Offentlig styring

Min selvangivelse som folkevalgt for 2018

Min selvangivelse som folkevalgt

I dag skal jeg i bystyret stemme for Marianne Borgens forslag om å redusere den urimelig høye lønna til heltidspolitikerne i Oslo. 

I Oslo har ordfører og byrådsleder samme lønn som statsrådene (dvs. 1,4 millioner), byrådsmedlemmer 90 % av statsrådslønn (dvs. 1,2 millioner), varaordfører 91 % av stortingsrepresentantene + 10 % av ordførerlønn (dvs. 1,0 mill) og komiteledere/nestledere 91 % av stortingsrepresentantenes lønn (dvs. 0,9 mill). Jeg vil stemme for å redusere denne lønna.

Jeg er i kategorien fritidspolitiker, og vil gjerne stå til regnskap overfor velgere og offentlighet på hva jeg bruker min tid som folkevalgt på. Og så kan jo den enkelte selv vurdere om min årsgodtgjørelse i fjor på kr. 111.800 er en rimelig kompensasjon for at jeg investerer så mye av min fritid i fellesskapets tjeneste.

Nedenfor, under "les mer" ser du en detaljert "selvangivelse" for hvor mye tid jeg har brukt på folkevalgtvirksomheten i fjor. Konklusjonen blir at jeg sitter igjen med kr. 20 - tjue - for hver time jeg har brukt. Hadde jeg brukt den samme tida på ordinært lønnet arbeid i stedet til, la oss si, 200 kroner timen ville dette gitt en brutto årslønn på i overkant av en halv million. Jeg «taper» med andre ord et betydelig beløp.

Å stille opp i folkets tjeneste skal slett ikke være økonomisk lønnsomt, og det er det sannelig heller ikke når jeg blir sittende igjen med kr. 20 for hver time jeg legger ned i innsats. Som pensjonist kan jeg leve greit med det, for jeg er ikke avhengig av annen inntekt enn pensjonen. Men for folk i en annen livssituasjon, og som er avhengig av lønnsinntekt, er det vanskelig å kombinere en ordinær jobb i arbeidslivet med det å gjøre en skikkelig jobb som bystyremedlem. 

Les detaljer under "les mer."

Oslo-politikere: Uakseptable lønninger

Oslo-politikere: Uakseptable lønninger

Oslo-ordfører Marianne Borgen foreslår i dag kutt i politikerlønninger.

Kommisjonen som i realiteten fastsetter stortingsrepresentantenes lønn er av den «oppfatning at godtgjørelsen til regjeringens medlemmer over noe tid bør oppjusteres for å komme i bedre samsvar med sammenlignbare lederlønninger i staten.» Jeg mener dette er et uanstendig mål når statsråder har en lønn på 1,4 millioner.

En annen måte å se det på er f.eks. dette: Gjennomsnittlig alderspensjon i folketrygden i 2014 var 217.000 kroner. De siste fem årene har pensjonistene fått til sammen 31.500 kroner mindre enn dersom pensjonen hadde blitt regulert med prisveksten i samme periode. Pensjonister får svekket din kjøpekraft.

I Oslo har ordfører og byrådsleder samme lønn som statsrådene (dvs. 1,4 millioner), byrådsmedlemmer 90 % av statsrådslønn (dvs. 1,2 millioner), varaordfører 91 % av stortingsrepresentantene + 10 % av ordførerlønn (dvs. 1,0 mill) og komiteledere/nestledere 91 % av stortingsrepresentantenes lønn (dvs. 0,9 mill).

Det alvorlige politiske spørsmålet er hva slags signaler de etter hvert veldig høye politikerlønningene sender i en tid da ulikhetene øker, og det er økende folkelig bekymring rundt den økende ulikheten.

Dette står på dagsorden når forretningsutvalget i Oslo bystyre samles kl.14 i dag. Les forslaget som ble lagt fram under "les mer."

Wenche Ørstavik: Sakte bygges velferdstjenester på ny

Wenche Ørstavik: Sakte bygges velferdstjenester på ny

Wenche Ørstavik skriver:

"Endelig siver det inn. I tjue år har landets velferdstjenester blitt styrt etter prinsippene i NPM - New Public Management. Og hva betyr NPM? Enkelt sagt: Driv sykehjem som butikk med vekt på målbare resultater, ha fokus på bunnlinjen, sørg for at overskudd  kommer private eiere til gode!

Sakte siver det inn at offentlige tjenester har mest å hente på tillit. Tillit til fagfolk, tillit til viljen til omsorg, viljen til fornuft, og respekt for andre verdier enn penger.

Vi ser at sittende byråd i Oslo legger om sine omsorgstjenester til tillitstjenester. Vi ser at SP uttaler at de skroter NPM som modell for drift av offentlige tjenester.

Kanskje kan Forsvarsstaben være tjent med en annen styringsmodell også?" skriver hun blant annet med henvisning til flyulykken i svenske fjell i 2012, og hvor 5 døde. Les mer nedenfor.

Mange kommuner har gode samarbeidsløsninger over kommunegrensene

Mange kommuner har gode samarbeidsløsninger over kommunegrensene

En ny kartlegging viser at mange kommuner løser oppgaver gjennom samarbeid. Mens det er 422 kommuner i Norge, er det kun 257 barnevernstjenester, 253 brannvesen og 180 legevakter. Nesten alle kommunene deltar også i politiske samarbeid om regional utvikling.

Og kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland tolker dette slik: − Jeg mener dette viser at mange kommuneorganisasjoner er for små til å løse de oppgavene kommunene har ansvar for.

Akkurat disse fakta kan jo også snus andre veien: Små og mellomstore kommuner klarer helt utmerket gjennom praktisk samarbeid å løse sine oppgaver på tvers av kommunegrenser. En trenger ikke større og færre kommuner for å få til det.

Men så ser ikke jeg noen krise om vi skulle få noen færre kommuner. Noen steder kan nettopp sammenslåing være svært fornuftig.

Hva mener andre, tro? Bruk gjerne kommentarfeltet.

Plikter for embetsverket, - og mellom politikk og fag

Plikter for embetsverket, - og mellom politikk og fag

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har, i samråd med Statsministerens kontor, utarbeidet retningslinjer som inneholder syv sentrale plikter for embetsverket.

Dette er relevant også for folkevalgte i hele landet fordi retningslinje også behandler forholdet mellom fag og politikk, mellom folkevalgte og embetsverket. For meg som er folkevalgt er dette særlig et velkomment og nyttig dokument for å sammenligne den parlamentarisk styrte stat med vår praksis i den parlamentarisk styrte Oslo kommune.

Retningslinjene omtaler syv sentrale plikter for embetsverket:

Lovlighet

Sannhet

Lojalitet

Faglighet og faglig uavhengighet

Partipolitisk nøytralitet

Åpenhet

God styring og ledelse

– Det er viktig at de syv pliktene sees i sammenheng. Pliktene er imidlertid ikke likeverdige. For eksempel går plikten til lovlighet foran plikten til lojalitet, sier departementsråd i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Eivind Dale.

Jeg anbefaler folk å lese både retningslinjene og dilemmadokumentet. Synspunkter er svært velkomne i kommentarfeltet under.

Demokratiopplæring for skoleelever

Demokratiopplæring for skoleelever

I det siste har jeg møtt skoleklasser fra videregående skole for å gi en innføring om politikk og lokaldemokrati. Hva det vil si å være lokalpolitiker og hvordan jeg jobber. Av de spørsmål jeg da har vært innom er:

- Hvorfor ble jeg politiker?

- Hvordan blir man politiker?

- Hvem kan bli det?

- Hvordan er min hverdag som bystyrepolitiker?

- Hvordan arbeider jeg med en sak og hvordan tar jeg avgjørelser?

- Dilemmaer – når er det vanskelig å være politiker?

- Hvordan kan vanlige innbyggere være med å påvirke i saker som er viktige for dem?

Min erfaring gjennom samtalene var at elevene hadde kloke refleksjoner og spørsmålsstillinger. Her fra et møte med en vg2-yrkesfagklasse fra Etterstad.

Det offentlige må ta eierskap til digitaliseringen

Det offentlige må ta eierskap til digitaliseringen

Velferdsstaten slik vi kjenner den står på spill dersom ikke det offentlige tar eierskap til den digitale transformasjonen som vi står midt oppe i, skriver finansbyråd i Oslo Robert Steen:

"Det har vært jobbet med digitalisering i Oslo i mange år, men verken systemer eller folk på tvers av kommunens sektorer har snakket godt nok sammen. Digitaliseringen har skjedd der det tilfeldigvis har sittet noen med en god ide eller spesiell kompetanse på IKT-området. I Oslo kommune bruker vi i dag 350 ulike fagsystemer som støttes og vedlikeholdes av leverandører som har vent seg til at det offentlige er en lite krevende kunde.

Det er både ineffektivt og dyrt å jobbe på den måten. Med ett samlet kompetansemiljø blir det lettere å skape systemer for samhandling og gjenbruk av teknologi på tvers av kommunen – og det blir mye lettere å levere gode tjenester til innbyggerne våre. Dersom det offentlige ikke setter seg i førersetet og tar kontroll over den digitale utviklingen, risikerer vi en stegvis avvikling av offentlig sektor og offentlige velferdsløsninger slik vi kjenner dem i dag," skriver finansbyråden blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

En mer effektiv forvaltning

En mer effektiv forvaltning

Bystyret behandlet onsdag et forslag fra Gro Balas og meg om "en mer effektiv forvaltning", og bystyret vedtok enstemmig vårt forslag.

Svært mye rapportering handler om å gardere seg. «For sikkerhets skyld», i fall en journalist, byråden eller et bystyremedlem skulle spørre. Og mange kritiske medieoppslag har ført til at det er etablert en ny rapportering, en rapport ingen har etterspurt de påfølgende 10 år.

Jeg tror mye av dette handler om tillit. Om å gi makt og ansvar nedover i organisasjonen. Uten å bli nedsablet om det skulle skje feil. For feil skjer. «Den som har begge beina på jorda står stille,» er det noe som heter. Jeg opplever rett som det er når jeg står i kassa på Kiwi og skal betale: En vare mangler pris. Den ansatte leter og leter i sine hjelpemidler, ringer fortvilet på en annen ansatt, og kassakøen øker til 5, til 10 og 15. Mange blir ampre. Kunne ikke kassabetjeningen da hatt lov til å bruke hodet? Slå inn en antatt capris?

Sånne situasjoner er det nok også mye av i kommunen, og ansatte må da ha fullmakt til å handle etter beste skjønn.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Byrådsleder Raymond Johansen har behandlet varslingssakene mot byråd Thorkildsen

Byrådsleder Raymond Johansen har behandlet varslingssakene mot byråd Thorkildsen

- Etter en grundig og helhetlig gjennomgang, basert på Kommuneadvokatens juridiske vurderinger og Internrevisjonens innsamling av fakta, foreligger det etter min vurdering verken regelbrudd eller andre forhold, som rokker ved min tillit til byråd Inga Marte Thorkildsen, sier byrådsleder Raymond Johansen.

Fredag 9. november redegjorde byrådsleder Johansen for behandlingen av varslingssakene rettet mot byråd Inga Marte Thorkildsen, som sentralt varslingsråd mottok i høst. Varslene omhandlet påstander om brudd på taushetsplikt, anskaffelsesregelverket, offentleglova, arbeidsmiljøloven og opplysningsplikten overfor bystyrets organer. Varslene er nå grundig undersøkt og behandlingen av varslingssakene er avsluttet.

Oslo kommune kjenner ikke til lignende saker der det er varslet mot et medlem av byrådet. Varslene har ikke blitt behandlet av sentralt varslingsråd, men av byrådsleder selv.  - Det er et godt prinsipp at den som skal behandle et varsel er overordnet den det er varslet om. Som byrådets leder kan jeg ikke overlate til noen andre å vurdere om jeg skal ha tillit til en av mine byråder. Dette er derfor ikke utelukkende et juridisk spørsmål, sier Johansen. 26. september orienterte han bystyret om prosessen som var valgt for behandlingen av varslingssakene.

- Undersøkelsene som nå er gjennomført er grundige og omfattende. Informasjonsinnhentingen og sammenstillingen har tatt i alt seks uker og omfatter blant annet flere uttalelser fra Kommuneadvokaten og en rapport med sammenstilling av fakta fra kommunens internrevisjon, sier Johansen.  Det er lagt stor vekt på å ivareta varslernes anonymitet og å beskytte intervjuobjektene.  - Jeg har vurdert varslene og tatt for meg påstand for påstand. Kommuneadvokaten har ikke kunnet konstatere regelbrudd. Totalinntrykket er at påstander i varslene, har blitt nyansert gjennom undersøkelsene og intervjuer som Internrevisjonen har gjort, sier Johansen.

Internrevisjonen ble bedt om å gjennomføre en informasjonsinnhenting for å få belyst påstandene om brudd på arbeidsmiljøloven. Rapporten viser delvis motstridende opplysninger om hva som har blitt sagt og gjort i ulike møter, subjektive oppfatninger og lite skriftlig materiale som er egnet til å belyse påstandene.  - Vi må nok leve med at det ikke er mulig nå i ettertid å si sikkert hvilke ord som falt, og hvordan de falt. Basert på rapporten fra internrevisjonen mener jeg bildet er mer nyansert enn man kan få inntrykk av etter å kun ha lest varslene, sier Johansen.  Det er i alt intervjuet åtte personer fra Utdanningsetaten og fem personer fra byrådsavdelingen, i tillegg til byråden. I denne prosessen har Internrevisjonen fått ekstern bistand fra Deloitte.

- Relasjonen mellom byråden, byrådsavdelingen og Utdanningsetaten må også tolkes inn i en ramme av faglig uenighet, en til tider vanskelig kommunikasjon og et sterkt ønske om måloppnåelse. Det er påpekt av byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap at dette også gjaldt i tiden før Thorkildsen ble byråd for dette området. Tidligere byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl, har beskrevet at det til tider har vært krevende dialog mellom byrådsavdelingen og etaten, sier Johansen.  I et parlamentarisk system er det byrådsleder som må vurdere tilliten til sine egne byråder.  - Min helhetlige vurdering er at det verken foreligger regelbrudd eller andre forhold, som rokker ved min tillit til byråd Inga Marte Thorkildsen, avslutter Johansen.

Fra Kommuneadvokaten:

- Anskaffelsesregelverket og inhabilitet'

- Offentleglova og journalføringsplikt

- Taushetsplikt om elevopplysninger

- Taushetsplikt for uttalelser i media

- Redegjørelse for kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og forbudet mot gjengjeldelse mot varsling

Fra Internrevisjonen

- Rapport: Sammenstilling av fakta i forbindelse med varslingssak

Bård Kuvaas: Tillitsbasert ledelse

Bård Kuvaas: Tillitsbasert ledelse

Tillitsbasert ledelse er innført som prinsipp i Oslo kommune. BI-professor Bård Kuvaas har vært på besøk hos Velferdsetaten og snakket om tillitsbasert ledelse i omstilling. Kuvaas ga bedre innsikt i

• Effektiv ledelse på organisasjonsnivå

• Det motivasjonspsykologiske grunnlaget for tillitsbasert HR

• Ledelse for indre og prososial motivasjon: Tillitsbasert ledelse

• Tillitsbasert ledelse gjennom målstyring ved hjelp av SMARTe mål?

Tillitsbasert relasjon mellom leder og medarbeider (LMR) er avgjørende. Kuvaas viste blant annet til fem metaanalyser som viser at jo mer tillitsbaserte LMR desto 

• bedre arbeidsprestasjoner, ekstrarolleatferd og organisasjonsforpliktelse

• mindre rolleuklarhet, uønsket jobbatferd, turnoverintensjon og faktisk turnover

I tillegg viser analysene

• at kultur ikke har noe å si for sammenhengen mellom tillitsbaserte LMR og arbeidsprestasjoner og organisasjonsforpliktelse

• at en av de viktigste kildene til tillitsbaserte LMR er lederens tillit til medarbeideren

Les hans PowerPointer på link nedenfor.

Inga Marte for Dummies

Inga Marte for Dummies

Den som har begge beina på jorda står stille, heter ei bok av Tor Åge Bringsværd. Jeg ønsker meg folkevalgte som tør å hoppe etter Wirkola. Som tør å feile, og innrømme det. Og den som utfordrer gamle strukturer og holdninger møter fort motstand.

Inga Marte utfordrer, og gjør at jeg selv av og til må tenke igjennom gamle standpunkter både to og tre ganger.

Jeg ønsker meg et politisk landskap og en samfunnsdebatt der meningsbrytningene kan skje i åpent lende, og ikke minst: hvor vi kan diskutere sak og ikke person. Tørre og ta utfordringene og drøfte dem.

Det er særlig følgende fra de siste dagers hendelser jeg vil vektlegge:

1. Helt sentralt i diskusjonen om Osloskolen er ønsket om å skape en skole som gir større frihet til skolens ansatte – sammen med elevene – å utforme skolehverdagen. Det er særs ønsket at alle ansatte, også på ledelsesnivå, deltar i samfunnsdebatten både før og etter at vedtak er fattet. Jeg ser det som en del av lojaliteten til byen at kommunens ansatte er aktive samfunnsborgere som bidrar med sin fagkunnskap. Det skal utvikles en ytrings- og deltakelseskultur, som en del av å bevege seg fra New Public Management til en tillitsreform.

2. Det er alltid nyttig å bli minnet om at SV ikke har blitt «kommunalisert» og at vi har en aktiv partiorganisasjon som er engasjert i kommunalpolitiske spørsmål. En organisasjon som ikke styres av offentlighetslov eller kommunelov, og hvor alle er velkomne med innspill og engasjement. Men byråder er selvsagt byråder hele døgnet, og all korrespondanse til byråden skal journalføres, uansett om det er sendt hjem til vedkommende, sendt via partiet, venner, sms, epost eller sosiale medier. Som Inga Marte sa om sms-en hun sendte før hun ble skolebyråd: «Det er en klønete og idiotiskformulering av meg i sms-en, og det har aldri vært hensikt å omgå offentlighetsloven.»

3. Embetsmannsstaten tilhører historien, og folkevalgte må være trygg på at kommunens administrative ledelse lojalt gjennomfører de vedtak og styringssignaler som gis av overordnet politisk ledelse. Vi har en politisk ledelse av denne byen som er valgt av innbyggerne gjennom demokratiske valg. Folket - ved valg - ønsket en annen politikk.

4. Anonyme ansatte i Utdanningsetatens sentraladministrasjon har benyttet varslingsinstituttet for å "klage" på sin politiske overordnede. Høyres gruppeleder i Oslo bystyre, Eirik Lae Solberg, mener at byråd Inga Marte skal suspenderes fra sitt verv som utdanningsbyråd mens varslet behandles. Dette er en særs antidemokratisk tanke. Det innebærer at interessegrupper innenfor og utenfor kommunen kan forpurre gjennomføring av lovlige folkevalgte beslutninger ved å benytte seg av varslingsinstituttet. Og hvor er det da blitt av den helt grunnleggende rettsikkerhetstenkning: Enhver skal anses som uskyldig inntil det motsatte er bevist?

Inga Marte har begge beina på jorda, men står slett ikke stille.