Offentlig styring

Bydel Nordstrand: Byttelåner jobb for å spare budsjett

Bydel Nordstrand: Byttelåner jobb for å spare budsjett

Da ledelsen i Bydel Nordstrand fikk i oppgave å skrelle av 30 millioner av budsjettet for 2021 var de nødt til å tenke kreativt. Nå byttelåner de jobbene til hverandre for å finne gode løsninger.

Gjennom en periode på fem uker har direktørene i bydel Nordstrand fått bryne seg på nye oppgaver i rollen som «kritisk venn». Her har lederne gått inn i hverandres avdelinger med et ferskt blikk. - Som et eksempel har assisterende bydelsdirektør, som er ansvarlig for staben, vært kritisk venn i avdelingen for oppvekst og velferd, sier Tanja Tomasevic. 

Tomasevic er bydelsoverlege i Nordstrand, og har også en faglig bakgrunn innen innovasjon. Hun er en av de som leder prosessen med å få budsjettet i balanse. – Jeg er vel også et eksempel på hvordan vi kreativt involverer ulike fagressurser i denne prosessen, sier hun. 

Bydelsoverlege Tomasevic tror en slik prosess kan være krevende for begge parter, både den kritiske vennen og de som får besøk. Hun tror det er en viktig forutsetning at ledergruppen er trygge på hverandre før man setter i gang. – Det er lagarbeid og vi spiller hverandre gode, det er fint i Bydel Nordstrand. Vi tør å utfordre hverandre og tenke utenfor boksen, sier Tomasevic.   

Bydelsdirektør Andresen forteller at de har jobbet lenge med å etablere en tilbakemeldingskultur i bydelen.  – Budsjettprosessen har vært en solid syretest, sier han.

Les  hele artikkelen til Utviklings- og kompetanseetatens Sindre Haugan nedenfor.

Se forskjell på heltids- og fritidspolitikere!

Se forskjell på heltids- og fritidspolitikere!

Det er bra at ukeavisa Kommunal Rapport setter søkelyset på folkevalgtes godtgjørelse, men se forskjell på epler og bananer! 

Heltidspolitikere som ordfører, byrådsleder, byråder og kommunalråder stiller i en helt annen divisjon enn menige bystyre- og kommunestyremedlemmer og andre «menige». Oslos heltidspolitikere kan godt redusere sin lønn med mer enn 200.000 kroner, og fortsatt ha en anstendig lønn.

Jeg har i 32 år vært i kategorien fritidspolitiker i Oslo bystyre, og kan med god samvittighet stå til regnskap overfor velgere og offentlighet hva jeg har brukt min tid som folkevalgt på. Og så kan jo den enkelte selv vurdere om en årsgodtgjørelse siste hele året jeg var bystyremedlem på 111.800 kroner var en rimelig kompensasjon for at jeg investerte så mye av min fritid i fellesskapets tjeneste.

Nettogodtgjørelse ble 54.600 kroner, eller 20 kroner per time.

Å stille opp i folkets tjeneste skal slett ikke være økonomisk lønnsomt, og det er det sannelig heller ikke når jeg blir sittende igjen med 20 kroner for hver time jeg legger ned i innsats.

Som pensjonist kan jeg leve greit med det, for jeg er ikke avhengig av annen inntekt enn pensjonen. Men for folk i en annen livssituasjon, og som er avhengig av lønnsinntekt, er det vanskelig å kombinere en ordinær jobb i arbeidslivet med det å gjøre en skikkelig jobb som bystyremedlem.

Les min artikkel i Kommunal Rapport nedenfor.

Politikerkolleger i Oslo: Dette er for dårlig

Politikerkolleger i Oslo: Dette er for dårlig

Hele en av fem Oslopolitikere informerer ikke om egne aksjer eller styreverv til bystyrets økonomiregister.

Det er viktig å skape større åpenhet om folkevalgtes økonomiske interesser og tilknytningsforhold som kan tenkes å ha betydning ved behandlingen av saker i kommunale organer. Derfor har bystyret vedtatt å opprette et frivillig register over folkevalgtes økonomiske interesser. Økonomiregisteret er ment å skape tillit til det lokalpolitiske systemet og til de som deltar i dette.

Men, da blir det altfor dårlig når så mange Oslo-folkevalgte dropper åpenhet og unnlater å gi opplysninger i registeret.

Siste rapport viser at pr. 30.06.2020 hadde samtlige byråder enten registrert økonomiske interesser eller meldt at det ikke var slike opplysninger å registrere. Det er bra.

Men for bystyret manglet opplysninger fra hele 11 av 59 medlemmer og fra 44 av 87 varamedlemmer. At hele 11 av bystyrets faste medlemmer ikke praktiserer åpenhet om økonomiske interesser og tilknytningsforhold som kan tenkes å ha betydning ved behandling av saker i kommunale organer er slett ikke bra.

Heller ikke at det manglet opplysninger fra 9 av kontrollutvalgets 31 medlemmer/varamedlemmer.

Vi har nå i noen måneder hatt en het prosess på at den nye Oljefondet-sjefen ikke bare skal ha åpenhet om sine økonomiske interesser, men viktigere: Han skal ikke ha pengeplasseringer som kan skape tvil om hans integritet. Sånne krav stilles ikke til folkevalgte, men allikevel:

Folkevalgte i Oslo må skjerpe seg!

De offentlige data ‌er‌ ‌grunnlaget for velferdstjenestene. Det er derfor sentralt at de er under nasjonal kontroll

De offentlige data ‌er‌ ‌grunnlaget for velferdstjenestene, og det er derfor sentralt at de er under nasjonal kontroll.

Leder for NTL Forsvaret, Stina Hassel, er tydelig: "Det å lagre og holde kontroll over offentlig data er en kjerneoppgave for staten. Dataene er helt nødvendig for samfunnsplanlegging, innbyggertjenester, demokrati, samfunnssikkerhet og beredskap. Kontroll over egne data er derfor et spørsmål om digital suverenitet.

Dette handler ikke bare om data og lagring av den. Vel så viktig er den infrastrukturen som brukes til å lagre dataen. Det er NTL sin oppfatning at denne infrastrukturen er like viktig som den infrastrukturen som forsyner oss med vann eller energi. Det framstår som utenkelig at vi skulle gjøres oss avhengig av et amerikansk selskap for at vi skulle ha tilgang til vann og strøm.

Vi ville aldri ha godtatt at bare fordi et amerikansk selskap var bedre på vanninfrastruktur enn det vi er sjøl så skal vi slutte å utvikle våre egne systemer og kompetanse for å ta i bruk og bli helt avhengig av deres infrastruktur, så hvorfor skal vi godta det når det gjelder lagring av data?

Den offentlige infrastrukturen vi i dag tar for gitt at er bygget og driftet i offentlig regi. Den ble påbegynt i ei tid da den norske staten var langt fattigere enn i dag. Men tankesettet var annerledes. Det var fellesskapets ansvar å bygge ut en slik infrastruktur til alle. Selv om det kostet dyrt. Det er et tankesett det kan bli nødvendig å hente fram igjen," sier Stina Hassel blant annet.

NTL Forsvaret er den største fagforening for sivilt tilsatte i virksomheter og foretak under Forsvarsdepartementet. Dette innbefatter per i dag, Forsvaret, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarsmateriell og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Les hele teksten nedenfor, under "Les mer."

Koronasmitte: SMS til innbyggere født i Somalia

Koronasmitte: SMS til innbyggere født i Somalia

3. april sendte Oslo kommune ut følgende SMS til 2789 Oslo-innbyggere som er født i Somalia:

"Viktig! Koronaviruset er dødelig og smitten sprer seg raskt. Du må: Holde avstand på 2 meter til andre, være maks 5 personer sammen ute og vaske hendene ofte. Hvis du er syk må du være hjemme. Nettside med informasjon på arabisk, somali, engelsk og andre språk: https://www.oslo.kommune.no/koronavirus/informasjon-om-koronaviruset-pa-flere-sprak. Se film om korona på <språket>: Send gjerne informasjonen videre om du kjenner noen du tror vil ha nytte av den."

Gjennom å kombinere offentlige og privates (teleselskaper) registere kan informasjon bli ganske målrettet. Noen kommuner har jo f.eks. sendt SMS til utenbys hytteiere som oppholdt seg på hytter i kommunen, på tross av myndighetenes entydige appell om å reise hjem.

Les Oslos kommunes interne begrunnelse og juridiske avklaring, som en illustrasjon på mulighetene som finnes.

Folkevalgte kan ikke svikte sitt løfte overfor velgerne

Folkevalgte kan ikke svikte sine velgere

Når politikere stiller til valg som folkevalgte forventer jeg at de mener alvor. At de helhjertet vil sloss for det de har lovet velgerne. Ingen sier til velgerne: Jeg ønsker å være deres folkevalgte i bystyret eller på Stortinget i 4 år, så sant jeg ikke finner noe annet som er mer fristende.

Høsten 2015: Høyres Stian Berger Røsland stiller til valg som medlem av Oslo bystyre, og får velgernes tillit.  Med bakgrunn i 16 år som heltidspolitiker i Rådhuset kjenner få dette bedre enn ham hva det innebærer av arbeid å være bystyremedlem i Oslo. Han går over i en jobb i advokatfirma, og bystyrevervet blir fritidsbeskjeftigelse, slik det er for de aller fleste folkevalgte.

Etter få måneder ombestemmer han seg: Han sender en søknad om å bli fritatt, og begrunner det slik: «Jeg har jobbet utenfor Rådhuset i trekvart år nå, og jeg opplever kombinasjonen som mye mer krevende enn jeg hadde forestilt meg på forhånd. Dette har blitt et helt nytt liv sammenlignet med det jeg har hatt de siste 16 årene, da jeg har hatt ulike heltidsverv på Rådhuset. Det ble rett og slett mer komplisert enn jeg hadde sett for meg.»

Bystyreflertallet aksepterte fritakssøknaden hans.

Høsten 2019: Arbeiderpartiets Tone Tellevik Dahl stiller til valg som medlem av Oslo bystyre, og får velgernes tillit. Som en konsekvens av valgresultatet går hun av som byråd. Hun går over i en jobb på Universitetet, og bystyrevervet blir fritidsbeskjeftigelse, slik det er for de aller fleste folkevalgte.  

Nylig ble hun tilsatt som ny direktør i NHO-tilknyttede Norsk Eiendom, som dermed har fått en dyktig  leder. Samtidig sender hun en søknad om å bli fritatt fra vervet som medlem av Oslo bystyre.

Bystyret bør avslå fritakssøknaden.

Å være folkevalgt er ikke en profesjon, men et tillitsverv. For de aller fleste innebærer det at vervet som f.eks. bystyremedlem skal kombineres med en ordinær sivil jobb og ivareta sosial aktivitet og familieliv. Det er krevende å få tidsregnskapet til å gå opp. Selv regnet jeg på at jeg årlig brukte nærmere 2.100 timer på vervet som bystyremedlem.

Svaret på denne tidsklemma er ikke at de mest ressurssterke folkevalgte kan stikka av fra det løfte de har gitt velgerne. Da må vi i stedet se på folkevalgtrollen. En av de riktige tiltakene er å være bevisst på at fag er fag, og at politikk er overordnet folkevalgt styring. Det må være villighet til å delegere mer fra folkevalgt nivå og til fagfolk. Fagfolk må få større myndighet. Kall det gjerne tillitsreform.

Oslo kommune: Utro tjenere som stjeler fra fellesskapskassa

Oslo kommune: Utro tjenere som stjeler fra fellesskapskassa
Tyveri av avdød beboers bil. Salg av kommunens fotballmål som skrapmetall. Og bydelens Ipad havnet på Finn.no. Oslo kommune oppdaget ni tilfeller av økonomiske misligheter i fjor. Her er oversikten over underslag og økonomisk juks i Oslo kommune, skriver Dagsavisen.

Og avisa siterer meg på dette:

– Ansatte i Oslo kommune er nok som gjennomsnitt av befolkningen i byen, og det vil alltid være noen som misbruker en tillit. Det kan en aldri helt gardere seg mot, sier Ivar Johansen.

SV-eren har i mange år vært en framtredende blogger om Oslopolitikken, samtidig som han har sitti i bystyret. Han gikk av etter valget i fjor, men er valgt til å sitte i kontrollutvalget for SV. 

Han mener kontrollarbeidet må styrkes, sånn at kommunens eget kontrollregime kan avdekke de store sakene om korrupsjon og misligheter i kommunen.

– Sakene med Boligbygg, Veireno og arbeidsmiljølovbrudd ble avdekket ved godt journalistisk arbeid, og ikke av kommunen selv, sier han.

Medvirkningsplan fra Plan- og bygningsetaten

Medvirkningsplan fra Plan- og bygningsetaten

Bystyret har fastslått at Oslo kommune skal være en foregangskommune på medvirkning. Det er derfor bra når Plan- og bygningsetaten har utarbeidet en "intern handlingsplan for Plan- og bygningsetatens arbeid for medvirkning i byutvikling."

Etaten skriver at etatens hovedmål for en slik handlingsplan er:

-å avklare hva Plan-og bygningsetaten vil med, kan oppnå med og legger i medvirkning

- å sette i gang tiltak for bedre forventningsavklaring rundt medvirkning og rydde i misforståelser rundt eksempelvis «medvirkning opp mot medbestemmelse»

- å tydeliggjøre Plan-og bygningsetatens handlingsrom og få klarhet i hva som er tilstrekkelig medvirkning og hvilke kvalitetskriterier som følger med

- å finne konkrete og effektivemetoder og verktøy som må til for å heve kvaliteten på medvirkningen både fra Plan-og bygningsetatens side og fra forslagsstillers side

- å bygge et godt grunnlag for beslutning og anbefalinger i planprosesser gjennom dialog med og innhenting av lokalkunnskap fra Oslos befolkning på en målrettet og transparent måte.

Det er bra. Men det er ingen grunn til at dette skal være en "intern handlingsplan." Gode forvaltnings- og medvirkningsprosesser utformes best i dialog med dem som berøres av forvaltningens beslutninger: byens innbyggere, arbeidsliv og interessegrupper. Jeg har derfor initiert en prosess på hvorvidt planen fortsatt skal være unntatt fra offentlighet. Og det skal den ikke. Her er den, se link nedenfor.

Innspill til planen? Skriv i kommentarfeltet.

Hvordan snakker man i Oslos topp-ledelse om arbeidsmiljølovbrudd?

Hvordan snakker man i Oslos ledelse om arbeidsmiljølovbrudd?

Hvordan snakkes det i de lukkede rom når byrådet avholder ledersamling med etatsledere i kommunen? Det synes jeg er en grei informasjon å gi her på bloggen.

I siste ledersamling var ikke unaturlig arbeidsmiljølovbrudd et sentralt tema, med innledninger fra

seksjonssjef Per Steinar Aasebø hos finansbyråden,

kommunaldirektør Svein Lyngroth for bl.a. arbeid, helse, eldre og sosiale tjenester

bydelsdirektør Ellen Oldereid (Grünerløkka) og

Helge Jagmann, direktør i Sykehjemsetaten.

Klokelig koblet man målsetting om å skape en heltidskultur som et viktig tiltak for å forhindre arbeidsmiljølovbrudd. Og selv ville jeg lagt til: økning av grunnbemanningen.

Les deres PowerPointer fra den interne ledersamlingen. Synspunkter?

Arbeidsmiljøloven skjerpes om varsling

Arbeidsmiljøloven skjerpes om varsling

Reglene om varsling gir ansatte en rett til å si fra om «kritikkverdige forhold». Mange har vært usikre på hva som menes med «kritikkverdige forhold». Nå er arbeidsmiljøloven blitt enklere å forstå ved at loven gir en definisjon av begrepet. I den nye bestemmelsen som gjelder fra årsskiftet heter det at:

Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, for eksempel forhold som kan innebære

a) fare for liv eller helse

b) fare for klima eller miljø

c) korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet

d) myndighetsmisbruk

e) uforsvarlig arbeidsmiljø

f) brudd på personopplysningssikkerheten.

Arbeidsgiveren har nå også fått en klar aktivitetsplikt ved at det heter at "når det er varslet om kritikkverdige forhold i virksomheten, skal arbeidsgiver sørge for at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt," samtidig som regler som skal forhindre sanksjoner mot varsleren er skjerpet.

Les advokat Eivind Arntsens gjennomgang.

Men er dette godt nok? Neppe. På Stortinget hadde Ap, SV og Sp en rekke forslag som ble nedstemt av den borgerlige flokken.

Byrådsleder Raymond Johansen: Tillitsreformen er i gang

Byrådsleder Raymond Johansen: Tillitsreformen er i gang

"Stadig flere vil erstatte NPM-styring med økt tillit. I Oslo er vi godt i gang. I Oslo er nå tillitsbasert styring og ledelse det bærende prinsippet for hvordan kommunen styres," skriver byrådsleder Raymond Johansen. Men han gir også en utfordring til eget parti og venstresida:

"Jeg mener hele rettsliggjøringen vi nå ser av samfunnet og politikken, og den stadige jakten på feil, i seg selv driver fram mer tilsyn, kontroll og dokumentasjon. Jurister får mer makt på bekostning av dem som arbeider direkte med innbyggere, og domstoler og rettsorganer får stadig mer makt på bekostning av folkevalgte.

Dette er ikke en utvikling drevet frem av jurister, men av en overdreven politisk tro på at landet bygges, og problemer løses, ved hjelp av lovfesting av plikter og rettigheter. Slik jeg ser det utarmer rettsliggjøringen både kraften i politikken og ledere og medarbeideres mulighet til å utøve faget sitt. Det er med andre ord ikke bare New Public Management Arbeiderpartiet og venstresiden bør ta tak i fram mot 2021," skriver han blant annet i dagens Klassekampen.

Les hele artikkelen under "les mer."