Miljø og kollektivtrafikk

Oslofolk kjører mindre bil og færre eier egen bil

Oslofolk kjører mindre bil og færre eier egen bil

Befolkningen i Oslo og kommunene rundt vokser. Det betyr flere reiser i og gjennom byen. Hva flere mennesker og flere reiser betyr for Oslo er helt avhengig av hvordan folk reiser. Oslo kommune har både ambisiøse klimamål og krevende mål for mindre biltrafikk. Sammen med omkringliggende kommuner og staten er det et felles mål at veksten i reiser skal skje med gange, sykkel og kollektivt –ikke med bil.

Hvordan vi reiser har stor betydning både for plassen på veiene og utslipp, men også for hvordan byen oppleves, for trafikksikkerheten og for folks helse.

I en artikkel ser Klimaetatens Hilde Solli  på utviklingen i reisemønster og trafikk for de siste årene. De viktigste oppsummeringer er:

Folk i Oslo kjører mindre bil i dag enn de gjorde tidligere. På de fire årene fra 2014 til 2018 gikk trafikken over bomringen ned med fire prosent. - Nytt bompengesystem ble innført i juni 2019. Effekten så langt ser ut til å være lavere enn beregninger i forkant viste.

En lavere andel Oslohusholdninger eier bil enn tidligere, og det blir stadig høyere andel elbiler i bilparken.

Kollektivtrafikk er det transportmidlet som har hatt størst vekst. Det er særlig de unge som reiser kollektivt. Ruters undersøkelse om kollektivtilbudet viser at folk aller helst ønsker seg økt frekvens, mindre ventetid, mer pålitelighet og færre bytter.

Les hele artikkelen, og skriv gjerne synspunkter i kommentarfeltet.

Ny gatenormal for Oslo er sendt ut på høring

Ny gatenormal for Oslo er sendt ut på høring

I dag bygges ikke lenger gatene primært som transportårer for biler. I en moderne og grønn by skal gatene ivareta behovene til mange ulike trafikanter og ha viktige funksjoner utover transport. Gatene er også byrom og møteplasser som innbyr til opphold og sosiale funksjoner. Behovene er mange og sammensatte. Dette krever en ny tilnærming til planlegging.

Derfor er det klokt at en ny gatenormal tilpasses denne endrede situasjonen.

Bymiljøetaten har nå sendt på høring forslag til viktige endringer.

I forslaget til ny gatenormal tas det i større grad hensyn til løsninger som prioriterer gående, syklende og kollektivtrafikk. Alle kommunale gater og veier i Oslo kommune skal nå planlegges som gater. Unntaket er veier som ligger i marka-områdene, for eksempel i Sørkedalen og Maridalen. 

Det er få veiledere i byplanlegging som er så viktig som en gatenormal. Den viser krav og prinsipper for utforming av gater og skal brukes av alle som skal planlegge, bygge og vedlikeholde en gate.

Alle oppfordres til å komme med høringsinnspill til utkastet. Innspill sendes innen 7. juni til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., merk e-posten med "Sak 20/08576."

Og kommentarer er velkomne også i kommentarfeltet her.

Oslo kommune: Ja til T-baneforlengelse til Lørenskog når kapasitetsutvidelse i sentrum er på plass

Oslo kommune: Ja til T-baneforlengelse til Lørenskog

Ruter har på oppdrag fra tidligere Akershus fylkeskommune utarbeidet en forstudie om mulig forlengelse av T-banen (Furusetbanen) fra Ellingsrudåsen til Lørenskog. Bymiljøetaten og Plan-og bygningsetaten har deltatt i arbeidet, sammen med Sporveien, Lørenskog kommune og Statens vegvesen. Oslo kommune støtter prosjektet og sier i sin høringsuttalelse:

"Oslo kommune har ambisiøse mål knyttet til reduksjon av både klimagasser og biltrafikk. Utvikling av et attraktivt kollektivtilbud både i Oslo og i nabokommunene er et viktig virkemiddel for å nå disse målene. Selv om busstilbudet i Lørenskog er godt, vil en forlengelse av T-banen kunne bidra til å øke kollektivtrafikkens attraktivitet for reiser både til Oslo sentrum og lokalt.

Forstudien viser at det er gjennomførbart å forlenge T-banen fra Ellingsrudåsen i Oslo kommune til Lørenskog. Studien viser videre at det vil være en god retningsbalanse på banen, noe som indikerer at både Lørenskog og Oslos innbyggere vil ha nytte av prosjektet. Basert på analysene som er gjort i studien mener Oslo kommune at alternativ B, med stasjon på Karihaugen/Visperud, Lørenskog bussterminal og Skårer syd gir den samlet sett beste løsningen. En stasjon på Karihaugen/Visperud vil kunne bidra positivt med tanke på transformasjon i området.Oslo kommune og Lørenskog kommune bør samarbeide om videreutvikling av området.

Oslo kommune mener videre at hensynet til Ellingsrudelva må ivaretas i det videre arbeidet. Elva er viktig både med tanke på friluftsliv og rekreasjon, men det er også et sentralt poeng at elva er flomutsatt og det kan derfor være utfordrende å legge elva i kulvert.

Oslo kommune er positiv til videre planarbeid for en forlengelse av T-banen til Lørenskog. En videre utvidelse av T-banetilbudet, det være segi form av økt utstrekning eller flere avganger, gir behov for flere togsett. Dette krever at baser og anlegg bygges ut i takt med økt vognpark. Vi mener derfor at en forutsetning for forlengelsen av banen er at det settes av tilstrekkelig areal til base og verksted. Dette bør være et sentralt element i det videre planarbeidet.

En forlengelse av T-banen til Lørenskog kan gi behov for flere avganger. Kapasiteten gjennom Oslo sentrum er imidlertid fullt utnyttet. For å utvide tilbudet må derfor kapasiteten på fellesstrekningen mellom Majorstua og Tøyen/Ensjø utvides. Oslo kommune mener derfor at sentrale kapasitetsøkende prosjekter som ny Majorstua stasjon og ny sentrumstunnel må på plass før en ev. forlengelse er aktuelt. For å kunne gi et godt tilbud til Lørenskog, må kapasitetsutfordringene i Oslo sentrum løses først."

Hva tenker folk om dette?

Analyse: Samfunnsøkonomisk nytte av Oslos sykkelsatsing er stor

Analyse: Samfunnsøkonomisk nytte av Oslos sykkelsatsing er stor

Forhandlingsutvalget for den såkalte Oslopakke 3 ba om et kunnskapsgrunnlag om den samfunnsøkonomiske nytten av sykkelsatsingen i Oslo og av sykkeltiltak generelt.

Bymiljøetaten ble bedt om å utarbeide et kortfattet kunnskapsgrunnlag i form av et notat som gir generell bakgrunnsinformasjon om samfunnsnytten av sykkeltiltak, og går mer konkret inn på byrådsplattformens mål om 100 km ny og oppgradert sykkelinfrastruktur.

I notatet heter det blant annet: "Sykling er et helsefremmende, arealeffektivt og miljøvennlig transportmiddel som gjennom en rekke nyttekostnadsanalyser i andre land har vist seg å bidra positivt til samfunnsøkonomien. Blant annet er det i Storbritannia beregnet et gjennomsnittlig nytte-kostnadsforhold på 13:1 av gange- og sykkeltiltak. I Nederland har de beregnet at en person som sykler i stedet for å reise kollektivt i urbane områder sparer samfunnet for 0,1 Euro per km, og at tilsvarende tall for en person som sykler i stedet for å kjøre bil er 0,5 Euro. I Danmark har de beregnet at samfunnet i snitt tjener DKK 4,8 per syklede km, og DKK 10 per km som folk sykler i stedet for å kjøre bil.

Samfunnsnytten av sykkeltiltak er summen av kostnader og nytteeffekter over tiltakets leveperiode. Kostnadssiden består hovedsakelig av investeringsutgiftene, i tillegg til driftskostnader og noe økt ulykkesrisiko for de som begynner å sykle."

Bymiljøetaten konkluderer slik: "Resultatet fra nyttekostnadsanalysen viser at de planlagte sykkelinvesteringene i 2021-2024 har en positiv netto nåverdi på 4,035 milliarder for analyseperioden 2021-2030. Helsegevinsten er den klart største, prissatte nytteeffekten for satsingen, hvilket understreker hvor viktig aktiv transport er for folkehelsen."

Les hele notatet på linken nedenfor.

Hvordan skal Oslo kommune følge opp FNs bærekraftsmål?

Hvordan skal Oslo kommune følge opp FNs bærekraftsmål?

Oslo bystyre har bedt byrådet om en sak om oppfølging av FNs bærekraftsmål i Oslo kommune. FNs bærekraftsmål er verdens felles «arbeidsplan» for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Nasjonalt er det en forventning om at kommuner og fylkeskommuner benytter de virkemidlene en har for å ta inn de 17 bærekraftsmålene som et grunnlag i all planlegging.

Det er foretatt en overordnet kartlegging av kommunens sentrale styringsdokumenter og planer, samt andre viktige aktivitet er og tiltak. Dette for å vurdere i hvilken grad disse dekker innholdet i de 17 bærekraftsmålene.

Det overordnede funnet i kartleggingen er at Oslo kommune i praksis er en bærekraftskommune. Innholdet i bærekraftsmålene er allerede en integrert del av planene i kommunen og ligger til grunn for planleggingen,selv om ikke de konkrete målformuleringene i FNs bærekraftsmål benyttes.

De viktigste prioriteringene i byrådsplattformen – arbeid for alle, kampen mot klimaendringene, læring i skolen og sosial utjevning –støtter opp om bærekraftsmålene. Den overordnede kartleggingen viser at kommunen har sentrale styringsdokumenter og planer, samt andre viktige aktiviteter og tiltak som bidrar til en bred tilnærming til arbeidet for å nå innholdet i bærekraftsmålene.

Byrådet framhever at de framover vil ha et særlig fokus på FNs bærekraftsmål 17 som gjelder samarbeid. Målene i kommuneplanen er tverrsektorielle og en viktig suksessfaktor fremover vil blant annet være å utvikle hensiktsmessige målemekanismer for å vurdere ønsket effekt av tverrfaglige mål. Byrådet følger med på arbeidet som gjøres nasjonalt og internasjonalt med utvikling av indikatorer for bedre å kunne måle innsatsen og effekt knyttet til oppfølging av bærekraftsmålene. Hvordan slike indikatorer kan tas i bruk i kommunen vil naturlig vurderes. Arbeidet med oppfølging av innholdet i bærekraftsmålene vil være et av flere viktige grunnlag for utforming av ny planstrategi i 2020.

Byrådet forslag skal nå behandles og vedtas av bystyret. Har du synspunkter eller innspill? Legg de gjerne inn nedenfor.

Hurra for Renovasjonsetaten

Hurra for Renovasjonsetaten

Renovasjonsetaten i Oslo kommune har hatt  - og kanskje fortsatt har - noen driftsutfordringer. Men de trår til når det påpekes svikt av de eksterne samarbeidspartnerne.

Denne uka måtte jeg varsle at Renovasjonsetatens container for glassinnsamling og Frelsesarmeens container for tøyinnsamling var proppfulle. Folk hadde nå over noen dager satt igjen sine ting utenfor containerne, og det begynte å bli søplete.

Jeg sendte en mail, med bilder, kl. 13.53 en dag denne uka til etatens direktør Hans Petter Karlsen, med kopi til byråden, og spurte: "Se vedlagte bilder fra Jerikoveien. Proppfulle containere igjen, og folk legger nå tingene utenfor. Dette er vel ikke godt nok?"

Klokka 16.50 samme dag svarte direktøren:

Dette er definitivt ikke slik det skal være – og derfor ikke godt nok. Forholdet er allerede tatt opp med henholdsvis Norsk Gjenvinning og Frelsesarmeen, som er ansvarlige for de ulike beholderne på returpunktet. Vi vil videre følge opp i morgen for å påse at det gjennomføres en snarlig utbedring."

Og da jeg gikk fordi dagen etter kl. 13 var alt i orden. Godt håndtert.

Og til andre: Om noe ikke fungerer, gi beskjed til etatens kundetorg: Telefon: 23 48 36 50 E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Få tilbake leskuret på bussholdeplassen i Fougners vei!

Få tilbake leskuret på bussholdeplassen i Fougners vei!

Det er tilsynelatende de små ting som kan bli avgjørende for om folk har en akseptabel hverdag, som f.eks. leskuret som har forsvunnet fra bussholdeplassen i Fougners vei. De vant den viktig kampen om å få tilbake buss-stoppestedet, men nå er de utrygge.  

Morten har skrevet til ordfører Marianne Borgen, med kopi til meg:  

"Da holdeplassen ble nedlagt, sto det to fine leskur der holdeplassene på hver side var (er). Disse ble på rekordtid revet. Da holdeplassene kom tilbake, ble disse leskurene ikke gjenoppbygd. Nå nærmer en ny vinter seg. Da begynner problemet å bli merkbart: For det første er bakken skrånende (leskurene sto på en horisontal platting). Når det blir minusgrader, er det ofte fortauene der er islagt, og sannsynligheten for å skli mens vi venter på bussen er rimelig høy. Dessuten kan vi heller ikke stå i skjul for kalde vinder - og de er det en del av i dette området høst og vinter. Og - som nevnt - det at gjenoppføringa ikke er fullført, medfører at noen av oss er bekymret for at holdeplassen med et pennestrøk igjen kan forsvinne," skriver han blant annet.  

Les hele hans henvendelse under "les mer."

Oslo kommune med strategi for bærekraftig og redusert forbruk

Oslo kommune med strategi for bærekraftig og redusert forbruk

Spennende strategiforslag fra det rødgrønne byrådet.

Oslo kommune vil tilrettelegge for et bærekraftig og redusert materielt forbruk for å følge opp ambisjonen om at Oslo skal bli en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. Fokuset må flyttes fra å kjøpe nytt til i større grad å ta vare på tingene man har, dele, bytte, oppgradere, fornye og reparere. Byrådet foreslår en strategi for bærekraftig og redusert materielt forbruk.Med bærekraftig og redusert forbruk menes her et forbruk som imøtekommer dagens forbruksbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov.

Et bærekraftig forbruk tar hensyn til både miljø, sosiale aspekter og økonomisk bærekraft. Dette innebærer å redusere miljøpåvirkning fra forbruk, inkludert materialer, ressurser og energibruk, og å unngå bruk av sårbare ressurser.Strategien, med tilhørende visjon og målsettinger, skal følges opp med en handlingsplan med aktuelle tiltak for å styrke kommunens tilrettelegging for et bærekraftig og redusert materielt forbruk.

Strategiens overordnede ramme for å endre det materielle forbruket er delt i tre områder: redusere, dele/sirkulere og erstatte.

Forslaget skal nå behandles og vedtas av bystyret. Et godt forslag kan alltid gjøres bedre. Har du synspunkter eller innspill?

Oslo: Det reserveres 600 parkeringsplasser for bildeling

Oslo: Det reserveres 600 parkeringsplasser for bildeling

Bildeling bidrar til lavere utslipp og mindre arealbruk, samtidig som det sørger for fremkommelighet og fleksibilitet for befolkningen. Delingsløsninger for transport bidrar til et mer miljøeffektivt transportsystem ved å redusere mengden biler og bilbruken, som igjen bidrar positivt i tilrettelegging for gange og sykkel og et godt kollektivtilbud. Ap, SV og MDG-byrådet ønsker å legge til rette for bildeling ved å reservere parkeringsplasser til bildelingsbiler, og på den måten gjøre bildeling mer tilgjengelig. Bystyret har vedtatt at kommunen skal legge til rette for at det reserveres 600 plasser til bildelingsbiler på gateplan, at det blir reservert plasser ved kollektivknutepunkter i hele byen, at det er lademuligheter for bildelingsbilene ved disse plassene, og at det legges tilrette for at delte biler får parkeringstillatelse i beboerparkeringsornrådene (allsonetillatelse).

Utkast til forskrift om prøveordning har vært på offentlig høring. Forskriften gir rammeverket for at Oslo kommune kan reservere gateparkering for bildelingsbiler. Prøveordningen vil evalueres før det eventuelt etableres en permanent ordning.

Forskriften vedtas av byrådet i morgen, torsdag. Dette er vel bra?

Vannforsyningsanlegg på Huseby?

Vannforsyningsanlegg på Huseby?

Oslo er Europas raskest voksende by og prognosene tilsier fortsatt kraftig vekst. Oslos vannforsyning er i meget stor grad avhengig av Maridalsvannet og Oset vannbehandlings-anlegg, som forsyner byen med 90% av drikkevannet. Dette gjør at vannforsyningen er meget sårbar for hendelser som kan gjøre kilden uegnet eller som setter behandlingsanlegget ut av drift.

Det pågår et prosjekt med å få på plass en ny fullgod reservevannforsyning som skal sikre at Oslos vannforsyning vil gi tilstrekkelige mengder drikkevann til innbyggerne også ved svikt i vitale deler i vannforsyningssystemet. Holsfjorden er valgt som råvannskilde for ny vannforsyning i Oslo. Holsfjorden er Tyrifjordens sørøstre del som strekker seg ned mot Svangstrand (Sylling) i Lier kommune. Vann skal overføres i tunnel fra Holsfjorden til et nytt vannbehandlingsanlegg som vil ligge ved Huseby i Oslo vest. Herfra vil drikkevann overføres til ledningsnettet i Oslo. Tunnelen vil i hovedsak gå dypt under dagens terreng.

Lokalmiljøet i bydelene Ullern og Vestre Aker er skeptiske. Mandag ettermiddag arrangerer de to bydelsutvalgene et folkemøte om saken, som de presenterer slik: «Det enorme vannanlegget som skal sprenges ut under Husebyskogen vil få store negative konsekvenser for bydelene Ullern og Vestre Aker. Naturverdier kan gå tapt for all fremtid. I 7-8 år vil anleggsarbeidet berøre hjem og hverdagen for skolebarn med støv og støy. Bydelsutvalgene i Vestre Aker og Ullern arrangerer et folkemøte om saken på anmodning fra Makrellbekken Interesseforening, Husebyåsen og Montebello velforeninger, og Naturvernforbundet Oslo vest.»

Jeg skal sitte i panel på vegne av Oslo SV i møtet mandag. SV vil lytte til innspill. Hvilket synspunkt mener du SV bør ta i bystyret? Jeg ga uttrykk for mitt syn, men byrådet og SVs bystyregruppe har ennå ikke konkludert.

Go'e Bussa as vil kjøre på biogass, men .....

Go'e Bussa as vil kjøre på biogass, men .....

Go'e Bussa kjører transport tilrettelagt for mennesker med ulike former for bevegelseshemninger. Daglig leder Tove Reinholdt skriver til meg:

"For 2 år siden ble Goe Bussa as godkjent som Miljøfyrtårn.

Vi har jobbet aktivt for å bli et så miljøvennlig transportfirma som mulig med dagens teknologi. Vi var veldig stolte og stolte på at det å satse miljøvennlig skulle lønne seg. Nå opplever vi det motsatte. Både at næring ikke lenger får noen reduksjon, mens privatpassering får 20 prosent reduksjon. Av vår flåte på 23 minibusser er 2 av bussene elektrisk.

ELbussene er uforståelig dyre og koster kr 1,8 millioner pr stk. De er også altfor lange og høye til mange av stedene vi henter våre kunder som i all hovedsak sitter i, og er i all hovedsak helt avhengig av, rullestol.

19 av bussene kjører på biogass og vi har pr dato 2 minibusser som kjører på diesel. I dag "straffes" vi for å kjøre på biogass da våre busser vipper over 3500 kg pga tankene vi må ha for å fylle biogass. Det vil si at det utløser høy bompengesats. Dette er over 3 x så dyrt pr passering. En akkurat lik buss som kjøres på diesel veier under 3500 kg og får lav bompengesats i bomringene. Dette vil si at vi blir tvunget til å kjøre på diesel i anbudskonkurranser hvor det ikke er spesielt spesifisert at det kreves noe annet.

Jeg har store problemer med å forstå logikken i dette. Ville vært veldig fint å få en forklaring. Vi i Go'e Bussa opplever i hvertfall dette veldig frustrerende."

Dette burde da vel være mulig å løse?

I slutten av januar i år vedtok styringsgruppen for Oslopakke 3 å gi kjøretøy «som bruker 100 prosent biogass redusert takst i bomringen så snart som mulig». Oslopakke 3 er en overordnet plan for utbygging og finansiering av veier og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. I vedtaket ligger også en åpning for å gi tilsvarende bom-rabatt for kjøretøy som bruker avansert bioetanol. Fire måneder senere ga Samferdselsdepartementet Vegdirektoratet beskjed om å vurdere om det er mulig å få til en slik løsning.

Og fortsatt sitter Staten å "vurderer." Nå må man da snart skjære igjennom?