Miljø og kollektivtrafikk

Få tilbake leskuret på bussholdeplassen i Fougners vei!

Få tilbake leskuret på bussholdeplassen i Fougners vei!

Det er tilsynelatende de små ting som kan bli avgjørende for om folk har en akseptabel hverdag, som f.eks. leskuret som har forsvunnet fra bussholdeplassen i Fougners vei. De vant den viktig kampen om å få tilbake buss-stoppestedet, men nå er de utrygge.  

Morten har skrevet til ordfører Marianne Borgen, med kopi til meg:  

"Da holdeplassen ble nedlagt, sto det to fine leskur der holdeplassene på hver side var (er). Disse ble på rekordtid revet. Da holdeplassene kom tilbake, ble disse leskurene ikke gjenoppbygd. Nå nærmer en ny vinter seg. Da begynner problemet å bli merkbart: For det første er bakken skrånende (leskurene sto på en horisontal platting). Når det blir minusgrader, er det ofte fortauene der er islagt, og sannsynligheten for å skli mens vi venter på bussen er rimelig høy. Dessuten kan vi heller ikke stå i skjul for kalde vinder - og de er det en del av i dette området høst og vinter. Og - som nevnt - det at gjenoppføringa ikke er fullført, medfører at noen av oss er bekymret for at holdeplassen med et pennestrøk igjen kan forsvinne," skriver han blant annet.  

Les hele hans henvendelse under "les mer."

Hele henvendelsen fra Morten:  

"I forrige periode gjorde byrådet en stor feil, da bussholdeplassen i Fougners vei ble lagt ned. Vi som var avhengige av den, endte opp med en særdeles strevsom hverdag i noen år. Vi er kanskje ikke så mange, men de av oss det angår, er nærmest fullstendig avhengige av den holdeplassen for å komme oss ut (og hjem). Poenget er at de hensyn byråden tok hensyn til, nemlig avstand mellom holdeplasser, er uvesentlige i dette tilfelle, da det er stigningen mellom holdeplassene som er altavgjørende.  

Vi bor midt oppe i bakken mellom Carl Berner-området og Keyserløkka. Ved siden av Ekebergåsen er vel det en av Oslos bratteste skrenter. For å komme til og fra våre boliger, må vi bevege oss nokså bratt opp- eller nedover. Legg til at det faktisk bor en god slump eldre i boligene i denne skrenten (Frydenberg/ Ola Narr).  

Konsekvensene av byrådsvedtaket om nedlegging ble dramatiske for oss. Noen ble isolerte og sittende inne. Jeg kan fortelle hva som skjedde med meg: Til å begynne med gikk jeg over til å bruke taxi i stedet for buss: Jeg har i ettertid beregnet at jeg hadde månedlige taxi-utgifter på 1500-2000 kr i denne perioden.  

Videre endret jeg innkjøpsmønster, da jeg gikk over til å netthandle matvarer i stedet for fysisk å bevege meg for å handle (jeg kunne ikke lenger bære handleposene opp bakkene og hjem). Matvarene ble derfor fra da av kjørt hjem til meg. Dette er nå et handlemønster (!) som jeg ikke har endret siden. Dessuten kom mine barn i større grad med bil for å hente meg dersom det var noe vi skulle gjøre sammen (tidligere skjedde dette nesten aldri, da jeg fint kunne bevege meg rundt). En av konsekvensene av nedleggingen av bussholdeplassen for meg personlig, var derfor at mine legger begynte å hovne opp pga for mye stillesitting.   

Andre eldre i boligblokka endret også sine rutiner på liknende vis. Selv har jeg aldri hatt hverken førerkort eller bil, men det har en del av de andre. De begynte å bruke egen bil i mye større grad enn tidligere, da de kunne ta bussen opp og ned fra Carl Berners plass. Det er derfor ingen tvil om at vedtaket om å legge ned holdeplassen i Fougners vei på mikronivå genererte svært mye mer biltrafikk enn dersom holdeplassen hadde fått være på plass. Vedtaket må derfor ha hatt stikk motsatte konsekvenser enn det som var en uttalt målsetting til byrådspartiene. Det var dessuten ikke bare vi tilårskomne som brukte holdeplassen: Det ligger en barnehage rett ved. Det er ikke enkelt å dytte en barnevogn opp Grenseveien vinterstid.  

Nå endte det nokså godt, da holdeplassen etter noen år kom  tilbake. Den brukes nå nokså flittig av meg og de andre som er avhengige av den. Gitt at den forsvant tross våre protester og vår argumentasjon, er dog ingen av oss lenger trygge på at den vil bli værende der - tross alt er byråden som la ned holdeplassen fortsatt byråd for samferdsel i Oslo. Denne bekymringen får dessuten næring av en annen grunn:  

Da holdeplassen ble nedlagt, sto det to fine leskur der holdeplassene på hver side var (er). Disse ble på rekordtid revet. Da holdeplassene kom tilbake, ble disse leskurene ikke gjenoppbygd. Nå nærmer en ny vinter seg. Da begynner problemet å bli merkbart: For det første er bakken skrånende (leskurene sto på en horisontal platting). Når det blir minusgrader, er det ofte fortauene der er islagt, og sannsynligheten for å skli mens vi venter på bussen er rimelig høy. Dessuten kan vi heller ikke stå i skjul for kalde vinder - og de er det en del av i dette området høst og vinter. Og - som nevnt - det at gjenoppføringa ikke er fullført, medfører at noen av oss er bekymret for at holdeplassen med et pennestrøk igjen kan forsvinne.  

Av ovennevnte grunner ber jeg deg derfor om å se på saken, og ta et initiativ slik at leskurene igjen kommer på plass.  

Med det samme vil jeg påpeke at det nå fins en annen vei ned herfra, vi kan gå ned til Hasleveien og derfra videre til Rosenhoff. Det er ikke så bratt som ned til Carl Berners plass - bortsett fra et lite stykke gangvei: Der er det så bratt at det er umulig for oss som er eldre å gå der vinterstid. Strekningen er ikke mer enn 5-10 meter, men den hindrer effektivt at vi kan bruke denne atkomsten fra snøen faller. Alt ville endre seg dersom det monteres et rekkverk, helst med trappetrinn - denne lille strekningen.


Kommentarer   

0 #1 Liv Jorunn Eriksen 16-10-2019 16:03
Leskur må vi ha på busstoppene mot regnvær og snøvær og vind og kulde, selv om oppholdet der er for hver av oss bare noen minutter.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode