Miljø og kollektivtrafikk
Hvordan skal Oslo kommune følge opp FNs bærekraftsmål?
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Miljø og kollektivtrafikk
- Publisert onsdag 01. januar 2020 04:21
Oslo bystyre har bedt byrådet om en sak om oppfølging av FNs bærekraftsmål i Oslo kommune. FNs bærekraftsmål er verdens felles «arbeidsplan» for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Nasjonalt er det en forventning om at kommuner og fylkeskommuner benytter de virkemidlene en har for å ta inn de 17 bærekraftsmålene som et grunnlag i all planlegging.
Det er foretatt en overordnet kartlegging av kommunens sentrale styringsdokumenter og planer, samt andre viktige aktivitet er og tiltak. Dette for å vurdere i hvilken grad disse dekker innholdet i de 17 bærekraftsmålene.
Det overordnede funnet i kartleggingen er at Oslo kommune i praksis er en bærekraftskommune. Innholdet i bærekraftsmålene er allerede en integrert del av planene i kommunen og ligger til grunn for planleggingen,selv om ikke de konkrete målformuleringene i FNs bærekraftsmål benyttes.
De viktigste prioriteringene i byrådsplattformen – arbeid for alle, kampen mot klimaendringene, læring i skolen og sosial utjevning –støtter opp om bærekraftsmålene. Den overordnede kartleggingen viser at kommunen har sentrale styringsdokumenter og planer, samt andre viktige aktiviteter og tiltak som bidrar til en bred tilnærming til arbeidet for å nå innholdet i bærekraftsmålene.
Byrådet framhever at de framover vil ha et særlig fokus på FNs bærekraftsmål 17 som gjelder samarbeid. Målene i kommuneplanen er tverrsektorielle og en viktig suksessfaktor fremover vil blant annet være å utvikle hensiktsmessige målemekanismer for å vurdere ønsket effekt av tverrfaglige mål. Byrådet følger med på arbeidet som gjøres nasjonalt og internasjonalt med utvikling av indikatorer for bedre å kunne måle innsatsen og effekt knyttet til oppfølging av bærekraftsmålene. Hvordan slike indikatorer kan tas i bruk i kommunen vil naturlig vurderes. Arbeidet med oppfølging av innholdet i bærekraftsmålene vil være et av flere viktige grunnlag for utforming av ny planstrategi i 2020.
Byrådet forslag skal nå behandles og vedtas av bystyret. Har du synspunkter eller innspill? Legg de gjerne inn nedenfor.
Kommentarer
Biler er hverken lokalt i Norge eller globalt den største kilden til klimagassutslip p. Likevel får vi ofte inntrykk av det. Hvorfor?
Veitrafikken i Norge, som er et av verdens mest biltette land på grunn av en generelt god økonomi, står for litt under en femdel av klimagassutslip pene. Privatbilene står for en tidel. Vi kan ta for oss de konkrete tallene for 2017, vi kan bruke tallene for dette året fordi de aller fleste biler da fortsatt gikk på fossil energi.
Tallene forteller oss at i år 2017 ble det fra det norske fastlandet sluppet ut 52.7 millioner tonn med CO2-ekvivalente r med klimagasser. Av dette stammet 8.8 millioner tonn fra veitrafikk. Men veitrafikken omfatter både tungtrafikk og varetransport i tillegg til privatbiler. Alle Norges privatbiler slapp i 2017 ut 4.68 millioner tonn CO2-ekvivalente r.
Det er altså feilaktig å påstå at bil og veitrafikk står for størsteparten av klimagassutslip pene, og merk at dette var feilaktig på et tidspunkt da så å si alle biler gikk på bensin og diesel.
Imidlertid endrer ikke dette på at bruk av fossil energi er en mindre god løsning for drift av kjøretøy på vei. Fordi oljen er en ikke-fornybar ressurs, og fordi fossildrevne motorer både er (relativt) lite holdbare og ikke minst kaster bort +/- 70% av energien til varmeproduksjon og friksjon, er fossildrevne kjøretøyer et dårlig prinsipp som kan og vil erstattet av bedre teknikk. Elektrisk drift av kjøretøyer gir mange ganger bedre utnyttelse av energi, og høyere slitestyrke.
Vi trenger likevel ikke å støtte oss på feilaktige forestillinger i samferdselspoli tikken. Det er påviselig galt å tro at veitrafikk og biler er den største kilden til klimagassutslip p, og det er derfor unødvendig å utrope bilene til den store miljøtruselen. .
Hvor ligger dette prosessen nå? Hvordan jobber byrådet med ISO-standarder på,bærekraft og,sirkilærøkon omi for tida! Og 37120-standarde n for bærekreftige byer, jfr. Brundtland?
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.