Miljø og kollektivtrafikk

Bilfritt byliv

Bilfritt byliv

Jeg har stor tro på prosjektet bilfritt byliv, som skal innfases fra neste år av.

I første fasen vil innenfor den definerte sentrumskjernen nesten all gateparkering fjernes. Gatearealer som blir frigjort etter at parkeringsplasser fjernes tilbys til næringsliv, kultur, frivillige etc. slik at de kan brukes til aktiviteter som skaper økt byliv. Kommunen må bidra med incentiver for å fremme aktiv bruk av ledige arealer. Områdene kan også benyttes av kommunen til publikumsvennlige tiltak som sitteplasser, sykkelparkering etc. Her bør de hundre blomster blomstre for å skape spennende byrom.

I denne fasen vil det fortsatt være mulig, men lite hensiktsmessig, å bruke bil hvis du ikke har sentrum som endestasjon. Alle parkeringshus er fortsatt tilgjengelig, men viktig er at gjennomkjøring gjennom sentrum hindres og denne trafikken henvises til bruk av Ring 1 eller Operatunnelen.

Blant tiltakene som kommer allerede fra neste år, er en soneinndeling av byen. Kjører du inn i en sone, vil du måtte kjøre ut av sonen igjen og på Ring 1 for å komme deg til en annen sone i byen. Drosjer, kollektivtrafikk og utrykningskjøretøy er de eneste som kan kjøre mellom sonene i byen.

Og uansett vil det selvsagt bli tatt hensyn til funksjonshemmedes særskilte behov og behov for vareleveranser.

Dette skal bli bra! Les utkastet til handlingsprogram for økt byliv. Har du innspill, ta kontakt på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Mot nullutslippsbyen?

Mot nullutslippsbyen?

Mot nullutslippsbyen? Hvordan er luftkvaliteten i Oslo? Hvorfor øker utslippene av klimagasser? Hva må til for å få ren luft i byen og mindre utslipp som skader klimaet?

Oslo kommune har vedtatt ambisiøse mål, både for å redusere globale klimagassutslipp og for å bedre lokal luftkvalitet.

Klimagassutslippene øker og nitrogendioksid og svevestøv er utfordrende for luftkvaliteten lokalt. For begge er transport er hovedkilden til utslipp.

Halvparten av klimagassutslippene fra transport kommer gjennom transport av folk. Overgang til utslippsfrie biler og kollektivtransport, sammen med overgang fra bil til kollektivtransport, sykkel og gange er tiltak som reduserer utslippene.

Den andre halvparten kommer fra transport av varer og bygge- og gravevirksomhet. Disse utslippene øker. I tillegg til veitrafikk har vedfyring stor påvirkning på lokal luftforurensing. Det viktigste tiltaket er utskiftning til rentbrennende ovner.

Les en gjennomgang av  status for både globale og lokale utslipp – og hvilke tiltak som er iverksatt for å nå målene.

Grønt eller grått skifte?

Grønt eller grått skifte?

Klimautfordringene er ikke løst før CO2-fri energi er blitt billigere enn fossil energi.

"Regjeringa har lagt fram et forslag til statsbudsjett med mikroskopisk innvirkning på klimasituasjonen i Norge. Det grønne skatteskiftet til regjeringa er på 1,6 milliarder kroner.

Det betyr at 0,2 prosent av inntektene på statsbudsjettet er flytta over til miljøavgifter. Det er ikke mye å skryte av når den grønne skattekommisjonen for ett år sia anbefalte å innføre grønne avgifter på 25–30 milliarder (NOU 2015: 15). Det monner også lite å kutte norske utslipp med 0,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter når de samlede utslippene var på 53,9 millioner tonn i 2015.

I 2012 vedtok flertallet på Stortinget et såkalt «klimaforlik» om at Norge skal kutte sine klimagassutslipp med 30 prosent i forhold til utslippene i 1990. I mars 2015 gikk Stortingsflertallet enda et skritt videre. Nå er målet å slippe ut 40 prosent mindre enn i 1990. Den fikse «løsningen» er at Norge kjøper klimakvoter innen kvotesystemet til EU i stedet for å kutte innenlands. Det innebærer at Norge finansierer kutt i klimagassutslipp i EU-land. Men det blir bare en troverdig klimapolitikk hvis vi også kutter kraftig innenlands, " skriver Dag Seierstad blant annet.

Les mer under "les mer."

Krystallklart fra byantikvaren om Enga Gård: Ikke riving

Krystallklart fra byantikvaren om Enga Gård: Ikke riving

Fraråder sterkt riving av den gamle husmannsplassen.

Jeg har flere ganger skrevet om Engå Gård, som i mange år har stått tom, og forfaller, og som ved flere anledninger har blitt okkupert av driftige ungdommer som vil trå til å sikre at felleskapets verdier ikke forfaller ytterligere.

Kommunale Bymiljøetaten har bedt om at huset rives, på tross av at Fortidsminneforeningen har lagt fram en tilstandsrapport som viser at for en relativt rimelig penge - 930.000 - kan huset settes i forsvarlig stand. Byantikvaren konstaterer: "Bygningenes tilstand i dag er et resultat av manglende kommunalt vedlikehold over lang tid. Det er imidlertid fullt mulig å reparere skader uten at kulturminneverdiene svekkes vesentlig."

Byantikvaren er krystallklar: "Husmannsplassen Enga representerer et viktig element i det opprinnelige kulturlandskapet rundt Ellingsrud gård. Husmannsplassen med våningshus og uthus har etter Byantikvarens vurdering høy kulturhistorisk verdi. Området ligger lett tilgjengelig og er et mye brukt turområde for befolkningen i nærområdene og av andre brukere av Marka. Husmannsplassen er derfor et viktig element i det opprinnelige kulturlandskapet. Bygningenes tilstand i dag er et resultat av manglende kommunalt vedlikehold over lang tid. Det er imidlertid fullt mulig å reparere skader uten at kulturminneverdiene svekkes vesentlig.

Byantikvaren fraråder sterkt riving av våningshus og uthus og vil, om rivesaken ikke trekkes, anmode om midlertidig forbud mot tiltak. Siden eiendommen er kommunal vil vi samtidig primært anmode om at kommunen koordinerer seg, og viser både kulturminneansvar og ressursforvaltningsansvar uten at det må vedtas forbud mot egne tiltak."

Dermed bruker Byantikvaren det sterkeste virkemiddele han har. Det er et bra utgangspunkt når byråden skal fremme sak for bystyret, som oppfølging av det bystyrevedtaket jeg initierte for to år siden: at «bystyret ber byrådet framlegge sak for bystyret på hvorvidt Mariholtveien 97 kan etableres som et økologisk bo-prosjekt.»

Oljenæringen feirer 50 år: På tide å forberede seg til pensjonsalderen

Oljenæringen feirer 50 år: På tide å forberede seg til pensjonsalderen

I går inviterte den norske oljenæringen til 50-årsfest i Oslo rådhus.

Noe av det viktigste å feire med norsk oljehistorie er at vi er blant landene som har lykkes best med skape verdier samtidig som vi har skattelagt og omfordelt dem. På den måten har oljen bidratt til et sterkt velferdssamfunn som har kommet hele befolkningen til gode.

Mange andre land i verden sliter med å omfordele rikdommen og makten oljen representerer. Dette kan vi i Norge være stolte av, men vi bærer også et stort ansvar når norsk oljeindustri nå har beveget seg ut i verden til land uten like sterke demokratier som Norge hadde da vi vi fant oljen.

Når man runder 50 år er det viktig å reflektere over at man nærmer seg pensjonsalder, og man bør begynne å ta grep som lar yngre krefter slippe til. Oljemedaljens bakside er at den bidrar til at klimaet på kloden endrer seg dramatisk.

Heldigvis har alle verdens land blitt enige om en internasjonal avtale som kan hjelpe oss med en plan for å stabilisere klimaendringen. I denne planen inngår ikke en vekst i olje og gass, tvert i mot må vi begynne å snakke om en sluttdato og en verdig avslutning på oljeeventyret – og slippe til fornybar energi.

Vi skal anerkjenne hva norsk olje og gass har bidratt med, men vi må også sette strek mens leken er god.

Jeg heier på bilfritt byliv

Jeg heier på bilfritt byliv

Bilfritt byliv er et av de prosjekter det rødgrønne bystyreflertallet skal gjennomføre som jeg heier aller mest på. Prosjektet skal bidra til å skape et bedre bymiljø og økt byliv i Oslo sentrum, blant annet ved å gjøre området innenfor Ring 1 fri for private biler.

Når jeg besøker andre storbyer er bilfrie sentrumsområder av de mest trivelige. Her er det yrende folkeliv, her er publikumsrelatert aktivitet som spisesteder, kafeer, kulturaktiviteter trukket ut på gata, og så langt jeg ser det: her trives folk i større grad med å handle.

Allerede i 2017 vil det gjøres tiltak for å legge til rette for økt byliv:

- Nesten all gateparkering fjernes

- Gatearealer som blir frigjort etter at parkeringsplasser fjernes tilbys til næringsliv, kultur, frivillige etc. slik at de kan brukes til aktiviteter som skaper økt byliv. Områdene kan også benyttes av kommunen til publikumsvennlige tiltak som sitteplasser, sykkelparkering etc.

- Tilgangen til parkeringshus og parkeringskjellere i sentrum opprettholdes

- Høsten 2017 kommer man til å hindre gjennomkjøring i sonen. Det blir ikke lenger mulig å kjøre gjennom sentrum, der viser vi til bruk av Ring 1 og tunnelen

Det betyr at folk fortsatt kan kjøre dit de vil i sentrum, men at store arealer frigjøres til andre ting – alt fra uteservering, kulturaktiviteter, kunst, sykkelstativer eller lekeplassser. Her er det bare fantasien som setter grenser.

Prosjektet Bilfritt byliv vil arrangere åpne møter der alle kan delta og komme med innspill. De vil høre fra ungdommer, fritidsklubber, kulturaktører, serveringssteder, gamle som unge, de som bor, oppholder seg eller arbeider i sentrum. Men du trenger ikke vente på møtene. Send allerede nå inn innspill Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Avfallskaoset: Ta tjenesten tilbake

Avfallskaoset: Ta tjenestene tilbake

Søppelhåndtering er en helt vital infrastruktur i en storby.

Vi kan ikke tåle at det går uker før søpla blir hentet, med konsekvens at innbyggerne får alvorlige helseproblemer og at rottene får gode dager. Resultatet vi nå ser er helt uakseptabel. Dette er en konsekvens av at det daværende borgerlige byråd i Oslo få dager før valget i fjor høst, etter anbudskonkurranse, inngikk avtale med et privat renovasjonsfirma og vektla kostnadsdumping høyere enn kvalitet.

KS Bedrift setter ord på hva som nå bør skje: « Vi ser trender som er i ferd med å snu. Avfallshåndtering er en av mange grunnleggende tjenester som leveres av kommunene, og som har vært privatisert i både USA og i flere europeiske land. Nå snur trenden. Hvorfor?

Den korte versjonen er at private ikke leverer billigere tjenester på behandling av husholdningsavfall som lovet over tid. Billig først, så raskt dyrere viser studier fra USA. Kvaliteten som leveres holder ikke mål som en ønsker seg, og kommunenes behov for langsiktig planlegging vanskeliggjøres. Politiske mål nås ikke. I land som Tyskland og Storbritannia tas tjenestene tilbake til kommuner. Private monopoler lønner seg ganske enkelt ikke.»

Leverer de ikke etter kontrakten bør de kjapt sparkes på dør. Og uansett: Når kontrakten med det private Veireno går ut etter 5 år må Oslo kommune ta tilbake avfallshåndteringen og utføre denne i egen regi. Her bør det rekommunaliseres.

Kollektivtrafikk i Oslo: Oslo kommune og passasjerene selv betaler den tyngste børa

Kollektivtrafikk i Oslo: Oslo kommune betaler den tyngste børa

Oslos kollektivsatsning finansieres i all hovedsak av H/Frp-regjeringen, hevdet en freidig samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i sommer. Men dette stemmer selvsagt ikke.

Arbeiderpartiets Andreas Halse har gått dette nærmere etter i sømmene, og oppsummerer:

"Oslo kommune bruker veldig mye mer penger på Oslos kollektivtrafikk enn det staten gjør. Åtte ganger så mye. Det betyr ikke at de statlige pengene ikke er kjærkomne, det betyr bare at kommunen bærer en mye tyngre bør. I tillegg kommer et veldig solid bidrag fra Oslopakke 3. For de samme tre årene er det ca. 4 milliarder i bompenger som brukes på kollektivtrafikken. Aller mest betaler passasjerne selv, de har bladd opp omtrent ni milliarder."

Les Andreas Halses gjennomgang nedenfor.

Enga Eko squat: Ungdom handler, der kommunen svikter

Enga Eko squat: Ungdom handler, der kommunen svikter

Det er ulovlig å ta seg inn i et hus som man ikke eier, men det må også være en alvorlig tjenesteforsømmelse bevisst la et verneverdig kommunalt hus stå tomt i flere år, og forfalle.

I løpet av 5 år har Enga Eko-bo-kollektiv tatt vare på Enga, den gamle – kommunalt eide - husmannsplassen i Mariholtveien. I løpet av 5 år har mange folk fiksa huset, som var falleferdig. I løpet av 5 år har kollektivet fiksa grunnmuren, isolert taket, malt hele hytta på nytt, fiksa sopp-problemer og laget en effektiv brannsikring som har blitt godkjent av brannvesenet. De har også tatt vare på området rundt og laget en grønnsakhage.

16. juli i fjor klarte Oslo kommune via Bymiljøetaten å avslutte dette prosjektet og kastet ut alle de unge folka som jobba hardt med å redde, beskytte og ivareta huset. 6 politibiler og 1 helikopter ble betalt av skattepenger for å bli kvitt et dusin fredelige mennesker.

Og ungdommene beskriver hva de oppfatter skjedde: "Oslo kommunes representanter gjorde senere sitt beste for å bevise at huset var farlig å bo i. De skadet grunnmuren heftig ved å ødelegge og fjerne steiner, knuste vinduer med steiner, skadet gulvet og døra, og tok peisen og alle møblene for å forsikre seg om at ingen kunne bo der. Enga skal egentlig være en kulturell arv, men Oslo kommune, i stedet for å beskytte stedet, ødelegger det, forlater huset tomt og aksepterer ikke et 5 år gammelt øko-boprosjekt."

Fra 26. mai i år startet et nytt kollektiv, Enga Eko squat, igjen et økoprosjekt og sosial bolig på husmannsplassen ENGA. De holder for tida på med å restaurere huset igjen ved å fikse alle ødelagte og skadede ting, og de har lyst til igjen å lage grønnsakhagen og muligens organisere noen aktiviteter og workshops for barn og voksne.

Igjen truer kommunen med utkastelse. Det er ulovlig å ta seg inn i et hus som man ikke eier, men det må også være en alvorlig tjenesteforsømmelse – kanskje straffbar sådan – bevisst la et verneverdig kommunalt hus stå tomt i flere år, og forfalle. Av de to «ulovligheter» ligger min sympati først og fremst hos driftige ungdommer som tar med seg soveposen og tar huset i bruk, og stopper videre forfall. De tar et samfunnsansvar, der kommunen svikter.

På mitt initiativ vedtok bystyret i fjor høst enstemmig: «Bystyret ber byrådet framlegge sak for bystyret på hvorvidt Mariholtveien 97 kan etableres som et økologisk bo-prosjekt.» Da blir det særs galt ved politiets hjelp å kaste ut de bostedsløse ungdommene. Man bør avvente bystyrebehandlingen, og la ungdommene få bli.

E18: Ikke gjør vondt verre for Oslos barnefamilier

E18: Ikke gjør vondt verre for Oslos barnefamilier

Vi vil ha rein luft, sånn at Karianne (8) kan komme seg til skolen uten maske! Foreldre på Ruseløkka kommer med en siste bønn til Arbeiderpartiet og Venstre i Akershus om å ta ansvar og komme Oslo i møte - sånn at vi kan unngå en E18-monstermotorvei og stor trafikkvekst!

"Vi skriver til dere i et siste håp om å få muligheten til å leve et helsemessig forsvarlig liv i Oslo sentrum. Vi som bor her, lever slik politikere gjerne vil at velgerne skal gjøre: Tett sammen med korte avstander. Få av oss har bil. Vi sykler og går. Og barna våre går til skolen. Hver dag kommer det tusenvis mennesker vestfra inn til Oslo. Heldigvis tar mange tog og buss. Mange sykler. Men dessverre er det altfor mange som fremdeles insisterer på å kjøre bil, til tross for at det burde være helt unødvendig.

Både Venstre og Arbeiderpartiet har vært eksponenter for en kunnskapsbasert politikkutvikling, og denne veien finnes det ikke et eneste holdbart faglig argument for. Tvert imot: Når man ser på argumentene som brukes for utbyggingen, vet vi nesten ikke om vi skal le eller gråte. Vi velger å gråte en skvett, for vi har nå skjønt hvor stor risikoen er for at veien kommer, og at den vil føre til 50 prosent økning av kapasiteten for biltrafikk inn til Oslo. To felt + ett felt = tre felt. Så enkelt er det.

Oslo-folk er allerede sterkt plaget av luftforurensing. Hver vinter er det mange barn som må holde seg hjemme på dager med høyt forurensingsnivå. Et av barna er Karianne, 8 år, som hele vinteren må gå med en spesialtilpasset maske for å komme seg på skolen. Hun er ikke alene. Selv om all trafikkvekst kommer i form av elektriske biler, vil bilene fortsette å rulle på asfalten, og svevestøvet vil fortsatt virvle opp i gatene. Sist vinter ble grenseverdiene for luftkvalitet overskredet nesten halvparten av dagene.  Hver vinterdag vurderer vi om vi skal holde barna inne, og når vi sender dem på skolen, gjør vi det med en klump i magen. Og situasjonen er ille både for unge og gamle.

Følg samvittigheten i denne avgjørende fasen av forhandlingene. Ikke gjør vondt verre for Oslos barnefamilier," skriver foreldrene blant annet.

Miljø- og klimarapport for Oslo kommune

Miljø- og klimarapport for Oslo kommune

Fortell gjerne bystyrepolitikerne hva du mener om rapporten.

Byrådet har lagt fram miljø- og klimarapport for Oslo kommunes egne virksomheter for 2015. Rapporten for 2015 er den fjerde separate rapporteringen om miljø og klima. I hovedsak er rapporten basert på innrapportering av klima-og miljødata fra virksomhetene. Målet med rapporten er å gi innbyggene innsyn i Oslo kommunes innsats i egne virksomheter for å nå vedtatte klima-og miljømål.

Som byrådet skriver ved framleggelse av rapporten

«For å nå de overordnede målene er det viktig at Oslo kommune går foran som en miljøvennlig og fremtidsrettet kommune. Selv om utslippene fra Oslo kommunes virksomheter kun utgjør en liten del av Oslos totale CO2-utslipp, ønsker kommunen en tydelig miljøstyring internt. Med etablerte og forpliktende klimabudsjetter for alle virksomheter samt et bevisst forhold til kommunens rolle som stor innkjøper, har kommunen mulighet til å etterspørre nye og klimavennlige teknologier.

Årets rapport oppsummerer status på viktige miljømål og etablerer et bevisst forhold til hva kommunen skal bli enda bedre på i 2016. Rapporteringen knyttes til miljøpolitiske vedtak og strategidokumenter. De nye klimamâlsettingene for Oslo by sier at klimagassutslippene skal halveres innen 2020, og reduseres med 95 pst. innen 2030, sammenlignet med 1991-nivå. Arbeidet med å redusere klimagassutslipp er høyt prioritert av byrådet, som ønsker at Oslo skal være en internasjonalt ledende miljøby.“

Bystyret skal nå behandle miljø- og klimarapporten. Fortell gjerne bystyrepolitikerne hva du mener.