Offentlig styring

Nei til ytterligere arbeidsgiveransvar til byrådet

Kommunens viktigste ressurs er de ansatte. Uten de mange dyktige ansatte spiller det ingen rolle hva dette bystyret vedtar av bevilgninger eller fine prinsippvedtak. Enten det gjelder skole, pleie- og omsorg eller barnehager er det gjennom klok arbeidsgiverpolitikk vi sikrer at byens innbyggere får nødvendig tjenestetilbud. Oslo bystyre burde derfor i større grad enn i dag interessere som for hvordan kommunen utvikler kompetanse og kvalitet, sikrer både kontinuitet og god rekruttering og gjør kommunen til en god arbeidsplass – til beste for byens innbyggere, sa Ivar Johansen i bystyret som begrunnelse for SVs nei til å flytte større fullmakter til byrådet.  

Bydelsutvalgene må ha tilstrekkelig albuerom og muligheter

Reglementer kan høres ut som trøtte saker, som mange holder seg unna. Men som vi egentlig vet, det er reglementene som fastsetter rammevilkårene. På godt og vondt. SV er opptatt av at det skal være spennende å drive bydelspolitikk, og at våre lokale folkevalgte skal gis tilstrekkelig albuerom og muligheter. Det betyr for eksempel tilgang på informasjon, initiativrett og utredningsmuligheter. Både for bydelsutvalget som kollegium, utvalgets flertall, og mindretallet. I finanskomiteen har SV – med støtte fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet – foretatt en betydelig forbedring av byrådets forslag til reglement. Først og fremst ved å styrke bydelsutvalgets posisjon i forhold til administrasjonen, og gitt BU handlingsrom, sa Ivar Johansen bl.a. da bystyret behandlet nytt reglement for bydelene.

Bydelene - effektivisering med redusert effektivitet?

"Det er stor fare for at en sentralisering og fordeling av ansvar på flere instanser, kan resultere i det motsatte av effektivisering. Erfaringene fra desentraliseringen i 1988 da de 25 bydelene ble opprettet i Oslo, tilsier at det var dyrere med sentralisert drift. De første årene etter at bydelene overtok ansvaret, ble utgiftene redusert med 10-20% samtidig som tjenestene langt på vei ble opprettholdt og til dels økt. Den økende sentraliseringen og privatiseringen som nå pågår, kan fort medføre økte utgifter og/eller senket kvalitet", skriver tidligere bydelsdirektør Svein Moldestad om de sentraliseringsforslag som nå foreligger om kommunale foretak og konkurranseutsetting av sykehjemsdrift i Oslo.

Omsorgstjenester uten ledelse?

Hvordan er ledertettheten (antallet årsverk og antallet ansatte det enkelte årsverk har lederansvar for) i omsorgstjenesten, sammenlignet med grunnskolen? Pleie- og omsorgstjenesten er en døgnkontinuerlig tjeneste, og betydelig mer kompleks som tjeneste og organisasjon enn grunnskolen. Ut fra dette hadde det vært rimelig å forvente at omsorgssektoren hadde større ledertetthet enn grunnskolen.

"Ressurssenter for omstilling i kommunene" (RO) har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet undersøkt dette. Resultatet er overraskende. I de 17 kommunene som er undersøkt har et lederårsverk i grunnskolen ca. 17 ansatte å være leder for, mens leder i omsorgssektoren har vel 36 personer å lede. Kostra-tall kan tyde på ennå større forskjeller. Omsorgssektoren er en turnustjeneste og har en relativ stor gruppe ansatte uten relevant utdanning. Dette stiller større krav til ledelse. Alt tyder derfor på at lederfunksjoner i pleie- og omsorgssektoren prioriteres for lavt, og at dette kan gå ut over både tjenestens kvalitet og effektiv ressursbruk.

Les rapporten (Word)

Regionsløsning – også for Oslo

SV er enig med de andre partier i Oslo bystyre om at Oslo som landets hovedstad har helt spesielle funksjoner og utfordringer man ikke finner i andre av landets kommuner eller fylker. Men det blir for defensivt å si at Oslo er så sær at regionstenkning ikke passer for oss. Vi tror de borgere som bor i denne byen, de mange tusener fra nabokommunene som daglig pendler inn for arbeid eller de som bruker kulturtilbudene er tjent med større regioner, og mer helhetstenkning, skriver Ivar Johansen i Kommunal Rapport.



Regionsløsning – også for Oslo

Av Ivar Johansen, bystyremedlem i Oslo (SV) og sentralstyremedlem i KS


SV har i KS gått inn for 3 sterke, folkevalgte forvaltningsnivåer; kommune, region og stat. Kommunenes styrke er kjennskap til innbyggerne og den lokale forankring. Staten gjennom statlig styring. Regionene ved å samordne oppgaver som går ut over kommunegrensene, men som det ikke er naturlig at Staten tar seg av.

Dette i motsetning til Høyres alternativ: større kommuner og en sterkere stat. Gradvis ser vi at Høyre (men med støtte fra andre partier) flytter sentrale velferdsoppgaver som sykehus, barnevern og rusomsorg ut av lokalt folkevalgt nivå og opp til Staten, for så å flytte det ut i statsforetak med begrenset politisk innflytelse. Dette er et avdemokratiseringstiltak.

Jeg merker meg at en enstemmig programkomite i Arbeiderpartiet går inn for å flytte makt fra staten til nye, større regioner. Programkomiteen vil at dagens fylkeskommuner skal erstattes av større regioner som styres av et direkte valgt regionting. Komiteen går inn for at det regionale nivået må få nye oppgaver innenfor blant annet samferdsel, kulturpolitikk og næringspolitikk.

Det er riktig å få sterke regioner i andre deler av landet til erstatning for dagens fylkeskommuner som ivaretar sentrale regionoppgaver som samferdsel, kulturpolitikk, næringspolitikk og sykehus. Dette behovet for koordinering på et bredere geografisk område enn dagens fylkeskommunegrenser er kanskje ennå større i Oslo, enn i mange andre deler av landet.

Flertallspartiene i Oslo bystyre sier at dagens organisering ved at Oslo både er kommune og fylkeskommune gir en effektiv og hensiktsmessig oppgaveløsning. Ja, men ikke godt nok. Dagens fylkesgrenser er til hinder for å skape gode tjenester for innbyggerne i Oslo-området. Vi så det ende ut i ren parodi når Oslo Sporveier stanset Kolsåstrikken ved fylkesgrensa. Vi ville få betydelig bedre grunnlag for så vel kulturinstitusjoner som næringspolitikk med regionorganisering. Vi så at kommunegrensa ble for snever for å få til en god utnyttelse av sykehusressursene, ved at det ikke var mulig å få til god samordning med sykehusene like over grensa til Akershus. Staten grep inn ved selv å overta ansvaret.

SV er enig med de andre partier i Oslo bystyre om at Oslo som landets hovedstad har helt spesielle funksjoner og utfordringer man ikke finner i andre av landets kommuner eller fylker. Men det blir for defensivt å si at Oslo er så sær at regionstenkning ikke passer for oss. Vi tror de borgere som bor i denne byen, de mange tusener fra nabokommunene som daglig pendler inn for arbeid eller de som bruker kulturtilbudene er tjent med større regioner, og mer helhetstenkning.

Trolig bør vi da gå i 2 retninger; ytterligere desentralisering av oppgaver ned til bydelene, mens et sterkt regionalt nivå overtar oppgaver fra Staten (herunder sykehusene) og sentrale oppgaver fra fylkeskommunen. Særlig innenfor sykehus, samferdsel, kultur og næringspolitikk. Det betyr overføring av makt fra dette bystyret til et regionalt nivå som omfatter Oslo og et eller flere av våre nabofylker. Dette vil være god samfunnsøkonomi. Det vil gi sterkere folkevalgt styring. Og det vil tjene innbyggere og brukere av byen.

(Kommunal Rapport 24. febr. 2004)

Bærum kommune vil ha frivillige, ufaglærte, til å drive biblioteket

En av landets rikeste kommuner, Bærum, vil ha frivillige til å overta oppgavene til ansatte ved flere av bibliotekene. Kommunen har vedtatt å kutte i budsjettet, og for å unngå nedleggelse av tre bibliotek er de avhengig av frivillig innsats.  Det kan da være nyttig med en oppsummering av et tilsvarende forsøk i Oslo. Bibliotekets frivillige venneforening var entusiatiske, men styret måtte resignere og oppsummere: "Vi opplever det som svært vanskelig å få folk til å stille opp for å gjøre faste basistjenester. Folk er ikke villige til å bruke av sin fritid for å gjøre andres arbeid eller det de finner rimelig at er kommunens arbeid." og videre i brevet lyder det: .."Folk er fra før nedtynget av frivillig arbeid. I en travel hverdag er det vanskelig å få folk til å binde seg...."

Generalistkommunen

En rapport fra Agenda Utredning og Utvikling AS slår til lyd for å avlaste periferikommunene for enkelte kompetansekrevende oppgaver.

Rapporten «Bør kommunene ha forskjellige oppgaver? Generalistkommuneprinsippet og differensiert oppgavefordeling» er skrevet på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. Rapporten er en del av departementets evalueringsoppdrag om forsøkene med differensiert oppgavefordeling og enhetsfylke. Ifølge Agenda kan dagens kommunesystem, som er basert på generalistkommuneprinsippet, gjøre det vanskeligere å møte utfordringene i offentlig sektor.

Telefonkrig!

Det har brutt ut politisk telefonkrig om det nye sentralbordet i Oslo. Grunn: Bydelene må betale «bot» hvis ansatte går på do uten å si ifra. - Hvis en hele tiden skal plotte inn når en forlater pulten sin, for å unngå gebyr, får vi fa.. ikke gjort noe annet. Gud vet hvor mye arbeidstid som vil gå tapt hvis man skal logge seg ut og inn hele tiden. Dette går over i det absurde. Det er en markedstenkning som må stanses, sier Rune Gerhardsen til VG, og tar opp saken i bystyret sammen med Venstres Ola Elvestuen og SVs Ivar Johansen. Ivar Johansen tar opp saken på første møte i bystyrets finanskomite og krever dokumentasjon på klokskapen i nyorganiseringen.

Feilaktige regnskapsreformer i offentlig sektor?

Formålene med regnskap i offentlig sektor er å vise velgerne hvilke samfunnsmessige behov som de folkevalgte har dekket. Da graden av behovsdekning ikke kan måles direkte, skjer dette indirekte ved å vise utgiftsanvendelsen. Regnskap i privat sektor har andre formål. Hensynet til finanspolitikken tilsier at kontantprinsippet benyttes, slik at offentlige utgifter gir uttrykk for faktisk realøkonomisk ressursforbruk og ikke på mer eller mindre vurderingsbaserte regnskapsstørrelser. I internasjonale sammenligninger av nasjonalregnskap ser man derfor på brutto nasjonalprodukt og ikke på netto nasjonalprodukt fordi sistnevnte begrep inneholder fradrag for kapitalslit, dvs ”avskrivninger”, og således i større grad er en vurderingsbasert størrelse, skriver dosent Stein Østre i en kommentar til hvorvidt offentlig sektor bør gå over til å føre sine regnskaper etter regnskapsloven.