikke XRN i søkelyset til verken politikere eller politiet. Vi kan si at de ignorerte oss, selv om man like gjerne kunne sagt at de ikke viste oss noen interesse. I mars, da 25 kulturpersonligheter undertegnet opprørserklæringen, stod sentrale politikere, som Torbjørn Røe Isaksen, frem for å prøve å feie vekk opprøret med en latterliggjørende taktikk og en kritikk som gikk ut på at «det høres antidemokratisk ut». Denne kritikken er relativt unik i Norge, og jeg mener at det kommer av at Norge ikke har noen videre erfaring med opprørsbevegelser. Det som politikere og journalister beit seg tak i er setningen «samfunnspakten er brutt». De tolket det som udemokratisk og fascistisk. Men utsagnet «samfunnspakten er brutt» viser ikke til en autoritær ideologi, ettersom den ikke setter en leder eller et parti i førersetet for hele nasjonen. Derimot er det en kritikk av hele systemet, ikke bare enkelte politikere eller politiske partier.

Det samme gjelder kritikken om krav 3 fra XR, nemlig at styresmaktene må utnevne et borgerråd for å ta oss igjennom klimakrisen. Det er et ukjent konsept for Norge (og for mange andre land i Europa), og derfor har det blitt møtt med sterk motstand, som stammer fra frykten for forandring. Kritikken fra konservative politikere og journalister vitnet om at motstanden beveget seg fra å ignorere oss til å latterliggjøre oss. Kritikken har stilnet nå, kanskje fordi Storbritannias folkevalgte ønsker et borgerråd for å få befolkningen med på de store endringene det krever å nå null-utslipp innen 2050.

Glattcelle og bøteterror

Måneder gikk med eskalerende aksjoner uten at politiet grep inn med arrestasjoner. Gravferd til Finansdepartementet, die-in, planting av et epletre i Stortingsplenen og en fastlimt blokade foran Norges Bank førte ikke til at politiet arresterte aktivister. At politiet var så avventende med å arrestere oss tyder på at de forsøkte å ignorere vår tilstedeværelse og ikke gi oss mer oppmerksomhet. Da aktivister limte seg fast til hovedinngangen til Norges Bank sa operasjonslederen "vi har lav terskel for at folk skal kunne få ytre seg".

Men da aktivister avbrøt spørretimen med en personlig appell fra Stortingsgalleriet 12. juni ble de arrestert og pågrepet av politiet. De ble holdt i glattcelle i nærmere 12 timer og bøtelagt for både aksjonen fra Stortingsgalleriet og for aksjonen utenfor Norges Bank. Til tross for at politiet etter Norges Bank aksjonen fortalte NTB at «de har lav terskel for ytring» ga de likevel forelegg til alle som var involvert i aksjonen foran Norges Bank.

Det samme skjedde da ti aktivister ble arrestert for å ha brutt politivedtektene i en blokade foran Klima- og miljødepartementet 17. juni. De ble arrestert og satt på glattcelle i omtrent 10 timer før hver ble gitt et forelegg på rundt 13.000 kroner. Deretter ble de løslatt sent på kvelden (ca. 20.30 – 23.30). Det virker som om politiet vurderer det slik at det å arrestere klimaaktivister er bortkastete politiressurser og ønsker å sette en stopper for det ved å gi hver og en aktivist et forelegg som svir ved første anledning. Jeg tror det er relativt unikt for Norge at man straffer aktivister så hardt økonomisk ved første aksjon. I andre land straffer man aktivister som gjentatte ganger bryter loven. Størrelsen på bøtene er også særegent for Norge og vitner om at politiet forsøker å bekjempe klimaaktivisme med bøteterror.

Enhver aktivist som ønsker å bli arrestert for sivil ulydighet bør være klar over disse formene for motstand som politiet bruker for å bekjempe denne formen for aktivisme: glattcelle og bøteterror. Det er ikke greit å sitte på glattcelle. Selv om politiet sannsynligvis ikke gjør dette primært for å straffe aktivister, men bruker tiden til å ta fingeravtrykk, behandle saken og komme med et forelegg, er det likevel en form for tortur. Glattcella er et tomt rom, med flisbelagte vegger, do og vask. Det er en seng med plastbelagt madrass som du kan ligge på. Som pågrepet har du rett på et pledd. Hvis du ber om det over høyttaleren kan du få det tilbrakt. Du får også tilbrakt mat, hvis du ber om det, men det er bare tre skiver med ost eller syltetøy. Ellers er det helt stille og du får ingen informasjon om verken dine med-aktivister, din sak, eller dine pårørende. Du kan riktignok be politiet kontakte din nærmeste pårørende. Men det har skjedd flere ganger at politiet ikke gjorde det til tross for at aktivister ba om det, til tross for at politiet plikter å gjøre dette i løpet av to timer.

Når politiet har gjort klart et forelegg kommer en politibetjent inn til glattcella for å presentere det for deg. Da er det ikke uvanlig at du er sliten, frustrert og sulten. Politibetjenten kommer til å lese forelegget for deg, men går ikke gjennom hele teksten grundig. Det er ikke uvanlig at han/ hun utelater å lese den siste delen av forelegget som er «konsekvenser av at du ikke tar forelegget». Der står det nemlig at du har fem dagers betenkningstid. Med mindre du er fast bestemt på enten å ta eller ikke ta forelegget, er det anbefalt at du bruker disse fem dagene til å bestemme deg. Da har du tid til å slappe av, trekke pusten, spise noe mat, snakke med en advokat eller jurist, og snakke med de andre aktivistene som ble arrestert den dagen om hva de har tenkt til å gjøre.

Hvis du ikke godtar forelegget blir du oppfordret til å gi en begrunnelse. Den begrunnelsen kan være noe så enkelt som «mer informasjon kommer senere». Hvis du ikke godtar forelegget blir saken videreført til retten, og du vil bli stevnet til å møte for å avgi en forklaring før du får dommen din ved en annen dato. Som klimaaktivist kan du påberope deg nødrett – dvs. straffefritak for at du mener at du motvirket en større fare – men for at du skal få det akseptert av dommerne, må du bevise at skaderisikoen ved handlingen var mindre enn ved ikke å handle og at du ikke hadde noen andre muligheter for handling.

Ordensforstyrrelse V.S. brudd på politivedtekter

Aktivister fra XRN har hittil bare blitt siktet for to lovbrudd: ordensforstyrrelse (Straffeloven § 181) og brudd på politivedtektene (Politiloven § 30). Om man skal bryte loven med sivil ulydighet er det langt mer oversiktlig å bryte politivedtektene enn å bli siktet for ordensforstyrrelse. Man bryter politivedtektene ved ikke å etterkomme politiets instrukser. En innsatsleder eller en annen politibetjent vil gi en advarsel først, der han/ hun sier at «dere har 5 minutter igjen, før dere blir arrestert og tatt med til politistasjonen». Hvis du ikke flytter deg innen den tid, blir du tauet inn av politiet og mest sannsynlig presentert et forelegg på rundt 10.000-13.000 kroner som beskrevet tidligere. Dermed vet du hva du har å forholde deg til: du blir arrestert om du ikke følger politiets instrukser.

Derimot, som skjedde etter Norges Bank-aksjonen, kan man få forelegg for ordensforstyrrelse ved aksjoner man deltok i uten å ha blitt arrestert eller advart om sanksjon. Da kom politiet senere frem til at aksjonen var en ordensforstyrrelse. I etterkant av Norges Bank-aksjonen fikk aktivister forelegget sendt hjem i posten. Et annet problematisk aspekt ved ordensforstyrrelse er begrepet «medvirkning». Det vil si at de som ikke direkte tar del i aksjonen, enten de er grønne personer som følger politiets instrukser, er politikontakt, støtteperson eller lignende, kan bli arrestert og bøtelagt. Ved Norges Bank ble bannerholdere bøtelagt og ved Stortingssalen ble politikontakten arrestert og bøtelagt. Bruken av «medvirkning til ordensforstyrrelse» vil bli bestridt av XRN i retten i september, og vi håper også å få avklart hvorvidt politiet kan samle forelegg til aktivister som ikke har blitt advart om lovbruddet på aksjonsstedet.

Det kan se ut som om aksjoner med inngrep – f.eks. aktivister som limer seg fast eller stripser seg fast – er mer utsatt for å bli straffeforfulgt for ordensforstyrrelse. Det kan dermed være noe å tenke på å gjøre mest mulig for å unngå ordensforstyrrelse, selv om politiet åpenbart kan sikte aktivister for ordensforstyrrelse ved hvilken som helst blokade. Hvis retten bestemmer at politiet er berettiget til å bruke «medvirkning til ordensforstyrrelse» og kan sende forelegg hjem til folk etter aksjonen, må XRN vurdere å blokkere steder der aktivister garantert blir arrestert på stedet: f.eks. trafikknutepunkt, o.l. Om man uansett får et forelegg, er det vel greiest å ha gjennomført en aksjon som virkelig blir lagt merke til.

 Vårt forsvar: Fellesskap og solidaritet

Når vi blir møtt med motstand – fra sosiale medier, presse, politikere, politi og rettsvesen – er det viktig å huske på to ting:

Motstanden vi møter er vårt våpen     Vi er sammen om det

Ikkevoldelig motstand er en effektiv strategi fordi den illustrerer en urettferdig maktfordeling mellom fredelige aktivister på den ene siden og Statens maktapparat på den andre. Alle kjente ikkevoldelige aktivister, fra Arne Næss, til Martin Luther King Jr., til Gandhi, til Tolstoy, til Jesus, har lagt vekt på akkurat dette poenget: hvis du ikke bruker vold, men fremprovoserer vold hos motparten, vil offentligheten (tilskuere, presse, osv.) bli sympatisk innstilte til din sak.

Selv om vi ikke blir møtt med fysisk vold fra staten, blir vi likevel konfrontert med forskjellige former for institusjonell vold, deriblant bruken av glattcelle i over 4 timer og bøteterror. Den motstanden kan oppleves vanskelig, men paradoksalt nok er det nettopp det vi oppsøker som aktivister. Straffen ikkevoldelige aktivister blir utsatt for gjør dem til martyrer, som inspirerer andre til å gjøre det samme, fordi denne urettferdige situasjonen blir tydelig illustrert.

Men for at straffen skal virke inspirerende og ikke avskrekkende, må det være fellesskap og solidaritet rundt aktivistene som mottar straffen. Politiet setter oss i glattcelle for at vi skal være isolert fra hverandre og for at vi skal bli redde. Hvis vi da klarer å holde på felleskapet gjennom hele prosessen er det lettere å huske hvorfor vi gjennomgår dette. For eksempel, etter arrestasjonene ved Klima- og Miljødepartementet var det noen aktivister som plystret sangene fra protesten i glattcellen. Plystringen kunne høres gjennom hele gangen og mange av de som ble arrestert den dagen sa at det var oppmuntrende å høre.

Det er også svært viktig at de som er blitt arrestert blir møtt med fellesskap av mennesker som venter utenfor med klem og snacks. Da aktivistene slapp ut klokken 11 om kvelden, etter Klima- og Miljødepartement-aksjonen, stod en jublende forsamling av mennesker utenfor og tok i mot dem. Det var utrolig oppmuntrende.

Dette felleskapet er viktig gjennom hele prosessen som aktivister gjennomgår. Når de blir arrestert og båret vekk av politiet burde grønne personer, som ikke blir arrestert, juble og klappe for de arresterte. På den måten husker aktivistene grunnen til at de gjør det og hele opplevelsen blir fylt med takknemlighet. Det gjør også et inntrykk på media å ha en større gruppe med vanlige mennesker bak de arresterte aktivistene. Likedan, når aktivister skal foran retten burde det være et felleskap av mennesker fra XRN som stiller opp i rettsalen for å gi moralsk oppmuntring. Etterpå burde det være en samling i en park eller noe lignende for å feire aktivistene som har avgitt en forklaring eller har fått en dom. Hele organisasjonen burde mobiliseres til å komme for å vise solidaritet med aktivistene som skal gjennom retten. Dette er en mulighet for folk som selv ikke kan risikere arrestasjon og domfellelse til likevel å bidra med svært viktig støtte.

Hvis det er en fest og jubel rundt de som blir arrestert og domfelt får de heltestatus. Det virker inspirerende for andre, og ikke avskrekkende som politiet vil at det skal være. Det vil også gjøre at flere mennesker viser solidaritet med de arresterte ved å sende inn penger til bøtekassen. Ved å omgjøre de avskrekkende strategiene til politiet til inspirerende historier gjør vi oss selv usårbare, og på den måten vinner vi.

Opprør for livet!

Dag Kolstø


Kommentarer   

0 #1 Elin Synnes 10-08-2019 09:54
Myndighetene svikter sitt ansvar. Det er på høy tid å gjøre fredelig opprør nå!
XR er vår tids borgerrettighet s-bevegelse. Sprer seg over hele verden for alle de millioner som lengter etter ekte handling.
Opprør for livet i kjærlighet til naturen.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode