Offentlig styring

Folkevalgtbasen er oppdatert

Folkevalgtbasen er oppdatertFolkevalgtbasen er oppdatert etter dagens endringer i regjeringen. Her finner du kontaktinformasjon (mailadresser og telefonnummere) til nærmere 1.000 folkevalgte i Stortinget, regjeringen, ordførere, fylkesordførere, byråder og bystyremedlemmer i de største byene.

Dialog bør være god mellom de folkevalgte og velgerne. Stortingsrepresentanter, bystyremedlemmer og andre folkevalgte er derfor tilgjengelig for dem som ønsker å ta kontakt for å drøfte aktuelle saker eller komme med meningsytringer. De folkevalgte skal representere sine velgere. Det er derfor viktig at de får det løpende korrektiv som innspill fra publikum representerer. De folkevalgte skal i begrenset grad blande seg inn i enkeltsaker og konkrete helse- og sosialsaker som er lagt til forvaltningen å takle. Men samtidig er de folkevalgte ombud. I den sammenheng er det nyttig at de av og til ser på konkrete enkeltsaker. Dette ikke minst som en test på at det regelverk og rammer de folkevalgte organer har vedtatt virker etter hensikten. Derfor har jeg folkevalgtbasen. 

Bruk den dersom du ønsker kontakt med de folkevalgte. Og kommer du over feil eller mangler: tips meg.

Her ligger den    

Brukerrådene: Byrådet får ansvaret

Brukerrådene: Byrådet får ansvaretOslo kommune har en del særs viktige sektorovergripende brukerråd som skal sikre at funksjonshemmedes, eldres, innvandreres og ungdoms synspunkter kommer tydelig fram ved den politiske beslutningsprosess i kommunen.

Men forutsetning for at dette fungerer er at man faktisk erkjenner at rådene skal ha en sektorovergripende rolle, og ikke bare bli involvert i "egne" saksområder. Byens politiske ledelse har ikke benyttet seg av den viktige kompetanse brukerrådene besitter, og typisk nok ble det når Byrådet plasserte Rådet for funksjonshemmede langt ned i organisasasjonen, i Helseetaten, og deretter den nye Velferdsetaten. Som rådet selv har sagt:

"Plasseringen av dette politikkområde i en ny Helseetat vil innebære en snevrere definisjon av politikken for funksjonshemmede i Oslo. Man forbinder ofte helse-begrepet med sykdom. Det å ha en funksjonsnedsettelse behøver ikke ha med sykdom å gjøre. Utad vil plasseringa av Rådet i tilknytning til Helseetaten virke smalt og lite hensiktsmessig. Å havne i Velferdsetaten vil være enda mer malplassert heretter. Der blir det mest rus, sosiale tjenester og boliger."

Bystyret har nå ryddet opp i dette. Flertallet i bystyrets helse- og sosialkomite foreslo at det skulle opprettes et felles sekretariat for rådene under bystyret, i bystyrets sekretariat. I et parlamentarisk styringssystem ville det være en uklok hybrid. Jeg bidro derfor til å skaffe flertall for følgende forslag i siste bystyremøte: "Alle de sektorovergripende, byomfattende brukerrådene samles i ett felles sekretariat i Rådhuset, knyttet til byrådet."

Jeg registrerer at brukerrådene selv er fornøyd med denne løsningen. Dette kan bli bra.

Les fra bystyrebehandlingen

Bydelsutvalgene bør selv ansette bydelsdirektører

Bydelsutvalgene bør selv ansette bydelsdirektørerVed dagens bystyremøte behandles et forslag Marianne Borgen og jeg har fremmet: "Bystyret ber byrådet utrede og fremme sak for bystyret med sikte på at ansvaret for å ansette bydelsdirektører i fremtiden overføres til bydelsutvalgene."

Bydelsdirektørene er bydelenes øverste administrative leder. De er ansatt av byrådet, og har derfor både formelt og i praksis sin primære lojalitet til byrådet, ikke til bydelen de selv leder. Dette er selvsagt et betydelig demokratisk problem, og noe som bør endres.

Ved å la bydelsutvalgene ansette bydelens øverste administrative leder styrkes lokaldemokratiet, og samtidig bli mer uavhengig i forhold til byrådet. Dette vil tydeliggjøre bydelenes ansvar og selvstendige rolle. Det er å flytte makt.

Men alliansen av Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti planlegger å si nei til vårt forslag.

Les fra bystyrebehandlingen

NM i avgiftslettelser

NM i avgiftslettelserHvert år på denne tida kommer Huseiernes Landsforbund med sin kampanje mot felleskapsfinansiering og det spleiseslag den nordiske velferdsmodellen representerer. 

Prisen på kommunale avgifter varierer fra kommune til kommune, men på ti år er økningen i snitt på 60 prosent.Og det er verdt å merke seg at Oslo ligger over landsgjennomsnittet, med 70 prosent, i en periode hvor Høyre og Fr.P har styrt byen sammen. Det er med andre ord god avstand mellom den verbale retorikken om lavere skatter og avgifter, og den faktiske politikken.

– Det er sjokkerende at vi selv i en periode med rekordlave renter opplever nok et år med høy realvekst i kommunale gebyrer, sier administrerende direktør Peter Batta.

Jeg er ikke sjokkert. Hvis Huseiernes Landsforbund også skal ivareta mine interesser vil jeg bli betraktet som borger og innbygger i kommunen, og ikke bli redusert til en kunde. Som huseier er jeg ikke bare opptatt av hva jeg betaler i kommunale avgifter knyttet til min egen bolig, men også av hvordan naboer eller venner som bor i leiegård eller borettslag har det. Som huseier skal jeg ikke bare bo, men leve. Jeg trenger helsetjenester, kollektivtrafikk, kultur og utdanningstilbud. Jeg har interesse i at kommunen i sin iver etter å vinne NM i skatte- og avgiftslettelser ikke lar offentlige velferdsanlegg forfalle.

Jeg mener det er en klokt av Høyre og Fr.P. å satse på felleskapsfinansiering, men i samsvar med valgløfter og de store og vakre ord er det vel ikke?

Les en artikkel jeg skrev om dette for noen år siden

Arbeidstilsynspålegg til Oslo kommune: Bedre kontroll mot arbeidsmiljølovbrudd

Arbeidstilsynspålegg til Oslo kommune: Bedre kontroll mot arbeidsmiljølovbruddArbeidstilsynet vurderer nå å gi kommunen dette pålegget: "Oslo kommune må innføre et system som sikrer at den enkelte arbeidstaker ikke utfører arbeid som overskrider bestemmelsene i arbeidsmiljølovens kapittel 10. Det skal også foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og arbeidstakernes tillitsvalgte (herunder også vernetjenesten)."

Påleggsvarselet kommer etter at Arbeidstilsynet over noen måneder har foretatt en systematisk gjennomgang av etater og virksomheter.

Arbeidstilsynet skriver blant annet: "Arbeidstilsynets kontroll viser at det foreligger flere brudd på arbeidsmiljøloven § 10-6 om overtid. Bruddene knytter seg både til ukegrensen og grensen per 4 sammenhengende uker. Noen av bruddene er grove. Arbeidstilsynet karakteriserer det som grovt brudd når det på én uke har blitt arbeidet utover 20 timer overtid. Tilsvarende når det har blitt arbeidet mer enn 60 timer overtid per 4 uker. Dette har forekommet i bydel Vester Aker, bydel Stovner og Sykehjemsetaten. Bruddene knytter seg til to-tre arbeidstakere på hvert sted."

Bystyrets finanskomite skal - etter blant annet initiativ fra meg - arrangere en dagshøring om forholdene onsdag 15. august.

Les rapporten fra Arbeidstilsynet (pdf)

Bystyret: Enstemmig ja til mitt forslag om døgnåpen, digital forvaltning

Bystyret: Enstemmig ja til mitt forslag om døgnåpen, digital forvaltningJeg er naturligvis svært fornøyd med at et enstemmig bystyre i går støttet mitt initiativ om at kommunen må få på plass en døgnåpen, digital, helautomatisk, innbyggertjeneste. Datatidsskriftet Digi.no omtaler dette som en IKT-reform.

"Det er et viktig begrep i vedtaket, som gir perspektivet: innbyggertjeneste. Utgangspunktet skal altså først og fremst være hva som kan gjøre hverdagen enklere for meg som innbygger, og ikke hva forvaltningen selv kunne ønske seg for endring av egen arbeidssituasjon. Det siste kommer som et pluss", sa jeg blant annet da bystyret i går behandlet forslaget.

Les mer om bakgrunnen her
Les mitt innlegg i gårsdagens bystyremøte nedenfor

Privatsjåfør til ordføreren og Rådhusets topp-politikere?

Under dekke av "sikkerhetstiltak" foreslås det nå at det innføres privatsjåførordning for den politiske topp-Privatsjåfør til ordføreren og Rådhusets topp-politikere?ledelse i Rådhuset. Mot slutten av et notat til bystyrets finanskomite foreslår byrådslederen dette.

Jeg kan ikke se at det verken er hensiktsmessig, økonomisk fordelaktig eller riktig å innføre en særskilt transporttjeneste for ordføreren, bystyrets heltidspolitikere, byrådslederen og byrådene ved at det "leases og uniformeres som eid av Oslo kommune" særskilte biler. Det er vel nærmere 25 år siden ordningen med privatsjåfør for byens politiske toppledelse ble avviklet, og jeg kan ikke se behov for at dette gjeninnføres.

Politikeres behov for biltransport kan, som for andre i denne byen, løses ved bruk av taxi. Trolig kan det være hensiktsmessig å inngå avtale med et av taxiselskapene, slik at det derved kan øremerkes en pool av sjåfører som benyttes, og som kan ha særskilt innsikt i Rådhusets behov.

Jeg fremmet derfor på vegne av SV dette alternative forslag i gårsdagens møte i bystyrets finanskomite:
"Det etableres ikke en transporttjeneste for den politiske ledelse ved leasing av biler som uniformeres som eid av Oslo kommune." Kun Arbeiderpartiet støttet meg, og saken avgjøres endelig av bystyret neste onsdag.

173 tomme kommunale bygninger: Elendig forvaltning av fellesskapsressurser

173 tomme kommunale bygninger: Elendig forvaltning av fellesskapsressurserMens studenter står i boligkø, og byens kommunale etater mangler bygninger til en rekke gode formål, står 173 kommunale bygg på totalt 100 000 kvadratmeter tomme. Noen har stått ubrukt i årevis. Flere av dem tapper kommunekassen for store summer i løpende utgifter hver måned, heter det bl.a. i Aftenposten aftens hovedoppslag i dag.

Og avisa siterer meg på følgende:

Bystyremedlem Ivar Johansen (SV) har selv fulgt med på rundt 30 av de tomme eiendommene over tid. På to år, er lite endret.

- Å la offentlige bygninger stå tomme i årevis, mens de råtner eller blir utsatt for hærverk, er elendig forvaltning av fellesskapets ressurser. Jeg tviler på at byrådspolitikerne er like skjødesløse, når de forvalter egne verdier, sier han.

Han mener kommunen må leie ut bygningene, dersom det tar tid å finne ut av hva de skal brukes til. Eventuelt må flere bygg legges ut for salg.

- Dersom kommunen er usikker på den langsiktige bruken, kan man for eksempel ta i bruk husene for studenter på kort sikt. Med det presset som eksisterer i Oslo i dag, kan jeg ikke tenke meg at det er vanskelig å finne leietagere, sier han.

Les oppslaget her
Og her er et Excelark med liste over eiendommene

Flott Inga Marte

Flott Inga Marte "Grep inn i etterforskning av en incestsak", skriver Dagbladet i et dramatisk oppslag om Inga Marte Thorkildsen. Men, hun gjorde jo bare jobben sin. Selvsagt skal, og kan, stortingsrepresentanter gå inn i enkeltsaker.

I min rolle som folkevalgt - men først og fremst som medmenneske - vil jeg opplagt også engasjere meg i enkeltskjebner som dette. Ja, i min rolle som Osloombudet.no får jeg mange henvendelser fra folk som mener seg urimelig behandlet av forvaltningen.

Og så er jeg sikker på at det finnes to versjoner av hvordan hun tok kontakt, og hva som ble sagt. Bra Inga Marte.

Jeg synes Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Lise Christophersen beskriver det godt på min  Facebook-profil:

"Jeg er sterkt uenig i Høyres kritikk av Inga Marte T i denne saken. Jeg ville gjort det samme som henne. Hadde jeg fått informasjon i en sak som var av vesentlig betydning for et barn i nød, ville jeg forsikret meg om at denne informasjonen var nådd fram dit den skulle. Da ville jeg tatt kontakt og formidlet det jeg visste. Hadde jeg opplevd at ikke alle relevante tiltak var prøvd, ville jeg spurt om det. Det handler ikke om å prøve å påvirke beslutningen i en sak. Det handler om å bry seg," skriver hun blant annet.

Les mer fra henne under.

Offentlig eierskapsprinsipper annerledes enn hos private

Offentlig eierskapsprinsipper annerledes enn hos private"Etter SVs syn slik at offentlig eierskap ved forvaltning av felleskapsverdier i de fleste tilfeller forutsetter et annet verdisyn og eierskapsutøvelse enn private eiere.  Mest grunnleggende er at kommunale bedrifter i seg selv er redskaper for å oppfylle bestemte samfunnsmessige sektorpolitiske mål, mens private bedrifter – med noen unntak – kun har forretningsmessige formål. Offentlig eierskap stiller annet krav til åpenhet og demokratisk innflytelse, til bevisst samfunnsansvar enten det er miljøkrav, sosial dumping eller etisk handel, og ikke minst: det er ikke normalt krav til økonomisk avkastning.

Jeg er derfor litt overrasket, kanskje, over at AP på en del merknader og forslag her følger borgerlig side, og ikke deler SVs syn og forslag. Men vi får ta det til etterretning," sa jeg blant annet da bystyret i går behandlet Oslo kommunes prinsipper for god eierstyring av aksjeselskaper.

Bystyreflertallet: Offentlig eierstyring av selskaper, uten spor?

Bystyreflertallet: Offentlig eierstyring av selskaper, uten spor?Venstre (og det borgerlige flertallet i bystyrets finanskomite) fastholder at Oslo kommune kun har et "klart forretningsmessig formål med sitt eierskap" i Oslo Kino AS, og "her er bedriftsøkonomisk verdioptimalisering hovedmålet" og man "forventer god avkastning av kommunens verdier." Kulturpolitikken er tydeligvis helt underordnet for Høyre, Fr. P og Venstre.

Jeg må nok også si at det overrasker meg noe at Venstre, Høyre og Fr.P stemmer i mot mitt forslag om at "bonuser, opsjoner og andre opsjonslignende ordninger for ledere skal ikke benyttes i selskaper der Oslo kommune har eierandel." Oslo-partiene ser ut til å ville ha en annen politikk enn det Staten praktiserer i selskaper der Staten er inne.

Men at jeg, så langt, blir stående alene (også uten Arbeiderpartiets støtte) på at "kommunens eierpåvirkning utenom generalforsamlingen skal kunne etterspores/etterkontrolleres og skal derfor være nedfelt i skriftlige notater og/eller referater" synes jeg er litt skremmende. Her forvalter man store fellesskapsverdier og da styrer man ikke selskapene gjennom sms-er eller hemmelige kontakter hvor alle spor er slettet/skjult.

Bystyret skal sluttbehandle Oslo kommunes prinsipper for god eierstyring av aksjeselskaper i møte onsdag.

Les finanskomiteens innstilling her
Les om Byrådets "kulturpolitikk"