Miljø og kollektivtrafikk

Dag Seierstad: Trumps klimabekymringer

Dag Seierstad: Trumps klimabekymringer

Dag Seierstad minner oss på:

"Joe Biden er på ingen måte kjent som noen miljøaktivist verken som medlem av senatet i 48 år eller som visepresidenten til Obama i åtte år. Men i august 2020 starta han innspurten av valgkampen med en klimaplan som et grunnleggende alternativ til alt Donald Trump har stått for i klimapolitikken.

Klimaplanen til Biden har som mål ved Kongressen i løpet av 2021 vedtar en klimalov som kan sikre at det skal være null utslipp av klimagasser i USA innen 2050. Etter planen skal det etter hvert bevilges til tusen milliarder dollar til klimaforskning, finansiering av grønn teknologi og grønn næringspolitikk.

For å komme i gang raskest mulig med denne omleggingen av klimapolitikken, har Biden varsla at han vil sende ut presidentordrer fra dag én som president.

Det skapte bruddet med politikken til Trump er likevel at Biden vil legge Paris-avtalen til grunn for det globale klimasamarbeidet. Han vil være pådriver for at store utslippsnasjoner som USA, EU, Kina og India påtar seg et felles ansvar for å nå målene i Paris-avtalen.

Det mest akutte problemet for Biden er å få til et samarbeid med republikanerne i Kongressen. De to siste plassene i senatet velges fra Georgia først over nyttår. Demokratene må vinne begge plassene for å ha det spinklest mulige flertall i senatet med dobbeltstemmen til visepresident Kamala Harris," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hans artikkel nedenfor.

Trumps klimabekymringer

Av Dag Seierstad

Sammen med andre næringslivskjendiser undertegna Donald Trump i 2009 et helsides oppslag i The New York Times med krav om lovgivning som kunne bekjempe klimaendring.

Hovedbudskapet var: «Hvis vi ikke handler nå, vil virkningene bli katastrofale og uopprettelige for menneskeheten og planeten vår.»

Trump kom raskt på andre tankskip. I løpet av et par års tid sendte han mer enn 120 meldinger på twitter der han gjorde narr av faren for klimaendringer.

I 2012 vakte Trump oppsikt ved å hevde at klimaendringene «var skapt av kinesere for å svekke konkuranseevnen til den amerikanske industrien». Noen år seinere påstod han riktig nok at det var ment som en spøk. Men det var det ikke da kineserne i desember i fjor ikke klarte å holde korona-smitten innenlands.

Under valgkampen i 2016 fordømte Trump miljøpolitikken til Barack Obama og forsvarte bransjer basert på fossil energi. Samtidig fikk han makt til å håndtere:

* I januar 2017 får han fjerna all omtale av klimaendring fra nettsidene til Det hvite hus.

* I februar 2017 oppheves strammere regler for dumping av gruveavfall.

* I mars 2017 avsender Trump ut en presidentordre som trekker tilbake alle miljøverntiltak som Obama hadde gjennomført i sine åtte år som president.

* I april 2017 tar Trump vekk alle forbud mot offshore olje- og gassutvinning som Obama-regjeringen hadde innført.

* I mai 2017 kuttes budsjettforslaget til miljødirektoratet EPA med 31 prosent. Det var mer enn på noe annet budsjettområde.

Og slik fortsatte det. The Climate Deregulation Tracker har dokumentert ved Trump-administrasjonen innen desember 2019 hadde grepet inn 130 ganger mot tiltak for å bekjempe klimaendring.

Obama-regjeringens Clean Power Plan, som satte strenge grenser for utslipp fra kull- og gasssfyrte kraftverk, er for eksempel erstatta av langt svakere regler i Trump-regjeringens Affordable Clean Energy. Planen til Obama hadde som mål å kutte utslippene med 32 prosent fra 2005 til 2030. Opplegget til Trump kutter utslippene med 1,5 prosent.

Obama-administrasjonen hadde på FNs klimatoppmøte i Paris 2015 forplikta seg til å kutte utslippene av klimagasser innen 2025 med 26–28 prosent av nivået i 2005. USA forplikta seg også til å bidra med tre milliarder dollar i støtte til klimatiltak i fattige land.

Donald Trump gjorde det klart alt under valgkampen i 2016 på han ville trekke USA ut av den globale Paris-avtalen. Avtalen er etter hvert undertegna av 195 regjeringer.

I juni 2017 tok Trump det store oppgjøret med Paris-avtalen. Han slo ettertrykkelig fast at Paris-avtalen var en «skadelig trussel mot Amerikas økonomi og suverenitet». Avtalen ville påtvinge amerikansk næringsliv «vilt urettferdige miljøstandarder». Trump var derfor villig til å forhandle fram «en ny avtale som er rettferdig for De forente stater, deres virksomheter, deres arbeidere, deres innbyggere, deres skattebetalere».

Nå er det sånn at de forpliktelsene de enkelte regjeringer påtar seg i henhold til Paris-avtalen, er forpliktelser de sjøl har valgt. Det var Obama-regjeringen som på vegne av USA valgte å påta seg forpliktelsene om å kutte utslippene med 26–28 prosent innen 2025.

Trump-regjeringen ville ikke funnet noen å forhandle med om regjeringen hadde holdt fast ved Paris-avtalen. Den ville hatt full frihet til å fastlegge sine egne forpliktelser.

Den friheten består også når regjeringene møtes hvert femte år for å fastslå om de samlede forpliktelsene er tilstrekkelige til å holde oppvarmingen lav nok. Trengs det kraftigere tiltak, blir det en prosess der de går foran, prøver å få med seg flest mulig av de andre.

Trump ville «vende landets empati innover: Jeg vil heller hjelpe amerikanske byer som strever med å rekruttere politikonstabler enn å finansiere kontrollen med forurensninger i utviklingsland».

Jeg kritikken av Paris-avtalen slo Trump i mange retninger. På den ene sidan var Paris-avtalen dramatisk nok til at USA ville miste 2,7 millioner arbeidsplasser. Samtidig ville miljøgevinsten være helt minimal: «Hvis alle regjeringer gjennomfører forpliktelsene sine fullt ut, vil den globale oppvarmingen reduseres så lite som med 0,2 grader». Begge påstandene er nok eksempler på «falske nyheter».

Joe Biden er på ingen måte kjent som noen miljøaktivist verken som medlem av senatet i 48 år eller som visepresidenten til Obama i åtte år. Men i august 2020 starta han innspurten av valgkampen med en klimaplan som et grunnleggende alternativ til alt Donald Trump har stått for i klimapolitikken.

Klimaplanen til Biden har som mål ved Kongressen i løpet av 2021 vedtar en klimalov som kan sikre at det skal være null utslipp av klimagasser i USA innen 2050. Etter planen skal det etter hvert bevilges til tusen milliarder dollar til klimaforskning, finansiering av grønn teknologi og grønn næringspolitikk.

For å komme i gang raskest mulig med denne omleggingen av klimapolitikken, har Biden varsla at han vil sende ut presidentordrer fra dag én som president.

Det skapte bruddet med politikken til Trump er likevel at Biden vil legge Paris-avtalen til grunn for det globale klimasamarbeidet. Han vil være pådriver for at store utslippsnasjoner som USA, EU, Kina og India påtar seg et felles ansvar for å nå målene i Paris-avtalen.

Det mest akutte problemet for Biden er å få til et samarbeid med republikanerne i Kongressen. De to siste plassene i senatet velges fra Georgia først over nyttår. Demokratene må vinne begge plassene for å ha det spinklest mulige flertall i senatet med dobbeltstemmen til visepresident Kamala Harris.

Blant kildene:

* Guri Bang: «Slik er Joe Bidens klimaplan», Energi og klima, 20. august 2020

* «President Trumps tale om Parisavtalen», www.white house.gov, 2. juni 2017

* Heller Cheung: «Hva tror Trump egentlig på klimaendringene?», BBC News, 23. januar 2020

* The Economist: «The Trump audit», 31. oktober 2020, side 19–24

(Artikkelen er publisert i Klassekampen)

Legg til kommentar