Offentlig styring

Behandling av varsler i den sentrale varslingsordningen

 Behandling av varsler i den sentrale varslingsordningen

Oslo kommunes kontrollutvalg har initiert en forvaltningsrevisjon av varslingsordningen i Oslo kommune.

Kommunerevisjonen har undersøkt om varsler til sentral varslingsordning behandles på en tilfredsstillende måte. Dette er gjort ved å undersøke behandlingen av varsler som i 2019 og 2020 ble rettet mot Bydel Søndre Nordstrand og Utdanningsetaten. Undersøkelsen har omfattet Byrådslederens kontor, Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester, Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap, Bydel Søndre Nordstrand og Utdanningsetaten.

Saksbehandlingstiden synes gjennomgående som lang. Det var eksempler på opphold i saksbehandlingen i Sentralt varslingsråd, Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester, Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap, Bydel Søndre Nordstrand og Utdanningsetaten uten at det var klare særegne forhold som kunne forklare dette. Det var etablert et system som bidro til at varsler ble undersøkt. Det var likevel enkelte varsler som ikke var undersøkt. Systemet la i stor grad opp til at saksbehandlingen foregikk i underliggende virksomheter. Dette ga risiko for ulik behandling av varslene på tvers av kommunens virksomheter. Det var utarbeidet rutiner som kunne bidra til at habilitet ble vurdert. Det var likevel en sak der Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester ved involvering av en bydel ikke sikret en habil behandling av varslene rettet mot bydelsdirektøren.

Kommunerevisjonen har mottatt uttalelse til rapporten fra byrådslederen, byråden for oppvekst og kunnskap, Byrådsavdelingen for helse, eldre og innbyggertjenester, Bydel Søndre Nordstrand og Utdanningsetaten. Alle varslet relevante tiltak. Byrådsavdeling for eldre, helse og innbyggertjenester varsler tiltak til en av Kommunerevisjonens tre anbefalinger. Kommunerevisjonen merker seg at byrådsavdelingen ikke mener det er behov for tiltak for å sikre habilitet i saksbehandlingen og at byrådsavdelingen ikke synes å ha vurdert tiltak knyttet til anbefalingen om å sikre likebehandling på tvers av virksomheter. Ut fra det byrådsavdelingen skriver, legger Kommunerevisjonen til grunn at dette blir vurdert på nytt etter at bystyret har behandlet saken.

Vi skal behandle rapporten i første møte i Kontrollutvalget, og jeg tar gjerne i mot innspill. Her finnes det opplagt forbedringspotensiale.

 

Lederansettelser i Oslo kommune: I strid med regelverket?

Lederansettelser i Oslo kommune: I strid med regelverket?

Ansettes venner og tidligere kolleger som ledere i Oslo kommune, uten utlysning og uten at ansettelsesregelverket følges. Jeg har fått henvendelse om dette som bekymrer, og derfor initiert forslag om at kommunens kontrollutvalg foretar et forvaltningsrevisjonsprosjekt på saksfeltet.

I Kommunerevisjonens forslag til prosjekt heter det:

"Ansettelse av ledere

For at de kommunale oppgavene skal løses på best mulig måte, er det viktig å ansette de best kvalifiserte. Det følger også av det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet at den best kvalifiserte skal ansettes i offentlige stillinger. Også likhetshensyn tilsier at alle skal kunne konkurrere om offentlige stillinger. Dette innebærer blant annet at stillinger må kunngjøres slik at det blir allment kjent at de er ledige. Videre er det av betydning at saksbehandlingen er i samsvar med regelverket, inkludert at sakene er tilstrekkelig opplyst.

Kommunerevisjonens rapport 14/2019 "Ansettelser i kommunen" viste at en del stillinger ikke var utlyst offentlig slik regelverket forutsatte og at en rekke virksomheter og tjenestesteder hadde gjennomført ansettelser uten at reglene for habilitet var ivaretatt. Videre viste Kommunerevisjonens sak om ansettelser i Omsorgsbygg som kontrollutvalget behandlet 21. september 2018 (sak 71) at flere stillinger i Omsorgsbygg antagelig ikke hadde vært utlyst slik regelverket tilsa, og at det forelå habilitetsfeil ved flere av ansettelses- og lønnsavgjørelsene, noe kontrollutvalget mente var alvorlige feil. Kommunerevisjonens sak om stillingsendringer i Energigjenvinningsetaten som utvalget behandlet 17. desember2019 (sak 101) viste at det hadde vært uryddighet ved lederansettelser og beordringer i etaten.

Kommunerevisjonen har fått informasjon som indikerer at det kan være grunn til å gjennomføre nok en undersøkelse av ansettelser og da med særskilt fokus på stillinger på ledernivå.

Problemstilling

• Er ansettelsesprosesser av ledere i samsvar med regelverket? Undersøkelsen vil se på utlysning, vurdering av habilitet, og om det er prosesser for øvrig som kan sikre at den som er best kvalifisert blir ansatt i eller beordret til leder/mellomlederstillinger. I den forbindelse er det aktuelt å hente inn synspunkter fra tillitsvalgte og verneombud.

Virksomheter (inkl. berørt byrådsavdeling)

Utvalgte virksomheter med tilhørende byrådsavdelinger"

Foreløpig står prosjektet som uprioritert. Mener du et slikt prosjekt er riktig og viktig? Noe som en særlig bør se på?

Oslo kommunes kontrollutvalg: Synlig på Facebook

Oslo kommunes kontrollutvalg: Synlig på Facebook

I bunn for det aler meste av mitt politiske virke er folkeopplysning, dialog og åpenhet. Sånn også i mitt verv som medlem av Kontrollutvalget i Oslo kommune.

Kontrollutvalget er fraværende på sosiale medier. Sånn bør det ikke være. Jeg har derfor gjort jobben selv: Etablert en Facebook-gruppe for mitt arbeid i kommunens kontrollutvalg. Dette er ikke en offisiell side fra utvalget, men en side hvor interesserte kan finne saksdokumenter, rapporter og sånt. Og selvsagt: Annonsering av Kontrollutvalgets møter som et Facebook-event.  

Jeg er valgt av bystyret til - som SVer - å være vaktbikkje for innbyggerne og lokaldemokratiet.

Ofte sies det at bystyret, bydelsutvalg, kontrollutvalg m.fl. ikke behandler enkeltsaker. Det er riktig, men det er bare den konkrete sak - enkeltinnbyggerens erfaringer i møte med kommunen - som er lakkmustesten på om politikken og regelverket treffer. Dermed er enkeltsaker ofte utgangspunkt for granskning, overordnede forvaltningsrevisjoner eller endringer av regelverk eller politikk.  

I den sammenheng tar jeg gjerne i mot henvendelser fra dem som har meninger eller informasjon jeg bør se nærmere på. Legg eventuelt innspill i Facebook-gruppa, eller ta direktekontakt. Min mailadresse er: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Om ønskelig behandles selvsagt henvendelser fortrolig.          

Stortinget: Ta kontakt

Stortinget: Ta kontakt med meg

Som frivillig, ulønnet, innsats jobber jeg som politisk rådgiver for SVs stortingsgruppe, tilknyttet helse- og omsorgskomiteen. Jeg har mitt kontor i Stortinget. Komiteens arbeidsområder er helsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, folkehelsearbeid, rusmiddelpolitikk og legemidler.

Jeg er opptatt av åpne politiske prosesser. Det betyr involvering, forankring og dialog med dem som berøres av beslutningene. Internt i SV er særlig da SVs helsepolitiske nettverk viktig, hvor 800 SV-ere er med i Nettverkets Facebookgruppe.

Men utad betyr det interessegrupper, fagfolk og "folk flest" av alle mulige slag. Ofte erfarer jeg de grupper som vedtaket får store konsekvenser for ikke engang vet at en sak er til behandling i Stortinget eller bystyret. På mange måter er dette derfor også et folkeopplysningsarbeid. Det er noe med å oppsøke, og gi en stemme til, dem som ikke kan kjøpe rådyre tjenester fra lobbyister hos First House.

En ting er saker som ligger til behandling i Stortinget. Noe annet er saker som BURDE vært i Stortingets fokus. Saker som viser at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom de vakre vedtak og programformuleringer. Eller som viser en utilstrekkelighet eller urimelighet. Stortingsrepresentanter kan stille spørsmål til, eller kreve statsråden inn på teppet. Fremme interpellasjoner eller fremme forslag.

I øyeblikket jobber vi blant annet med disse sakene. Synspunkter er velkomne. Eller er det andre saker innenfor helse- og omsorgsfeltet vi burde ha fokus på? Ta gjerne kontakt. Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Alle ansatte i Oslo kommune har underskrevet på at de "har lest og forstått de etiske reglene for ansatte i Oslo kommune." Og alle nyansatte må skrive under på det samme.

Dokumentet fokuserer på viktig etikk for en offentlig ansatt, og særlig er jeg fornøyd med:

"9. Åpenhet

Oslo kommune skal gi offentligheten innsyn i den kommunale forvaltning. Kommunen har en generell aktiv informasjonsplikt. Kommunens ansatte skal alltid gi korrekte og tilstrekkelige opplysninger til innbyggere, organisasjoner, selskaper og andre myndigheter.

10. Ansattes ytringsfrihet og rett til å varsle

Ansatte i Oslo kommune kan gi faktaopplysninger om eget arbeidsområde. Som alle andre borgere kan kommunens medarbeidere delta i samfunnsdebatten og uttale seg på egne vegne. Kritikkverdige forhold i en virksomhet bør tas opp, slik at forholdene kan bedres. Varsling bør først skje internt, men ansatte har rett til å varsle offentlig når dette er formålstjenlig."

Les hele dokumentet på linken. Hva synes du om de etiske retningslinjer?

Kontrollorganer må ha fullt innsyn

Kontrollorganer må ha fullt innsyn

"Drikkevannsforsyning til landets hovedstad er viktig. Det samme gjelder avløp. Dersom noe skulle skje med enten drikkevannet eller avløpssystemet vårt, vil det få svært store konsekvenser. I ytterste konsekvens vil samfunnet stoppe opp elle innbyggere bli alvorlig syke og dø. Derfor er informasjon rundt hvordan samfunnskritisk infrastruktur forvaltes og sikres unntatt offentlighet, eller gradert i henhold til bestemmelsene i sikkerhetsloven," skriver Vann og Avløpsetaten på sosiale medier. Dette er jeg selvsagt helt enig i. 

Til behandling i Oslo kommunes kontrollutvalg - hvor jeg er medlem - foreligger forvaltningsrevisjonsrapporten "Informasjonssikkerhet i Vann- og avløpsetaten." Rapporten er i sin helhet unntatt offentlighet. Rapporten er delgradert på nivå Begrenset, i henhold til sikkerhetsinstruksen. Rapporten er på 113 sider, hvorav rundt halvparten av sidene er helt eller delvis sladdet. Eksempelvis er 9 av 30 avsnitt som inneholder Kommunerevisjonens vurderinger i kapittel 3 er sladdet. Og oppsummerende kapitler som kapittel 5, under overskriften «Kommunerevisjonens konklusjoner og anbefalinger», har 6 avsnitt som er sladdet.

Det er en grunnleggende forutsetning for fullverdig kontrollarbeid at kontrollutvalgets medlemmer får tilgang til alle saksdokumenter i en sak. Uten at Kontrollutvalget har tilgang til hele rapporten framstår saken som ikke tilstrekkelig belyst. I Kontrollutvalgets møte ble Kommunerevisjonen spurt: "Er innholdet bak sladdingen av en sånn karakter at det vil være avgjørende for vurderinga av om det er tilfredsstillende kontroll med informasjonssikkerheten i Vann- og avløpsetaten?" Svaret var et enstemmig ja.

Heldigvis har et enstemmig kontrollutvalg samme holdning som meg: Kontrollutvalgets medlemmer må autoriseres, jfr. sikkerhetsloven, og få tilgang til hele rapporten. Og så er det slik i disse korona-tider at Zoom-møter ikke drøfte gradert informasjon, og dermed blir behandling utsatt til Kontrollutvalget kan ha et fysisk møte.

Oslo kommunes kontrollutvalg møtes tirsdag

Oslo kommunes kontrollutvalg møtes tirsdag

Tirsdag har vi møte i Oslo kommunes kontrollutvalg.

Vi skal blant annet behandle:

- Bymiljøetaten - drift og vedlikehold av veinettet

- Etterlevelseskontroll med økonomiforvaltningen - risiko og vesentlighetsvurdering

- Informasjonssikkerhet i Vann- og avløpsetaten (NB Saksdokumenter er unntatt fra offentlighet som "sikkerhetsgradert" og "taushetsbelagt" informasjon. Foreløpig er store deler av informasjonen hemmelig også for Kontrollutvalgets medlemmer! Mer enn 50 sider er helt eller delvis sladdet. Kontrollutvalget må selvsagt ha fullt innsyn i all informasjon. Jeg er trygg på at de øvrige kontrollutvalgsmedlemmer og Kommunerevisjonen er enig i det, og at det legges til rette for at vi som utvalgsmedlemmer evt blir autorisert/sikkerhetsklarert. Så får vi også se på om det her er et hemmelighold ut over det som er nødvendig)

- Forslag til forvaltningsrevisjoner, eierskapskontroller og oppfølgingsundersøkelser med oppstart 1. halvår 2021

Innspill til sakene som skal behandles er velkommen, og ikke minst: innspill til saker som Kontrollutvalget burde se på.

Kommunale kontrollutvalg - lokaldemokratiets vaktbikkje

Kommunale kontrollutvalg - lokaldemokratiets vaktbikkje

Jeg er medlem av Oslo kommunes kontrollutvalg, og derfor av bystyret satt til være innbyggernes og lokaldemokratiets vaktbikkje. I den sammenheng tar jeg gjerne i mot henvendelser fra dem som har meninger eller informasjon de mener jeg bør se nærmere.

Tom Øyvind Heitmann gir en beskrivelse av Kontrollutvalgets funksjon:

"Stortinget har sin kontroll- og konstitusjonskomité, samt Riksrevisjonen, som sammen kontrollerer og reviderer statens virksomhet. På tilnærmet samme måte har alle kommuner hvert sitt kontrollutvalg, valgt av kommunestyret.

Trenger vi slike kontrollutvalg, spør du kanskje. 

Kontrollutvalgene er kommunestyrets viktigste organ for kontroll av kommunens virksomhet. I prinsippet kan kontrollutvalgene undersøke det meste som kommuner holder på med, herunder om kommuner er gode på kvalitet, regeletterlevelse, effektivitet, produktivitet eller økonomistyring, for å nevne noe.

Kontrollutvalgene fungerer som termometer – de måler om kommunen har feber – er frisk eller syk. De prøver også å finne årsaken(e) til sykdommene. De kartlegger tjenesterelaterte, forvaltningsmessige og økonomiske symptomer, og søker noen ganger å finne den rette «diagnose» for den kommunale «pasienten». Noen ganger finner kontrollutvalgene også grunn til å foreslå behandlingsmetode(r), som kan bidra til «friskmelding».

Kontrollutvalgene er derfor lokaldemokratiets vaktbikkje – det vil si innbyggerne og de folkevalgtes eget kontrollorgan – i kommunene," skriver Tom Øyvind Heitmann blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor, under "les mer."

Lobbyregister i Oslo rådhus?

Lobbyregister i Oslo rådhus?

Venstre tok et klokt initiativ når de i Oslo bystyre fremmet dette forslaget: "Ordføreren bes legge frem sak med forslag til hvordan det kan innføres et lobbyregister for bystyret og byrådet. Saken skal inneholde forslag til hvordan registeret skal avgrenses, praktisk gjennomføring og eventuelle andre spørsmål som må avklares."

De begrunnet forslaget slik: 

"Oslo oppleves dessverre fortsatt altfor lukket og utilgjengelig for innbyggere og journalister som ønsker innsyn i de politiske prosessene. Det er viktig for Venstre å sikre større åpenhet og mer offentlighet rundt lokalpolitikken.

Åpenhet rundt politiske prosesser en forutsetning for et velfungerende liberalt demokrati. Innsyn gir borgerne mulighet for større innflytelse i beslutningsprosesser og er svært viktig for å opprettholde allmenn tillit til det politiske systemet. Dessuten er åpenhet et sikkerhetsnett mot maktmisbruk og korrupsjon. Det krever også åpenhet rundt hvem som forsøker å påvirke de politiske prosessene.

Partigruppene og enkeltrepresentantene i bystyret ikke er omfattet av de samme krav til offentlighet og åpenhet som byrådet. Likevel er det også viktig å forenkle innsynet i møter mellom byrådet og interessegrupper om politiske saker.

Venstre er opptatt av at et lobbyregister ikke må heve terskelen for borgerne for å ta kontakt med folkevalgte om forskjellige saker. Lokalpolitikere har i større grad enn stortingspolitikere kontakt med organisasjoner, miljøer og enkeltpersoner som ikke har tilgang på eller kan anses som profesjonelle lobbyister. Lokalpolitikere må også forventes å ha stor grad av uformell kontakt med kommunens innbyggere. Ved innføring av et lobbyregister, må det derfor gjøres klare avgrensninger for hva slags kontakt som skal registreres og ikke.

Som første kommune i landet vedtok Trondheim kommune i 2017 å innføre et lobbyregister. Selv om møter mellom politikere og interessenter i ulike saker er et gode og en grunnleggende del av vårt demokrati, må vi være bevisst at lobbyister har betydelig innflytelse over beslutningsprosesser gjennom lukkede møter med beslutningstakere. Venstre mener det er på tide at Oslo innfører et åpent lobbyregister for å sikre gjennomsiktighet og innsyn for byens innbyggere." Så langt Venstres forslag.

Jeg synes bystyret taklet dette klokt ved å fatte dette vedtaket: "Bystyret ber byrådet ta kontakt med KS om å ta et initiativ for å få utredet et felles opplegg for lobbyregistre i norske kommuner. Det bør utredes ulike alternative modeller for innføring av et lobbyregister og avklaring rundt eventuelle juridiske begrensinger innenfor dagens lovverk bør være en del av dette arbeidet."

Hva tenker du?

Myndighetene stoler ikke på deg

Myndighetene stoler ikke på deg

Å bli møtt med skepsis, mistenkeliggjøring – mistillit – fra dem som er på jobb for å hjelpe, det gjør noe med en, skriver Helle Cecilie Palmer.

"Kanskje vil det hjelpe om vi slutter å kalle folk for brukere. Hva om politikere, saksbehandlere og andre som både jobber med og snakker om mennesker som behøver hjelp begynte å omtale disse som nettopp mennesker, personer eller innbyggere, i stedet for noen som kommer for å bruke (opp) velferdstjenester, eller statens og kommunens penger?

Man kan spørre seg hvorfor så mange er opptatt av å bygge tillit – altså sørge for at innbyggerne har tillit til dem – men ikke nevner med et ord hvor viktig det er at man i praksis har tillit til innbyggerne? Tillit er et palindrom – det er likt begge veier. Og slik fungerer det også i praksis. Det fungerer ikke hvis det bare er en part i et forhold som har tillit, det må være gjensidig. Sånn burde tilliten i samfunnet også være: hvis det er viktig for myndighetene at vi har tillit til dem, må de vise oss den samme tilliten. Folk som får tillit, viser seg oftest tilliten verdig," skriver Agenda Magasins Helle Cecilie Palmer blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Bydel Nordstrand: Byttelåner jobb for å spare budsjett

Bydel Nordstrand: Byttelåner jobb for å spare budsjett

Da ledelsen i Bydel Nordstrand fikk i oppgave å skrelle av 30 millioner av budsjettet for 2021 var de nødt til å tenke kreativt. Nå byttelåner de jobbene til hverandre for å finne gode løsninger.

Gjennom en periode på fem uker har direktørene i bydel Nordstrand fått bryne seg på nye oppgaver i rollen som «kritisk venn». Her har lederne gått inn i hverandres avdelinger med et ferskt blikk. - Som et eksempel har assisterende bydelsdirektør, som er ansvarlig for staben, vært kritisk venn i avdelingen for oppvekst og velferd, sier Tanja Tomasevic. 

Tomasevic er bydelsoverlege i Nordstrand, og har også en faglig bakgrunn innen innovasjon. Hun er en av de som leder prosessen med å få budsjettet i balanse. – Jeg er vel også et eksempel på hvordan vi kreativt involverer ulike fagressurser i denne prosessen, sier hun. 

Bydelsoverlege Tomasevic tror en slik prosess kan være krevende for begge parter, både den kritiske vennen og de som får besøk. Hun tror det er en viktig forutsetning at ledergruppen er trygge på hverandre før man setter i gang. – Det er lagarbeid og vi spiller hverandre gode, det er fint i Bydel Nordstrand. Vi tør å utfordre hverandre og tenke utenfor boksen, sier Tomasevic.   

Bydelsdirektør Andresen forteller at de har jobbet lenge med å etablere en tilbakemeldingskultur i bydelen.  – Budsjettprosessen har vært en solid syretest, sier han.

Les  hele artikkelen til Utviklings- og kompetanseetatens Sindre Haugan nedenfor.