Offentlig styring

Jeg er tilbake i folkets tjeneste

Jeg er tilbake i folkets tjeneste

Jeg er tilbake!

Etter nesten 4 måneders sykefravær er jeg tilbake i folkets tjeneste!

Jeg skal fortsatt ha mitt hovedfokus innenfor det vi kaller forskjells-Oslo, og kampen for å sikre gode offentlige velferdstjenester som er tilgjengelig uavhengig av sosial status og økonomi.  Jeg er særlig opptatt av:

Ombudsrollen: Være ombud for dem som føler seg urimelig behandlet av forvaltningen. Og jeg sier alltid, i motsetning til andre politikere: Jeg forholder meg selvsagt til enkeltsaker, for bare på den måte kan vi sjekke ut at regelverk og praksis treffer riktig.

Åpenhet: Kommunen er til for innbyggerne, og det er dem som er forvaltningens og politikernes egentlige oppdragsgivere. Derfor skal det være maksimal innsyn og åpenhet. I mitt virke som folkevalgt vil jeg bare akseptere taushetsplikt der dette tjener felleskapets interesser eller gjelder personvern.

Mangfold: Oslo skal være en inkluderende, mangfoldig og raus kommune, også for dem som ikke er helt A4. Jeg vil derfor fortsatt sloss for hjelpetrengende som er avhengig av støtte fra fellesskapet, Rom-folk, mot jaginga av rusavhengige, og noe som særlig har hatt fokus i det siste: bostedsløse som ønsker rimelige byøkologiske bo-alternativer: Hauskvartalet, Lysopp, Enga osv.

Jeg skal reise sakene, stille spørsmålene, fremme forslagene og ikke minst: være tilstede i en aktiv dialog med miljøene i byen som ikke nødvendigvis har ressurser til å engasjere First House og profesjonelle lobbyister. Det er i godt samvirke mellom folkelig mobilisering og politisk kløkt i de folkevalgte organer de gode resultater kan oppnås.

Jeg vinner fram i saker, og jeg taper i saker. Internt i eget parti, i byrådskonstellasjonen eller i bystyret. Med rødgrønt flertall i Oslo bystyre har vi nå unike muligheter til å skape endringer.

Jeg er tilbake i folkets tjeneste og på laget.

 

Bombe under 30 års styringstenkning: New Public Management legges i graven

Bombe under 30 års styringstenkning: New Public Management legges i graven

Dyrere og dårligere offentlig sektor er hovedkonkonklusionen på to internationalt anerkendte forskeres evaluering af styringsmetoden New Public Management. Hood og Dixon har studeret engelske erfaringer og konklusionen er opsigtsvækkende, skriver professor Jacob Torfing.

”Så hvad kan vi konstatere efter tre årtier med NPM reformer? Det korte svar er højere omkostninger og flere klager.” Det er den opsigtsvækkende konklusion som to af verdens mest anerkendte forskere i New Pulic Management kommer med i en ny bog. I 1991 gav Christoffer Hood den nye forvaltningspolitiske reformbølge, der søgte at øge den offentlige sektors effektivitet gennem markedsgørelse, præstationsledelse og nye informationsteknologier, navnet ’New Public Management’ (NPM).

Nu har Hood og Dixon undersøgt, hvorvidt NPM-reformerne i Storbritannien gennem de sidste 30 år rent faktisk har indfriet løftet om at skabe en offentlig sektor, der fungerer bedre og koster mindre. Konklusionerne er udkommet i en ny bog, hvor forfatterne på baggrund af grundige statistiske analyser og forsigtige vurderinger som de første i verden kommer frem til en samlet empirisk vurdering af de nationale konsekvenser af NPM.

Ved et gensyn 30 år efter Moderniseringsprogrammets tilblivelse, er ligheden med nutidige forsøg på at reformere, effektivisere og modernisere den offentlige sektor skræmmende. Du genkender muligvis dele, der lige så godt kunne være skrevet i dag.

Resultatet er klart. NPM har fejlet i sin bestræbelse på at skabe mere effektivitet og kvalitet."

Første forskeranalyse av høstens kommunevalg i Oslo

Første forskeranalyse av høstens kommunevalg i Oslo

Valgdeltakelsen i kommunevalget i Oslo 2015 var 63 prosent.

Analysene av valget viser at det er betydelige forskjeller i valgdeltakelse mellom hovedstadens bydeler:

Bydelene vest i ytre by har høyere deltakelse enn bydeler i sentrum og i Groruddalen. Det er en tendens til at velgerne i bydeler med lav valgdeltakelse i stor grad stemmer på Arbeiderpartiet, mens Høyre gjør det godt i bydeler med høy deltakelse.

Arbeiderpartiet ville sannsynligvis fått flere stemmer hvis valgdeltakelsen hadde vært jevnere i bydelene, men dette ville ikke gi vesentlige endringer i bystyrets sammensetning.

På plass i Oslo rådhus

På plass i Oslo rådhus

Jeg har nå kontor i rådhuset, i folkets tjeneste.

Maktskiftet i Oslo rådhus innebærer store ambisjoner for en ny politikk. Som AFP-pensjonist har jeg stor frihet på hvordan jeg bruker tiden min. Og jeg velger å bruke mye tid på å jobbe i folkets tjeneste, som medlem av bystyret.

Fra i dag av har jeg derfor kontor i 6. etasje, vestre tårn i Oslo rådhus.

Utmeisling av en ny politikk og gode resultater oppnås ikke i et vakum innenfor rådhusets vegger, i de lukkede rom. Snarere må dette skje i en aktiv dialog og samarbeid med fagfolk, interesseorganisasjoner og innbyggere som har kloke innspill, forslag og korrektiver til det som skjer, - eller burde skje. Vi skal løfte i lag, og vi skal sammen eie prosjektet.

Derfor: Ta kontakt!

 

Tips for hverdagslobbyisme

Tips for hverdagslobbyisme

Mange spør:

Hvordan kan reise en sak for bystyret?

Hvordan kan jeg påvirke i en sak som ligger til behandling?

Hvem bør jeg kontakte, hvordan, og på hvilket tidspunkt?

Mange spør om kloke råd, og de råd First House gir rådyrt, gir jeg gratis.

Ungdom og Fritid er en barne- og ungdomsorganisasjon for brukere, ansatte og frivillige i kommunale og kommunalt støttede fritidsklubber og ungdomshus. De har utarbeidet et særs nyttig tipshefte for det de kaller "hverdagslobbyisme."  De skriver med utgangspunkt i fritidsklubb-feltet, men tipsene har selvsagt relevans for alle typer saker.

Dette heftet anbefaler jeg.

Oslo: Det økonomiske handlingsrommet begrenset

Oslo: Det økonomiske handlingsrommet begrenset

Da Arbeiderpartiet og SV overtok byrådsmakten i 1991 etter mange år med H/Fr.P-styre overtok man en kommune med et akkumulert driftsunderskudd på nær fire milliarder kroner. Kommunen var helt ute av økonomisk styring. Første jobben for A/SV-byrådet var derfor å rydde og nedbetale gammel gjeld.

Når Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne nå overtar kommunen er det også etter et byråd som i betydelig grad har skjøvet kostnader foran seg. Kommunen har nå en akkumulert gjeld på 26,6 milliarder kroner. Lån må nedbetales, og det påløper renter. Også denne gangen er et nytt byråds handlingsrom begrenset av at høyresida ikke har utnyttet kommunens inntektsgrunnlag.

Det nye byrådet må rydde og nedbetale på gammel moro.

Et nytt flertall vil også måtte låne for finansiere viktige investeringer, men i tillegg vil man sørge for at dem som er best bemidlet bidrar noe sterkere til det felles spleiselaget.

Rådyre private konsulenter: Kan gjøre kommunens prosjekter 50 prosent dyrere

Rådyre private konsulenter: Kan gjøre kommunens prosjekter 50 prosent dyrere

Oslo kjøper konsulenttjenester for rundt halvannen milliard kroner årlig.

Kulturbygg i Bjørvika og Bymiljøetaten sto for 400 millioner kroner alene i 2014.

Konsulentbruken skaper trolig unødvendig høye utgifter, viser beregninger fra kommunen. Vanlig timepris for en konsulent er på rundt 1.000-1.200 kroner per time, uten moms. Holder man moms utenfor, kan kostnaden ved å bruke innleid konsulent til et prosjekt være mer enn 50 prosent høyere enn ved å bruke egne ansatte, står det i en ny rapport fra Bymiljøetaten, som nå har vurdert sin egen konsulentbruk.

– Selvsagt er det i mange sammenhenger riktig å leie inn ekstern spisskompetanse, men det kan ofte være vel så klokt å bruke den kompetansen kommunens ansatte selv allerede besitter. Mangler kompetansen kan det være riktig å bygge opp denne. Å gjøre seg avhengig av eksterne konsulenter er sjelden klokt, sier jeg blant annet til Dagsavisen.

Jakten på bunnlinja

Jakten på bunnlinja

 Jakten på bunnlinja og målemanien opererer side om side.

"– Alle har godt av å jobbe mot en bunnlinje. Anne Kari Bratten, leder for arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, er på frokostmøte hos tenketanken Civita. Tema er styringen av offentlig sektor.

Å jobbe mot bunnlinjer er ikke noe nytt. I forretningslivet er nettopp dette et viktig virkemiddel for å oppnå formålet: å tjene penger. Lønnsomhet. Det er ikke privat sektor Bratten snakker om, men offentlig sektor. Om at helsesøstre, brannmenn og lærere skal jobbe mot bunnlinjer. Da skal effektiviteten gå opp, tidssløsingen ned og innovasjonskraften utløses. Men hva er egentlig bunnlinja i offentlig sektor?

Vi driver ikke med barnehager i offentlig regi fordi vi, eller noen andre, skal tjene penger på det, men fordi at behov og samfunnsoppdrag skal løses på en best mulig måte, i tråd med de målene vi i fellesskap har satt for samfunnsutviklingen. Denne manglende forståelsen for at det er og skal være forskjell på forretning, der lønnsomhet er formålet, og forvaltning, med behov og samfunnsmål som formål, skaper en lang rekke problemer. En av dem er kontrollhysteri og målemani. Men Brattens løsning for offentlig sektor er intensivere jakta på bunnlinja.

Mål og kriterier for økonomisk suksess, gjør at formålet og samfunnsoppdraget til offentlig sektor naturlig nok havner i bakleksa. Elever ved skolepulter, pasienter i senger, innsatte i fengsler blir omskrevet til grafer, tall og økonomiske resultat. Standardisering og effektivisering er verktøy for å imitere lønnsomhetsmål i forretningslivet ved å måle seg fra komplekse samfunnsoppdrag og individuelle behov til ei bunnlinje i offentlig sektor, " skriver Svenn Arne Lie blant annet.

Systemskifte i Oslo: Vi skal lytte til, og spille på lag med, folk i denne byen

Systemskifte i Oslo: Vi skal lytte til, og spille på lag med, folk i denne byen

Endringsprosesser skapes ikke alene gjennom kloke vedtak i Oslo Rådhus.

«Så glad jeg er for at dere (vi) endelig har flertall i byen!! Lykke til!» En av mange gladmeldinger de siste dagene.

Det er veldig bra at Oslo-folk er fornøyd med systemskiftet, og har positive forventninger til viktige endringer. Vi har fått en solid politisk plattform, og et særs dyktig byråd.

Men, og det er et viktig men: Endringsprosesser skapes ikke alene gjennom kloke vedtak i Oslo Rådhus. Det er fagfolk ute i tjenesteapparatet, brukerne av kommunens tjenester og ikke minst: bred folkelig mobilisering fra interesseorganisasjoner, som legger grunnlag for de gode politiske beslutninger.

Som folkevalgt i et byrådsparti sier jeg: Vi trenger aktive innbyggere, de mange initiativ og meningsytringer. Vi skal lytte til, og spille på lag med, folk i denne byen. Det er dere som eier valgseieren. Derfor:

Kontakt byrådets folk

Kontakt bystyrets medlemmer

Og jeg selv er selvsagt alltid tilgjengelig, i folkets tjeneste.

En tydelig ny kurs for Oslo

En tydelig ny kurs for Oslo

I dag kl. 11.00 underskrives den politiske plattformen for byrådssamarbeid mellom Ap, MDG og SV på Østmarkssetra.

For min del setter jeg blant annet pris på disse punktene:

- Jobbe for å fjerne ufrivillig deltid og for å etablere en heltidskultur i Oslo kommune

- Gjøre sentrum innenfor Ring 1 bilfritt i løpet av bystyreperioden

- Byrådet vil gå mot prosjekter som bidrar til å øke den fysiske veikapasiteten i og inn til Oslo. Det medfører at den fysiske veikapasiteten på E18 i Vestkorridoren ikke kan økes

- Skolene skal få større frihet til selv å vurdere hvilke metoder og kartlegginger som er best egnet i det pedagogiske arbeidet

- Ansette minst 200 nye lærere i Osloskolen utover det som trengs for å dekke det økende elevtallet

- Innføre to barnehageopptak i året med rett til plass

- Stoppeklokkene i hjemmetjenesten skal fjernes og erstattes av en tillitsreform

- Forsøkskommune for heroinassistert behandling, opprette overdoseteam og utvide ordningen med sprøyterom

- Gradvis innføre gratis halvdagsplass i Aktivitetsskolen for 1 – 4 trinn

- Fjerne aktivitetssonene fra kommuneplanen

- Bygge ut offentlig organiserte velferdstjenester og dermed på sikt redusere kommersielle tilbyderes andel av disse tjenestene

- Tydeliggjøre at ansatte skal ha mulighet til å uttale seg om forhold på egen arbeidsplass

Dette bare som en liten smakebit. Les hele erklæringen og vurder selv. Og; jeg er fra dag 1 tilgjengelig for alle som har synspunkter, ideer eller forslag. Jeg er i folkets tjeneste.

Erling Dokk Holm: Lokale helter, kommunale dyder

Erling Dokk Holm: Lokale helter, kommunale dyder

"Personstemmer kan avgjøre kommunevalg, og bør også gjøre det. Kommunevalg er i stor grad et spørsmål om å velge rette personer, mer enn partier.

Kommunene bestemmer ikke over all verden, ikke om Staten skal selge Flytoget, ikke om det skal borres etter olje i Lofoten, eller om Norge skal ta i mot flere eller færre flyktninger. Kommunene rår over grunnskolen, over barnehagene, over eldreomsorgen, over biblioteker og ikke minst over arealpolitikken. Det er der slagene står, og der er de rikspolitiske skillelinjene ofte fullstendig meningsløse. Når Oslopressen sjokkeres over at Frp og Ap kan samarbeide (som i Sandnes), så er ikke det uttrykk for annet enn at man ikke har forstått at lokalpolitikken er lokal.

Norge er velsignet med en valglov som åpner også for at vi som velgere også kan stemme på personer som ikke er på listen til det partiet man stemmer på. Dette er en unik demokratisk dampventil."

Dette skriver Erling Dokk Holm, 1. amanuensis og dekan ved Markedshøyskolen, og aktiv samfunnsdebattant. Jeg ble fascinert av det han skriver, ikke bare på grunn av det han skriver om meg, og legger derfor ut hans artikkel.