Offentlig styring

Byrådet dokumenterer: Mer byråkrati med Høyre/Fr.P-byrådet

yrådet dokumenterer: Mer byråkrati med Høyre/Fr.P-byrådetHøyre/Fremskrittspartiet har gjennom mange år med brask og bram understreket at kommunen skal effektiviseres, byråkratiet skal bygges ned, og vi skal få flere såkalte "varme hender."

Nå dokumenterer Byrådet selv at den Høyre/Fr.P-styrte kommunen skaper mer byråkrati. Det blir slett ikke blir noen nedbygging av byråkratiet. Informasjon finansbyråden nå har oversendt bystyrets finanskomite på spørsmål fra meg viser at de siste 5 årene har faktisk andel administrative årsverk økt i Oslo kommune.

I 2005 var det 32.986 årsverk i Oslo kommune, hvorav 6,7 % var administrative årsverk
I 2010 var det 38.042 årsverk i Oslo kommune, hvorav 6,8 % var administrative årsverk

Oppslitting av virksomheter, internfakturering, bestiller/utførerorganisering, anbuds- og konkurranseregimet er, av flere, årsaker til dette. Bare tenk på hvor mye administrative ressurser som det siste par årene har blitt brukt til å rydde opp i IKT-skandaler, Holmenkollenoverskridelser, Altea-sykehjem og ikke minst: de siste ukene, på å kontrollere Adecco, Incita, Konstali Helsenor og andre av kommunens anbudsvinnere som bevisst spekulerer i å opptre på kanten av loven og inngåtte kontrakter med Oslo kommune.

Les byrådets egen dokumentasjon på at byråkratiet i Oslo øker (Excel-ark)

Målet var avbyråkratisering, trolig er resultatet flere papirflyttere og mer byråkrati

Målet var avbyråkratisering, trolig er resultatet flere papirflyttere og mer byråkrati"Mer igjen for pengene, avbyråkratisering og effektivisering". Joda, vi har hørt det mange ganger, og da Høyre og Fr.P. i 2003 dannet byråd sammen, med Venstre og Kristelig Folkeparti på slep, ble det også skrevet inn som et viktig mål i en tilleggsprotokoll til byrådserklæringen, med følgende konkretisering: "Byrådet vil arbeide for en reduksjon av antallet administrative stillinger i Oslo kommune." Eller som byrådsleder Erling Lae sa det; flere varme hender.

Jeg tenkte: forpliktende og kloke målformuleringer følger man vel tett, og setter seg i stand til å evaluere underveis. Når vi målene eller må kursen korrigeres?

Derfor: jeg utfordret derfor Byrådet: "Over en del år har det vært uttalt politikk å satse på stillinger nærmest mulig brukeren/den hjelpetrengende gjennom utsagn som å prioritere såkalte "varme hender" og en politikk for avbyråkratisering. Jeg regner med at det foreligger evalueringer/beregninger på hvor langt en har oppnådd dette."

Finansbyrådens svar overfor bystyrets finanskomite er avslørende: Byrådet er ikke i stand til å levere tall som kan kan sammenligne 2003 med i dag. Byrådet har ingen informasjon som kan underbygge hvorvidt vi er i nærheten av å nå mål om en mer avbyråkratisert kommune. Det var altså uforpliktende preik. Mitt inntrykk er at det snarere er gått andre veien; papirflytterne og byråkratiet har økt betydelig de siste årene.

Kommunal sykehjemsdrift: Ikke kostnadsbevisst?

Anders Aasland jobber med kommersiell sykehjemsdrift. Og han utfordrer i en mail til meg, ved bl.a. å si:

Kommunal sykehjemsdrift: Ikke kostnadsbevisst?"Jeg blir fullstendig oppgitt over det fokus som dere politikerne har på sykehjemsdrift og diskusjonen privat versus offentlig. Jeg har jobbet i det offentlige i over 25 år, både stat og kommune og nå  i privat sykehjemsdrift. Min erfaring er at i ofentlig forvaltning har man lite fokus på kosteffektivitet. Da snakker jeg ikke om kvalitetssenking av tilbudet, men rett og slett at man ikke finner de løsningene som sparer penger eller at man belønner ansatte som er kostbevisste."

Les hans utfordring under. Hva mener du om de spørsmål han reiser?

For egen del har jeg fremmet flere konkrete forslag i bystyret til fornyings- og forbedringsprosjekter, men som har blitt nedstemt av det borgerlige bystyreflertallet, senest i 2009

Bydel Søndre Nordstrand: Byrådet pålegger bydelen dramatiske aktivitetsreduksjoner

Bydel Søndre Nordstrand: Byrådet pålegger bydelen dramatiske aktivitetsreduksjonerBydel Søndre Nordstrand bygger ned tjenestetilbudet til bydelens befolkning, og har i år planlagt å kutte barnevernsbudsjettet med 17 millioner kroner, 14 mill. på pleie og omsorg, 2,5 mill på barnehager og 5,5 millioner i sosialtjenesten.

Ikke godt nok, sier Byrådet. Det må reduseres ytterligere når det gjelder de mest hjelpetrengende barna: Færre bør få institusjonsplass og de som får plass bør raskere ut av institusjonen. Og tilsvarende på øvrige tjenestetilbud.

Bydel Søndre Nordstrand har et "innsparingsbehov på i underkant av 95 millioner for å være i balanse", sier Byrådet, og pålegger bydelen å kutte mer enn det bydelsutvalget og bydelsadministrasjonen finner faglig forsvarlig.

Se Byrådets dokument. Kom gjerne med synspunkter på situasjonen.

Les dokumentene fra bydel Søndre Nordstrand

Oslo 2010: Svakeste kommuneregnskap siden 2003

Oslo 2010: Svakeste kommuneregnskap siden 2003Byrådet har avgitt Oslo kommunes foreløpige årsregnskap for 2010. Byrådet oppsummerer årsregnskapet slik: "Netto driftsresultat ble positivt med 448 mill, som er 1 051 mill bedre enn regulert budsjett."

Men realiteten er noe annerledes. Det er ren regnskapsteknikk som pynter på regnskapstallene for kommune-Norge, og først og fremst pensjonsutgifter som skyves fram i tid og momskompensasjon på investeringer - penger som ikke har noe med drift å gjøre - som sørger for at det offisielle tallet blir langt bedre enn virkeligheten. 

Som ukeavisa Kommunal Rapport påpeker i siste nummer hva gjelder Oslo-regnskapet: "Oslo kommune er blant dem som reddes av regnskapsteknikken. Et premieavvik på pensjon på hele 1,3 milliarder gjør at driftsresultatet blir 450 millioner kroner i pluss. Det er likevel det svakeste resultatet siden 2003, da kommunen hadde driftsunderskudd."

Frihet til likeverd. Likhetsverdier, lokal tilpasning og ansvarsfordeling

Frihet til likeverd. Likhetsverdier, lokal tilpasning og ansvarsfordeling- Verdiene likhet og frihet oppfattes ikke som motsetninger av innbyggere i norske kommuner.

- Likeverd er den grunnleggende likhetsverdien og det er resultatet avkommunens tjenester som fører til likeverd.

- Frihet til lokal tilpasning er en forutsetning for likeverd, og kommunenes evne til å tilpasse tjenestene til lokale, varierende og økende behov er påfallende – og synes sterkt undervurdert.

- Den norske velferdsstaten er først og fremst et stort antall velferdskommunerder innbyggernes opplevelse av å kunne påvirke er like viktig som å være mottagere av gode kommunale tjenester.

Spennede konklusjoner i rapporten "Frihet til likeverd. Likhetsverdier, lokal tilpasning og ansvarsfordeling" som Telemarksforskning, SINTEF og Universitetet i Oslo har utarbeidet på oppdrag fra KS.

Les hele rapporten (Pdf)
Les sammendrag (PowerPoint)

Kommunalt ansatt: Ikke inhabilitet ved partipolitiske verv

Ikke inhabilitet ved partipolitiske vervEn ansatt i Plan- og bygningsetaten ville få begrenset stt arbeidsområde vesentlig dersom hun påtok seg et verv i det lokale SV-laget. Etaten skrev bl.a:

”Hvis du påtar deg dette vervet kan du på grunn av reglene om habilitet ikke være saksbehandler eller treffe beslutninger i saker hvor denne bydelen (din valgkrets) er berørt. Hovedgrunnen til dette er å sikre tillit til forvaltningen, slik at det ikke skal oppstå situasjoner som er egnet til å trekke i tvil saksbehandlerens/beslutningstakerens upartiskhet."

Jeg tok saken opp med Byrådet, som i notat til bystyrets finanskomite konkluderer med: "Jeg anser ikke at Grorud SV er part i noen av sakene saksbehandleren er engasjert i gjennom sitt arbeid i Samferdselsetaten", men det vil naturligvis kunne være enkeltsaker hvor hun - ut fra en konkret vurdering - allikevel vil kunne være inhabil. En nyttig avklaring.

Folkevalgte er også ombud

Folkevalgte er også ombudEnkelte stortingsfolk er indignert: Marte Wexelsen Goksøyr, med Downs syndrom, var invitert av Kr.Fs Laila Dåvøy til å overvære debatten i Stortinget om ultralyd. Vandrehallen i Stortinget domineres av politikere, mediafolk og lobbyister: organisasjonslivets toppfolk eller de mer kjøpbare profesjonelle lobbyister som Bjarne Håkon Hanssen. Downs syndrom-kvinnen fikk også bli med til Vandrehallen, og fikk mulighet til å si hva hun mener. Aldri har noen vært indignert over at de mer profesjonelle lobbister preger Vandrehallen, men det blir ramaskrik straks det møter opp en funksjonshemmet kvinne som selv føler hun sterkt berøres av beslutningene. Jeg tror stortingsfolk har godt av å løfte blikket opp fra saksdokumenterene, og møte enkeltpersoner som blir berørt av beslutningene. Jeg syns Sunnmørspostens kommentator beskriver dette på en utmerket måte.

Noe av det samme ser vi i Oslo, hvor politisk beslutningstakere vegrer seg for å møte de som berører av de politiske beslutninger. F.eks. når det tilsynelatende ikke er samsvar mellom de vakre ord - den formelle uttalte politikken - og virkeligheten; eksempelvis  at barnefamilier ikke skal plasseres på hospits. Da nekter byråd Anniken Hauglie å ta i mot informasjon: "som byråd skal jeg ikke ha informasjon om personopplysninger i enkeltsaker eller delta i behandlingen av slike". Men dersom noen kan skryte av Byrådets politikk, da tar Byrådet gjerne i mot informasjon om personopplysninger, og stiller opp i hjemmet hos vedkommende med pressen på slep.

Det er gjennom enkeltpersoners erfaringer vi får den konkrete avklaring på om de overordnede politiske beslutninger og regelverket fungerer etter sin hensikt. Som politikere er vi også ombud, og vi kan ikke bare forholde oss til saksdokumenter, statstikk og sånt. Folkevalgte som ikke tør å sjekke ut om det er samsvar mellom teori og praksis gjør etter min oppfatning ikke jobben sin. Derfor Osloombudet.

Bydel Østensjø i vanskelig økonomisk situasjon: Får nei til å utsette brukervalg

Bydel Østensjø i vanskelig økonomisk situasjon: Får nei til å utsette brukervalgBydel Østensjø står i en svært vanskelig økonomisk situasjon, og må i 2011 kutte aktivitetsnivået med hele 50 millioner.  Da sa bydelsutvalget; vi ber om å få utsette innføring av brukervalg i hjemmesykepleien, for på den måte å spare administrative ressurser og budsjettmidler.

De budsjettmidler de rår over krever en streng prioritering. De er ikke i stand til både å yte tilstrekkelig i forhold til lovpålagte tjenester, unngå å bryte inngåtte kontrakter og innføre nye kostnadskrevende ordninger. De ber om få lov til å prioritere det viktigste først: få orden på bydelens økonomi. 

At bystyreflertallet sier nei til dette er nok reelt sett å bidra til en svekkelse av bydelens evne til økonomisk å komme på rett kjøl igjen.

Statlig, men uavhengig? Politikerne abdiserer fra politisk styring

Statlig, men uavhengig? Politikerne abdiserer fra politisk styringEn ny rapport ”Statlig, men uavhengig?” fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) viser at politikerne har overført omfattende fullmakter til forvaltningsorganer. I halvparten av de statlige organene (169 underorganer) har statsrådene frasagt seg retten til å styre. Det gjelder sentrale området som Helsedirektoratet, Statens veivesen og 38 andre statlige organer. Mye av ansvarsfraskrivingen skjer muntlig. Ansvarsforholdene er dels uavklarte. Det betyr at departementet ikke vet om de kan styre, eller om det er en statlig direktør som sitter med ansvaret.
 
Seniorrådgiver i Difi, Svein Eriksen, sier til avisa Klassekampen (15.1.2011) at vedtak om å innsnevre statsrådenes makt som en hovedregel skal skje i lovs form. Måten dette nå skjer på, ser derfor ikke ut til å følge reglene fra Stortinget. Difi skriver at ”I Norge legges det stor vekt på at forvaltningsvedtak skal være under statsrådens styring og kontroll, men det viser seg at den faktiske utviklingen har gått i en annen retning.”  Grunnloven krever at statsrådene har ansvar overfor Stortinget. Rapporten har ført til at Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité har bedt statsråden om å redegjøre for saken. Difi-rapporten dokumenterer en utvikling som også professor i offentlig administrasjon ved Høgskolen i Lillehammer, Noralv Veggeland, beskriver i sin nye bok ”Den nye reguleringsstaten - Idébrytninger og styringskonflikter”.

(fra aksjonen For Velferdsstaten)