Miljø og kollektivtrafikk

Naturvernforbundet: Stengning av Finnmarksgata en miljøpolitisk suksess

Naturvernforbundet: Stengning av Finnmarksgata en miljøpolitiisk suksess

Naturvernforbundet er svært fornøyd med forsøket med stengning av Finnmarksgata.

I en uttalelse sier Naturverforbundet Oslo Øst: "Finnmarkgata mellom Tøyen og Carl Berners plass har vært stengt for privatbiler siden juni. Kommunens trafikktellinger viser at biltrafikken i hele området har blitt redusert etter stengingen. Forsøket med stenging er dermed en miljøpolitisk suksess, og byrådet fortjener ros for dette.

Reduksjon i biltrafikken er helt nødvendig for å kutte i klimagassutslippene og for å få ned helseskadelig luftforurensning. For reiser i sentrale områder i Oslo bør det være helt unødvendig med bruk av privatbil, og kollektivtrafikk, sykkel og gange må ta unna det meste av transporten. Trafikktellinger viser at biltrafikken har økt i gatene i området rundt Finnmarkgata etter stengingen, fordi en del bilister finner andre veier, men ikke like mye som den trafikken som før gikk i Finnmarkgata. Dermed er en del biltrafikk enten overført til f.eks. Ring 3, eller de reisende velger mindre bil og mer kollektivtransport, sykkel og gange. På lang sikt kan denne effekten bli enda større.

Kommunens bymiljøetat mener at det har blitt dårligere trafikksikkerhet i området pga. både mer trafikk fordi barneskoler og fordi biltrafikken mellom Tøyen og Carl Berners plass nå går gjennom flere kryss enn før. Hvis Finnmarkgata må åpnes igjen for privatbiler for å bedre trafikksikkerheten, krever Naturvernforbundet Oslo Øst at kommunen gjør så mye som mulig for å holde biltrafikken nede i området.

Lavere fartsgrenser, smalere veibane og fartshumper som er utformet slik at bussene ikke påvirkes, er tiltak som må på plass før gaten eventuelt gjenåpnes for privatbiler. Det må innføres betaling for gateparkeringsplasser i Grünerløkka bydel for å holde biltrafikken nede og for å sikre kollektivtransport, sykkel og gange et større økonomisk fortrinn.

På lang sikt vil et lokk over Finnmarkgata gi bedre bomiljø og mer sammenhengende grøntområder i byen. Men biltrafikken forurenser selv om den kjører i tunnel et lite stykke. Lokk løser derfor ikke det grunnleggende problemet: Biltrafikken er for høy i Oslo."

Ønsker råd: Hva gjør vi med Finnmarksgata?

Ønsker råd: Hva gjør vi med Finnmarksgata?

SV ønsker råd fra innbyggerne.

I Tøyen-avtalen mellom SV og byrådspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti heter det blant annet: "For å knytte grøntområdet på Tøyen sammen tas det umiddelbart initiativ til å etablere et sammehengende grønt- og parkdrag over Finnmarksgata ved at gata stenges for all biltrafikk. Dersom det ikke lar seg gjøre etableres et grøntlokk over samme område. I påvente av en permanent løsning initierer Oslo kommune umiddelbart overfor Staten et forsøk med stengning av Finnmarksgata slik at bare busser kan passere."

Over noen måneder har vi hatt stengning av Finnmarksgata, og hvor kun bussen har sloppet igjennom. Bymiljøetaten har evaluert konsekvensen av at Finnmarkgata på Tøyen ble stengt før sommeren. Bymiljøetaten mener ulempene er større enn fordelene, og anbefaler at Finnmarkgata blir gjenåpnet for trafikk. Etaten mener gaten bør gjenåpnes så fort prøveperioden er ute i begynnelsen av desember.

Målet er tydelig: "For å knytte grøntområdet på Tøyen sammen tas det umiddelbart initiativ til å etablere et sammehengende grønt- og parkdrag over Finnmarksgata." Stengning kunne være et virkemiddel, som nå er prøvd. Trolig kan Bymiljøeetatens konklusjon være riktig. I så fall har bystyreflertallets partier forpliktet seg gjennom denne formulering: " Dersom det ikke lar seg gjøre etableres et grøntlokk over samme område."

SV ønsker råd. Hva anbefaler du?

KS sin samferdselsstrategi: Gjennomslag for forslag

KS sin samferdselsstrategi: Gjennomslag for forslag

Jeg spurte mine bloggfølgere om kommentarer og innspill til hva som bør være KS, og dermed kommunesektorens, samferdselsstrategi for de neste 3 år. Det kom mange, grundige og gode innspill. Jeg prioriterte å fremme 5 av disse innspillene i hovedstyrets møte.

Disse 3 forslagene ble vedtatt av KS-hovedstyret:

-  Aktivt fremme lav- og nullutslippsløsninger. (vedtatt mot Fr.Ps stemmer)

-  Evaluere erfaring med konkurranseutsetting av lokal kollektivtrafikk. (enstemmig vedtatt)

-  Ulike holdningskampanjer for økt kollektivbruk der forsøk med prisreduksjon og gratistilbud i bestemte tidsperioder kan inngå. (vedtatt med stemmene fra Ap, SV, Sp, V, mens H, Fr.P og Kr.F stemte i mot)

Disse 2 forslagene ble derimot ikke vedtatt:

-  Kommunesektorens bidrag til å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken utløser statlige virkemidler som kobles til krav om restriksjoner på bilbruk. (fikk kun støtte fra Ap og SV, mens H, V, Fr.P, Kr.F og Sp stemte i mot)

-  For å nå nullvekstsmålet for personbiltrafikken må statlig finansiering baseres på at vegsystemet i de store byområdene ikke legger opp til kapasitetsvekst. (fikk kun støtte fra V og SV, mens Ap, H, Fr.P, Kr.F og Sp stemte i mot)

Det er fortsatt en viktig jobb å gjøre for å få erkjennelse på at for at skal vi nå det nasjonale målet om nullvekst for personbiltrafikk må man i de store byene satse offensivt på kollektivtrafikk samtidig som man har restriksjoner på bilbruk og ikke legger opp til kapasitetsvekst i vegsystemet.

Noe må gjøres med E6 i Groruddalen: Lokk eller tunnel nå!

Noe må gjøres med E6 i Groruddalen!

Dette er det materielle krav til Oslo bystyre i et innbyggerinitiativ.

Som det heter:

"Vi krever en utredning om hvor vidt og hvordan veien kan legges i tunell. Hver dag kjører rundt vel 100 000 kjøretøyer på E6, vel 7 km gjennom Alna bydel i Groruddalen. Tusenvis av mennesker blir plaget av høye støynivåer, og de fleste av de nesten 50 000 innbyggerne i bydelen er berørt av støy fra E6. E6 med sine 8 felt skjærer i gjennom dalen og danner en stor barriere mellom ulike deler av bydelen. E6 i dalen innbyr ikke til framtidsoptimisme for bolig- og stedsutvikling . Motorveien bidrar dessuten til alvorlig luftforurensing. Prognosene tilsier 120 000 kjøretøyer i døgnet i 2020.

I Norge er vi svært gode på å bygge lange tunneler. Det finnes 50 veituneller som er lengre enn 4 km lange, den lengste er 24 km. Men i Groruddalen skjer det nærmest ingen ting. Støyen og de andre problemene dagens E6 fører med seg, påvirker nærmiljøet vårt i en svært negativ retning. I en tid hvor en ser at befolkningstallet i Oslo forventes å øke kraftig, må Groruddalen utvikles i en miljøvennlig retning slik at det blir attraktivt å bygge og bo her.

Vi som signerer dette oppropet krever at bystyret i Oslo kommune sørger for at kommunen sammen med statlige myndigheter, senest i 2016, starter en utredning av en tunell-løsning for E6 fra Teisen til kommunegrensa mot Lørenskog/Skedsmo. En slik utredning må se på ulike former for trafikkavvikling der tunelløsninger og trafikksikkerhet, samt potensialet for byutvikling i lys av frigjorte arealer der E6 ligger i dag og med tilhørende områder. Det er viktig å innhente kunnskap fra andre land med hensyn til slike problemstillinger.

Det er helt nødvendig å redusere støy- og luftforurensing og skape bedre bomiljøer for menneskene som lever i Alna bydel i dag og i framtida. Derfor vil vi ha tunell-kravet på dagsorden"

Jeg oppfordrer deg til - dersom du bor i Oslo - å underskrive på dette kravet.

Regjeringen prøver å kuppe E 18 Vestkorridoren. Det er dyrt å ri kjepphester

Regjeringen prøver å kuppe E 18 Vestkorridoren. Det er dyrt å ri kjepphester

"I forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen å bruke 260 millioner kroner til grunnerverv langs en vei som ikke er vedtatt. Det er tvert i mot vedtatt at den ville blitt så dyr at den ikke kan bygges.

En stor og flott motorvei er tilsynelatende svaret på de utfordringene dagens bilkøer inn mot Oslo fra vest representerer. Dette til tross for at veien vil få en så stor kapasitet at den må strupes umiddelbart. Det er rett og slett ikke tatt hensyn til hvor mange biler det er mulig eller ønskelig å stappe inn i Oslo. Det oppstår det som teknokratene kaller et "trafikksprang" på bygrensen, det erkjennes at dette er "et paradoks" og så går en ufortrødent videre, uten å tenke mer på verken sprang eller paradoks.

Det er fastslått for mange år siden, og det er en sannhet som står seg godt: Det er ikke mulig å bygge seg bort fra bilkøer. Likevel velger til stadighet planleggere og konservative politikere å se bort fra denne grunnleggende sannhet. Utgangspunktet er feil, "nye ideer og bedre løsninger" blir nok en gang en floskel. Høyre er for "nye ideer og bedre løsninger", bare ikke akkurat nå. Mer overraskende er det at også FrP aksepterer bygging av en vei som innebærer sytten - 17 - nye bomstasjoner. Da er plutselig prinsipper ikke så viktig lenger, når de kan få en stor og fin veg. At også Venstre i Oslo er med på et miljøfiendtlig prosjekt bare registrerer vi, uten å la oss overraske," skriver Terje Farestveit blant annet i dette gjesteblogginnlegget.

Samferdselsstrategi for KS

Samferdselsstrategi for KS

Hva bør være samferdselsstrategien for KS, og dermed for kommune-Norge, for perioden 2015 - 2017? Hva er nå de viktigste sakene? Det skal vi drøfte i KS sitt hovedstyremøte tirsdag.

Det er 4 perspektiver som drøftes i administrasjonens anbefaling overfor hovedstyret:

- Stort og kostbart vedlikeholdsetterslep

- Klimaendringer krever tilpasning

- Utfordringer for de største byene - kampen om arealene

- Fremtidens godsløsninger krever helhetlige løsninger

Jeg legger ut KS-fagfolkenes anbefaling overfor hovedstyret, og tar veldig gjerne i mot innspill. Skriv gjerne i kommentarfeltet nedenfor.

Privatisering av parkdrift, et trist syn

Privatisering av parkdrift, et trist syn

Tre år etter at byrådet i Oslo la ned Friluftsetaten og satte driften av byens parker ut på anbud, er konklusjonen klar: Parkdriften har blitt dyrere og kvaliteten er dårligere.

Den tidligere ansatte i parkdriften, Anne Sandborg, er tydelig: Hun tar oss med på en rusletur i parken på St. Hanshaugen i nydelig sommervær, og det tar ikke lang tid før hun legger merke til ustelte og neglisjerte områder i det som tidligere var en av byens vakreste parker. – De private firmaene gjør jo kun det som står i kontraktene deres. De tenker ikke helhetlig og langsiktig, slik vi gjorde. De vanner bare der de har fått beskjed om og lar resten være, og bruker pengene i sentrum av parken og overlater randsonen til seg selv, sier Sandborg til Fagbladet.

Like bortenfor står statuen av Peter Christen Asbjørnsen omringet av ugress. – Her har det alltid vært en bed fylt med blomster, men noen har tydeligvis glemt å ta det med i kontrakten, så hvis det skal bli blomster her igjen, kommer det som en tilleggskontrakt. Det er et trist syn, sier Sandborg.

– Myten om at alt blir billigere bare det privatiseres, lever i beste velgående i byrådet. Men våre tall viser at dette definitivt ikke stemmer når det gjelder parkdriften, hvor utgiftene nesten er doblet, sier Sandborg. Av de 98 personene som ble overflødige da Friluftsetaten ble lagt ned, jobber fremdeles en tredel i realiteten fortsatt med parkdrift: Fire personer følger opp kontraktene, fem personer kontrollerer utføringen av kontraktene, ti personer jobber i en gjenopprettet ruskenavdeling, mens vedlikeholdsgruppa består av tolv personer. Til sammen 31 personer. At kommunen må bruke hele 9 personer på å følge opp og kontrollere utføringen av kontraktene sier jo sitt.

– Det som opprører meg aller mest er all kompetansen som rett og slett er kastet på sjøen. Den får vi aldri tilbake. Kommunen har kvittet seg med en enorm kunnskapsbase uten å sikre seg back up, sier Anne Sandborg.

Marka: JA til aktiviteter som hører hjemme der - NEI til aktivitetssone

JA til aktiviteter som hører hjemme i Marka - NEI til aktivitetssone i Marka.

"Jeg oppfatter det slik at byrådet i praksis ønsker å opprette anlegg i Marka som egentlig hører hjemme i boligområdene. ”Urbant friluftsliv” er betegnelsen byrådet setter på disse aktivitetene og det kan se ut til at en ønsker å frigjøre arealer i boligområdene til andre formål enn idrett og lek ved å flytte disse ut i Marka.

Jeg kan ikke skjønne at barn skal skysses ut i skogen for å skate eller spille ball. Jeg tror at de fleste omsorgpersoner ønsker at barn og unge skal være i nærmiljøet og holde på med aktiviteter som naturlig hører hjemme der og ikke flere hundre meter inn i skogen. Tilrettelegging for fotball, volleyball, klatring og buldring på vegg hører hjemme i byggesonen.

Jeg er redd for at en ved opprettelse av aktivitetssoner med tilhørende anlegg, også bygninger, på lengre sikt vil fremme nye forslag om å ta slike anlegg ut av Marka fordi en har behov for å utvide disse. På lengre sikt vil en se en praksis der den bynære Marka, hundremeterskogen, spises opp, bit for bit," skriver SV-er og Marka-aktivist Bente Lise Dagenborg som dagens gjesteblogger. Les mer under "les mer."

Tøyenparken, som sammenhengende grøntområde

Tøyenparken, som sammenhengende grøntområde

Et av de viktige punktene i avtalen mellom Høyre, Venstre, Kr.F og SV for områdeløftet på Tøyen er dette:

"For å knytte grøntområdet på Tøyen sammen tas det umiddelbart initiativ til å etablere et sammenhengende grønt- og parkdrag over Finnmarkgata ved at gata stenges for all biltrafikk. Dersom det ikke lar seg gjøre, etableres et grønt-lokk over samme område. I påvente av en permanent løsning initierer Oslo kommune umiddelbart overfor staten et forsøk med stenging av Finnmarkgata slik at bare busser kan passere."

Samtidig ligger det som et grunnpremiss for hele Tøyenopprustningen at dette skal være et prosjekt hvor beboerne selv skal stå helt sentralt i løsningene og valg av virkemidler. Det er derfor spennende når Bymiljøetaten, som en del av prosessen med å utarbeide en konseptvalgutredning for å gjennomføre avtalepunktet over arrangerer, arbeidsverksteder for organisasjonslivet og interesserte. For som det heter i referatet fra møtet: 

"Dialog med interessenter og aktører er en viktig del av metodikken for konseptvalgutredninger for Oslo kommune. Det er av vesentlig betydning at disse gruppene blir hørt og tatt hensyn til for at en skal nå målet om å komme frem til et best mulig konsept for Oslo kommune." Og oppummert: "Synspunktene, oppfattelsene og drømmene om Finnmarkgata og Tøyenparken vil videre bli behandlet i strategidokumentet for KVU Finnmarkgata."

Dette er bra, for det betyr å involvere og lytte til beboerne i området. Les gjerne dokumentet, og kom med kommentarer og innspill. Målet er å få et "sammenhengende grønt- og parkdrag over Finnmarkgata." Kan godt være at forsøket som nå er i gang med midlertidig stengning vil vise at stengning ikke er noe godt alternativ. Da skal løsningen være at det "etableres et grønt-lokk over samme område," og hvor biltrafikken kjører under lokket.

Kjøp av nye trikker trekker ut

Kjøp av nye trikker trekker ut

"Kollektivtrafikken i Oslo står foran store utfordringer i kommende år. En av utfordringene er kjøp av nye trikker i Oslo. Etter lang tids diskusjon om det var Sporveien, Ruter eller Oslo Vognselskap som skulle ha ansvaret for innkjøpet ble det enighet - trodde man!

Oslo Sporveiers Arbeiderforening har hele tiden ment at nye trikker måtte følge samme prosess som innkjøpet av MX 3000. De som skal bruke de nye trikkene som framtidens arbeidsplass må delta i prosessen. Da får vi de beste trikkene og alle vil få et eierskap til de nye vognene.

Oslo Vognselskap vil ha omkamp. Prosessen har blitt forsinket på grunn av Oslo Vognselskap sin opptreden i Rådhuset. Oslo Vognselskap er også en propp i systemet på andre områder og samferdselsbyråden bør stille seg spørsmål om dette selskapet har livets rett. Det er millioner og spare ved å legge selskapet under Sporveien!," mener Rune Aasen, leder av Oslo Sporveiers Arbeiderforening og hovedtillitsvalgt for de ansatte i Sporveien.

Oslo-pakke 3: Fra eksospakke til miljøpakke?

Oslo-pakke 3: Fra eksospakke til miljøpakke

Oslopakke 3 er en overordnet plan for utbygging og finansiering av veger og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Nesten alt som bygges av veger og bane i Oslo og Akershus finansieres gjennom Oslopakke 3.

Men mens de to store pengene har gått til de store veiprosjekter, har kollektivtrafikk-satsingen vært relativt puslete. Fra SVs side har vi lenge kritiserte dette, og særlig at ny T-banetunell ikke har vært inne. Nå kommer denne erkjennelsen også hos de øvrige partiene i bystyret. I en innstilling fra bystyrets samferdsel- og miljøkomite til dagens bystyremøte sier alle partier unntatt Fr.P:

"Oslo kommune vil ha en revidering av gjeldende avtale så raskt som mulig og ber styringsgruppen om å vurdere når oppstart er mulig å få til.

Målet med en slik reforhandling er å sikre større andel av Oslopakke 3 til utvidelse av T-banenettet, herunder ny t-banetunnel."

SV har ved mange anledninger bedt om at avtalepartnerne setter seg ned og reforhandler fordi Oslopakke 3 ikke har tatt de nødvendige prioriteringer knyttet til f.eks. ny T-banetunnell. Det er derfor utmerket når bystyreflertallet nå kommer etter og gir kollektivtransport en økt prioritering.