Miljø og kollektivtrafikk

Anbud på togreiser?

Anbud på togreiser?

Avviser vi jernbanepakke IV, kan vi bruke anbud så mye vi vil - hvis det er lønnsomt og lurt, skriver Dag Seierstad.

"EU har i tur og orden vedtatt fire såkalte jernbanepakker som krever at det skal være konkurranse om all jernbanedrift i EU og EØS. EU har forutsatt at alle jernbanepakkene skal inn i EØS-avtalen.

Stortinget har fortsatt ikke vedtatt å ta jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, men regjeringa har allerede lagt ut de ni første strekningene på anbud. Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen er først ute med trafikkstart planlagt til juni 2019. Så følger Nordlandsbanen, Trønderbanen, Meråkerbanen, Raumabanen, Rørosbanen og fjerntogene på Dovrebanen med trafikkstart seinest i desember 2019. Hvis dagens regjering undertegner anbudskontrakter med åtte til ti års varighet, er en ny regjering ikke bundet til å videreføre kontraktene når de utløper. Men hvis Stortinget i løpet av høsten 2018 tar jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, er vi innen denne avtalen forplikta til å fortsette anbudskampen om togdriften vår så lenge EØS består.

Konkurranseutsetting og privatisering skulle i teorien gjøre det både billigere og sikrere å reise med tog. Det er det få tegn til. Når linjer konkurranseutsettes og offentlige selskap privatiseres, er det en felles erfaring over hele Europa at prisene øker, at regulariteten går ned, at sikkerheten svekkes og at lønninger og arbeidsvilkår kommer under press. I Europa var det britene som begynte med konkurranseutsetting og privatisering av banenett og jernbanedrift. De første erfaringene var klare nok. Håpløs samordning av ruter og rutetider og en serie alvorlige ulykker ble resultatet da British Rail i 1993 ble delt i over 100 småselskap som skulle konkurrere om oppdrag.

Mange driftsselskap gikk konkurs eller brøt kontrakten fordi de tjente for lite på anbudet de hadde vunnet. På flere strekninger måtte staten på kort varsel overta driften i perioder. I 2001 måtte en slå delvis kontra etter at også Raintrack, et selskap som skulle redde stumpene innen infrastrukturen, gikk konkurs.

Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund har advart mot ei jernbanepakke som vil svekke den politiske og økonomiske styringa av jernbanedriften. De mener også at lønninger og arbeidsvilkår kan komme under press siden utenlandske togselskap har et avtaleverk som gjennomgående er svakere enn det norske," skriver Dag Seierstad blant annet.  Det høres ut som et riktig standpunkt.

Les hele artikkelen nedenfor.

Tomgangskjøring: Byrådet ber Staten skjerpe regelverket

Tomgangskjøring: Byrådet ber Staten skjerpe regelverket

På mitt initiativ har Byrådet sendt en henvendelse til Samferdsdepartementet for å få en tydeliggjøring av forbudet mot tomgangskjøring. I brevet heter det:

"Oslo kommune får jevnlig henvendelser fra innbyggere som reagerer på støy og forurensning fra kjøretøy som står på tomgang i nærmiljøet.

I forskrift om kjørende og gående § 16 - 1 heter det: "I eller ved bebyggelse må det ikke foregå unødvendig og forstyrrende kjøring med motorvogn. Der må det heller ikke foregå bruk av motor på tomgang eller annen bruk av motorvogn som volder unødig støy eller unødig utslipp av røyk eller gass."

Bestemmelsene i denne paragrafen er imidlertid formulert slik at de fordrer stor grad av skjønnsmessige vurderinger for å kunne håndheves. Per i dag er det kun politiet som kan håndheve denne bestemmelsen, og det er i praksis en sovende paragraf som i svært liten grad blir håndhevd.

På denne bakgrunn vil jeg anmode Samferdselsdepartementet om å:

1. tydeliggjøre formuleringene i § 16 - 1, slik at bestemmelsen om tomgangskjøring i større grad faktisk lar seg håndheve.

2. åpne for muligheten til at kommunale parkeringsvakter kan håndheve bestemmelsen, slik tilfellet er i dag eksempelvis med piggdekkgebyret," skriver byråd Lan Marie Berg. Les om saken i VG.

Oslo kommune bør stanse utbygging av Tolgavassdraget

Oslo kommune  bør stanse utbygging av Tolgavassdraget

Regjeringen har vedtatt det største og mest naturødeleggende utbyggingsalternativet for Tolgafallene i Glomma. Stikk i strid med alle faglige råd fra NVE, Miljødirektoratet, fylkesmannen og Tolga kommune. Vedtaket fører til at Eidsfossen går tapt, og dermed rammes landets viktigste gyteplass for harr. Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg peker på at strekningen nedenfor fossen er Nord-Europas viktigste destinasjon for fluefiske etter harr, med betydelige økonomiske ringvirkninger for distriktet. Også NVE gikk mot dette alternativet, og tilrådet en mer skånsom utbygging. Dette velger Regjeringen å se bort fra, etter tungt press fra utbyggerinteressene.

Oslo Kommune eier direkte og indirekte, gjennom E-CO, 40 % av Opplandskraft, selskapet som har fått konsesjon til å bygge ut Tolga kraftverk.

I en henvendelse til byrådslederen i Oslo skriver Norges Naturvernforbund:

"Naturvernforbundet har i lang tid forsøkt å stanse utbyggingen av dette enestående vassdraget, og vi er svært skuffet over at Opplandskraft har valgt det største og mest miljøskadelige utbyggingsalternativet. Å stå på eiersiden i en slik utbygging er ikke Europas Miljøhovedstad verdig.

• Utbyggingen vil medføre oppdemming av Glomma og redusert vannføring på en strekning på inntil 13 kilometer, med store negative konsekvenser for de vandrende fiskeartene harr og ørret, samt for fisketurismen. I tillegg vil landskap og naturverdier bli skadelidende.

• Tolgafallene er en av få lengre strykstrekninger i Glomma som ikke allerede er utnyttet til kraftproduksjon. Den samlede belastningen på vassdraget blir derfor uforholdsmessig stor.

• Utbyggingsvedtaket er i strid med faglige råd fra en rekke instanser. Også NVE frarådde det største utbyggingsalternativet, som OED allikevel valgte.

• Fylkesmannen i Hedmark mener at utbyggingen ikke lar seg gjennomføre uten å være i strid med vannforskriften, og har levert innsigelse mot planene.

• Naturvernforbundet, SABIMA og Norges jeger- og fiskerforbund har gått sterkt ut mot å gi konsesjon til Tolga Kraftverk.

• Også Miljødirektoratet gikk sterkt imot utbygging, likedan lokale interesser som Glåmas Venner, og turistbedrifter.

• Strekningen nedenfor Eidsfossen (som blir utbygd) er Nord-Europas viktigste fluefiskedestinasjon for harr, og betyr mye næringsmessig med et stort antall fiskere fra inn- og utland.

Vi ber om at Oslo kommune benytter sin eierandel i Opplandskraft til å stanse ødeleggelsene av Tolgavassdraget når Opplandskraft skal drøfte utbyggingsvedtak 24.mai 2018."

Jeg har i dag på vegne av SVs bystyregruppe tilskrevet Kjetil Lund, byråd for næring og eierskap, og understreket av "SV mener byråden som generalforsamling i ECO bør behandle denne saken, og vurdere å be selskapet som 50%-eier i Opplandskraft velge et mindre naturødeleggende utbyggingsalternativ."

Vi må snarlig få lokk over E6 ved Furuset

Vi må snarlig få lokk over E6 ved Furuset

Oslo bystyre har, denne gang på initiativ fra Venstre, igjen behandlet spørsmålet om lokk over E6. Jeg bor i Groruddalen. Jeg bor i nærmiljøet på Furuset hvor dette lokket må komme. Derfor er jeg fornøyd med ethvert initiativ som gjør at dette lokket kommer over fra prate-fasen til realiserings-fasen.

Vi i SV er i likhet med flere andre partier opptatt av å få på plass lokk over E6. Det er et viktig miljøtiltak for folk som bor der. Prosjektet er prioritert i Oslo-pakke 3-avtalen som ble revidert våren 2016. Det er prioritert innenfor «Rammer til øvrige riksvegprosjekter.»  E6-lokk på Furuset har et stort potensiale for å utvikle lokalmiljøet og også kunne bidra til nye områder som gir mulighet til å bygge nye boliger.  Avtalen sier det er viktig at planarbeidet fortsetter for å sikre god prosjektfremdrift, men den sier også at prosjektet ikke er fullfinansiert. Grunneierbidrag er nemlig en vesentlig forutsetning. Den endelige prioriteringen av prosjektene under rammen "øvrige riksvegprosjekter" er ikke avgjort, og det er nok derfor vi har denne diskusjon her i dag.

Til det er det fire ting jeg mener er viktig å si:

Det ene er at den endelige prioriteringen av prosjektene gjorde heller ikke bystyret denne gangen. Dette må gjøres gjennom reforhandling av Oslopakke 3.

Det andre er at selv om vi i SV vil fortsette å prioritere de store samferdselspengene til de store kollektivprosjektene i Oslo i senere reforhandlinger av avtalen, så er lokk over E6 på Furuset for oss et av de aller viktigste riksvegprosjektene og vi vil jobbe for at det realiseres.

Det tredje er at prosjektet handler om å bygge lokk over E6 av hensyn til lokalmiljøet, og det er viktig at det ikke legger til rette for økt biltrafikk.

Det fjerde er at vi alle også bruker våre påvirkningsmuligheter overfor Staten, ved regjeringen, slik at Statens Vegvesen støtter lokk over E6. Venstres bystyregruppe (og øvrige partier i bystyret) har derfor en jobb å gjøre.

Det bystyret nå – utålmodig – vedtok er altså ikke en fullfinansiering eller en endelig prioritering, men det er et tydelig signal om at planarbeidet for lokket må fortsette. Slik at vi i fremtiden kan sikre fullfinansiering og en endelig realisering om noen år.

I Akers Avis ser jeg Høyre og Ap konkurrer om hvem som først kom på ideen med områdesatsingen i Groruddalen. Jeg er ikke opptatt av hvem som fant på lokk over E6 først, en gang i forrige århundre. Som beboer er jeg opptatt av handling, og at vi reelt kommer over i realiseringsfasen, skrev jeg i en artikkel i Akers Avis Groruddalen.

Luftkvaliteten i Oslo: Bedring i 2017

Luftkvaliteten i Oslo: Bedring i 2017

Bymiljøetaten har lagt fram de foreløpige tall for luftkvaliteten i Oslo i fjor.

Generelt ble det registrert lavere konsentrasjoner av luftforurensning i Oslo i 2017 sammenlignet med den siste tiårsperioden. Dette gjelder særlig nitrogendioksid (NO2), som i Oslo i hovedsak stammer fra eksos, men også til dels svevestøv (PM10 og PM2,5), der de største lokale kildene er veistøv og vedfyring. 

Foreløpige tall viser at grenseverdiene i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet ble overholdt i Oslo i 2017, med unntak av grenseverdien for årsmiddel av NO2.

Nedgang i eksosforurensning : Når det gjelder årsmiddel av NO2 ble det i 2017 kun registrert overskridelse av grenseverdien på målestasjonen i Bygdøy allé. Ved enkelte andre målestasjoner ligger imidlertid de registrerte verdiene på grensen til overskridelse eller svært tett opp mot grenseverdien.

Relativt lite veistøv og vedfyring: Når det gjelder PM10, som hovedsakelig stammer fra veistøv, ble det registrert forholdsvis lave verdier i 2017. Høysesong for forurensing fra veistøv er vårmånedene i piggdekksesongen. I 2017 var det ikke lange perioder med tørt vær på våren. I slutten av april og tidlig i mai var det til og med flere episoder med snøfall.

Les hele notatet på linken nedenfor.

Ruter: Ambisiøst mål om utslippsfri kollektivtrafikk innen 2028

Ruter: Ambisiøst mål om utslippsfri kollektivtrafikk i 2028

Ruter har som ambisjon at kollektivtrafikken i Oslo og Akershus skal være utslippsfri i løpet av de neste ti årene. Det innebærer at alle busser, båter, minibusser og drosjer som kjører for Ruter skal ha utslippsfri drift i løpet av 2028.

– Målet er å ha et betydelig antall elbusser i Oslos gater og elektriske båter mellom Aker brygge og Nesodden i løpet av 2019, når Oslo er miljøhovedstad, sier administrerende direktør i Ruter Bernt Reitan Jenssen.

Det er særlig buss og båt som står overfor en stor omstilling i overgangen til elektriske løsninger. De utslippsfrie løsningene vil fases inn når nye kontrakter skal inngås, forutsatt at egnede utslippsfrie kjøretøy er tilgjengelig i markedet. Ruter antar at spesialtransporten kan være utslippsfri i 2022, båtene i 2024 og alle busser i 2028.

I rapporten «Utslippsfri kollektivtransport i Oslo og Akershus» som Ruter har utarbeidet, er det gjort beregninger for å finne egnet tidspunkt for overgang til utslippsfri teknologi på de ulike transportmidlene. Tidspunkt for fornyelse av kontraktene, kompetanse som kreves for å gjennomføre omstillingen, tilgjengelig utslippsfritt materiell på markedet, samt kostnader på materiell og infrastruktur er med i vurderingen.

Her jobbes det bra!

Brynseng skole: Høy produksjon av strøm

Brynseng skole: Høy produksjon av strøm

Sola skin på deg, så skuggen fell på meg, men graset er grønt for æille, sang Alf Prøysen. Og sola skinner på nye Brynseng skole, som med sine solcellepanaler produserer strøm.

Selv i den hardeste vinteren på lenge produserer solcellene nesten all strømmen skolen trenger. Miljørådgiver i Undervisningsbygg, Bodil Motzke, forteller at de er overrasket over hvor stor produksjon de bygningsintegrerte solcellene har hatt.

– Vi er veldig fornøyde med solcellefasaden på Brynseng skole, som viser at det produseres mye energi på solfylte dager. Med solceller i fasaden får vi optimale produksjonsforhold om våren og høsten når solen er lav. Midt på dagen kan 80% av energibehovet på skolen dekkes av solenergi, sier hun.

Også Bjørn Thorud, seniorrådgiver i Multiconsult, som var rådgiver på prosjektet, er fornøyd med hvordan fasaden produserer godt med strøm på soldagene i de mørke vintermånedene.

– Produksjonstallene viser godt hvordan solkraft bidrar på kalde dager. Når det er kaldt er det ofte klarvær og snøen på bakken fungerer som en kjempereflektor når solcellene er i fasaden, sier han.

Med solceller i fasaden er den høyeste produksjonen vår og høst. Mens skolen står tom for elever gjennom den mest solfylte årstiden, vil fortsatt anlegget produsere strøm. Nå utlyser Utdanningsbygg i Oslo et prosjekt for å få forslag til hva de skal gjøre med den strømmen. – Forhåpentligvis er det noen der ute som har en ide om hvordan vi skal få utnyttet den energien. Kanskje noen har testet ut en løsning vi ikke har tenkt på, sier miljørådgiver i Undervisningsbygg, Bodil Motzke.

Et flott prosjekt, som jeg heier på.

La oss beholde makten over energipolitikken vår

La oss beholde makten over energipolitikken vår

Dette er det tydelige budskapet fra organisasjonen Nei til EU:

"Den reine og billige vannkrafta er grunnlaget for det moderne Norge. I over hundre år har streng nasjonal styring og kontroll skapt et industrieventyr som har gitt oss velferd og et teknologisk forsprang på flere felt. Det er fordi våre forfedre har sloss for denne råderetten.

Dette norske eventyret kan gå mot en tragisk slutt. Utrolig, men sant: Stortingsflertallet kan om noen uker komme til å forpakte bort vår nasjonale styringsrett til EUs energibyrå (ACER). Regjeringa har lagt fram sin anbefaling, Stortinget avgjør spørsmålet allerede i mars!

Du har fått installert ny strømmåler fordi det er et pålegg i elmarkedsdirektivet fra EU. Hensikten er ikke å spare strøm, men at du skal bruke mer strøm når det er billig. Det vil oftest si på natta. Når du vasker klær og lager middag på dagtid, kan det bli dyrt!

Stadig flere kabler til utlandet og styring av strømflyten dit EU trenger den mest, betyr at vi gradvis «importerer» den europeiske strømprisen. Ved at industrikonsern får mulighet til å reservere kapasitet på strømnettet, presses prisene ytterligere i været. Strømprisen i Norge er på 25-40 øre/kWh, i Storbritannia er den på 70 øre.

Det er vi forbrukerne som får regninga for å bygge nettet fram til kablene. Inntektene fra kablene skal ikke brukes til å redusere strømpris, EU-kommisjonen mener disse inntektene skal gå til å legge nye kabler."

Les Dag Seierstads artikkel om samme tema under "les mer."

Mål og strategier for økt byliv i Oslo sentrum

Mål og strategier for økt byliv i Oslo sentrum

I byrådserklæringen til det rødgrønne byrådet heter det at byrådet vil «prioritere byliv, fotgjengere, syklister og kollektivreisende på bekostning av privatbil, både når det gjelder plass i byen, finansiering, planlegging og gjennomføring av nye prosjekter.» Som et ledd i dette arbeidet går det frem at « Byrådet vil gjøre sentrum innenfor Ring 1 bilfritt i løpet av bystyreperioden» og «opprette et finmasket nett av bilfrie gater i hele indre by». Men selvsagt: lagt godt til rette for funksjonshemmede, og nødvendig varelevering.  

Byrådet inviterer nå bystyret til en underveisdrøfting av planene. Som byrådet skriver: "Handlingsprogram for økt byliv inngår i Program Bilfritt byliv som har som målsetting å skape et bedre bymiljøog økt byliv innenfor Ring 1 i løpet av bystyreperioden, hvor et bilfritt sentrum er et virkemiddel. Hovedmålsettingen for handlingsprogrammet er å øke bylivet i Oslo sentrum. Handlingsprogrammet har et tidsperspektiv fra 2018 –2027.

Handlingsprogrammet angir overordnete strategier og anbefalte tiltak for økt byliv i sentrum basert på grundige analyser.Tiltakene er veiledende og ikke en uttømmende liste, og er et redskap for å stimulere til økt byliv i gater, på torg og plasser. Handlingsprogrammet er ikke juridisk bindende, men er et faglig og strategisk grunnlagsdokument for utforming og finansiering av tiltak innenfor programmets geografiske virkeområde. Konsekvenser og løsninger skal utredes blant annet som en del av arbeidet med områderegulering for gater og byrom i sentrum, og det øvrige arbeidet med Bilfritt byliv.  

Byrådet vurderer at hovedstrategiene som foreslås er viktige bidrag til økt byliv i Oslo sentrum. Byrådet anbefaler derfor å slutte seg til hovedmålet i Handlingsprogram for økt byliv om å øke bylivet i Oslo sentrum samt de tre hovedstrategiene:  

- Forbedre forbindelsene til og gjennom sentrum

- Øke samspill og synergieffekter mellom målpunkter

- Fremheve og aktivere skjulte byrom  

Hva tenker du om dette? Bystyrepolitikerne er interessert i å lytte og få dine innspill.

Meld fra om forsøpling med Rusken-appen

Meld fra om forsøpling med Rusken-appen

Meld fra om forsøpling, overfylte søppeldunker og rot på offentlige steder – med bare noen trykk på mobilen.

Oslo kommune og Rusken har utviklet en app, hvor Oslos innbyggere enkelt kan melde fra om forsøpling.

Med Ruskenappen er det lett å bidra til en ren og trivelig by. Ta et bilde av avfallet med mobilen din og send inn via appen. Geotagging viser automatisk hvor rapporten er sendt fra, og Rusken rydder opp!

Sammen kan vi skape forandring, og det har effekt at hver og en bidrar!

Tomgangskjøring: Jeg ber byrådet om tiltak

Tomgangskjøring: Jeg ber byrådet om tiltak

Miljøagentene er opptatt av tomgangskjøring og jeg tar saken i bystyret.

Miljøagentene skriver:

"Mange lar motoren stå på når bilen står stille, for eksempel fordi de vil holde bilen varm. Dette kalles tomgangskjøring, og det er ikke bra for lufta vi puster inn.

Tomgangskjøring er skikkelig unødvendig bilkjøring. Bilen forurenser, uten engang og gå framover. Eksosen fra biler forurenser jorda vår. Verdens mest unødvendige bilkjøring er tomgangskjøring. Biler slipper ut karbondioksid, som gjør jorda varmere og nitrogenoksider, som forurenser lufta vi puster inn. Barn med astma og allergi kan blir ekstra syke av disse gassene.

Står bilen i ro mer enn 20 sekunder, lønner det seg for både miljøet og for lommeboka (bensin koster penger) å slå av motoren."

Jeg har nå bedt byrådet overfor bystyret besvare følgende:

"For mennesker som oppholder seg i nærheten av biler og tunge kjøretøyer er tomgangskjøring et problem. Særlig merkes dette i en storby som Oslo.

Etter trafikkreglenes p.grf. 16, første ledd, andre punkrtum, er bruk av motor på tomgang som volder unødvendig støy eller unødig utslipp av røyk eller gass forbudt. Regelen blir i liten grad håndhevd.

- hvordan ser byrådet på spm om tomganskjøring i Oslo?

- er det aktuelt med initiativ om samarbeid overfor transportnæringer, som taxi-næringen og varetransport?

- kan det være aktuelt på ny å henvende seg til departementet for om mulig å få delegert myndighet til å ilegge bøter/gebyrer av kommunens parkeringsvakter?

- er det aktuelt å drøfte initiativ og samarbeid med politiet?"

Hva tenker du om dette?