Miljø og kollektivtrafikk

Kollektivtrafikk og helse i Oslo: Foruroligende nyttårsnyheter

Det var rekordøkning i biltrafikken i Oslo i fjor. Hele 2,5 million flere biler enn året før passerte gjennom bomringen enn året før. Og samtidig: Oslo Sporveier og kollektivtrafikken tapte sine markedsandeler. Sant og si er vel ikke annet å vente, og jeg vil hevde at dette er en planlagt og villet politikk. Det siste året har vært den rene katastrofe for oss her i Groruddalen som til daglig er avhengig av offentlige kommunikasjonsmidler. Statistisk er det naturligvis ikke rett, men det føles nesten som om det bare er unntaket hvis det er dager hvor ikke det er innstilte avganger. Og såvel morgen som ettermiddag står vi som sild i ei tønne på overfylte busser og T-baner, skriver Ivar Johansen i Akers Avis.

Kollektivtrafikk og helse i Oslo: Foruroligende nyttårsnyheter

Av Ivar Johansen, SV
 

To nyheter ved årsskiftet - sett i sammenheng - burde forurolige de fleste av oss:

Det var rekordøkning i biltrafikken i Oslo i fjor. Hele 2,5 million flere biler enn året før passerte gjennom bomringen enn året før. Og samtidig: Oslo Sporveier og kollektivtrafikken tapte sine markedsandeler.


Sant og si er vel ikke annet å vente, og jeg vil hevde at dette er en planlagt og villet politikk. Det siste året har vært den rene katastrofe for oss her i Groruddalen som til daglig er avhengig av offentlige kommunikasjonsmidler. Statistisk er det naturligvis ikke rett, men det føles nesten som om det bare er unntaket hvis det er dager hvor ikke det er innstilte avganger. Og såvel morgen som ettermiddag står vi som sild i ei tønne på overfylte busser og T-baner.


En skulle nesten tro at byens samferdsels- og miljøbyråd hadde som sin viktigste målsetting å svekke Oslos kollektivtilbud mest mulig for derigjennom å tvinge flest mulig av Oslos trafikanter over til å bruke bil til jobb. Når Oslo Sporveier kutter med 100 reiser, sier byråden (Aftenposten 5. 9.97): «Nedskjæring i rutetilbudet i Oslo Sporveier er udramatisk. Jeg tror ikke det får vesentlig betydning for luftforurensningen.» Jeg er rimelig sikker på at samferdselsbyråden selv bruker andre framkomstmidler enn buss, trikk eller bane på sin daglige vei til og fra Rådhuset.


I annen sammenheng ser vi at det sittende byråd prioriterer eldreomsorg og befolkningens helse, og DET er aldeles utmerket. Samtidig er dagens situasjon at  helsemyndighetene enkelte dager må advare barn og gamle mot å oppholde seg særlig lenge utendørs på grunn av for sterk forurenset byluft. Like før årsskiftet fikk vi klare varsler om at lufta langs biltraseene i Groruddalen er verre enn tidligere antatt. Manglende vilje og evne til raskt å gjøre noe med dette gjør at de vakre programformuleringer og taler om å prioritere «det viktigste først» - befolkningens helse - ikke blir helt troverdig.

I byer det er naturlig å sammenligne seg med er det betydelig større forståelse for at et godt utbygd kollektivnett har avgjørende betydning for bybefolknings fysiske og psykiske helse. Offentlige tilskudd står for halvparten av inntektene til kollektivtrafikken i byer som København og Stockholm, mens dette i Oslo er nede i 30 %. Og foran denne vinteren planla Bergen en rekke akuttiltak for en bedre vinterluft:

Billigere strøm om vinteren for å minske oljeforbruket. 
Forskjøvet arbeidstid for å dempe rushtidstrafikken.
Storkampanje for piggfrie dekk.
Flere kontroller, bl.a. av eksos og tomgangskjøring.

Men Groruddalsbefolkningen må vente, for å Rådhuset sitter fortsatt miljøbyråden og utreder og utreder hva som bør gjøres. Men fagfolks anbefalinger har lagt på bordet lenge, og den fremste anbefalingen fra f.eks. det kommunale prosjekt for Miljøforbedret trafikk i Oslo (MiTO) har vært: "Økt frekvens på avganger og økt framkommelighet".


Det eneste «offensive» tiltaket på denne sektor jeg har sett fra det nåværende borgerlige bystyreflertallet var bystyrets vedtak om gratis parkering i Oslo sentrum på lørdager, et vedtak som handelsstanden nå oppsummerer som nær en katastrofe. Aldri har det vært så vanskelig for handlende å parkere i  sentrum etter at gratisparkeringen førte til at plassene ble overtatt av langtidsparkering fra bl.a. sentrumsansatte. Jeg forstår godt lederen for Oslo Unge Høyre som etter dette vedtaket gikk sterkt ut mot sitt moderparti, og slo fast at miljøprofilen var fraværende i Oslo Høyre, og at i stedet har partiet hittil «gått i spissen for direkte miljøfiendtlige tiltak».


Det er i denne sammenheng en også må se Venstres miljøstatsråd Odd Einar Dørum, som er ganske diffus når Groruddalsbefolkningen krever utsatt flyplassåpning dersom Gardermobanen ikke står klar. Partiet Venstre ønsker å framstå som miljøpartiet framfor noen. Groruddalsbefolkningen har allerede fått en sterk belastning ved NSB’s rasering av store rekreasjonsområder i Østmarka.  Det hadde vært rimelig å forvente at Venstre helt entydig sa: Ingen flyplassåpning uten at Gardermobanen er på plass. Groruddalsbefolkningen skal slippe den merbelastning en betydelig økning av biltrafikken ville innebære.


Politikk er å ville, sa Olof Palme. Men vilje, uten evne til handling hjelper så lite. Og vi forventer nå aktiv handling fra miljøbyråd Eliassen og miljøstatsråd Dørum.


(kommentarspalta Lokal refleks i Akers Avis 9. jan. 1998)