Offentlig styring

Kommunevalget 2015: Stemmerett for 16-åringer

Kommunevalget 2015: Stemmerett for 16-åringerSammen med mine bystyrekolleger fra SV har jeg sendt fram følgende forslag som skal behandles av bystyret:

"Oslo Bystyre ber Byrådet søke staten om å få kunne gi 16-åringer stemmerett ved neste kommunevalg i 2015."

Å gi 16-åringer stemmerett handler om å utvikle vårt demokrati. Det handler om å ta ungdom på alvor, og erkjenne at de har erfaringer, kunnskap og kreativitet, som er viktige for de politiske valg som skal gjøres. Ungdom er selvstendige og aktive brukere av en rekke kommunale tjenester. Artikkel 12 i Barnekonvensjonen gir alle under 18 år rett til å bli hørt og si sin mening. Å prøve ut stemmerett for 16-åringer både på bydelsnivå, og for valg til bystyret, er en måte å erkjenne den retten. 16-åringers stemmerett vil bidra til mer demokrati i praksis.

Sist vi behandlet dette i Oslo bystyre stemte SV, Venstre og Rødt for forslaget. Jeg forutsetter at de samme partier stemmer for dette denne gang.

Men Ap sviktet sist, slik at forslaget ikke fikk flertall. Som Aps bystyremedlem Khamshajiny Gunaratnam skrev i siste valgkamp: "Jeg husker for par år siden at vi behandlet saken i Oslo Bystyre og Arbeiderpartiet i Oslo stemte i mot. Dermed ble jeg også nødt til å gjøre det. Men når dette rødgrønne forsøket viser så klare og tydelige tall på hva ungdommen ønsker for demokratiet – da kan vi ikke utsette dette lenger. Si JA til å utvide demokratiet. Stem med oss."  Jeg forutsetter i alle fall at Aps bystyregruppe følger opp dette, og da blir det flertall.

Les hele forslaget nedenfor
Fortell bystyrets gruppeledere hva du mener om forslaget


"Konsernet" Oslo kommunes økonomistyring

Byrådet sendte før helga ut en pressemelding hvor det blant annet het: "Byrådet har i dag avgitt Oslo kommunes regnskap for 2012. Bykassens driftsregnskap for 2012 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 169 millioner kroner. Regnskapet for foretakene viser et samlet mindreforbruk på164 millioner kroner. For konsernet Oslo kommune samlet er det regnskapsmessige mindreforbruket i 2012 på 332 mill kroner. Oslo kommunes driftsbudsjett i 2012 var på over 43 milliarder kroner, og netto regnskapsmessig driftsresultat for bykassen endte på ca 1,6 milliarder kroner før avsetninger og overføringer.
 
- Regnskapsresultatet for 2012 er meget solid og viser at Oslo kommune har god økonomistyring, noe som er avgjørende for å sikre gode kommunale tjenester over tid. Dette er spesielt viktig i en tid hvorbyen opplever en sterk befolkningsvekst, sier finansbyråd Kristin Vinje (H)," i pressemeldingen.

Jeg er ikke sikker på om jeg vil underskrive på det. "God økonomistyring" innebærer at man for de bevilgede midler yter maksimal tjenesteproduksjon, ikke å samle penger på bok. Når jeg vet hvor presset tjenesteapparatet i bydelene er, og at mange som burde fått sykehjemsplass eller noen timers hjemmesykepleie ekstra fikk avslag på sine søknader, kan jeg ikke se at det er "god økonomistyring" når bydelene unnlot å bruke hele 315 millioner av de bevilgede midler. Eller at Sykehjemsetaten sparte 82 millioner. Sparepresset er blant annet et resultat av at barnehagene og virksomheter nektes å ta inn vikarer ved sykdom, og dermed møter innbyggerne dårligere tjenester.

Men bydelenes spare-på-bok-politikk er forståelig: Hvert år påfører bystyreflertallet bydelene  uforutsigbare og store budsjettkutt, med aktivitetsreduksjon som resultat. På en måte er det klokt at bydelenes tar sine forholdsregler, men for Oslo kommune samlet sett er dette ikke det Byrådet kaller "god økonomistyring."

Kjell Inge Røkkes Aker-konsern og konsernsjef Rune Bjerke i Den norske Bank måler "gode resultater" i maksimal avkastning og overskudd. For "konsernet Oslo kommune", som er Byrådets begrep, måles selvsagt vellykkethet gjennom helt andre parametre.

Se pressemeldingen
Se årsregnskapet

Oslo kommune inn i Transparency International

Oslo kommune inn i Transparency InternationalTransparency International er en uavhengig organisasjon som motarbeider korrupsjon og bestikkelser, stiftet i 1993 av en gruppe personer med bakgrunn fra mellomstatlig virksomhet og internasjonalt næringsliv. Organisasjonen har base i Berlin og har nasjonale avdelinger i nærmere 100 land over hele verden. Norske myndigheter gir støtte til koalisjonens internasjonale sekretariat og til enkelte av de nasjonale avdelingene i utviklingsland. 

Siden 1995 har TI systematisk foretatt ulike målinger av korrupsjonsnivået i forskjellige land. I henhold til disse undersøkelsene, den såkalte Corruption Perceptions Index, har Norge helt siden starten ligget dårligst an blant de nordiske landene.

Via bystyrets finanskomite utfordret jeg Byrådet:

”KS og flere kommuner har meldt seg inn i antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency Internasjonals norske avdeling, for på den måten å styrke arbeidet mot korrupsjon. Er det aktuelt også å melde Oslo inn i organisasjonen?”

I notat til bystyrets finanskomite skriver byrådslederen:

"Jeg vil (...) sørge for at Oslo kommune søker om medlemskap i Transparency International."

Da er den saken løst.

Munch-museet: Stiftelse som organisasjonsform?

Munch-museet: Stiftelse som organisasjonsform?Fr.Ps gruppeleder i Oslo bystyre har fremmet et forslag om å "be Byrådet iverksette et arbeid med formål om å etablere en stiftelse eller et aksjeselskap hvor staten og kommunen som deleiere sammen med et privat selskap eller forening, el. som skal forestå etablering og drift av et Munch Museum."

Som et initiativ til å finne en løsning på diskusjonen om stedsplassering av et nytt Munch-museum er dette en blindgate. Men uavhengig av stedsdiskusjonen er det selvsagt nyttig å diskutere eierstyring og organisasjonsløsning for en virksomhet som Munch-museet. Så merker jeg meg da også at det valgt forskjellige løsninger både i kommuner, Staten og de mer privateide museer.

Vi skal nå behandle forslaget i bystyrets finanskomite, og fremme innstilling overfor bystyret. Til den behandlingen er jeg svært interessert i innspill og erfaringer, ikke minst fra museums-miljøer. Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. innspill og synspunkter.

Les forslaget

Lojalitet og underkastelse overfor forsvarssjefen?

Lojalitet og underkastelse overfor forsvarssjefen?Det er rimelig å forvente at ansatte innenfor offentlig - og privat - virksomhet er lojale overfor eget fag, virksomhetens brukere og gjennom dette selvsagt også overfor virksomheten. Men å måtte underskrive en lojalitetserklæring overfor en person - virksomhetens toppleder - hører intet sted hjemme.

Ombudsmannen for Forsvaret har sendt fram denne henvendelsen til forsvarsministeren:

"Ombudsmannen for Forsvaret er blitt varslet om at generalinspektører (Forum 1/offiserer på generalsnivå) har blitt avkrevd lojalitetserklæring eller avtale med tilsvarende innhold av Forsvarssjefen.  Jeg ber forsvarsministeren vennligst undersøke om det medfører riktighet at slike erklæringer finnes.

Etter hva Ombudsmannen erfarer, har ordningen med lojalitetserklæring ikke vært praktisert innen statsforvaltningen i Norge siden 1945. Derimot er lojalitetsplikt anerkjent som en ulovfestet prinsipp i norsk rett. Plikten er rettet mot virksomheten som sådan og ikke ovenfor en enkeltperson.

Jeg imøteser forsvarsministerens tilbakemelding og ber om å få oversendt eventuell kopi av lojalitetserklæring/avtale.”

Om mistanken er berettiget, er dette etter min oppfatning - jeg er medlem av Ombudsmannsnemnda for Forsvaret - en særs alvorlig sak, som jeg forventer at forsvarsministeren straks rydder opp i.

Bystyrepåvirkning: Kløktig engasjement nytter

Bystyret: Kløktig påvirkningsarbeid kan gi gode resultaterJeg prøver så ofte jeg kan å understreke at gode politiske løsninger sjelden - alene - oppnås i de lukkede rom, enten det gjelder regjering, Stortinget eller i bystyret. For å oppnå gode - og varige - resultater må beslutninger forankres. Kombinasjonen av arbeid i folkevalgte organer, politisk lobbyvirksomhet, bred mobilisering og folkelig engasjement er bra. Ved samtidig kløktig bruk av sosiale medier og presse kan dette bli som krutt!

Dette er historien om en fagforening - Oslo Brannkorpsforening - som var i stand til å spille på alle disse strenger gjennom noen sommermåneder i fjor, og utover høsten: Blogg, massivt med presseoppslag, lobbyvirksomhet, og gode prosesser og samspill med oss i bystyret. Og det ga gode resultater: Da bystyret 5. desember vedtok Oslo kommunes budsjett for 2013 var dette et budsjett preget at nedskjæringer og nedbygging. Men det var noen få lyspunkter: Brann- og redningsetaten, som en av de ytterst få, fikk tildelt en økt budsjettramme på 5 millioner for å ansette flere folk.

Historien viser at kamp nytter, og at allianser gir resultater. Her kan flere hente viktige erfaringer.

Les gjesteblogginnlegget fra Olaf Lingjærde, leder av Oslo Brannkorpsforening, nedenfor.

IKT: Glem aldri brukerne!

IKT: Glem aldri brukerne!"Sommeren 2012 kom Oslo kommune dårlig ut i IKT-Norges første kommunekartlegging. Kartleggingen tok for seg hvordan norske kommuner tilpasser digitale tjenester til innbyggerne sine. Alle norske kommuner gjorde det generelt sett dårlig, og Oslo var ikke noe unntak. I år gjentok vi kartleggingen, men da spurte vi kommunene selv hva de mente var de største hindrene for digitalisering. Kommunene er tydelige - de vil ha statlig styring av digitaliseringsarbeidet og de ønsker felles løsninger til fri bruk. 

Det er bra! Og jeg heier på alle norske kommuners digitaliseringsarbeid. Oslo har alle forutsetninger for å lykkes med sin tverrpolitiske digitaliseringsenighet. Kanskje er bystyret uenige i enkeltsaker, men glem aldri fokus på kommunens brukere når flere digitale grep skal tas i 2013," skriver Heidi Austlid, direktør for myndighetskontakt i IKT-Norge, som dagens gjesteblogger.

Oslo: Manglende måloppnåelse bekymrer

Oslo: Manglende måloppnåelse bekymrer"Manglende måloppnåelse på noen felt bekymrer mer enn andre, og som krever økt fokus fra Byrådets side:

-          Når vi har et mål for i år om at 95 % av sosialhjelpssøknadene skal være behandlet innen 2 uker, er det grunn til bekymring når vi trolig havner ut 12 % lavere, og ingen bydeler når målet.

-          Når vi har som mål for innsendte plansaker i Plan og bygningsetaten at det skal gå maks 19 uker fra vedtak om offentlig ettersyn til at sak oversendelse til politisk vedtak er det ikke bra når resultatet forventes å bli 8 uker svakere.

-          Når antall besøkende til badene forventes å bli hele 130.000 under måltallene er ikke det bra, når forklaringen er at Tøyenbadet var stengt.

-          Når vi sier at vi skal skjerpe kontrollen med den useriøse del av skjenkebransjen, er det ikke bra når antallet skjenkekontroller forventes å bli 700 under måltallene, og dårligste resultat på svært mange år.," sa jeg blant annet da bystyret behandlet Byrådets tertialrapport pr. 31. august 2012.

Les hele innlegget nedenfor.

Kommuneparlamentarisme: Mer lukkethet?

Kommuneparlamentarisme: Mer lukkethet?Dengang Oslo bystyre vedtok å innføre byrådsordningen stemte SV i mot. Vi ønsket i stedet en ordning med folkevalgte rådmenn. En av våre viktigste begrunnelser var at byparlamentarisme ville føre til mer lukkede politiske prosesser, i en tid hvor alt tilsa mer åpenhet. Og vår frykt var opplagt berettiget: offentligheten kommer senere inn i beslutningsprosessen, og Oslo har nok en forvaltningsprakis når det gjelder dokumentoffentlighet som en av landets mest lukkede kommuner.

Sivilombudsmannen konkluderte med at Byrådets praksis om at "saksframlegg med vedlegg og sakslister unntas offentlighet fram til byrådskonferansen har vedtatt innstilling i saker hvor byrådet er delegert avgjørelsesmyndighet og fram til byrådsmøtet har vedtatt innstilling i saker hvor byrådet innstiller fror bystyret, er i strid med reglene i offentlighetsloven."

Byrådet og Kommuneadvokaten i Oslo er uenig i dette, og i et omfattende skriv sendt Sivilombudsmannen og Justisdepartementet argumenterer Kommuneadvokaten for at dagens praksis er innenfor gjeldende lovgivning. Der er nok Kommuneadvokaten på relativ tynn is.

Det er ikke ønskelig med omkamp om byrådsordningen, og vi må få til en praktisering av den som kan oppfylle ordningens intensjoner. Jeg ser at Byrådet har et helt legitimt behov for interne politiske drøftinger i forkant av saker, og at det må finnes løsninger for å sikre dette. Det bør derfor være mulig å finne mellomløsninger som ivaretar dette innenfor rammen av dagens lovverk, og som samtidig ivaretar behovet for åpenhet. Men er ikke dette mulig, må vi eventuelt åpne for lovendring.

 Jeg har tatt initiativ til at bystyrets finanskomite skal ta en slik debatt.

Les Kommuneadvokatens brev med vedlegg, og ytterligere et vedlegg
Les Sivilombudsmannens avgjørelse

Kommuneparlamentarisme: Folkestyre eller konsernkommune?

Hurra for kommune-App'er

Hurra for kommune-App'erParkering Oslo, er en App utviklet av Bymiljøetaten, og som gjør bilparkering enklere i Oslo sentrum.
Kulturnatt-app, er utviklet av Kulturetaten for at du skal kunne se hvilke arrangementer som er nær deg og lese programmet for alle stedene.
Feil og mangler-app, er fra Bymiljøetaten. Skal du melde fra om hull i veien eller trafikksignalanlegg som er ute av drift, ja da er dette stedet.
Kildesortering-app, fra Renovasjonsetaten, om du lurer på hva som skal sorteres hvor.

Men også private utvikler App-er, ved at kommunen stiller sine data til fri disposisjon. Bymiljøetaten er et godt eksempel på det, og jeg liker godt argumentasjonen deres for hvorfor det gjør dette:

"Fra og med 1. juni 2011 er våre badetemperaturdata gratis for alle. Null-prispolitikken gjør at kommersielle leverandører kan bruke ressursene på annet enn datakjøp. For «Hvermannsen» betyr frislippet bedre tjenester på Internett. Hovedregel i Norge er at offentlige data skal være gratis. Bakgrunnen for dette er EUs direktiv om gjenbruk av offentlig informasjon. Vi mener dessuten at skattebetalerne bør få tilbake det «overskuddet» av produkter som uansett kommer ut av dagens måling av badetemperaturer."

Jeg mener offentlige data som prinsipp bør være gratis tilgjengelig for byens innbyggere, noe som bl.a. kan legge til rette for at gründere og nyskapere kan bruke disse ved nye, digitale, tjenester. Resultatet blir flere og bedre tjeneste for innbyggerne, og med tiden økte skatteinntekter.

Plan- og bygningsetaten har lagt seg på motsatt linje av Bymiljøetaten og gjør god butikk av å opprettholde offentlig monopol på sine kartdata. Dette vil jeg ha slutt på, og forslag om dette ligger til behandling i bystyret.

Jeg ønsker en kvalitet god og effektiv offentlig sektor. Derfor ønsker jeg meg en offensiv politikk for å ta i bruk ny teknologi, og blant annet utvikler gode App-er. Har du en favoritt-App fra offentlig sektor?