Offentlig styring

Byrådet:Ja til karanteregler, men ikke for oss

Byrådet:Ja til karanteregler, men ikke for ossByrådet har prisverdig lagt forslag for bystyret til "karanteneregler for politikere". Det er bra.

Men det er grunn til å undres når Byrådet vedrørende ikrafttredelse skriver: "Reglementet vil gjelde for politikere som tiltrådte sine stillinger etter bystyrets vedtak i denne saken med mindre politikeren selv velger å la seg omfatte av regelverket." Sagt, med rene ord: de sittende byråder kan selve velge om de skal omfattes av et karanteneregelverket.

Byrådet velges ikke av byens velgere eller av bystyret. Det blir sittende til de selv velger å gå av, eller får mistillitsforslag mot seg. Vi får tro det sittende byråd tvinges til å gå av som følge av kommunevalgresultatet neste høst. Men om det mot formodning blir sittende, mener altså Byrådet, under Stian Berger Røslands ledelse, at hans byråder kan vegre seg mot/forhindre at de blir omfattet av karentereglene i årevis framover.

Om Bjarne Håkon Hanssen hadde vært byråd i Oslo kunne han - om byrådsleder Røsland får det som han vil - altså gått rett fra byrådsjobb i Oslo til First House for å selge sin kunnskap til aktører som har kommersielle interesser i forhold til Oslo kommune. Sånn kan vi ikke ha det.

Les byrådets forslag

Karentene for byråds- og bystyrepolitikere

Karentene for byrådspolitikereBjarne Håkon Hanssen-saken bør ha gitt oss alle en lærepenge. Bystyrets finanskomite har nettopp en sak til behandling som gir oss mulighet til å rydde opp. Byrådet foreslår at det innføres en mulighet for jobbkarantene-tid på inntil 6 måneder for byråder og byrådssekretærer der disse går over i stilling utenfor Oslo kommune, som det private næringsliv. Karantene skal benyttes i spesielle tilfeller der det er behov for å ta vare på kommunens interesser, unngå urettmessig konkurransefortrinn og der det er viktig å opprettholde allmennhetens tillit. Muligheten skal benyttes der det foreligger en helt konkret forbindelse mellom politikerens tidligere ansvarsområde eller arbeidsoppgaver og den aktuelle virksomhets interesser.

Dette er et klokt forslag og er tilsvarende de regler som Staten har innført, og som bl.a. har rammet tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen. Men så kan man jo spørre seg om kommunen ikke har behov for en slik mulighet også for heltidspolitikere i bystyret. En mangeårig leder av en av bystyrets fagkomiteer - særlig hvis vedkommende tilhører byrådspartiene - vil kunne sitte med en særkunnskap som ikke er ulik fagbyrådens og som kan gi en ny arbeidsgiver på samme saksområde et betydelig konkurransefortrinn. Jeg har fremmet forslag om nettopp det i finanskomiteen, og de andre partiene er i tenkeboksen.

Og med de aktuelle erfaringer i disse dager er det også grunn til å spørre: er 6 måneder tilstrekkelig karantenetid i enhver sammenheng?

Jeg tar gjerne i mot synspunkter.

Les byrådets forslag

Delegering bra, men trenger helhetlig organisering

Delegering  bra, men helhetlig organiseringDag Christiansen, rådgiver i Omstillingsenheten i Fagforbundet, er kritisk til tonivåmodell i norske kommuner:

"Å delegere myndighet og ansvar til enhetsledere er i seg sjøl en god tanke. Vi er enig at det kan gi bedre styring. Men, vår erfaring fra modellkommuner og kvalitetskommuner er at de beste resultatene oppnås ved stor grad av tverrfaglighet. Det betyr at kommunen må opptre som en helhetlig organisasjon, ikke som et knippe satelitter som hver for seg skal "lønne seg". Faren ved resultatenheter er altså det som på fint kalles suboptimalisering. Vi har særlig sett dette med kommunale foretak, eks Ringerike Byggservice KF som for et par år siden ble tatt tilbake til kommunal forvaltning. KF- et gikk så det suste, men den klart største kunden, kommunen, måtte betale i dyre dommer for utførte tjenester."

Kommentarene kommer som en reaksjon på en rapport Agenda Kaupang har utarbeidet for KS.

Les rapporten fra Agenda Kaupang
Les kommentarene fra Fagforbundets Dag Christiansen under

Tiggingens utfordringer

Tiggingens utfordringerMed vår, varme og byliv følger også den faste debatten om tigging. Jeg mener fortsatt at tigging først og fremst er et sosialpolitisk problem, som ikke løses ved forbud og pushe poliitiet på dem. Jeg synes Aftenposten oppsummerer det godt på lederplass i dag:

"Det er mer som skiller enn forener en sliten heroinist, en romfamilie som slår seg ned i Oslo noen korte sommermåneder og personer som opererer i de nye gråsonene mellom tigging, tyveri og svindel. Tigging er med andre ord ikke ett problem – det er mange ulike. Vi vil derfor advare mot en overdreven tro på at en gjeninnføring av løsgjengerloven vil løse et så sammensatt problemkompleks.

Denne loven ga heller ikke noe svar på den grunnleggende utfordringen en del av tiggingen representerer, nemlig at tigging også er en måte å overleve på. Derfor vil vi heller ikke støtte noe generelt forbud mot tigging. Vi må aldri bli mer opptatt av å slippe å se nøden enn å fjerne årsakene til den."

Les Aftenpostens lederartikkel
Les tidligere oppslag her på nettsiden om tigging

Papirflytterne

PapirflytterneMitt inntrykk er at vi gjennom atskillige år har fått en mer byråkratisk og mindre smidig kommune, og hvor en relativt større del av stillinger og ressurser går til administrasjon og skrivebordsarbeid framfor tjeneste ute hos den enkelte hjelpetrengende. På at kommunens ansatte skal kommunisere og rapportere seg i mellom.

Jeg har vel knapt nok noen gang de siste årene sett at toppledelsen i Rådhuset har sagt til kommunens fagfolk: vi stoler på dere, og vi trenger ikke detaljerte rapporter. Eller: Vi dropper de nitidige søknadsbunkene for å fordele småpenger. Her har dere midlene, og de politiske føringene. Bruk de fornuftig, til innbyggernes beste. Fra nå av bruker vi noe mindre tid på papir-flytting.

Det er trist at Høyre og Fr.P-byrådet ikke ser behovet for å røske litt opp, ved avbyråkratisering- og forenkling, skriver jeg bl.a. i en artikkel i Dagsavisen i dag.

Folkvalgte, en del av folket

Folkvalgte, en del av folketFor 14 dager siden kunne vi lese i VG at Fr.Ps stortingsrepresentant Karin Woldseth (Frp) ikke vil sitte på økonomiklasse med «hylende spedbarn», og krever at skattebetalerne dekker businessbilletter på stortingsrepresentantenes flyreiser til Strasbourg. Hun tar saken opp med Stortingets presidentskap.

Og i Aftenposten sist uke kunne vi lese at ordfører Fabian Stang vil ha en egen privatbilordning for seg selv og byrådslederen. «Bruk av drosje på vei til oppdrag er krevende fordi drosjesjåførene (ingen kritikk i dette) så godt som alltid ønsker å diskutere løyvetildeling, veivedlikehold etc.", skriver ordføreren i en henvendelse til forretningsutvalget.

Min holdning er det motsatte; folkevalgte kan ha godt av å ha høre og oppleve hvordan vanlige folk har det. Det er faktisk en viktig del av det å være folkevalgt, i ordets beste betydning. Å bygge opp særfordeler og særordninger for folkevalgte er nettopp det vi ikke skal ha.

Omstilt, ikke innstilt - erfaringer med flat struktur

Flat struktur er den dominerende organisasjonsmodellen i norske kommuner.

Stadig flere kommuner delegerer mer myndighet nedover i organisasjonen. Makten flytter fra sektorsjefer til ledere for de tjenestene som rektor, sykehjemsstyrer og barnehagestyrer. Den store utbredelsen av flat struktur som organisasjonsform i norske kommuner, gjør at det er svært viktig å bidra til å videre­utvikle modellen, skriver Agenda Kaupang i en rapport til KS. Rapporten ser spesielt på erfaringene Lom, Ringsaker, Sørum, Stord, Harstad og Vestvågøy har gjort.

Stemmer dette med dine erfaringer?

Les mer om rapporten
Les sammendrag av rapporten (pdf)
Les hele rapporten (pdf)

33 kommunale, bevaringsverdige, bygg forfaller

33 kommunale, bevaringsverdige, bygg forfallerÅ la kommunens bygninger stå tomme er dårlig samfunnsøkonomi. Og over hele byen har vi eksempler på dette, og jeg har fått en enstemmig finanskomite med meg på en tydelig marsjordre: "Byrådet anmodes om å få på plass en rutine som sikrer at alternativ/midlertidig bruk i kommunal regi/utleie blir vurdert der det er sannsynlig at lokaler blir stående tomme ut over 6 måneder."

Når i tillegg mange av bygningene er bevaringsverdige, og som altså nå forfaller, er dette i tillegg dårlig forvaltning av felleskapets verdier. På SVs initiativ har Byrådet sendt fram en oversikt over 33 slike bygninger, bygninger som står tomme og uten at det er foreligger noen klare planer for hva som skal gjøres med disse:

Eiendoms- og byfornyelsesetaten: 9 eiendommer, Boligbygg:  3 eiendommer, Undervisningsbygg: 4 eiendommer og Omsorgsbygg 18 eiendommer, og tillegg kommer eiendommer som forvaltes av Kulturetaten, Friluftsetaten og bydelene.

Les notat fra Byrådet (pdf - hvis problemer: last ned til egen PC)
Les oversikt fra Omsorgsbygg (Excel - hvis problemer: last ned til egen PC)

Sykehjemsskandalen i Spania: Byråd Listhaug løper fra ansvaret

Sykehjemsskandalen i Spania: Byråd Listhaug løper fra ansvaretUflaks, sa TV-figuren Severin Suveren.

Uheldig, er det lengste Høyre og Fremskrittspartiet kan strekke seg i "kritikk" mot at Byrådet sølte bort rundt 30 millioner på et sykehjemsprosjekt i Spania, og som aldri ble realisert.

Arbeiderpartiet og SV er på sin side svært kritiske til byrådets håndtering av saken og den mangelfulle informasjonen som er gitt om økonomi og fremdrift. Selv om flere tidligere og nåværende byråder på høringen forsøkte å distansere seg fra de beslutninger som er fattet i saken, er det ingen tvil om at det er byrådet som har det fulle og hele ansvaret for at Oslo kommune har brukt om lag 30 millioner på et prosjekt som ikke lar seg realisere.

Det særegne ved sykehjemsskandalen er byråd Sylvi Listhaug som løper fra ethvert ansvar, og skylder på sine underordnede. Bystyrets finanskomite har oppsummert den såkalte Altea-saken.

Les kommentarene fra bystyrets finanskomite under.

Bystyrets finanskomite: Kommunale lokaler må tas i bruk

Bystyrets finanskomite: Kommunale lokaler må tas i brukI gårsdagens møte i bystyrets finanskomite tok jeg opp det uakseptable i at kommunale bygninger står tomme over flere år. Dette er naturligvis helt uakseptabel forvaltning av fellleskapets verdier, og en enstemmig finanskomite var enig med meg i at dette må det ryddes opp i. Beskjeden til Byrådet ble:

"Komiteen understreker betydningen av god ressursutnyttelse for kommunal eiendom, for eksempel at kommunale lokaler ikke bør stå tomme lenger enn høyst nødvendig. 

Byrådet anmodes om å få på plass en rutine som sikrer at alternativ/midlertidig bruk i kommunal regi/utleie blir vurdert der det er sannsynlig at lokaler blir stående tomme ut over 6 måneder."

Høyre, Fr.P og Venstre: Byrådene må ha rett til, på sviktende grunnlag, å gi kommunalt ansatte refs i media

Høyre, Fr.P og Venstre: Kommunens politiske ledelse må kunne henge ut ansatte i media  Jeg jobber i det private næringsliv. Der ville det vært helt utenkelig at administrerende direktør - uten å innhentet fakta, snakket med meg på forhånd , eller varslet meg - ville gitt meg offentlig korreks i media for en angivelig feil en tabloidpreget avis hevder jeg har begått.  Men det borgerlige flertallet i bystyrets finanskomite ser ikke behov for å fastslå at sånn er god arbeidsgiverpolitikk også i Oslo kommune. Som Høyres gruppeleder sa: - De ønsker ikke slik å begrense byrådenes handlingsrom.

I bystyrets finanskomite onsdag ble SV og Arbeiderpartiet stående alene om disse synspunkter:

"Komiteen mindretall, medlemmene fra A og SV viser til at byrådet er øverste ledelse for den samlede kommunale administrasjon.

En eventuell kritikk fra byrådet/byrådenes side av konkrete tjenestesteder eller ansatte bør framføres tjenestevei, og/eller direkte overfor dem dette gjelder.

I en presset mediehverdag kan det allikevel hende at slik kritikk blir fremført i offentligheten. Da er det viktig at de ansatte / tjenestestedet blir varslet - og evt også får mulighet til å gi sin versjon av saken - slik at de ikke først hører om kritikken gjennom media.

Dersom det skulle vise seg at kritikken var uberettiget skal byrådet sikre at korrigering skjer både overfor dem det gjelder og gjennom offentligheten."

Les om sakens bakgrunn