Miljø og kollektivtrafikk

Oslo med ny klimastrategi: Skal bli verdens første utslippsfrie storby

Oslo med ny klimastrategi: Oslo skal bli verdens første utslippsfrie storby

Oslo-byrådet kontrer klimastreikernes krav:

Som byråd Lan Marie Berg sier "Jeg ble født det året Gro Harlem Brundtland la fram rapporten “Vår felles framtid” for FNs generalforsamling. Norge fikk en klimapolitikk da jeg gikk i barnehagen. Men utslippene i Norge er fortsatt omtrent like høye. Vi har somla og vi har fått dårlig tid. Allerede ser vi at klimaendringene fører til mer ekstremvær, tørke og flom, og at verdens fattigste rammes hardest."

På bare to år har vi i Oslo kuttet utslippene med 16 prosent. Strategien byrådet har lagt fram viser hvordan Oslo skal slutte med klimagassutslipp i løpet av bare 11 år. Klimaforsker Borger Aamaas kaller Oslos klimamål «ufattelig ekstremt ambisiøst»

Noen av punktene fra klimastrategien:

- Gange, sykkel og kollektivreiser skal være førstevalgene for folk i Oslo.

- Alle personbiler på Oslos veier skal være utslippsfrie i 2030.

- Biltrafikken i Oslo skal reduseres med en tredel innen 2030.

- Kollektivtilbudet skal være utslippsfritt senest i 2028.

- Havnevirksomhet og ferdsel på fjorden skal bli tilnærmet utslippsfri.

- Bygge- og anleggsvirksomheten i Oslo skal bli fossilfri, deretter utslippsfri innen 2030.

- Oslo kommune skal legge til rette for redusert og mer klimavennlig forbruk hos innbyggere og næringsliv.

Som SV-byråd Inga Marte Thorkildsen sier: "Barna våre fortjener at vi gjør alt vi kan, at vi gir dem håp og viser at vi tar framtida deres på alvor. Også blir byen så mye bedre å leve i når den ikke bygges på premissene til de som tror de trenger bil til å frakte en vase fra Glassmagasinet til Frogner."

Jeg tror nok det aller viktigste tiltaket vi kan gjøre er det Oslo SV går til valg på; en storsatsing på kollektivtransport. I rushtiden vil vi ha avganger hvert 5. minutt i sentrum og på de viktigste linjene i ytre by, og hvert 10. minutt i resten av byen. Fordi det skal være lett å leve et miljøvennlig liv i Oslo.

Forslaget til klimastrategi skal nå behandles i bystyret. Gi gjerne innspill til fagkomiteen.

Dag Kolstø: Opprør for livet - og motstanden vi kan forvente oss

Dag Kolstø: Opprør for livet og motstanden vi kan forvente oss

Etter en periode med flere aksjoner i mai og juni har miljøaktivistene i Extinction Rebellion Norge (XRN) vært i en refleksjon- og organisasjonsbyggingsperiode. Dag Kolstø er sentral i XRN og i nedenstående dokument gir han sine refleksjoner basert på hans egne erfaringer med Extinction Rebellion Norge i møtet med den norske stat ved forskjellige anledninger. Dette for å belyse den motstanden de kan forvente seg, basert på erfaringer med politiet, politikere og presse de siste seks månedene.

Han skriver blant annet: "Extinction Rebellion utfordrer den norske stat på et elementært nivå: vi krever at styresmaktene setter sluttdato for olje- og gassindustrien. Det er snakk om flere tusen milliarder kroner som den norske stat allerede regner med å få inn i statskassen. Staten har altså mye å tape på å etterkomme våre krav og vil prøve å stoppe oss med alle midler. I følge Mahatma Gandhi følger motstanden til staten denne rekkefølgen: «først ignorerer de deg, så ler de av deg, så kjemper de tilbake, og så vinner du»"

Kolstø evaluerer konkrete aksjoner og drøfter aksjonsformer:

"Når vi blir møtt med motstand – fra sosiale medier, presse, politikere, politi og rettsvesen – er det viktig å huske på to ting:

- Motstanden vi møter er vårt våpen    

- Vi er sammen om det

Ikkevoldelig motstand er en effektiv strategi fordi den illustrerer en urettferdig maktfordeling mellom fredelige aktivister på den ene siden og Statens maktapparat på den andre. Alle kjente ikkevoldelige aktivister, fra Arne Næss, til Martin Luther King Jr., til Gandhi, til Tolstoy, til Jesus, har lagt vekt på akkurat dette poenget: hvis du ikke bruker vold, men fremprovoserer vold hos motparten, vil offentligheten (tilskuere, presse, osv.) bli sympatisk innstilte til din sak.

Selv om vi ikke blir møtt med fysisk vold fra staten, blir vi likevel konfrontert med forskjellige former for institusjonell vold, deriblant bruken av glattcelle i over 4 timer og bøteterror. Den motstanden kan oppleves vanskelig, men paradoksalt nok er det nettopp det vi oppsøker som aktivister. Straffen ikkevoldelige aktivister blir utsatt for gjør dem til martyrer, som inspirerer andre til å gjøre det samme, fordi denne urettferdige situasjonen blir tydelig illustrert," skriver han blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Vi har mange problemer i verden, også i Oslo, men bompenger er ikke en av dem

Vi har mange problemer i verden, også i Oslo, men bompenger er ikke en av dem

Det skriver Gabriel-Carlos Manuel Matos, ansatt i Oslo-trikken.  

Han skriver blant annet:

"Hvis det var slik at bom-inntektene ikke ble brukt til annet enn vei ville det vært ulik rettferdig løsning for folk. Det ville rammet de som kjører lite, eller lavinntekts-alenemødre bl.a. Horisontal-rettferdighetsprinsipp handler om rettferdighet mellom enkeltpersoner og klasser med sammenlignbare behov og ressurser, man antar at «likt skal behandles likt». Enkeltindivider skal "få det de betaler for, og betale for det de får." Instinktivt vil mennesker føle at pengene som inndras faktisk skal gå til veiforbedringer eller til gi andre fordeler for folk som betaler gebyret. Det innebærer at det motsatte blir å urettferdig overføre fordeler fra en gruppe (de som betaler avgiften) til en annen (de som ikke gjør det). Hvem fortjener fordelen i henhold til dette kriteriet? Det kan defineres som bare de som faktisk betaler avgiften, eller det kan også inkludere de som forandrer sine reisemønstre som svar på avgiften, og på den måten pådra seg andre kostnader. Siden de gebyrbelastede som ‘går av veien’ ofte skifter til kollektivt, sykling, o.l., kan veiprising brukes til å dra nytte av disse brukerne.  

Hensikten med det nye bomsystemet er å finansiere vei- og kollektivutbygging, og redusere biltrafikken og klimagassutslippene. Den skal øke fremkommeligheten for alle trafikantgrupper, bedre bymiljøet og jevne ut bompengebelastningen ved at flere betaler. Andelen bompengeinntekter som skal gå til å bygge ut kollektiv- og sykkeltiltak i Oslo har de siste ti årene ligget på 68 prosent, ifølge Oslopakke 3-sekretariatet. I perioden 2020-2023 skal hele 98 prosent av bominntektene i Oslo brukes til kollektiv og sykkel. Sammen med Akershus er andelen 92 prosent (NAB, 2019).  

Flere undersøkelser i Oslo viser at befolkningen stort sett er positiv til bompenge-prosjektene:

* 33 prosent oppgir miljø som sin aller viktigste sak, ifølge en studie Norstat har gjort for Aftenposten.

* Tre av fire innbyggere støtter Oslos klimamål. 63 prosent mener arbeidet med å nå klimamålene vil gjøre byen bedre å bo i, ifølge klimaundersøkelsen 2018.

* 46 prosent av de spurte er «stort sett positive» til å få bilene ut av den innerste sentrumskjernen i hovedstaden, mens én av tre er negative, ifølge en undersøkelse Sweco har gjort for Oslo kommune.

* 85 prosent av de spurte mener det er bra at sykkelveiutbygging prioriteres, ifølge en holdningsundersøkelse om sykling i Oslo.  

Vi har mange problemer i verden, også i Oslo, men bompenger er ikke en av dem," skriver Gabriel-Carlos Manuel Matos blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Militæret - en klimaversting

Militæret - en klimaversting

Erling Borgen spør: Hvor stor var NATO-øvelsens CO2-utslipp?

"NATO-øvelsen TRIDENT JUNCTURE, som ble avholdt i Norge i fjor høst, medførte utslipp på 73 530 tonn CO2. Dette er offisielle tall som jeg har fått fra Forsvaret. Det er like store CO2 utslipp som 9000 nordmenn samlet slipper ut i løpet av et helt år.

Under Trident Juncture 2018 deltok 50 000 soldater fra 29 land. Med på øvelsen var 10 000 ulike typer kjøretøy, ca 150 fly, 70 helikoptre og 65 skip.

Verdens militærvesen er blant vår tids klimaverstinger. Med bakgrunn i den norske miljøinformasjonsloven ba jeg derfor forsvaret opplyse størrelsen på NATO-øvelsens miljøutslipp.

Svaret jeg fikk fra Forsvaret , var CO2 utslipps-tall basert på NATO-øvelsens drivstoff-forbruk. Flyøvelsene medførte utslipp på 53 118 tonn CO2 – og landaktivitetene utgjorde 20 412 tonn CO2. Tilsammen 73 530 tonn.

Hver nordmann slipper ut rundt 8,4 tonn årlig. Det er langt over det globale gjennomsnittet som er 4,8 tonn årlig.

Det betyr at NATO-øvelsens utslipp var like store som 9000 nordmenn slipper ut i løpet av et år."

Oslo bystyre har vedtatt sammenslåing av Hafslund og Eidsiva

Oslo bystyre har vedtatt sammenslåing av Hafslund og Eidsiva

I siste bystyremøte vedtok bystyret at Oslo kommune skal gå for sammenslåing av energiselskapene Hafslund og Eidsiva.

I 2004 hadde det Høyreledede byrådet en avtale klar om salg av hele Oslo kommunes eierskap i Hafslund for 5,3 milliarder kroner. Men heldigvis: Ap, SV og Rødt advarte, og tilslutt vippet Kr.F. og det salget ble nedstemt i bystyret. Takk og pris for det, for dette hadde vært en svært dårlig butikk. Fra 2004 og fram til i dag har kommunen tatt ut et utbytte bare fra Hafslund på 5,5 milliarder kroner. Selskapet Høyre ville selge for 5,3!

Ja, for vi snakker om arvesølv og betydelige fellesskapsressurser.

Om vi nå inntar den posisjonen vi faktisk sitter på, som folkevalgte i Oslo, så skal vi ivareta Oslo-innbyggernes og fellesskapets interesser. Standpunktet kan nok være noe forskjellig, avhengig av hvilken geografisk posisjon man har.

Som Oslo-folkevalgte ser SV positivt på fusjonen mellom Eidsiva og Hafslund. Gjennom fusjonen får vi en sterk aktør som kan bidra til å sikre det grønne skiftet og, ikke minst: Sikre det offentlige eierskap.

Les hele mitt bystyreinnlegg nedenfor.

Oslo kommune: Klimavennlige jobbreiser

Oslo kommune: Klimavennlige jobbreiser

Byrådet i Oslo som arbeidsgiver og arbeidstagerorganisasjonene i Oslo kommune har satt seg felles, offensive mål for enda mer klimavennlige jobbreiser i årene som kommer: Innen 2023 skal klimagassutslippene halveres, og i 2030 skal kommunale reiser til og fra jobb være helt utslippsfrie. Samtidig har kommunen lansert støtteordningen «Grønn jobbreiseordning» hvor byrådet har satt av 25 millioner kroner i 2019 til klimavennlige jobbreisetiltak i kommunale virksomheter.

Fremover skal byrådet og organisasjonene ha faste møtepunkter for ideutveksling og inspirasjon om klimavennlige jobbreiser.

Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Oslo, og ca. halvparten av utslippene skyldes privatbiler. For Oslo er det anslått at jobbreiser fører til utslipp av 80 000 tonn CO2 i Oslo hvert år. Nesten en tidel av dette kommer fra jobbreisene til kommunens egne ansatte. Klimavennlige jobbreiser er ikke bare bra for klimaet – det er også positivt for bymiljøet, den lokale luftkvaliteten, folkehelsa og arealbruken. Mer aktiv og grønn transport til og fra jobb vil også kunne inspirere de ansatte til mer klimavennlige fritidsreiser.

(I parentes, språk er makt: Jeg liker bedre et språkbruk som arbeidskjøper og arbeidsselger).

Les byrådets rundskriv, samt erklæringen mellom "arbeidsgiver" og "arbeidstakerorganisasjonene."

I dag: Skolestreik for klima

I dag: Skolestreik for klima

Natur og Ungdom skriver:

"Fredag 22. mars streiket elever over hele landet for at politikerne skal ta mer ansvar i klimakampen. Siden det har vi ikke sett noe tegn til endring, derfor streiker vi igjen, 24. Mai

Fredag 22. mars streiket elever over hele landet for at politikerne skal ta mer ansvar i klimakampen. Siden det har vi ikke sett noe tegn til endring, derfor streiker vi igjen, 24. Mai

Det er vi unge som må ta regningen for politikerne tiltaksløshet i klimapolitikken. Men i stedet for å kutte i utslipp, deler regjeringa ut nye oljefelter i Arktis, og planlegger nye flyplasser og rullebaner. Det er ikke noe vits i å studere for ei framtid hvor miljøet er ødelagt.

22. mars gikk 40 000 ungdommen ut i skolestreik for klima. Det ble historiens største ungdomsdemonstrasjon i Norge. Men ennå har ikke politikerne innfridd kravene våre.

Derfor fortsetter vi skolestreiken 24. mai."

Skolestreikernes krav til regjeringen:

- Ingen flere utvinningstillatelser til oljeindustrien, og skap nye klimavennlige jobber i Norge

- Øk det norske klimamålet og kutt mer enn halvparten av norske utslipp innen 2030 (Minst 53 % kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå)

- Vis solidaritet med barn og unge i det globale sør som rammes av klimaendringene vi er skyld i: Gi mer støtte til finansiering av klimatiltak og klimatilpasning. Støtten må trappes opp til minst 65 milliarder årlig.

- Erklær at vi er i en krisesituasjon for klima og natur, og følg opp med tiltak for å løse krisene

Mat på tak

Mat på tak

Nabolagshager forvandler flate tak til bugnende kjøkkenhager.

"Sju etasjer over travle Schweigaardsgate strekker urter og spiselige blomster seg opp mot himmelen. Her har Nabolagshager bygget en stor takhage for å teste hvilke spiselige vekster som kan trives på taket.

– Bare i Oslo er det 14 millioner kvadratmeter med flate tak. De er en opplagt arena hvis man skal få en grønnere by. Før var det grått og dødt på taket her i Schweigaardsgate, men nå har vi humler, sommerfugler og meitemarker. Det har blittet helt annet biomangfold, sier prosjektleder Helene Gallis.

Prosjektet har fått det fengende navnet «Tak for maten». I etasjene under takhagen er det kontorer, og de som jobber i bygget kan spise lunsj på taket eller gå opp for å trekke frisk luft i arbeidsdagen.

– Vi gir folk et forhold til maten de spiser og mulighet til å bli kjent med sesongens matvarer. Tomater fra taket smaker helt annerledes enn tomatene fra butikken. Og spiselige blomster er ikke noe man finner i dagligvarebutikken. Taket er en uvanlig grønn lunge, et sted ingen skulle tro at noe kunne gro," sier Helene Gallis til tidsskriftet Bolig & Miljø.

Spennede prosjekt som mange borettslag og sameier kunne kopiert.

Dag Seierstad: Har vi forstått?

Dag Seierstad: Har vi forstått?

"Hva skjer om entusiasmen til de unge demonstrantene faller på steingrunn?

Fra landsende til landsende har de unge vist hva de ønsker, hva de forventer, ja, hva de krever. Fra Agder til Finnmark har budskapet vært det samme: Vi vil leve på en klode som ikke ødelegges av måten vi lever på.

Nå blir det avgjørende hva vi voksne gjør. Hva skjer om entusiasmen fra mønstringene 22. mars faller på steingrunn? Hva skjer hvis vi voksne ikke skjønner hva som har skjedd – med dem og med oss?

Titusenvis av barn og ungdom har gitt oss sjansen til å snakke sammen om forhold som få av oss – kanskje ingen – hadde som del av nyttårsforsettene: Hvordan skal vi redde livet på denne kloden fra varmedøden?" spør Dag Seierstad blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Byrådet: Digital bevegelig reklame klart ulovlig i bybildet

Byrådet: Digital bevegelig reklame er ulovlig i bybildet

Det er et økende omfang av LED-skjermer i Oslo sentrum, særlig langs Karl Johans gate. De er ofte montert på innsiden av butikkvinduer, skremmende lyssterke, de fyller ofte nesten hele vindusflaten, og budskapet er «levende bevegelser» eller forskjellige budskap som byttes ut/roteres oftere enn hvert minutt.

Detter representerer en klar forsøpling av det offentlige rom. Jeg har tatt dette opp med Byrådet, som i sitt svar klart viser at Oslo sentrum når har mye ulovlig oppsatt reklame:

LED-skjermer vil ofte være søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven. Det er avgjørende hvor skjermene er plassert og størrelsen på disse. Skjermer som er plassert inne i lokaler vil kunne være søknadspliktige dersom de henvender seg ut mot gate, men ikke dersom de er rettet mot kunder eller brukere inne i lokalene.

Bevegelig reklame er klart ulovlig: Skilt- og reklameplanen for Oslo angir hva som kan tillates. Etter planen er ikke digital bevegelig reklame angitt for hvilken reklame som er tillatt, og er dermed i strid med planen.

Her får vi gjøre en felles dugnad for å rydde opp: Byrådet og etaten skriver at de ikke har kapasitet til å gå aktivt ut på befaring for å avdekke ulovlig skilt og reklame, men etaten behandler alle meldinger og tips om ulovlig reklame de mottar. Etaten har effektivisert sin prosess når de mottar meldinger om ulovlig skilt og reklame ved at de sender ut varsel om pålegg uten å be om redegjørelse først.

Ser du denne type reklame så send tips Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., med nødvendig info (firma, adresse og gjerne et bilde). Hvis du er i en posisjon hvor du selv ikke kan sende inn: Send dem til meg, så sender jeg videre til etaten.

Les Byrådets notat på link nedenfor.

Natur og Ungdom om Repparfjord: Om vi må, bryter vi loven

Natur og Ungdom om Repparfjorden: Om vi må, bryter vi loven

Regjeringen åpner for dumping av flere million tonn gruveavfall i Førdefjorden i Sogn og Fjordane og Repparfjord i Finnmark.

Gruveselskapet Nussir ASA ønsker å dumpe 17 lastebillass med kobberholdig avfall hver time, hver dag i 20 år framover i Repparfjord i Vest-Finnmark. Tidligere historie fra Folldal verk på 70-tallet har indikert at fiskesamfunnet ble hardt rammet ved sjødeponi av kobberholdige avgangsmasser. Innholdet av tungmetaller i gruvegangen er så høyt at de vil være akutt giftige for mange marine organismer.

Norske fjorder er ikke søppelplasser! Når regjeringen godkjenner miljøkatastrofer har vi ikke mange valg igjen. Men vi nekter å sitte stille og se på at fjordene våre blir ofret. Om vi må, bryter vi loven for å redde Repparfjord.

Natur og Ungdom har fulgt sakene tett over lengre tid og advart mot de store miljøskadene som vil følge av sjødeponi.

Når sjødeponi nå tillates mot alle miljøfaglige råd er sivile ulydighetsaksjoner siste utvei for å stanse prosjektene. Under finner du et skjema du kan fylle ut hvis du vil vise din motstand gjennom disse aksjonene.

Om du vil bidra til aksjonene men ikke har anledning til å reise, eller du vil bidra uten å bryte loven, så er det mange måter du kan hjelpe. Under aksjoner vil det være behov for arbeidskraft til ting som å kjøre bil eller lage mat. Om du ønsker å bidra på en slik måte, send en e-post til adressen under. Har du spørsmål kan disse sendes til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Vil du aksjonere? Mer enn 3.000 har allerede skrevet seg på aksjonslista. Skriv deg på du også.