Bompengesatser eller køprising/rushtidsavgift. Noen vil si pest eller kolera. Men uansett nødvendig for å bremse bilstrømmen og takle den kommende, voldsomme tilflytningen til Oslo, mener flere sentrale samferdselspolitikere. Det som likevel gir en større effekt – enn om bompengesatsene ble doblet – er å gjøre det vanskeligere å parkere i hovedstaden og de andre største norske byene. Som Transportøkonomisk institutt (TØI) skriver i dokumentet «Storbytrafikken i dag og fem til ti år framover»:
- Dersom man forsøker å løse trengselsproblemene ved å bygge ut veisystemet, vil man fort oppleve at en del av dem som tidligere reiste kollektivt, begynner å kjøre bil. - Parkeringsrestriksjoner vil ha større effekt enn om bomringsatsene dobles.
Transportøkonomisk institutt har sammen med Dovre International AS gjennomført en kvalitetssikring av konseptene for Oslopakke 3 på oppdrag fra Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet, og dette er ren slakt. Dette er noen av hovedkonklusjonene i rapporten:
- Behovsanalysen, det overordnete strategidokumentet og det overordnete kravdokumentet, har vesentlige mangler.
- Dokumentene inneholder for mange mål og målene har innebygde motsetninger slik at de samlet neppe kan realiseres.
- Beslutningsgrunnlaget mangler sentrale prioriteringer.Ingen av de skisserte alternativene oppfyller vedtatte klimamål.
- Ingen av de skisserte konseptene synes å være samfunnsøkonomisk lønnsomme når forventet kostnadsvekst for tiltakene legges til grunn.
- Usikkerhetsanalyser indikerer at det er under 10 prosent sannsynlighet for at alternativene kan realiseres innenfor finansrammen. Det kan forventes en kostnadsvekst på ca 40 prosent. Det kan ikke utelukkes at tiltakene som er foreslått blir dobbelt så kostbare som angitt i konseptvalgutredningen. Les rapporten
En dobling av bompengesatsen i rushtiden i Oslo kan være nok til å redusere de verste køene og skape bedre flyt i trafikken. Avgiften kan da reduseres andre tider på døgnet, skriver Harald Aas og Harald Minken ved Transportøkonomisk Institutt (TØI).
Egentlig burde det være en selvfølge; men Høyre/Fr.P-Byrådet har vegret seg mot at deler av Oslo sentrum skal være bilfritt i forbindelse med markering i september av Europeisk Mobilitetsuke og Bilfri dag.
Trond Jensrud fra Arbeiderpartiet og jeg på vegne av SV, fremmet derfor i dagens bystyremøte følgende forslag: ”Byrådet bes legge til rette for at deler av Oslo sentrum (innenfor Ring 1) stenges for biltrafikk i forbindelse med markering av Europeisk Mobilitetsuke og Bilfri dag, etter modell fra tilsvarende markeringer i for eksempel 2003”.
Forslaget ble vedtatt med stemmene fra Arbeiderpartiet, SV, Venstre og Rødt.
Lærere i Osloskolen har reagert på at de ikke lenger får kjøpe brukt IKT-utstyr, se tidligere artikkel.
I gårsdagens møte i bystyrets finanskomite fremmet jeg derfor forslag om at "i den utstrekning det gjelder et saksområde hvor gjenbruk er aktuelt bes Byrådet reforhandle eksisterende samkjøpsavtaler som ikke har tatt hensyn til dette, samt legge dette inn i nye avtaler som framforhandles." Utrolig nok avviste komiteens flertall (Høyre, Fr.P, Ap og Venstre) dette, både for de eksisterende og framtidige samkjøpsavtaler. Det betyr at Oslo kommunes virksomheter heretter ikke skal kunne kjøpe inn brukt datautstyr, kontormøbler m.v.
Derimot fikk jeg enstemmig tilslutning til at "Byrådet bes etablere en ordning for gjenbruk internt i kommunen."
Byrådet har fremmet forslag om omlegging av Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-tjenesten) gjennom et prøveprosjekt. Norges Handikapforbund ser enkelte positive sider ved byrådets forslag:
- Brukerne kan reise ut av byen - Ubegrenset antall reiser i bydelen - Flere reiser i Oslo
Men de negative sider er langt flere,og alvorlige:
- Mindre fleksibilitet - Man veit ikke hvor lang tid det tar å komme fra A til B - Ingen mulighet for planlegging - Vanlige busser har faste ruter, det vil si at man kan beregne tidsbruk og man veit når busser går. Dette vil ikke være tilfellet med prøveprosjektet - Ingen overveielser rundt hva som er akseptabel tidsbruk for bruker
Samlet sett har årsmøtet i Norges Handikapforbund Oslo kommet til at de ikke kan ikke støtte forslaget da de mener at de negative sidene ved prøveprosjektet er for store til at de er akseptable for deres brukere.
NHO ønsker et kollektivløft i byene. Det skal skje blant annet gjennom å doble kapasiteten på kollektivtilbudet i rushtiden og å gjøre det mer fordelaktig å reise miljøvennlig. Adam Smith forelo allerede i The Wealth of Nations fra 1776, å innføre veiprising fordi veier er et knapphetsgode. Og mens flere politiske partier fortsatt ikke våger, vil NHO ha veiprising, og et enda større kollektivløft i byene enn hva som er foreslått i Nasjonal transportplan 2010 til 2020.
Det er fire dominerende løsningsforslag i miljødebatten: teknologi, kvoter, avgifter og endring i privatforbruk. Det er umulig å løse miljøkrisene innafor rammene av dagens markedsøkonomi, som enten må vokse på en måte som er økologisk uforsvarlig, eller råke ut i kriser som er økonomisk og sosialt ødeleggende. Det som trengs er en miljøpolitikk som peker ut over kapitalistisk ekspansjon, med løsninger som skaper bærekraft, og bygger på sosiale klasser og global rettferdighet, konkluderer Knut Kjeldstadli i en debattbok som utgis i disse dager.
I morgen (2. april) er det debattmøte på Mono, Pløensgt. 4, kl. 18.30 om oljeboring i nord hvor Heikki Holmås møter Erik Karlstrøm (adm.dir. i North Energy) til debatt. Arrangør: Klassekampen i samarbeid med Forlaget Manifest og SVs idédebatt Verden til Venstre.
Gjenbruk er miljøvennlig. Ved å kjøpe brukt kan man bidra til å øke levetiden på utstyret. Særlig er dette aktuelt for Osloskolen, hvor datakyndige elever kunne mekke til og gjøre operativt brukt datautstyr. Men Osloskolen, og andre kommunale virksomheter får ikke lov til å kjøpe brukt IKT-utstyr. Byrådet mener det ville være i strid både med lov om offentlige anskaffelser og kommunens egne innkjøpsregler.
Trodde du at Fr.P-kommunen var en ubyråkratisk og effektiv kommune? Hvor en brukte minst mulig penger på unødvendig byråkrati? Du tar feil. Tenk deg det heleide kommunale aksjeselskapet Oslo Sporveier AS. Tidligere var dette et selskap, en ledelse og med totalansvar for kollektivtrafikken, uten nærmere dikkedarer. Ingen som kunne si: dette er ikke vårt ansvar. De hadde totalansvar.
La meg derfor presentere for deg hvordan dette ser ut i Fr.P-kommunenen. Fr.P-byråkratiet er etterhvert blitt et begrep i offentlig forvaltning. Her er det hopetall av direktørskikt, og en kan alltid henvise til at det er noen andre som har skylda for at ting ikke fungerer. Og byråkratikostnadene skyter til værs.
Les dokumentet (PowerPoint - last ned til egen maskin, og åpne deretter, hvis problemer)
Flexus-skandalen - billettsystemet for kollektivtrafikken i Oslo - dreier seg om en Fr.P-byråd uten evne til å styre og forvalte offentlige verdier. Etter store forsinkelser og 600 millioner brukte kroner er forsøk nummer to i ferd med å settes ut til kundene.
Bystyreflertallet er krystallklare i sin kritikk: Byrådet og Sporveien neglisjerte totalt de forutsetninger bystyret satte for å gjennomføre prosjektet, og "Flertallet kan ikke se at byråd Peter N. Myhre på en tilfredsstillende måte har informert bystyret om kostnadsoverskridelser og fremdriftsproblemer knyttet til NBB-prosjektet. Flertallet mener det er uheldig og kritikkverdig at byråden ved flere anledninger valgte ikke å orientere bystyret om de store fremdriftsproblemene og kostnadsoverskridelsene knyttet til nytt billett- og betalingssystem."
Om ikke Fr.P-byråd Myhre hadde gått frivillig ville bystyreflertallet tvunget ham ut av byrådsposten. Les komiteinnstillingen fra bystyrets samferdsels- og miljøkomite.