Miljø og kollektivtrafikk

La humlene susa!

La humlene susa!

Friskt innspill om humler og de 213.000 tonn mat nordmenn kaster årlig.

"Eg likar ikkje humler, bier eller veps. Eigentleg. Som liten vart eg stukken under nasa av ei humle, og eg kjenner framleis kor vondt det var når eg hugsar på det. Vepsestikk kunne dessutan vera fårlege, lærte eg i barndommen. Viss ein vart stukken av veps, var det om å gjera å trykkja ein sukkerbit med eddik på over stikket - det skulle hjelpa.

Humlene er livsnødvendige for oss – men fleire humleartar står i fåre for å verta utrydda i Noreg. Heile vår eksistens er avhengig av at humler og bier gjer jobben med pollinering av plantar og tre. Det intensive landbruket brukar plantevernmiddel. Det er ikkje berre Roundup som er skurken, det er også alle syskenborna til Roundupen, dei som vart introduserte som erstatning for gifta. Ei gammaldags blomstereng er humla sin beste ven. Tenk det! Og altså løvetann og anna blømande ugras i plenen i einkvar byhage og på frodige grøne by-tak – det kan visst faktisk hjelpa for humla!

Når klimandringane fører til endringar i vekstsesongane, møter ikkje lenger insekt og planter kvarandre på same gunstige tidspunkt. Då vil det gå skit med pollineringa, både under fruktbløminga i Hardanger og mange andre stader. Og korleis skal det gå med fruktnæringa i Hardanger og alle andre stader om humla vert borte?" skriver Oddny Miljeteig blant annet.

Les hele nedenfor, under "les mer."

Nye E18 løser ingen problemer!

Nye E18 løser ingen problemer!

Natur og Ungdom er krystallklar vedrørende E18-planene.

"Planene om utbyggingen av E18 vestkorridoren er et elendig forsøk på å møte befolkningsveksten i Oslo og Akershus. Utslippsbomben bygger på løsninger fra fortida. Hvilken vei skal vi ta? Skal vi velge en grønn framtid eller en blindvei inn i framtiden?

Vi må ta et veivalg. Skal vi bygge ut E18 og bryte klimaforliket, eller sørge for en bærekraftig byutvikling? Det er viktig å ikke jobbe mot oss selv. Avtaler vi har bundet oss til, har vi et ansvar for å holde. Nye E18 vestkorridoren vil ikke løse noen problemer. Det vil være galskap å bygge ut denne veien!" skriver Natur og Ungdoms Ida Johanne Ringdal Johnsen, Kristine Skaugvoll og Marte Guldal Bramness.

I denne sammenheng slåss NU for det samme som er den vedtatte politikken gjennom klimaforliket på Stortinget: «veksten i persontransporten som denne befolkningsøkningen fører med seg må tas med kollektivtransport, sykkel og gange, og at i og omkring storbyområdene skal kollektivformål og sykkeltiltak gis økt prioritet ved fordeling av samferdselsbevilgningene.» Mange av oss - inklusive NU - slåss for at det skal være samsvar mellom teori og praksis.

Les hele teksten nedenfor.

Behold Marka som et lavterskel rekreasjons og naturopplevelsesområde

Behold Marka som et lavterskel rekreasjons og naturopplevelsesområde

Torunn Borgen Gård mener almenheten i Østmarka nå blir fortrengt av terrengsykkelritt.

I en henvendelse til meg skriver hun blant annet: "Det er viktig for meg at folk i de østlige/sydlige bydelene får lov til å beholde Marka som et lavterskel rekreasjons og naturopplevelsesområde. Det er viktig at det som i alle år har vært allemannseie rent bruksmessig, fortsetter å være det også framover. At ikke en gruppes særinteresser får lov til å ødelegge og gjøre stiene uframkommelige for helt vanlige turgåere. Fra Oppsal/Bøler og i randsonen helt bort til Dalsåsen /Grønmo, er stier og blåmerka løyper gjort om til brede gjørmegater, helt uframkommelig for turgåere. Dette etter et terrengsykkelritt som ble arrangert i slutten av mai. Godkjent av Bymiljøetaten!

Nå viser det seg at de har fått tillatelse til en permanent løype-trasé i samme område, et slags fast utendørsanlegg på allerede eksisterende turstier. Jeg synes dette er helt merkelig, for det vil i realiteten si at turgåere blir fortrengt fra området og mister sin direkte aksess til Østmarka. Det er allerede et faktum at enkelte stier nå har blitt uframkommelige til fots," skriver Torunn Borgen Gård.

Les hele hennes henvendelse nedenfor. Her er det sikkert forskjellige syn, så skriv gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet. Jeg må vurdere å bringe dette inn i arbeidet som pågår i bystyret vedrørende Kommuneplanen.

Bystyret i morgen: Sier trolig tydelig ja til finansiering av miljø-lokk over E6

Bystyret i morgen: Sier trolig tydelig ja til finansiering av lokk over E6

Bystyret sier ja, men et mindretall er utydelig vedrørende lokk over E6.

Et flertall, trolig bestående av Ap, SV, Fr.P, MDG og Rødt vil trolig vedta dette:

"Byrådet bes ta nødvendige initiativ for å sikre finansiering av lokk- eller tunnelløsninger i E6 i Groruddalen gjennom bidrag fra blant annet byggherrer, Oslopakke 3, stat og kommune."

Mens et mindretall, bestående av H, V og Kr.F. vil stemme for dette: "Bystyret ber byrådet fortsette arbeidet for lokkløsning på E6 ved Furuset og forøvrig ytterligere støyskjermingstiltak langs veien i tråd med de prioriteringer som er gitt av Tungtransportplanen for Groruddalen og rammeverket i Oslopakke 3, og vurdere ytterligere tiltak på andre deler av E6."

Det hjelper naturligvis ikke med uforpliktende preik om "lokkløsning" dersom man ikke vil være med på å sikre finansiering. Her svikter Høyre, Venstre og Kr.F.

Les innstillingen for bystyret under "les mer."

Bystyret med marsjordre for Tøyenparken: Sammenhengende grøntdrag

Bystyre med marsjordre for Tøyenparken: Sammenhengende grøntdrag

Finnmarksgata skal legges under grøntlokk. I onsdagens møte i bystyrets finanskomite ga et bystyreflertall klar beskjed.

Finanskomiteens flertall uttalte: "Komiteens flertall, medlemmene fra H, V og SV viser til den avtale de 3 partier, samt Kristelig Folkeparti, har inngått 28. mai 2013 vedr blant annet områdeutvikling på Tøyen.

I denne avtalen heter det bl.a.: «For å knytte grøntområdet på Tøyen sammen tas det umiddelbart initiativ til å etablere et sammenhengende grønt- og parkdrag over Finnmarksgate ved at gata stenges for all biltrafikk. Dersom det ikke lar seg gjøre etableres et grøntlokk over samme område. I påvente av en permanent løsning initierer Oslo kommune umiddelbart overfor staten et forsøk med stenging av Finnmarskgata slik at bare busser kan passere."

Prøveordningen med stengning gjør at disse partier har konkludert med at fortsatt permanent stengning ikke er aktuelt. Disse partier forplikter seg derfor til at det så snart som mulig etableres en løsning med grøntlokk over Finnmarksgata, gjerne gjennom kombinasjon av kulvert og lokk. Miljøgate er ikke aktuelt.

Disse medlemmer ber byrådet ta de nødvendige initiativ for å få en permanent løsning på plass."

Dette er en viktig beskjed, som vil gi en særs god løsning for Tøyen.

Nei til ny E 18

Nei til ny E 18

Statens vegvesen har gjort det klart at en ny E18 vil være avhengig av sterke trafikkdempende tiltak for å redusere køen. De nevner skyhøye bompenger både på E18 og ellers i Bærum, parkeringsrestriksjoner og begrensing av trafikken inn på E18 og så videre. Skal vi unngå dette, må vi gå motsatt vei: Vi må droppe ny E18, og heller utvide kollektivkapasiteten. Kan vi få nok folk til å velge kollektive transportmidler, kan de som må kjøre bil gjøre det.

Ny E18 er en miljøbombe til høy pris og med dårlig trafikkeffekt.

Ny E18 vil

- Føre til øket biltrafikk og forurensning

- Ikke fjerne køene på E18

- Ta finansiering og fokus vekk fra kollektivløsninger

- Koste 40 milliarder kroner

- Kreve enorme bompenger

Bruk pengene på kollektivløsninger, spesielt skinnegående, i stedet!

Oslo kommune står selv for 21 % av klimautslippene i byen

Oslo kommune står selv for 21 % av klimautslippene i byen

SVs Marianne Borgen utfordrer Venstrebyråd Guri Melby, byråden som politisk er ansvarlig for dette klimautslippet.

På Klemetsrud drifter Oslo kommune, ved Energigjenvinningsetaten, Norges største industrianlegg for energigjenvinning av avfall, med en årlig kapasitet på 310 000 tonn avfall. Anlegget står for om lag en fjerdedel av Oslos årlige CO2-utslipp, og er en av Østlandets største landbaserte industribedrifter.

Anlegget er stabilt og vil fortsatt være i drift om 40 år. Dette gir en god base for teknologiutvikling. CCS på energigjenvinningsanlegg er av stor global interesse, og bruk av CCS vil forsterke energigjenvinningens rolle som en avgjørende del av et kretsløpsbasert avfallssystem.

Varmen fra forbrenningen av restavfall gjenvinnes til fjernvarme og elektrisitet. Anlegget har en årsproduksjon på omtrent 600 GWh fornybar fjernvarme og rundt 160 GWh fornybar elektrisitet. Røykgassen fra forbrenningen går gjennom en omfattende renseprosess i flere trinn for å sikre en trygg separering av alle forurensinger og lavest mulige utslipp. Likevel er det betydelige utslipp av CO2 fra avfallsforbrenningen. På grunn av stadig økende utsortering og gjenvinning av plast kan deler av CO2-fangsten fra forbrenningsanleggene faktisk være CO2-negativ.

Teknologien nå utviklet slik at det er mulig å rense denne type anlegg. SVs Marianne Borgen har derfor utfordret byråd Guri Melby (Venstre) på følgende: «Vil byrådet ta initiativ for sikre at det blir etablert et renseanlegg knyttet til Klemetsrud?»

Ditt og mitt Flytog er ikke til salgs

Ditt og mitt Flytog er ikke til salgs

Regjeringa har bedt Stortinget om fullmakt til å helt eller delvis selge Flytoget. Det har den i første omgang ikke fått. Norsk Lokomotivmanns-forbund og Norsk Jernbaneforbund anser dette kun som kortvarig utsettelse av saken fram til Jernbane-reformen skal behandles.

Ved å beholde Flytoget oppnår samfunnet:

• Et veldrevet kommersielt togselskap og effektiv transport til Oslo Lufthavn

• En avkastning som kan pløyes tilbake til videreutvikling av jernbane i Norge

• Beholde den opparbeidede kompetansen i Norge

• Beholde et politisk instrument for miljøvennlig reise

• Billettpriser som er akseptable for publikum

Ditt og mitt Flytog er ikke til salgs. Flytoget har et viktig samfunnsoppdrag,tilhører felleskapet og bør eies av det offentlige. Les mer under "les mer."

Enga Økobokollektiv: Byrådet vil kaste ut ungdommene, og rive huset

Enga Økobokollektiv: Byrådet vil kaste ut ungdommene, og rive huset

Venstrebyråden har liten sans for det byøkologiske prosjektet.

Ungdommer tok i bruk det fredede kommunale huset som sto tomt, ulåst og i forfall. De etablerte et spennende byøkologisk boligprosjekt. Bymljøetaten vil kaste ut ungdommene.

Jeg har stilt spørsmål til byrådet på hvorvidt det kan bidra til at kommunen gir beboerne tilbud om leieavtale, basert på at husleie anses betalt ved at beboerne har ansvar for - og bekoster - vedlikehold av eiendommen, en eiendom som står på gul liste over vernede bygg? Venstres miljøbyråd Guri Melby lhar liten sans for dette spennende miljøprosjektet og sier at det framstår i "liten grad som et byøkologisk prosjekt." Videre sier hun blant annet:

"Jeg anser det som uaktuelt å gi beboerne tilbud om leieavtale med subsidiert leiepris på Enga av følgende grunner

- Enga er i en slik stand at det vil kreve stor kompetanse og mye ressurser for å sette huset i beboelig stand. Bymiljøetaten vurderer at okkupantene hverken har kompetansen eller ressursene til å gjennomføre nødvendige tiltak.

- En utleie av et bygg i så dårlig forfatning til bolig vil kunne gi leietakerne rett til erstatning hvis de pådrar seg helseskader som følge av boligens tilstand."

Det ser dermed ut til at Venstre-byråden vil stå fast på at politiet skal tilkalles for å kaste ut ungdommene, og rive huset. Her trenger Enga all den støtte de kan få. De kan nås på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Mitt forslag vedrørerende Enga Økobokollektiv ligger til behandling i bystyret.

Byøkologisk bo-prosjekt i Mariholtveien: Jeg fremmer forslag i bystyret

http://www.ivarjohansen.no/images/stories/miljo/engamariholtetstort.jpg

Ungdommer tok i bruk det fredede kommunale huset som sto tomt, ulåst og i forfall. De etablerte et spennende byøkologisk boligprosjekt. Bymljøetaten vil kaste ut ungdommene. Jeg fremmer forslag i bystyret for å forhindre det.

I brev sist uke skriver de blant annet: "Bymiljøetaten krever at de som oppholder seg på husmannsplassen fraflytter eiendommen, og medbringer løsøre innen 2 uker. Dersom husmannsplassen ikke er fraflyttet innen dette tidspunkt, vil Bymiljøetaten begjære tvangsfravikelse uten ytterligere varsel, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 annet ledd bokstav e."

Det er selvsagt elendig forvaltning av fellessskapets verdier når kommunen lar kommunale bolighus stå tomme over flere år. Hus må vedlikeholdes. Vi har en prekær boligmangel. Jeg mener derfor det er kjempebra at ungdommer tar i bruk slike hus, og sørger for vedlikehold og opprustning. De sikrer offentlige interesser der kommunen svikter.

Jeg sendte derfor fredag fram følgende forslag til formell behandling i Oslo bystyre:

1. Bystyret ber byrådet framlegge sak for bystyret på hvorvidt Mariholtveien 97 kan etableres som et økologisk bo-prosjekt.

2. I påvent av slik sak inngås det avtale med de nåværende beboere som innebærer at de midlertidig kan bli værende.

Bymiljøetaten har fanget opp dette signalet, og har invitert beboerne til et møte i morgen. Ved en klok dialog bør dette løse seg.

Spennende økologisk bo-prosjekt i Mariholtveien i Østmarka

Spennende økologisk bo-prosjekt i Mariholtveien i Østmarka

Ungdommer har tatt i bruk kommunal eiendom som har stått tom i lang tid, men trues nå av utkastelse.

En gruppe miljøbevisste unge mennesker tok sommeren 2010 i bruk den gamle husmannsplassen Enga på Mariholtveien i Østmarka, et hus eid av Oslo kommune. Målet med bo-initiativet var å finne naturnære boløsninger, som gir mulighet for ungdom å kunne bo trygt over tid, og å legge grunnlag for etablering av et varig og stabilt naturmiljø, levende lokalsamfunn i samvær med økosystemet. Det kommunale huset hadde stått tomt i lengere tid. Tilstanden til husmannsplassen før ungdommene flyttet inn tilsier at stedet over lengre tid ikke var blitt tatt vare på. Området var fullstendig gjengrodd, og gammelt søppel, skrot og glass lå spredd over hele området. Huset hadde knuste vinduer, inngangsdøra var ulåst og det var tydelig at huset jevnlig ble brukt som nattely. Inne fant man brukerutstyr (sprøyter), og det var tegn til råte.

Ved å starte opp sitt økologiske boprosjekt på Enga bidrar de på en svært positiv måte i lokalsamfunnet. Ikke bare gjennom å gi et ansiktsløft til nærområdet, og vedlikehold av bygningen, men også formidle økologisk kultur til ungdom, naboer og turgåere. Jeg forstår at Bymiljøetaten nå ønsker å kaste ut ungdommene, og tar saken opp i bystyret. Jeg ber byrådet besvare dette spørsmålet:

1. Hvordan bedømmer/vurderer byrådet verdien av slike byøkologiske prosjekter?

2. Hvilke planer foreligger for denne eiendommen?

3. Kan byrådet bidra til at kommunen gir beboerne tilbud om leieavtale, basert på at husleie anses betalt ved at beboerne har ansvar for - og bekoster - vedlikehold av eiendommen, en eiendom som står på gul liste over vernede bygg?