Ladeplass for el-bil i borettslag

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert søndag 03. september 2017 03:19

Etter forslag fra SV har et flertall på Stortinget pålagt regjeringen å komme med et lovforslag som sikrer folk som eier boliger i borettslag og sameier rett til å etablere ladepunkt for elbil. Stortingsflertallet ber også regjeringen se på muligheten for å nedfelle krav om at nye bygg og bygg som skal gjennom omfattende ombygginger, blir gjort ladeklare.

I denne sammenheng har jeg utfordret byrådet:

«Jeg vil tro at kommunens mål bør være å komme dit at innbyggerne over hele byen snarest har tilgang til nettstasjoner med to forskjellige spenningsnivåer; 230 volt og 400 volt, og at dette leveres og bekostes av nettselskapet. Hvordan ser byrådet på dette?»

I et svar overfor bystyret skriver byråd Geir Lippestad blant annet:

"Jeg mener at målet for Oslo kommune bør være at det tilrettelegges med egnede ladestasjonsmuligheter slik at flest mulig innbyggere kan bruke el-bil som det foretrukne bil-alternativet i Oslo. Kommunen har ulike virkemidler for å nå et slikt mål, og jeg er opptatt av at det skal skje på en måte som er best for miljøet, er energieffektivt, samfunnsøkonomisk rasjonelt, og brukervennlig for byens borgere.

Jeg mener det er bedre å velge laststyring og smarte ladeløsninger fremfor å bygge ut kapasiteten i nettet. Smarte ladeløsninger som implementerer laststyring er mer samfunnsøkonomisk, vi får en mer effektiv utnyttelse av strømnettet, og derved også lavere nettleietariffer for innbyggerne. Der det er mulig, burde derfor smarte ladeløsninger prioriteres før kapasiteten i nettet utvides. Jeg anser det derfor ikke hensiktsmessig at alle innbyggere har tilgang til nettstasjoner med to forskjellige spenningsnivåer; 230 V og 400 V," skriver byråd Lippestad blant annet. Svaret er utarbeidet sammen med byråden for miljø og samferdsel.

Les hele svaret på linken nedenfor.

Fra klimarisiko til finanskrise

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert mandag 21. august 2017 03:44

Vi har allerede funnet mer fossile energiressurser enn jorda tåler. Hvorfor leiter vi etter mer? spør Dag Seierstad.

"Svaret er nok at de energiselskapene som tenker fossilt, samtidig tenker så kortsiktig at de ser en effektiv klimaavtale som den mest akutte trusselen innafor den tidshorisonten de legger til grunn. Slik må det vel være når svingninger i aksjekursen bestemmer strategiene til selskapene.

Jo lenger de (fossile) energiselskapene holder fast på dette perspektivet, jo mer brutalt vil de møte veggen i form av miljøutfordringer av alle slag og av folkevandringer som langt overstiger alt krig, sult og etnisk rensing tidligere har klart å utløse. Det vil ramme oss alle," skriver han.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Robert Steen: Klimabudsjett som politisk verktøy

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert søndag 20. august 2017 03:55

Ved å bruke klimabudsjett kan Oslo gjennomføre en ambisiøs klimapolitikk, skriver Oslos finansbyråd.

"Da vi tok over styringen av Oslo i 2015 satte AP, MDG og SV-byrådet seg høye klimamål for hovedstaden. Vi skal halvere utslippene av klimagasser i 2020, og kutte hele 95 % i 2050. For å klare dette må vi føre et systematisk klimaarbeid. Derfor har vi utviklet et klimabudsjett for å følge byens utslipp.  Dette vakte oppmerksomhet også utenfor landets grenser.

Klimabudsjettet følger den vanlige budsjettprosessen. Budsjettet for 2017 viser hvordan de 42 tiltakene vi setter inn vil bidra til å redusere CO2 utslippet til Oslolufta med 836.000 tonn i 2020, sammenliknet med utslippet i 2013 (sist kjente tall fra SSB). Hvert år i budsjettet fram til 2020 har et eget mål for hvor mye CO2 Oslo kan slippe ut det året. I år er målet at Oslo skal ned i et årlig utslipp på 1,2 millioner tonn, 241.000 tonn mindre enn i 2013," skriver finansbyråd Robert Steen blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Den fornybare dugnaden

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert fredag 21. juli 2017 03:51

G20-møtet besto prøven. Trump ble stående helt aleine. Det ble feststemning da det ble klart at de 19 andre delegasjonene slo ring om den såkalte Paris-avtalen, avtalen som etter et tjuetall globale toppmøter endelig ble inngått i Paris i fjor sommer. Dag Seierstad minner oss om:

"Klimatoppmøtet i Paris i fjor sommer endte med at 196 land, med Barack Obamas USA blant dem, var enige om noen hovedmål: Den globale oppvarmingen skal ikke overstige to grader, og helst komme lengst mulig ned mot en oppvarming på 1,5 grader. Det krever at verden samla sett må være klimanøytral innen 2050. Dette var et løfte, og ikke noen handlingsplan. Hvordan sikre at det ikke ender som skrift i sand?

Foreløpig ser hovedgrepet slik ut: Til Paris-møtet stilte alle delegasjonene med en oversikt over hva de kunne tilby som forpliktende utslippskutt. Det viste seg at kutta – som forventa – summerte seg til en oppvarming som ville bli langt over 2 prosent – og som like gjerne kunne ende på fire grader som på tre. Derfor skal regjeringene hvert femte år avlegge regnskap over hvor store utslippskutt de har fått til, og deretter sette seg strammere mål for neste femårsperiode. Inntil kloden vår er klimanøytral.

Dette betyr at det er opp til oss alle her i verden – som borgere, velgere og medlemmer av partier og organisasjoner – å kreve at våre nasjonale klimakutt må bidra til at den globale oppvarmingen holdes godt under to grader, og helst ned mot halvannen grad. I denne globale dugnaden bør vi lytte med skepsis til dagens bedrifter, bransjer og næringsorganisasjoner. De uttrykker naturlig nok interessene til det næringslivet vi har i dag, det næringslivet vi må bort fra for å mestre klimautfordringene.

Dette åpner for en kjempedugnad både høyt og lavt i samfunnet. Nettet vrimler allerede av analyser, ideer og initiativ. Det uferdige ved hele klimaprosjektet er i seg sjøl den beste innbydelsen til oss alle. Det mest spennende er at vi står overfor en global dugnad der alle som vil, kan finne sin plass. Det er plass både til profittstyrt masseproduksjon, og til de lokale løsningene.

Den første marsjordren er både opplagt og enkel: Gjør solenergi billigere enn den fossile energien basert på kull, olje og gass! Da vil både store og små investorer strømme til. Teknologisk produktutvikling vil trengs både i stor og liten skala. Marsjordren bør kunne begeistre de nevenyttige på alle nivåer," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Fremkommelighet, med eller uten reisende?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert onsdag 12. juli 2017 03:07

Trikkefører Linda Amundsen er tydelig: Skal vi i Sporveien yte det beste kollektivtilbudet til Oslos befolkning, må ansvaret for fremkommelighet ligge hos de som driver med dette til daglig.

"Ruter har over lengre tid jobbet hardt for å legge ned mange av våre holdeplasser. Argumentasjonen de benytter er at dette skal bedre fremkommeligheten for trikk i byen. Rapporter har blitt utarbeidet og samarbeid på tvers av kommunale etater har blitt opprettet, slik at man kan legge en faglig vekt og kredibilitet i det uttalelsene som blir lagt frem. Men det er besynderlig at Sporveien – igjen og igjen – blir utelatt fra disse diskusjonene. Dette kan man blant annet se i Rapporten ”Kraftfulle fremkommelighetstiltak”, som er et samarbeid mellom #Ruter og Bymiljøetaten.

Men de virkelige tidstyvene blir ikke nevnt, og det er jo forståelig med tanke på at verken ansatte i Bymiljøetaten eller #Ruter kjører trikk til daglig.

Vi trenger ikke færre holdeplasser og større opphopning med mennesker, vi trenger færre lyskryss, og bedre prioritering i de lyskryssene vi må forholde oss til. Vi trenger at biltrafikken og busstrafikken forsvinner fra de traséene der trikken kjører. Først da vil vi kunne snakke om kraftfulle og virkningsfulle fremkommelighetstiltak. De fleste reisende vil med Ruters tiltak få enda lengre reisevei til holdeplassen hvor trikken går, som ikke er annet en selvmotsigelse siden vår jobb er å frakte folk fra der de er til dit de skal. Færre holdeplasser gjør kollektivtilbudet mindre attraktivt for de reisende, og totalt er det de reisende som får lengre reisevei, ikke trikken.

Tverrkommunalt byråkrati mellom Ruter, Bymiljøetateten og Sporveien fører kun med seg forflytting av penger og midler innenfor samme kommunekasse. Det er en dyr og byråkratisk måte å drive kollektivtransport på. Resultatet er at man binder opp midler i ulogiske finansieringsprosesser som ellers kunne vært brukt til blant annet å øke tilbudet til våre reisende. Dersom Sporveien alene kunne overtatt alle driftsrelaterte oppgaver til trikkedriften, ville man spart hundrevis av millioner i kommunebudsjettet. Samtidig som vi kunne skapt et levende Oslo med et kollektivtilbud som gjør trikken mer tilgjengelig for sine reisende, ikke mindre," skriver Linda N. Amundsen - tillitsvalgt i Oslo Sporveiers Arbeiderforening - blant annet.

Les artikkelen under "les mer."

Skal alle med trikken?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert søndag 18. juni 2017 03:19

”Alle skal med” sier Arbeiderpartiet, partiet til byrådslederen i Oslo. Det burde Ruter og Bystyret i Oslo etablere som grunnprinsipp for kollektivtransporten i Oslo, skriver Fride Eeg-Henriksen i forbindelse med at bystyret onsdag skal behandle "prinsipper og prosesser for holdeplasstruktur på kollektivruter i Oslo."

Ruter utarbeidet i mars i år dokumentet "Prinsipper og prosesser for holdeplasstruktur på kollektivruter i Oslo", som et faglig innspill til Kommunens politiske prinsipper for kollektivtransporten med buss og trikk. Tydelige mål om tilgjengelighet og kollektivtransport for alle er her fraværende. Nå er det ”Best mulig for flest mulig” og prioritering av ”de mange” som gjelder. Bussene og trikkene skal fort fram, holdeplasser skal legges ned. Avstanden mellom holdeplasser skal økes. Oslo sies å skille seg ut fra europeiske byer med å ha liten avstand mellom holdeplassene. Idealet er nå 600 meter mellom dem.

Men for folk flest er det da den totale reisetiden fram til bestemmelsesstedet som teller. Det hjelper ikke om trikken kjører fort hvis du må bruke lang tid for å komme til og fra holdeplassene," skriver Fride Eeg-Henriksen blant annet.

Les hele hennes gjesteblogginnlegg nedenfor.

El-bil-lading: Hafslunds nett må ha tilstrekkelig kapasitet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert fredag 26. mai 2017 03:07

Etter forslag fra SV går et flertall på Stortinget inn for å pålegge regjeringen å komme med et lovforslag som sikrer folk som eier boliger i borettslag og sameier rett til å etablere ladepunkt for elbil. Stortingsflertallet ber også regjeringen se på muligheten for å nedfelle krav om at nye bygg og bygg som skal gjennom omfattende ombygginger, blir gjort ladeklare.

– Dette er viktige nyheter, særlig for folk som bor tett i byene. Mange har vært redde for å kjøpe elbil fordi de ikke har tilgang til lading hjemme, og mange opplever kunnskapsmangel og problemer med sine borettslagsstyrer i forbindelse med lading, sier generalsekretær i Norsk elbilforening, Christina Bu.

Det er ikke Oslo kommune selv som leverer strøm til Oslos innbyggere. Innbyggerne er derfor avhengig av den infrastruktur som Hafslund Nett etablerer ved transformatorstasjoner og nettstasjoner, og at de tar høyde for den økte leveranse bil-lading vil representere. Dersom Hafslunds nett-stasjoner ikke dimensjoneres for å møte framtidas behov for nødvendig strømkapasitet til f.eks. garasjeanlegg vil folk vegre seg for å kjøpe el- eller hybridbil.

På sine nettsider gir Hafslund Nett en faglig anbefaling om at nett-stasjoner bør leveres med både 230- og 400-voltstavle. På tross av dette er Hafslunds standard for sine nettstasjoner, også ved utskifting og fornyelse, at nettstasjoner kun dimensjoneres for 230 volt. Det hjelper derfor lite at beboere i borettslag og sameier gjennom lov får en rett til å etablere ladepunkter, dersom ikke Hafslunds nærmeste nettstasjon er dimensjonert for en slik økt kapasitet. Dette tar jeg opp i spørsmål (se nedenfor) byrådet skal besvare overfor bystyret.

Linda Amundsen: Hva er din egentlige agenda Peter N. Myhre?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert mandag 08. mai 2017 09:00

Linda Amundsen, jobbinstruktør i Sporveien, reagerer skarpt mot Fr.Ps stadige trikkeutspill.

"Fr.Ps Peter N. Myhre gikk nylig ut i media med den revolusjonerende nyheten at trikken burde legges ned. Igjen. Og igjen, må det presiseres at det virkelig begynner å bli på høy tid at Myhre gjør leksen sin og får fakta på plass.Det Myhre nå til sist har innsett er det at Oslos befolkning og Oslos politikere er svært glade i trikken sin. De ser verdien av passasjerkapasiteten trikken har og den unike miljøfordelen trikk har kontra buss. Bussen som Myhre snakker så varmt om. Derfor er det ikke lenger like lett å få konkuranseutsatt trikk og T-bane. Og selvfølgelig da er neste punkt på sjekklisten å legge hele trikken ned.

Nå er det faktisk litt interessant at FrP faktisk sammen med Venstre, var med på å vedta at det skulle kjøpes inn nye trikker til Oslo. Det var ingen hemmelighet at nye trikker ville bli en stor kostnad, og med mindre FrP ikke fulgte med i timen så burde samtlige være klar over nettopp dette.

Men vi kjenner jo historien, både til FrP og til Myhre. De var med på å opprette Oslo Vognselskap og ikke minst #Ruter, som var starten på FrPs planer om å konkurranseutsette både trikk og t-bane. Også der ble argumenter om økonomi brukt. For FrP mente at ved å konkuranseutsette trikk og t-bane så kunne komunen spare 100 millioner i året. Det kanskje verken Frp politikerne eller #Ruter hadde regnet med at Sporveien tok grep om situasjonen og effektiviserte sin egen drift slik at vi i 2015 kunne snakke om en innsparing på 450 mrd kroner.  Noe Sporveien igjen er i ferd med å få til i Best 2020. Da er det jo ironisk at det i dag koster 650 millioner kroner årlig å drifte ca de 300 administrativt ansatte i Oslo Vognselskap og #Ruter, samtidig som det koster tilnærmet det samme å drifte trikken i Oslo i ett år. Og DET Myhre, er et regnestykke som ikke klinger godt i mine ører! Så hva er egentlig agendaen din, midt oppe i alt dette her?

Vi er enige om en ting Myhre og jeg. Og det er det at Oslo er best tjent med en miljøvennlig løsning for byens kollektiv transport. Og trikk er uten sidestykke den mest miljøvennlige og den mest kapasitetssterke løsningen som er gjennomførbart i den lille hovedstaden vår," skriver Linda Amundsen blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Stopp Vegvesenets planer om motorvei i Smallvollveien

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert onsdag 03. mai 2017 03:43

I en artikkel i Akers Avis i dag skriver jeg:

Som bystyremedlem vil jeg heie på kampanjen Nei til motorvei på Tveita.

Statens vegvesen har lagt opp til en ny trasé til E6 som et ledd i Manglerudprosjektet. Ifølge de foreløpige planene vil denne munne ut rett nedenfor Tveita, i en 8-felts motorvei langs Smalvollveien og langs den flotte Alnaelva. Blir denne motorveien realisert, vil dette få store konsekvenser for bomiljøet på Tveita i form av støy og luftforurensning.

Jeg har stort forståelse for at beboerne på Manglerud ønsker å få gjort noe med støy og luftforurensning fra dagens E6. SV støtter ideen om en Manglerudtunell. Det er imidlertid ingen god løsning å flytte et trafikk- og støyproblem fra Manglerud, til et nytt sted – på Tveita. Her bor det mange tusen beboere og alle vil bli berørt! Attpåtil er det regulert inn nye, framtidige boliger i nærheten av området der vegvesenet nå vurderer å legge motorveien. Groruddalssatsingen er vedtatt videreført, og planene for Groruddalen tilsier at tunell og lokk over eksisterende motorvei skal være tiltak for å bedre forurensing, trafikk og støy, ikke det motsatte.

Vi kan på ingen måte akseptere planer som går på tvers av nasjonal transportplan og som medfører kapasitetsøkning i bil- og varetransport. Vi kan heller ikke godta at områder regulert til bolig og rekreasjonsformål skal vike på bekostning av ny motorvei i et område som er mest belastet med biltrafikk, støy og forurensing i hele Oslo. I arbeidet med Manglerudprosjektet må vegvesenet se på alternativer med lengre tuneller enn de normalt foretrekker. Dersom tunellen i stedet kan munne ut nord for OBS/tidligere Smart Club, ser mye ut til å være løst. Det finnes mange lange veituneller på riksveinettet i Norge, det burde være mulig å finne akseptable løsninger for Groruddalen også. Lavere fart, nødutganger og andre tiltak kan øke sikkerheten.

For øvrig mener jeg at problemene med støy og luftforurensning fra trafikerte veier er en god grunn for at Oslo må føre en politikk som bidrar til at flere reiser kollektiv, sykler og går, og at færre bruker bil i byen. Dersom vi legger til rette for økt biltrafikk med stadig større veier, vil problemene forsterkes.

Gi oss 76-bussen tilbake

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert søndag 02. april 2017 03:44

Dette var appellen til bystyret fra beboerne på Teisen, Fjellhus og Ulven.

Det er krevende for innbyggerne å finne fram i offentlig forvaltning og de demokratiske beslutningsprosser. Oslo kommune er intet unntak. Først vil en streve litt med å finne sakene og vedtakene på nett. Men så er det språket da.

Ta en sak fra siste bystyremøte i Oslo hvor innbyggere hadde brukt sin rett til å fremme et såkalt innbyggerforslag. Under overskriften «Gi 76-bussen tilbake til Fjellhus, Teisen og Ulven!» skrev de blant annet: «Ruter fjernet 76-bussen fra Teisen, Ulven og Fjellhus 1. april i år. Groruddalsporten storvel krever at 76-bussen blir satt i rute på Fjellhus og Teisen igjen, om enn i en annen trasé, f.eks ved å kjøre opp Teisenveien, inn til Solvang og ut samme vei.»

Naturlig nok vil lokalbefolkningen sjekke ut om politikerne i Rådhuset lytter og tar på alvor folks bekymringer. Men det første som slår imot dem er at bystyrets vedtak ble at «Innbyggerforslaget tas ikke til følge.» Og det er også dette vedtaket som kommunen selv kommuniserer i kortform ut på Twitter. Og de fleste stopper med å lese vedtaket.I alle fall hadde de som kontaktet meg stoppet der, og var misfornøyde.

Men behandlingen var jo egentlig mer positiv enn som så, for en enstemmig fagkomite sier: «Komiteen viser til innbyggerforslaget «Gi 76-bussen tilbake til Fjellhus, Teisen og Ulven!». Ruteomleggingen får store konsekvenser for de berørte innbyggeres hverdag. Særlig eldre, bevegelseshemmede og funksjonshemmede innbyggere uten bil, vil ikke lenger vil komme seg til offentlige kontorer, i banken eller ut for å gjøre andre nødvendige ærend. Komiteen er enig i at Ruter må gjøre helhetsvurderinger av passasjergrunnlaget til hele rute 76, og at en ruteendring har blitt bedre for flere. Ruter må likevel gå i dialog med berørte innbyggere på Teisen, Ulven og Fjellhus, kartlegge reisebehovet og finne gode alternative løsninger i tråd med foretakets mandat om å gjøre kollektivtrafikken, sammen med sykkel og gange, til et naturlig førstevalg.

Komiteen viser til Ruters presentasjon i Samferdsel- og miljøkomiteens møte den 18. januar som viser at det jobbes med informasjonsinnhenting og mulige løsninger i løpet av første kvartal og ber byråden orientere bystyret om resultatet av dette når det foreligger. Komiteen mener det er viktig å opprette et kollektivtilbud som bedre dekker behovene til beboerne i dette området, som for eksempel en ringbuss eller tilbringerrute (gjerne betjent med minibuss) som tar beboerne til og fra knutepunktene i nærheten.»

Bystyret tok absolutt innbyggerforslaget til følge, i den forstand at det kan bli en god løsning for beboerne i området.