Offentlig styring

Oslo kommunes kontrollutvalg møtes tirsdag

Oslo kommunes kontrollutvalg møtes tirsdag

Tirsdag har vi møte i Oslo kommunes kontrollutvalg.

Vi skal blant annet behandle:

- Bymiljøetaten - drift og vedlikehold av veinettet

- Etterlevelseskontroll med økonomiforvaltningen - risiko og vesentlighetsvurdering

- Informasjonssikkerhet i Vann- og avløpsetaten (NB Saksdokumenter er unntatt fra offentlighet som "sikkerhetsgradert" og "taushetsbelagt" informasjon. Foreløpig er store deler av informasjonen hemmelig også for Kontrollutvalgets medlemmer! Mer enn 50 sider er helt eller delvis sladdet. Kontrollutvalget må selvsagt ha fullt innsyn i all informasjon. Jeg er trygg på at de øvrige kontrollutvalgsmedlemmer og Kommunerevisjonen er enig i det, og at det legges til rette for at vi som utvalgsmedlemmer evt blir autorisert/sikkerhetsklarert. Så får vi også se på om det her er et hemmelighold ut over det som er nødvendig)

- Forslag til forvaltningsrevisjoner, eierskapskontroller og oppfølgingsundersøkelser med oppstart 1. halvår 2021

Innspill til sakene som skal behandles er velkommen, og ikke minst: innspill til saker som Kontrollutvalget burde se på.

Kommunale kontrollutvalg - lokaldemokratiets vaktbikkje

Kommunale kontrollutvalg - lokaldemokratiets vaktbikkje

Jeg er medlem av Oslo kommunes kontrollutvalg, og derfor av bystyret satt til være innbyggernes og lokaldemokratiets vaktbikkje. I den sammenheng tar jeg gjerne i mot henvendelser fra dem som har meninger eller informasjon de mener jeg bør se nærmere.

Tom Øyvind Heitmann gir en beskrivelse av Kontrollutvalgets funksjon:

"Stortinget har sin kontroll- og konstitusjonskomité, samt Riksrevisjonen, som sammen kontrollerer og reviderer statens virksomhet. På tilnærmet samme måte har alle kommuner hvert sitt kontrollutvalg, valgt av kommunestyret.

Trenger vi slike kontrollutvalg, spør du kanskje. 

Kontrollutvalgene er kommunestyrets viktigste organ for kontroll av kommunens virksomhet. I prinsippet kan kontrollutvalgene undersøke det meste som kommuner holder på med, herunder om kommuner er gode på kvalitet, regeletterlevelse, effektivitet, produktivitet eller økonomistyring, for å nevne noe.

Kontrollutvalgene fungerer som termometer – de måler om kommunen har feber – er frisk eller syk. De prøver også å finne årsaken(e) til sykdommene. De kartlegger tjenesterelaterte, forvaltningsmessige og økonomiske symptomer, og søker noen ganger å finne den rette «diagnose» for den kommunale «pasienten». Noen ganger finner kontrollutvalgene også grunn til å foreslå behandlingsmetode(r), som kan bidra til «friskmelding».

Kontrollutvalgene er derfor lokaldemokratiets vaktbikkje – det vil si innbyggerne og de folkevalgtes eget kontrollorgan – i kommunene," skriver Tom Øyvind Heitmann blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor, under "les mer."

Lobbyregister i Oslo rådhus?

Lobbyregister i Oslo rådhus?

Venstre tok et klokt initiativ når de i Oslo bystyre fremmet dette forslaget: "Ordføreren bes legge frem sak med forslag til hvordan det kan innføres et lobbyregister for bystyret og byrådet. Saken skal inneholde forslag til hvordan registeret skal avgrenses, praktisk gjennomføring og eventuelle andre spørsmål som må avklares."

De begrunnet forslaget slik: 

"Oslo oppleves dessverre fortsatt altfor lukket og utilgjengelig for innbyggere og journalister som ønsker innsyn i de politiske prosessene. Det er viktig for Venstre å sikre større åpenhet og mer offentlighet rundt lokalpolitikken.

Åpenhet rundt politiske prosesser en forutsetning for et velfungerende liberalt demokrati. Innsyn gir borgerne mulighet for større innflytelse i beslutningsprosesser og er svært viktig for å opprettholde allmenn tillit til det politiske systemet. Dessuten er åpenhet et sikkerhetsnett mot maktmisbruk og korrupsjon. Det krever også åpenhet rundt hvem som forsøker å påvirke de politiske prosessene.

Partigruppene og enkeltrepresentantene i bystyret ikke er omfattet av de samme krav til offentlighet og åpenhet som byrådet. Likevel er det også viktig å forenkle innsynet i møter mellom byrådet og interessegrupper om politiske saker.

Venstre er opptatt av at et lobbyregister ikke må heve terskelen for borgerne for å ta kontakt med folkevalgte om forskjellige saker. Lokalpolitikere har i større grad enn stortingspolitikere kontakt med organisasjoner, miljøer og enkeltpersoner som ikke har tilgang på eller kan anses som profesjonelle lobbyister. Lokalpolitikere må også forventes å ha stor grad av uformell kontakt med kommunens innbyggere. Ved innføring av et lobbyregister, må det derfor gjøres klare avgrensninger for hva slags kontakt som skal registreres og ikke.

Som første kommune i landet vedtok Trondheim kommune i 2017 å innføre et lobbyregister. Selv om møter mellom politikere og interessenter i ulike saker er et gode og en grunnleggende del av vårt demokrati, må vi være bevisst at lobbyister har betydelig innflytelse over beslutningsprosesser gjennom lukkede møter med beslutningstakere. Venstre mener det er på tide at Oslo innfører et åpent lobbyregister for å sikre gjennomsiktighet og innsyn for byens innbyggere." Så langt Venstres forslag.

Jeg synes bystyret taklet dette klokt ved å fatte dette vedtaket: "Bystyret ber byrådet ta kontakt med KS om å ta et initiativ for å få utredet et felles opplegg for lobbyregistre i norske kommuner. Det bør utredes ulike alternative modeller for innføring av et lobbyregister og avklaring rundt eventuelle juridiske begrensinger innenfor dagens lovverk bør være en del av dette arbeidet."

Hva tenker du?

Myndighetene stoler ikke på deg

Myndighetene stoler ikke på deg

Å bli møtt med skepsis, mistenkeliggjøring – mistillit – fra dem som er på jobb for å hjelpe, det gjør noe med en, skriver Helle Cecilie Palmer.

"Kanskje vil det hjelpe om vi slutter å kalle folk for brukere. Hva om politikere, saksbehandlere og andre som både jobber med og snakker om mennesker som behøver hjelp begynte å omtale disse som nettopp mennesker, personer eller innbyggere, i stedet for noen som kommer for å bruke (opp) velferdstjenester, eller statens og kommunens penger?

Man kan spørre seg hvorfor så mange er opptatt av å bygge tillit – altså sørge for at innbyggerne har tillit til dem – men ikke nevner med et ord hvor viktig det er at man i praksis har tillit til innbyggerne? Tillit er et palindrom – det er likt begge veier. Og slik fungerer det også i praksis. Det fungerer ikke hvis det bare er en part i et forhold som har tillit, det må være gjensidig. Sånn burde tilliten i samfunnet også være: hvis det er viktig for myndighetene at vi har tillit til dem, må de vise oss den samme tilliten. Folk som får tillit, viser seg oftest tilliten verdig," skriver Agenda Magasins Helle Cecilie Palmer blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Bydel Nordstrand: Byttelåner jobb for å spare budsjett

Bydel Nordstrand: Byttelåner jobb for å spare budsjett

Da ledelsen i Bydel Nordstrand fikk i oppgave å skrelle av 30 millioner av budsjettet for 2021 var de nødt til å tenke kreativt. Nå byttelåner de jobbene til hverandre for å finne gode løsninger.

Gjennom en periode på fem uker har direktørene i bydel Nordstrand fått bryne seg på nye oppgaver i rollen som «kritisk venn». Her har lederne gått inn i hverandres avdelinger med et ferskt blikk. - Som et eksempel har assisterende bydelsdirektør, som er ansvarlig for staben, vært kritisk venn i avdelingen for oppvekst og velferd, sier Tanja Tomasevic. 

Tomasevic er bydelsoverlege i Nordstrand, og har også en faglig bakgrunn innen innovasjon. Hun er en av de som leder prosessen med å få budsjettet i balanse. – Jeg er vel også et eksempel på hvordan vi kreativt involverer ulike fagressurser i denne prosessen, sier hun. 

Bydelsoverlege Tomasevic tror en slik prosess kan være krevende for begge parter, både den kritiske vennen og de som får besøk. Hun tror det er en viktig forutsetning at ledergruppen er trygge på hverandre før man setter i gang. – Det er lagarbeid og vi spiller hverandre gode, det er fint i Bydel Nordstrand. Vi tør å utfordre hverandre og tenke utenfor boksen, sier Tomasevic.   

Bydelsdirektør Andresen forteller at de har jobbet lenge med å etablere en tilbakemeldingskultur i bydelen.  – Budsjettprosessen har vært en solid syretest, sier han.

Les  hele artikkelen til Utviklings- og kompetanseetatens Sindre Haugan nedenfor.

Se forskjell på heltids- og fritidspolitikere!

Se forskjell på heltids- og fritidspolitikere!

Det er bra at ukeavisa Kommunal Rapport setter søkelyset på folkevalgtes godtgjørelse, men se forskjell på epler og bananer! 

Heltidspolitikere som ordfører, byrådsleder, byråder og kommunalråder stiller i en helt annen divisjon enn menige bystyre- og kommunestyremedlemmer og andre «menige». Oslos heltidspolitikere kan godt redusere sin lønn med mer enn 200.000 kroner, og fortsatt ha en anstendig lønn.

Jeg har i 32 år vært i kategorien fritidspolitiker i Oslo bystyre, og kan med god samvittighet stå til regnskap overfor velgere og offentlighet hva jeg har brukt min tid som folkevalgt på. Og så kan jo den enkelte selv vurdere om en årsgodtgjørelse siste hele året jeg var bystyremedlem på 111.800 kroner var en rimelig kompensasjon for at jeg investerte så mye av min fritid i fellesskapets tjeneste.

Nettogodtgjørelse ble 54.600 kroner, eller 20 kroner per time.

Å stille opp i folkets tjeneste skal slett ikke være økonomisk lønnsomt, og det er det sannelig heller ikke når jeg blir sittende igjen med 20 kroner for hver time jeg legger ned i innsats.

Som pensjonist kan jeg leve greit med det, for jeg er ikke avhengig av annen inntekt enn pensjonen. Men for folk i en annen livssituasjon, og som er avhengig av lønnsinntekt, er det vanskelig å kombinere en ordinær jobb i arbeidslivet med det å gjøre en skikkelig jobb som bystyremedlem.

Les min artikkel i Kommunal Rapport nedenfor.

Politikerkolleger i Oslo: Dette er for dårlig

Politikerkolleger i Oslo: Dette er for dårlig

Hele en av fem Oslopolitikere informerer ikke om egne aksjer eller styreverv til bystyrets økonomiregister.

Det er viktig å skape større åpenhet om folkevalgtes økonomiske interesser og tilknytningsforhold som kan tenkes å ha betydning ved behandlingen av saker i kommunale organer. Derfor har bystyret vedtatt å opprette et frivillig register over folkevalgtes økonomiske interesser. Økonomiregisteret er ment å skape tillit til det lokalpolitiske systemet og til de som deltar i dette.

Men, da blir det altfor dårlig når så mange Oslo-folkevalgte dropper åpenhet og unnlater å gi opplysninger i registeret.

Siste rapport viser at pr. 30.06.2020 hadde samtlige byråder enten registrert økonomiske interesser eller meldt at det ikke var slike opplysninger å registrere. Det er bra.

Men for bystyret manglet opplysninger fra hele 11 av 59 medlemmer og fra 44 av 87 varamedlemmer. At hele 11 av bystyrets faste medlemmer ikke praktiserer åpenhet om økonomiske interesser og tilknytningsforhold som kan tenkes å ha betydning ved behandling av saker i kommunale organer er slett ikke bra.

Heller ikke at det manglet opplysninger fra 9 av kontrollutvalgets 31 medlemmer/varamedlemmer.

Vi har nå i noen måneder hatt en het prosess på at den nye Oljefondet-sjefen ikke bare skal ha åpenhet om sine økonomiske interesser, men viktigere: Han skal ikke ha pengeplasseringer som kan skape tvil om hans integritet. Sånne krav stilles ikke til folkevalgte, men allikevel:

Folkevalgte i Oslo må skjerpe seg!

De offentlige data ‌er‌ ‌grunnlaget for velferdstjenestene. Det er derfor sentralt at de er under nasjonal kontroll

De offentlige data ‌er‌ ‌grunnlaget for velferdstjenestene, og det er derfor sentralt at de er under nasjonal kontroll.

Leder for NTL Forsvaret, Stina Hassel, er tydelig: "Det å lagre og holde kontroll over offentlig data er en kjerneoppgave for staten. Dataene er helt nødvendig for samfunnsplanlegging, innbyggertjenester, demokrati, samfunnssikkerhet og beredskap. Kontroll over egne data er derfor et spørsmål om digital suverenitet.

Dette handler ikke bare om data og lagring av den. Vel så viktig er den infrastrukturen som brukes til å lagre dataen. Det er NTL sin oppfatning at denne infrastrukturen er like viktig som den infrastrukturen som forsyner oss med vann eller energi. Det framstår som utenkelig at vi skulle gjøres oss avhengig av et amerikansk selskap for at vi skulle ha tilgang til vann og strøm.

Vi ville aldri ha godtatt at bare fordi et amerikansk selskap var bedre på vanninfrastruktur enn det vi er sjøl så skal vi slutte å utvikle våre egne systemer og kompetanse for å ta i bruk og bli helt avhengig av deres infrastruktur, så hvorfor skal vi godta det når det gjelder lagring av data?

Den offentlige infrastrukturen vi i dag tar for gitt at er bygget og driftet i offentlig regi. Den ble påbegynt i ei tid da den norske staten var langt fattigere enn i dag. Men tankesettet var annerledes. Det var fellesskapets ansvar å bygge ut en slik infrastruktur til alle. Selv om det kostet dyrt. Det er et tankesett det kan bli nødvendig å hente fram igjen," sier Stina Hassel blant annet.

NTL Forsvaret er den største fagforening for sivilt tilsatte i virksomheter og foretak under Forsvarsdepartementet. Dette innbefatter per i dag, Forsvaret, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarsmateriell og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Les hele teksten nedenfor, under "Les mer."

Koronasmitte: SMS til innbyggere født i Somalia

Koronasmitte: SMS til innbyggere født i Somalia

3. april sendte Oslo kommune ut følgende SMS til 2789 Oslo-innbyggere som er født i Somalia:

"Viktig! Koronaviruset er dødelig og smitten sprer seg raskt. Du må: Holde avstand på 2 meter til andre, være maks 5 personer sammen ute og vaske hendene ofte. Hvis du er syk må du være hjemme. Nettside med informasjon på arabisk, somali, engelsk og andre språk: https://www.oslo.kommune.no/koronavirus/informasjon-om-koronaviruset-pa-flere-sprak. Se film om korona på <språket>: Send gjerne informasjonen videre om du kjenner noen du tror vil ha nytte av den."

Gjennom å kombinere offentlige og privates (teleselskaper) registere kan informasjon bli ganske målrettet. Noen kommuner har jo f.eks. sendt SMS til utenbys hytteiere som oppholdt seg på hytter i kommunen, på tross av myndighetenes entydige appell om å reise hjem.

Les Oslos kommunes interne begrunnelse og juridiske avklaring, som en illustrasjon på mulighetene som finnes.

Folkevalgte kan ikke svikte sitt løfte overfor velgerne

Folkevalgte kan ikke svikte sine velgere

Når politikere stiller til valg som folkevalgte forventer jeg at de mener alvor. At de helhjertet vil sloss for det de har lovet velgerne. Ingen sier til velgerne: Jeg ønsker å være deres folkevalgte i bystyret eller på Stortinget i 4 år, så sant jeg ikke finner noe annet som er mer fristende.

Høsten 2015: Høyres Stian Berger Røsland stiller til valg som medlem av Oslo bystyre, og får velgernes tillit.  Med bakgrunn i 16 år som heltidspolitiker i Rådhuset kjenner få dette bedre enn ham hva det innebærer av arbeid å være bystyremedlem i Oslo. Han går over i en jobb i advokatfirma, og bystyrevervet blir fritidsbeskjeftigelse, slik det er for de aller fleste folkevalgte.

Etter få måneder ombestemmer han seg: Han sender en søknad om å bli fritatt, og begrunner det slik: «Jeg har jobbet utenfor Rådhuset i trekvart år nå, og jeg opplever kombinasjonen som mye mer krevende enn jeg hadde forestilt meg på forhånd. Dette har blitt et helt nytt liv sammenlignet med det jeg har hatt de siste 16 årene, da jeg har hatt ulike heltidsverv på Rådhuset. Det ble rett og slett mer komplisert enn jeg hadde sett for meg.»

Bystyreflertallet aksepterte fritakssøknaden hans.

Høsten 2019: Arbeiderpartiets Tone Tellevik Dahl stiller til valg som medlem av Oslo bystyre, og får velgernes tillit. Som en konsekvens av valgresultatet går hun av som byråd. Hun går over i en jobb på Universitetet, og bystyrevervet blir fritidsbeskjeftigelse, slik det er for de aller fleste folkevalgte.  

Nylig ble hun tilsatt som ny direktør i NHO-tilknyttede Norsk Eiendom, som dermed har fått en dyktig  leder. Samtidig sender hun en søknad om å bli fritatt fra vervet som medlem av Oslo bystyre.

Bystyret bør avslå fritakssøknaden.

Å være folkevalgt er ikke en profesjon, men et tillitsverv. For de aller fleste innebærer det at vervet som f.eks. bystyremedlem skal kombineres med en ordinær sivil jobb og ivareta sosial aktivitet og familieliv. Det er krevende å få tidsregnskapet til å gå opp. Selv regnet jeg på at jeg årlig brukte nærmere 2.100 timer på vervet som bystyremedlem.

Svaret på denne tidsklemma er ikke at de mest ressurssterke folkevalgte kan stikka av fra det løfte de har gitt velgerne. Da må vi i stedet se på folkevalgtrollen. En av de riktige tiltakene er å være bevisst på at fag er fag, og at politikk er overordnet folkevalgt styring. Det må være villighet til å delegere mer fra folkevalgt nivå og til fagfolk. Fagfolk må få større myndighet. Kall det gjerne tillitsreform.

Oslo kommune: Utro tjenere som stjeler fra fellesskapskassa

Oslo kommune: Utro tjenere som stjeler fra fellesskapskassa
Tyveri av avdød beboers bil. Salg av kommunens fotballmål som skrapmetall. Og bydelens Ipad havnet på Finn.no. Oslo kommune oppdaget ni tilfeller av økonomiske misligheter i fjor. Her er oversikten over underslag og økonomisk juks i Oslo kommune, skriver Dagsavisen.

Og avisa siterer meg på dette:

– Ansatte i Oslo kommune er nok som gjennomsnitt av befolkningen i byen, og det vil alltid være noen som misbruker en tillit. Det kan en aldri helt gardere seg mot, sier Ivar Johansen.

SV-eren har i mange år vært en framtredende blogger om Oslopolitikken, samtidig som han har sitti i bystyret. Han gikk av etter valget i fjor, men er valgt til å sitte i kontrollutvalget for SV. 

Han mener kontrollarbeidet må styrkes, sånn at kommunens eget kontrollregime kan avdekke de store sakene om korrupsjon og misligheter i kommunen.

– Sakene med Boligbygg, Veireno og arbeidsmiljølovbrudd ble avdekket ved godt journalistisk arbeid, og ikke av kommunen selv, sier han.