Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert onsdag 19. mars 2008 11:56

Det er tider for blokader. Lastebilblokader for å få ned bensinprisen.  Og maktapparatet, politiet, har jo så stor sans for slike blokader at man gjerne kan stenge hovedveiene i Oslo, uten at politiet er særlig interessert i å gripe inn.

Norge er blant de land som har billigst bensin i Europa, målt mot for eksempel lønnsnivå. Og sett i forhold til Sporveien  og kollektivtransporten er det slik at mens en bussbillett i Oslo i 1970 var billigere enn en liter bensin, så er det i dag slik at bensinliteren koster bare halvparten av bussbilletten.
Lastebileierne skal ha fått støtte for sitt krav fra stortingsflertallet. Så blokade virker, om en i alle fall har store nok lastebiler. Men hva skal vi blokkere for å få billigere buss- og T-banebilletter? spør Ivar Johansen.

Kollektivtrafikk: Mangel på helhetlig strategi

Av Ivar Johansen, bystyremedlem i Oslo (SV)
 

Det er tider for blokader. Lastebilblokader for å få ned bensinprisen.  Og maktapparatet, politiet, har jo så stor sans for slike blokader at man gjerne kan stenge hovedveiene i Oslo, uten at politiet er særlig interessert i å gripe inn.

Norge er blant de land som har billigst bensin i Europa, målt mot for eksempel lønnsnivå. Og sett i forhold til Sporveien  og kollektivtransporten er det slik at mens en bussbillett i Oslo i 1970 var billigere enn en liter bensin, så er det i dag slik at bensinliteren koster bare halvparten av bussbilletten.
Lastebileierne skal ha fått støtte for sitt krav fra stortingsflertallet. Så blokade virker, om en i alle fall har store nok lastebiler. Men hva skal vi blokkere for å få billigere buss- og T-banebilletter?

Et hovedproblem med byrådets politikk for kollektivtrafikken er at den - tilsynelatende - mangler en helhetlig linje. Den ene dagen skal en sette bussrutene til Sporveisbussene ut på anbud, for så noe senere å selge selskapet. Den ene dagen framforhandler Sporveien og Stor-Oslo-Lokaltrafikk fram en fusjonsavtale, og før bystyret rekker å få den til behandling foreslår byrådet at Oslo kommune selger alle eierinteressene. Enhver må forstå at disse saker kan være i innbyrdes motstrid, uten at byrådet er i nærheten av å drøfte sammenhenger.

Etter kommuneloven er byrådet ansvarlig for at "de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet" men det er tvilsomt om denne utredningsplikten er oppfylt når bystyret ikke gis anledning til å sette forslag til vedtak inn i en helhetlig sammenheng.

I nært samarbeid mellom Transportøkonomisk Institutt, Sporveien og kommunens ledelse er det innført resultatavhengig tilskudd, - kvalitetskontrakter. Transportøkonomisk Institutt sier anbudsordningen er uforenlig med dette. Byrådet drøfter ikke engang temaet i byrådssaken.

Oslos fremste spisskompetanse på kollektivtrafikk sitter i Oslo Sporveier. For bystyret er det av interesse å vite hva Sporveien og Sporveisstyret mener. Men byrådet nevner ikke med et ord hva de mener.  Ja, i finanskomiteen argumenterer til og med byrådet med at det ville være uriktig å spørre hva Sporveien og Sporveisstyret mener.

Anbud på kollektivtrafikk er ikke noe nytt, verken i nasjonal eller internasjonal sammenheng. For bystyret, som beslutningstaker, burde det være av interesse hva slags erfaringer man har gjort seg andre steder. Men se det ofrer ikke byrådet så mye som et ord.

SV har ikke en prinsipiell avvisning av anbud og konkurranse, men vurderer dette konkret på det enkelte område. På noen grunnleggende samfunnsoppgaver er det uegnet. Først og fremst gjelder dette helse-og omsorg. Men framkommelighet og transport i storbyen er en så vital infrastruktur, at dette må være under full samfunnskontroll.

Det trengs nå en overordnet og helhetlig strategi for kollektivtilbudet i Oslo, og en eierstrategi for Oslo Sporveier. Det er svært bra at bystyreflertallet nå sier stopp, og krever at slike planer kommer på bordet før bystyret er villig til å se på anbud eller salg.

(Aftenposten aftennummer 3. okt. 2000)