Offentlig styring

De offentlige data ‌er‌ ‌grunnlaget for velferdstjenestene. Det er derfor sentralt at de er under nasjonal kontroll

De offentlige data ‌er‌ ‌grunnlaget for velferdstjenestene, og det er derfor sentralt at de er under nasjonal kontroll.

Leder for NTL Forsvaret, Stina Hassel, er tydelig: "Det å lagre og holde kontroll over offentlig data er en kjerneoppgave for staten. Dataene er helt nødvendig for samfunnsplanlegging, innbyggertjenester, demokrati, samfunnssikkerhet og beredskap. Kontroll over egne data er derfor et spørsmål om digital suverenitet.

Dette handler ikke bare om data og lagring av den. Vel så viktig er den infrastrukturen som brukes til å lagre dataen. Det er NTL sin oppfatning at denne infrastrukturen er like viktig som den infrastrukturen som forsyner oss med vann eller energi. Det framstår som utenkelig at vi skulle gjøres oss avhengig av et amerikansk selskap for at vi skulle ha tilgang til vann og strøm.

Vi ville aldri ha godtatt at bare fordi et amerikansk selskap var bedre på vanninfrastruktur enn det vi er sjøl så skal vi slutte å utvikle våre egne systemer og kompetanse for å ta i bruk og bli helt avhengig av deres infrastruktur, så hvorfor skal vi godta det når det gjelder lagring av data?

Den offentlige infrastrukturen vi i dag tar for gitt at er bygget og driftet i offentlig regi. Den ble påbegynt i ei tid da den norske staten var langt fattigere enn i dag. Men tankesettet var annerledes. Det var fellesskapets ansvar å bygge ut en slik infrastruktur til alle. Selv om det kostet dyrt. Det er et tankesett det kan bli nødvendig å hente fram igjen," sier Stina Hassel blant annet.

NTL Forsvaret er den største fagforening for sivilt tilsatte i virksomheter og foretak under Forsvarsdepartementet. Dette innbefatter per i dag, Forsvaret, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarsmateriell og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Les hele teksten nedenfor, under "Les mer."

Koronasmitte: SMS til innbyggere født i Somalia

Koronasmitte: SMS til innbyggere født i Somalia

3. april sendte Oslo kommune ut følgende SMS til 2789 Oslo-innbyggere som er født i Somalia:

"Viktig! Koronaviruset er dødelig og smitten sprer seg raskt. Du må: Holde avstand på 2 meter til andre, være maks 5 personer sammen ute og vaske hendene ofte. Hvis du er syk må du være hjemme. Nettside med informasjon på arabisk, somali, engelsk og andre språk: https://www.oslo.kommune.no/koronavirus/informasjon-om-koronaviruset-pa-flere-sprak. Se film om korona på <språket>: Send gjerne informasjonen videre om du kjenner noen du tror vil ha nytte av den."

Gjennom å kombinere offentlige og privates (teleselskaper) registere kan informasjon bli ganske målrettet. Noen kommuner har jo f.eks. sendt SMS til utenbys hytteiere som oppholdt seg på hytter i kommunen, på tross av myndighetenes entydige appell om å reise hjem.

Les Oslos kommunes interne begrunnelse og juridiske avklaring, som en illustrasjon på mulighetene som finnes.

Folkevalgte kan ikke svikte sitt løfte overfor velgerne

Folkevalgte kan ikke svikte sine velgere

Når politikere stiller til valg som folkevalgte forventer jeg at de mener alvor. At de helhjertet vil sloss for det de har lovet velgerne. Ingen sier til velgerne: Jeg ønsker å være deres folkevalgte i bystyret eller på Stortinget i 4 år, så sant jeg ikke finner noe annet som er mer fristende.

Høsten 2015: Høyres Stian Berger Røsland stiller til valg som medlem av Oslo bystyre, og får velgernes tillit.  Med bakgrunn i 16 år som heltidspolitiker i Rådhuset kjenner få dette bedre enn ham hva det innebærer av arbeid å være bystyremedlem i Oslo. Han går over i en jobb i advokatfirma, og bystyrevervet blir fritidsbeskjeftigelse, slik det er for de aller fleste folkevalgte.

Etter få måneder ombestemmer han seg: Han sender en søknad om å bli fritatt, og begrunner det slik: «Jeg har jobbet utenfor Rådhuset i trekvart år nå, og jeg opplever kombinasjonen som mye mer krevende enn jeg hadde forestilt meg på forhånd. Dette har blitt et helt nytt liv sammenlignet med det jeg har hatt de siste 16 årene, da jeg har hatt ulike heltidsverv på Rådhuset. Det ble rett og slett mer komplisert enn jeg hadde sett for meg.»

Bystyreflertallet aksepterte fritakssøknaden hans.

Høsten 2019: Arbeiderpartiets Tone Tellevik Dahl stiller til valg som medlem av Oslo bystyre, og får velgernes tillit. Som en konsekvens av valgresultatet går hun av som byråd. Hun går over i en jobb på Universitetet, og bystyrevervet blir fritidsbeskjeftigelse, slik det er for de aller fleste folkevalgte.  

Nylig ble hun tilsatt som ny direktør i NHO-tilknyttede Norsk Eiendom, som dermed har fått en dyktig  leder. Samtidig sender hun en søknad om å bli fritatt fra vervet som medlem av Oslo bystyre.

Bystyret bør avslå fritakssøknaden.

Å være folkevalgt er ikke en profesjon, men et tillitsverv. For de aller fleste innebærer det at vervet som f.eks. bystyremedlem skal kombineres med en ordinær sivil jobb og ivareta sosial aktivitet og familieliv. Det er krevende å få tidsregnskapet til å gå opp. Selv regnet jeg på at jeg årlig brukte nærmere 2.100 timer på vervet som bystyremedlem.

Svaret på denne tidsklemma er ikke at de mest ressurssterke folkevalgte kan stikka av fra det løfte de har gitt velgerne. Da må vi i stedet se på folkevalgtrollen. En av de riktige tiltakene er å være bevisst på at fag er fag, og at politikk er overordnet folkevalgt styring. Det må være villighet til å delegere mer fra folkevalgt nivå og til fagfolk. Fagfolk må få større myndighet. Kall det gjerne tillitsreform.

Oslo kommune: Utro tjenere som stjeler fra fellesskapskassa

Oslo kommune: Utro tjenere som stjeler fra fellesskapskassa
Tyveri av avdød beboers bil. Salg av kommunens fotballmål som skrapmetall. Og bydelens Ipad havnet på Finn.no. Oslo kommune oppdaget ni tilfeller av økonomiske misligheter i fjor. Her er oversikten over underslag og økonomisk juks i Oslo kommune, skriver Dagsavisen.

Og avisa siterer meg på dette:

– Ansatte i Oslo kommune er nok som gjennomsnitt av befolkningen i byen, og det vil alltid være noen som misbruker en tillit. Det kan en aldri helt gardere seg mot, sier Ivar Johansen.

SV-eren har i mange år vært en framtredende blogger om Oslopolitikken, samtidig som han har sitti i bystyret. Han gikk av etter valget i fjor, men er valgt til å sitte i kontrollutvalget for SV. 

Han mener kontrollarbeidet må styrkes, sånn at kommunens eget kontrollregime kan avdekke de store sakene om korrupsjon og misligheter i kommunen.

– Sakene med Boligbygg, Veireno og arbeidsmiljølovbrudd ble avdekket ved godt journalistisk arbeid, og ikke av kommunen selv, sier han.

Medvirkningsplan fra Plan- og bygningsetaten

Medvirkningsplan fra Plan- og bygningsetaten

Bystyret har fastslått at Oslo kommune skal være en foregangskommune på medvirkning. Det er derfor bra når Plan- og bygningsetaten har utarbeidet en "intern handlingsplan for Plan- og bygningsetatens arbeid for medvirkning i byutvikling."

Etaten skriver at etatens hovedmål for en slik handlingsplan er:

-å avklare hva Plan-og bygningsetaten vil med, kan oppnå med og legger i medvirkning

- å sette i gang tiltak for bedre forventningsavklaring rundt medvirkning og rydde i misforståelser rundt eksempelvis «medvirkning opp mot medbestemmelse»

- å tydeliggjøre Plan-og bygningsetatens handlingsrom og få klarhet i hva som er tilstrekkelig medvirkning og hvilke kvalitetskriterier som følger med

- å finne konkrete og effektivemetoder og verktøy som må til for å heve kvaliteten på medvirkningen både fra Plan-og bygningsetatens side og fra forslagsstillers side

- å bygge et godt grunnlag for beslutning og anbefalinger i planprosesser gjennom dialog med og innhenting av lokalkunnskap fra Oslos befolkning på en målrettet og transparent måte.

Det er bra. Men det er ingen grunn til at dette skal være en "intern handlingsplan." Gode forvaltnings- og medvirkningsprosesser utformes best i dialog med dem som berøres av forvaltningens beslutninger: byens innbyggere, arbeidsliv og interessegrupper. Jeg har derfor initiert en prosess på hvorvidt planen fortsatt skal være unntatt fra offentlighet. Og det skal den ikke. Her er den, se link nedenfor.

Innspill til planen? Skriv i kommentarfeltet.

Hvordan snakker man i Oslos topp-ledelse om arbeidsmiljølovbrudd?

Hvordan snakker man i Oslos ledelse om arbeidsmiljølovbrudd?

Hvordan snakkes det i de lukkede rom når byrådet avholder ledersamling med etatsledere i kommunen? Det synes jeg er en grei informasjon å gi her på bloggen.

I siste ledersamling var ikke unaturlig arbeidsmiljølovbrudd et sentralt tema, med innledninger fra

seksjonssjef Per Steinar Aasebø hos finansbyråden,

kommunaldirektør Svein Lyngroth for bl.a. arbeid, helse, eldre og sosiale tjenester

bydelsdirektør Ellen Oldereid (Grünerløkka) og

Helge Jagmann, direktør i Sykehjemsetaten.

Klokelig koblet man målsetting om å skape en heltidskultur som et viktig tiltak for å forhindre arbeidsmiljølovbrudd. Og selv ville jeg lagt til: økning av grunnbemanningen.

Les deres PowerPointer fra den interne ledersamlingen. Synspunkter?

Arbeidsmiljøloven skjerpes om varsling

Arbeidsmiljøloven skjerpes om varsling

Reglene om varsling gir ansatte en rett til å si fra om «kritikkverdige forhold». Mange har vært usikre på hva som menes med «kritikkverdige forhold». Nå er arbeidsmiljøloven blitt enklere å forstå ved at loven gir en definisjon av begrepet. I den nye bestemmelsen som gjelder fra årsskiftet heter det at:

Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, for eksempel forhold som kan innebære

a) fare for liv eller helse

b) fare for klima eller miljø

c) korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet

d) myndighetsmisbruk

e) uforsvarlig arbeidsmiljø

f) brudd på personopplysningssikkerheten.

Arbeidsgiveren har nå også fått en klar aktivitetsplikt ved at det heter at "når det er varslet om kritikkverdige forhold i virksomheten, skal arbeidsgiver sørge for at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt," samtidig som regler som skal forhindre sanksjoner mot varsleren er skjerpet.

Les advokat Eivind Arntsens gjennomgang.

Men er dette godt nok? Neppe. På Stortinget hadde Ap, SV og Sp en rekke forslag som ble nedstemt av den borgerlige flokken.

Byrådsleder Raymond Johansen: Tillitsreformen er i gang

Byrådsleder Raymond Johansen: Tillitsreformen er i gang

"Stadig flere vil erstatte NPM-styring med økt tillit. I Oslo er vi godt i gang. I Oslo er nå tillitsbasert styring og ledelse det bærende prinsippet for hvordan kommunen styres," skriver byrådsleder Raymond Johansen. Men han gir også en utfordring til eget parti og venstresida:

"Jeg mener hele rettsliggjøringen vi nå ser av samfunnet og politikken, og den stadige jakten på feil, i seg selv driver fram mer tilsyn, kontroll og dokumentasjon. Jurister får mer makt på bekostning av dem som arbeider direkte med innbyggere, og domstoler og rettsorganer får stadig mer makt på bekostning av folkevalgte.

Dette er ikke en utvikling drevet frem av jurister, men av en overdreven politisk tro på at landet bygges, og problemer løses, ved hjelp av lovfesting av plikter og rettigheter. Slik jeg ser det utarmer rettsliggjøringen både kraften i politikken og ledere og medarbeideres mulighet til å utøve faget sitt. Det er med andre ord ikke bare New Public Management Arbeiderpartiet og venstresiden bør ta tak i fram mot 2021," skriver han blant annet i dagens Klassekampen.

Les hele artikkelen under "les mer."

Tidstyver

Tidstyver

New Public Management-tenkning er basert på detaljkontroll av tjenesteapparatet, hvor (alt for) mye ressurser bindes opp til byråkrati og rapportering.

Dette i motsetning til det vi omtaler som en tillitsreform, og som nå etter forslag fra SV er den styrende ledelsesform i Oslo kommune. De ansatte i tjenesteapparatet har tillit, myndighet og ansvar til å selv å organisere arbeidet i samarbeid med brukerne.

Men mye NPM-grums henger igjen.

Se på f.eks. på denne svært detaljerte rapport for bydelenes hjemmetjenester. Femtito sider var siste rapport på. Det er vel hver 4. uke bydelene må sende inn slik informasjon via Velferdsetaten, Byrådet og fram til bystyrets helseutvalg. Bystyret ønsker detaljstatistikk ned på hver enkelt bydel og hver enkelt leverandør. Hittil i år bystyrets helseutvalg behandlet 6 slike rapporter. Jeg har sagt det før fra bystyrets talerstol: bystyrets helse- og sosialpolitikere elsker Excel-ark og detaljstatistikk, og jo oftere jo bedre. Kjekt å ha er det jo noe som heter, men så ofte?

Dette er tidstyver. Fagfolks tid går til unødvendig papirarbeid på bekostning av å gi bistand til byens hjelpetrengende. Utvalgsleder Aina Stenersen fra Fr.P: Kunne du initiere at denne statistikken ønsker bystyret maksimalt 2 ganger i året? Og når du først er på det sporet: Det er flere tilsvarende rapporter på andre saksområder hvor frekvensen opplagt kunne reduseres.

Avbyråkratisering!

Revisjonsrapport om ansettelser i Oslo kommune

Revisjonsrapport om ansettelser i Oslo kommune

I Oslo kommunes kontrollutvalg skal vi tirsdag behandle en undersøkelse Kommunerevisjonen har gjennomført om "ansettelser i Oslo kommunen." Deler av undersøkelsen har vært rettet mot alle virksomheter i kommunen.

Kommunerevisjonen anbefaler at rapporten sendes fram til bystyret for behandling, og at Kontrollutvalget anbefaler bystyret å vedta følgende:

"Bystyret merker seg at Kommunerevisjonens rapport 14/2019 "Ansettelser i kommunen" viser at en del stillinger ikke var utlyst offentlig, slik regelverket forutsetter, og at en rekke virksomheter og tjenestesteder hadde gjennomført ansettelser uten at reglene for habilitet var ivaretatt. Undersøkelsen viser videre et stort omfang av midlertidige ansettelsesforhold i kommunen, inkludert i Bydel Nordstrand og Renovasjonsetaten som er undersøkt nærmere, og at en rekke midlertidige ansettelser i bofellesskapet ikke hadde hjemmel i regelverket. Kommunerevisjonen har også stilt spørsmål ved om grunnbemanningen i en rekke av kommunens virksomheter var i samsvar med regelverket. 

Bystyret merker seg at det er varslet relevante tiltak og forutsetter at disse iverksettes."

Jeg tar gjerne i mot innspill, særlig fra kommunale ansatte og deres tillitsvalgte. Skriv gjerne i kommentarfeltet, eller skriv mail.

 

Velkommen som ny byråd eller byrådssekretær i Oslo kommune!

Velkommen som ny byråd eller byrådssekretær i Oslo kommune!

Kikk Oslo-politikerne i byråd i kortene! Her legger jeg ut håndboka de blir møtt med ved første arbeidsdag i Rådhuset. Og som det heter i forordet:

"Velkommen som ny byråd eller byrådssekretær i Oslo kommune!

Du vil raskt se at du møter en spennende og utfordrende hverdag. I tillegg til de politiske sakene du skal ta stilling til og behandle fra første dag, må du også forholde deg til en organisasjon med en rekke formelle og uformelle regler og strukturer.

Denne håndboken har som formål å gi korte svar på blant annet disse spørsmålene:

- Hvordan ser organisasjonen ut og hvem fatter hvilke beslutninger på hvilken måte?

- Hvordan er rollefordelingen mellom meg som politiker og administrasjonen?

- Hvilke plikter og rettigheter har jeg som byråd eller byrådssekretær?

- Hvilke praktiske hjelpemidler blir stilt til rådighet og hvilke datasystemer skal jeg bruke?

I tillegg vil Byrådslederens kontor arrangere ulike seminarer for dere, der det blir gitt utdypende informasjon om de samme temaene og der det blir rikeligmed muligheter for å stille spørsmål og diskutere."

Noen av linkene er til intranett, og virker ikke utenfor kommunen.

Håndboka kan være nyttig for mange av oss. Noe du reagerer på eller savner?