Miljø og kollektivtrafikk

Nei til aktivitetssoner i Marka

Nei til aktivitetssoner i Marka

I dag (onsdag 2. september) skal bystyrets finanskomite avgi sin innstilling til bystyret vedrørende Aktivitetssoner i Marka.

Styreleder Gjermund Andersen i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus målbærer miljøbevegelsens sterke advarsler om de såkalte Aktivitetssoner i Marka.

Det er viktig å bevare Marka som det friområde og rekreasjonsområde som vi alle verdsetter. Og derfor helt krystallklart: Fra SVs side sier vi et tydelig nei til Byrådets forslag om aktivitetssoner.

Bystyrets finanskomite skal i møte i ettermiddag fremme vår innstilling overfor bystyret, og jeg tar da opp SV og Miljøpartiet De Grønnes forslag fra byutviklingskomiteen: «Aktivitetssonene tas ut av plankartet. Byrådet bes eventuelt fremme egen sak med detaljerte bestemmelser om hva slike soner kan innebære.» Svært mange av oss bruker Marka, og vi skal selvsagt legge til rette for at enda flere får gleden av dette gjennom stier, løyper og enkle idrettsanlegg innenfor Markalovens rammer. Men Byrådets forslag om åtte ulike aktivitetssoner innenfor Markagrensen er noe helt annet.

Det vi ser er at høyresida bit for bit ønsker å utfordre Markagrensen og Marka. Forslaget om å flytte Markagrensen for å lage nye boligfelt med 1.200 nye boliger i Lillomarka og Østmarka, dvs. Lysopp, Fredheim og Ravnkollen er eksempel på dette. Jeg er glad for at folk er våkne og mobiliserer mot dette. Gjennom en allianse av bred folkelig mobilisering og partier i bystyret skal vi sloss mot dette, og forhåpentlig til slutt få en bra beslutning.

Saken skal sluttbehandles i bystyret 23. september, men i mellomtiden har vi et kommunevalg. Stem klokt! (foto: Frank Alm Haugen)

LO-lederen: Galskap å selge Klemetsrudanlegget

LO-lederen: Galskap å selge Klemetsrudanlegget

LO-leder Gerd Kristiansen har vært på besøk på det kommunale gjenvinningsanlegget på Klemetsrud, og fikk klar beskjed av de ansatte: "Ivar Johansen fra SV er den som har vært mest på ballen av politikerne. Han har evnet å se galskapen."

Før sommeren omdannet byrådet virksomheten til et aksjeselskap, som første steg mot privatisering og salg. Klemetsrudanlegget produserer i dag varme tilsvarende oppvarming av ca 50.000 eneboliger og strøm tilsvarende 2,5 Altakraftverk på Oslos husholdningsavfall.Og; et årlig overskudd på rundt 100 millioner.

- Selv en enkel sjel som meg evner å se hva som går tapt dersom anlegget selges. Budskapet er jo kjempeenkelt. Det er lett å se hva som går tapt hvis gjenvinningsanlegget selges. Det årlige utbyttet er penger kommunen kan sette rett inn der det trengs. Det blir mange barnehageplasser og plasser i pleie- og omsorgsektoren for 100 millioner, slår LO-lederen fast.

Fagforbundets blad, Fagbladet, var med og skriver:

"I møterommet inne på forbrenningsanlegget vil LO-lederen vite om de tillitsvalgte har vært i samtaler med opposisjonspolitikere. Svaret er ja, men de hadde håpet på mer trykk rundt saken.

– Ivar Johansen fra SV er den som har vært mest på ballen av politikerne. Han har evnet å se galskapen. Det er kanskje en for komplisert materie å sette seg inn i, lurer Helmo," de ansattes tillitsvalgte Jan-Olav Helmo. Takk for tilliten. Sentralt i mitt verv som folkevalgt er jo nettopp å være i tett dialog med dem som berøres av bystyrets beslutninger og i særdeleshet tillitsvalgte.

Bystyret: Byrådet skal utrede økologisk bo-prosjekt i Mariholtveien

Bystyret: Byrådet skal utrede økologisk bo-prosjekt i Mariholtveien

Enstemmig tilslutning i bystyret til et forslag fra meg.

Gang på gang har vi saker i bystyret som viser at byrådet har en særs elendig forvalter av fellesskapets verdier ved at verneverdige bygg står tomme over mange år og derfor forfaller. De blir særlig angrepet av sopp og råte. Vi har så altfor mange av slike saker, og det er gåte for meg at byrådet ikke er i stand til å ordne opp. Jeg tror jo at byrådene ikke er så slappe i å forvalte sin egen, private, eiendom. Jeg tar det opp år etter år. Kommer med nye og nye eksempler, og hver gang sier byrådet: nå har vi fått orden på dette. Nå har vi etablert en «ordning». Nå skal det bli bra. Men nei, eksemplene på at dette slett ikke er på kjøl står jo i kø.

I siste bystyremøte tok jeg opp et flott hus i Mariholtveien, på veien inn til utfartsstedet Mariholtet. Et bygg i Marka. I 5 år har huset fra kommunens side stått tomt, men driftige ungdommer har trått til der byrådene svikter. De tok huset i bruk, restaurerte og hindret videre forfall. Fysjom sier byrådene. Dette er ulovlig. Dette er å ta seg til rette.

Det er ulovlig å ta seg inn i et hus som man ikke eier, men det må også være en alvorlig tjensteforsømmelse – kanskje straffbar sådan – bevisst la et verneverdig kommunalt hus stå tomt i flere år, og forfalle. Av de to «ulovligheter» ligger min sympati først og fremst hos driftige ungdommer som tar med seg soveposen og tar i bruk huset, og stopper videre forfall. De tar et samfunnsansvar, der byråden svikter.

Jeg er fornøyd med at et enstemmig bystyre støttet mitt forslag, og vedtok at «bystyret ber byrådet framlegge sak for bystyret på hvorvidt Mariholtveien 97 kan etableres som et økologisk bo-prosjekt.»

Les mitt bystyreinnlegg under "les mer."

Vern om Marka: Nei til aktivitetssoner

Vern om Marka: Nei til aktivitetssoner

Byrådets forslag om aktivitetssoner i randsonen til Marka er særs uklokt.

Når vi bystyrets finanskomite 2. september skal behandle saken, og sende fram innstilling overfor bystyret, regner jeg med at jeg tar opp SV og MDGs forslag fra byutviklingskomiteen: "Aktivitetssonene tas ut av plankartet. Byrådet bes eventuelt fremme egen sak med detaljerte bestemmelser om hva slike soner kan innebære."Men jeg tar gjerne innspill i den sammenheng.

I byutviklingskomiteen var SV og MDG alene om følgende merknader:

"Komiteens mindretall, medlemmene fra SV og MDG mener det er viktig å ta vare på muligheten for alle i Oslo til å bruke marka til tradisjonelt friluftsliv og lek samtidig som det skal være plass til mer ”utradisjonelle” aktiviteter. Byrådets forslag om etablering av aktivitetssone fremstår etter disse medlemmers vurdering som svært udefinert og gir grunnlag for mye unødig bekymring for utbygging. Disse medlemmer mener i likhet med idretten og friluftslivets organisasjoner at det kan tilrettelegges for aktivitetsområder i marka, men at så store deler av randsonen skal gis en udefinert aktivitetssonestatus støttes ikke.

Komiteens mindretall, medlemmene fra SV og MDG, er opptatt av å sikre det uorganiserte friluftslivet. Det er snakk om den største brukergruppen av Marka. Slik forslaget om Aktivitetssoner foreligger i kommuneplanen tar den ikke tilstrekkelig hensyn til denne gruppen. Forslaget om aktivitetssoner problematiserer heller ikke tilstrekkelig nok hvilket konfliktpotensial som kan ligge i forhold til verneinteresser knyttet til Marka. Disse medlemmer ønsker derfor at hele forslaget om aktivitetssoner (§ 10 Marka punkt %) taes ut av den kommende kommuneplanen."

Her er den offisielle protokollen fra byutviklingskomiteens behandling. Jeg oppfordrer alle som er opptatt av vern av Marka om aktivitet jobbe mot bystyrets politikere for å påvirke.

Naturvernforbundet utfordrer på E 18-planer og Oslo som sykkelby

Naturvernforbundet utfordrer på E 18-planer og Oslo som sykkelby

Naturvernforbundet utfordrer meg. og jeg svarer.

Lufta i Oslo gjør folk syke. Lufta er dødelig. Den er store deler av året full av svevestøv og nitrogendioksyder på grunn av den forurensning særlig bilene skaper. I deler av året må helsemyndighetene gå ut med advarsler til byens befolkning om deler av befolkningen bør holde seg innendørs. Derfor er det så riktig av Naturvernforbundet å stille kritiske spørsmål til E18. Den planlagte gigantutvidelsen av E18 vestover er virkelig å gå baklengs inn i framtida. Å bygge denne monsterveien med så mye som 14 felt på det meste, har en prislapp på minst 40 milliarder kroner og vil kunne øke biltrafikken inn over bygrensen med 50 %.

Hvor skal vi gjøre av alle disse bilene? Hvor mange parkeringshus skal vi bygge, og ikke minst: tilførselsveiene til parkeringshusene. Det er jo å flytte E18-køene inn i Oslo. All erfaring og forskning forteller oss at mer vei gir mer veitrafikk, slik at det igjen blir kø, kork og kaos i framtida.

40 milliarder er særs mye penger. Vi bør ruste opp dagens E18 med et kollektivfelt og et miljøfelt for elbiler, kompiskjøring og varetransport. Men de store pengene må i stedet brukes på et skikkelig kollektivløft: Først og fremst trenger vi utbygging av ny T-banetunnel, Fornebubane og A-husbane. Uten en massiv utbygging av kollektivtrafikken vil ikke Oslo være i stand i møte det transportbehov en økt befolkning på kanskje 200.000 innen 2030 krever.

Les hele videoinnslaget på link nedenfor.

En grønn by: Dieselforbud ikke nok

En grønn by: Dieselforbud ikke nok

Et dieselforbud i Oslo må ikke bli en sovepute som utsetter innføring av grønn og effektiv varedistribusjon i hovedstaden.

"Bystyret i Oslo ønsker å innføre dieselforbud på dager med høy luftforurensning. Et slikt forbud kan ha god effekt på luftkvaliteten. Men debatten må favne også andre løsninger som kan forene målene om en levelig by og en levende by," skriver SINTEF-forskerne Astrid Bjørgen Sund og Kristin Ystmark Bjerkan.

Og forskerne har flere gode innspill, som:

"De lokale utslippene fra transport øker når trafikkavviklingen er dårlig. Mer effektiv utnyttelse av det tilgjengelige gatearealet er derfor én forutsetning for reduserte utslipp fra bytransport. Dette kan gjøres ved at gatearealet benyttes av ulike brukere til ulike tider av døgnet, for eksempel ved hjelp av dynamisk skilting. En annen måte er at varetransportører gjør sin jobb på kveld/natt eller andre tidspunkt der den øvrige trafikken er lav. Dette fungerer i mange europeiske byer.

I Barcelona reserveres ett og samme kjørefelt til tre ulike brukergrupper i løpet av døgnet: Om morgenen er feltet kollektivfelt som lar reisende komme seg effektivt og miljøvennlig til jobb. I lavtrafikken midt på dagen er feltet en vareleveringssone som gir transportører forutsigbarhet og arbeidsro uten å forstyrre øvrig trafikk. På kveld/natt fungerer feltet som gateparkering for beboere.

Dette er eksempler på hvordan effektiv, og dermed utslippsreduserende trafikkavvikling kan fremmes: ikke ved å redusere adgangen til gatearealet, med ved å regulere den," skriver de to forskerne.

Fabian Stang lukker og stenger

Fabian Stang lukker og stenger

Vi trenger ikke flere inntekter til kommunen. Lukker og stenger i stedet.

"– Hvis man først skal øke skattene, er ikke eiendomsskatt den dummeste. Poenget er at vi ikke trenger den i Oslo. Jeg mener det er en fallitterklæring av Raymond Johansen å si at de ønsker å ta over, men at de ikke klarer å styre uten å få mer penger," sa Fabian Stang til VG forleden, illusterert av et bilde der han freste rundt i sin sportsbåt på fjorden.

Men som Aftenposten skrev i går: "Endelig er sommeren her - men nå stenger Frognerbadet." Fabians Oslo har verken råd til tilstrekkelig investeringer elller nødvendige driftsmidler til å holde Frognerbadet åpent. I stedet stenger han badet for vinteren, eller retter sagt: i beste sommersesong. 

Fabian velger å lukke og stenge. Men hadde det dreid seg om vinter-OL, da sitter millionene løst hos Fabian og bystyreflertallet. Men de pengene er jo allerede brukt opp, og da må vel kuttene tas et sted.

Når holdeplasser blir brysomme

Når holdeplasser blir brysomme

Opprop: Ja til trikkeholdeplassene Welhavens gate og Slottsparken!

Ruter og Bymiljøetaten planlegger å legge ned to bussholdeplasser og tre trikkeholdeplasser fra 16. august. For trikkens del, er det Nybrua, Welhavens gate og Slottsparken som skal bort.

Den offisielle begrunnelsen er å bedre fremkommeligheten og øke kollektivtransportens hastighet gjennom byen. Men til hvilken pris?

Det går en rød tråd fra det gamle Oslo Sporveier – som på 1990-tallet var nær ved å legge ned linje 11 over Homansbyen, og som klarte å stenge Kjelsåstrikken mellom 2002 og 2004 – til Ruters stadige forslag om å legge ned Briskebytrikken og traseen gjennom Schweigaards gate, til tross for gjentatte bystyrevedtak om å opprettholde dem begge.

Mitt innbyggerforslag om å beholde trikkeholdeplassene Welhavens gate og Slottsparken bygger på en helhetlig tankegang om passasjerenes behov og trikkens rolle i byen. Det skal være enkelt å reise kollektivt, og det skal være enkelt å bo i byen uten bil. Saken er for viktig til å overlate den til blåruss og markedskrefter alene.

Dette skriver Mads Wam Schneider, trikkefører. Les hele hans gjesteblogginnlegg under "les mer."

Luftkvalitet i Oslo: Det må iverksettes kraftige tiltak

Luftkvalitet i Oslo: Det må iverksettes kraftige tiltak

Nyttig faktainformasjon fra kommunens fagetat, Bymiljøetaten, om alvoret rundt luftforurensningssituasjonen:

Det kreves kraftige tiltak for å overholde grenseverdiene for nitrogendioksid og svevestøv innen 2020. I store trekk vil det si:

- Trafikkreduksjon på 20 %

- Øke andel el- og plug-in-hybridbiler - andel på tilsammen 25 % av kjøretøyparken (ca 20 % el og ca 5 % hybrid)

- Redusert hastighet på hovedvegnettet til/fra Oslo for å redusere produksjon og oppvirvling av svevestøv

- Reduksjon i havneutslipp: 5 % reduksjon i NO2-utslipp

Les artikkelen i siste nummer av magasinet Oslo-speilet som utgis av fagenheten for statistikk og analyse ved Oslo kommunes utviklings- og kompetanseetat.

Om noen skulle være i tvil: Planene for ny E18 må skrinlegges!

Avfallshåndtering en viktig del av samfunnets infrastruktur

Avfallshåndtering en viktig del av samfunnets infrastruktur

Som jeg skrev her på bloggen forleden dag: I et sommerstille Oslo har det gått upåaktet hen at Norges største gjenvinningsanlegg for avfall nå er omorganisert fra å være en del av en kommunal etat til å bli et selvstendig aksjeselskap.

LO-nettstedet Fri Fagbevegelse følger nå opp. – All erfaring tilsier at dette er forberedelse til salg av virksomheten, og denne gangen er det selve seddelpressa flertallet av politikerne kvitter seg med, sier klubbleder Jan Olav Helmo. Oslo kommune tjener i dag 82 millioner kroner årlig på anlegget som hittil har vært en del av Energi- og gjenvinningsetaten (EGE). Framtidig årlig overskudd er estimert til 120 millioner kroner.

Selv sier jeg til Fri Fagbevegelse blant annet: – Som selvstendig selskap har virksomheten mer frihet enn som del av en etat. Det høres flott ut, men betyr at det blir mindre åpenhet og vanskeligere med folkevalgt styring av avfallsgjenvinningen. Avfallsgjenvinning har også en betydelig miljøside. Avfallshåndtering er en viktig del av samfunnets infrastruktur, som bør være i offentlig eie og under folkestyrt kontroll, sier jeg blant annet.

Hovedtillitsvalgt i Renovasjonsetaten, Anne Sandborg, påpeker at trendene i Europa går i stikk motsatt retning av det Oslo nå gjør. – I Europa tas grunnleggende tjenester som dette tilbake i offentlig regi og kontroll. De som har prøvd å privatisere sitter med en erfaring som tilsier at vann, strøm og renovasjon er tjenester det er greit at befolkningen har kontroll over, sier Sandborg.

Energigjenvinning, fortsatt i offentlig eie

Energigjenvinning, fortsatt i offentlig eie

Byrådet i Oslo har dannet aksjeselskap av Energigjenvinningsetatens forbrenningsanlegg på Klemetsrud, og neste kan være salg.

Uten store medieoppslag har Oslos byråd vedtatt å skille ut Energigjenvinningsetatens forbrenningsanlegg på Klemetsrud som et eget aksjeselskap. Derfra er veien kort til salg til private aktører, og SV frykter at nettopp dette har vært hensikten med utskillingen. SV mener dette er feil strategi og at forbrenningsanlegget bør forbli i offentlig eie også i framtida.

I dag er avfallshåndtering et spørsmål om riktig forvaltning av enorme ressurser vi etterlater oss gjennom vårt forbruk. Avfall er et ettertraktet produkt og det er penger å hente.

Også for Oslo kommune er Klemetsrudanlegget en viktig inntektskilde, som tilfører kommunekassa over 82 millioner kroner i året. Etter planlagte oppgraderinger er inntektene estimert til 120 millioner kroner. SV stiller seg uforstående til byrådets ønske om kortsiktig gevinst ved salg snarere enn langsiktig inntekt til kommunen.

SV vil jobbe for at Klemetsrudanlegget skal forbli i offentlig eie også i årene som kommer til det beste for både miljøet og Oslos innbyggere.

Dette skriver jeg om i Klassekampen i dag. Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."