Private konsulenter i offentlig sektor: Kompetansen forvitrer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert mandag 10. oktober 2016 05:02

Privat konsulentbruk er langt fra gratis, men den største kostnaden er den langsiktige: Kompetansen forvitrer, skriver siviløkonom Gøril Bjerkan.

En av de viktige forslag til rødgrønt budsjett for Oslo kommune i 2017 er å redusere bruken av private konsulenter. Ikke så mye i første omgang, netto 30 millioner, men det er en viktig begynnelse og en riktig retning.

Eksemplifisert med depatementene skriver Gøril Bjerkan:

"Konsulentbruken begrunnes som oftest med at departementet ikke har egen utredningskapasitet og/eller mangler spisskompetanse på feltet.  Alternativet å bygge opp intern kompetanse fremstilles som mer kostbart enn å kjøpe dette ekstrabehovet i markedet. På kort sikt er dette trolig korrekt. Antall hoder er en god indikator for kostnader på kort sikt.

På lang sikt kan man imidlertid få en situasjon hvor den opparbeidede kompetansen og historikken på fagdepartementets område ikke lenger sitter i departementet selv, men hos de eksterne konsulentene. Departementets kompetanse eroderes dermed over tid. Det blir mindre attraktivt for de flinkeste menneskene å jobbe der, og de skifter gjerne over til nettopp konsulentbransjen. Mange ansatte i de beste selskapene kommer fra departementene. Over tid vil kostnadene ved utkontraktering øke fordi byråkratene selv i mindre grad kan skrive treffende anbudsbeskrivelser eller vurdere konsulentenes arbeid. Konsulentene kommer også i en monopolsituasjon og kan bli prissettere. Den politiske måloppnåelsen vil også lide.

Hvilke konsekvenser kan det ha for kvaliteten på de politiske beslutningene, også kalt måloppnåelsen, at stadig større deler av beslutningsgrunnlaget produseres av andre enn departementene selv?"

Les hele artikkelen under "les mer."

Et forsvar for statsråd Monica Mæland

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert mandag 29. august 2016 05:23

Statlige og kommunale selskaper må gjennomføre eiernes mål med selskapet.

I sommer har det vært mye styr med at statsråd Monica Mæland skiftet ut daværende styreleder  Olav Fjell i Statkraft, med partifelle Thorhild Widvey.  Og det ble tidlig avklart at Widvey først og fremst var partifelle, og ingen nær venn.

Olav Fjell, som ble skiftet ut sa til NRK «– Jeg fikk beskjed en uke før om at jeg kom til å bli byttet ut. For nysgjerrighetens del spurte jeg hva som lå bak. Svaret var at Mæland ønsket en styreleder med en annen profil.»

Jeg mener dette er helt legitimt, og riktig.

Svært mye av statens, kommunenes og fylkeskommunenes virksomhet forvaltes gjennom foretak, bedrifter og aksjeselskaper, som alle har sitt styre.  Noen av virksomhetene har rene kommersielle/forretningsmessige formål med ønske om høyest mulig avkastning, mens mange har sektorpolitiske formål, som f.eks. helseforetakene eller kollektivselskaper.

Ved regjeringsskifte på nasjonalt nivå og byrådsskifte i Oslo er dette normalt en konsekvens av at velgerne gjennom valg ønsker en annen politikk.  Det er statsrådens/byrådens ansvar, gjennom eierstyring, å sikre at selskapene driftes i samsvar med eiernes syn.  Om så ikke skjer vil de måtte stå parlamentarisk til ansvar for dette.

En rødgrønn ledet stat eller kommune driftes selvsagt etter et annet verdisyn enn de borgerlige, og motsatt. Og dette må selvsagt forplante seg ned i foretak, bedrifter og aksjeselskaper, ved sammensetning av virksomhetenes styrer. For meg ville det virke svært underlig om systemskifte ikke også førte til skifte i styresammensetningen i offentlig eide selskaper, for eksempel i Oslo kommune.

Sånn er demokratiet, både i stat og kommune. 

Jeg er tilbake i folkets tjeneste

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert mandag 15. august 2016 05:27

Jeg er tilbake!

Etter nesten 4 måneders sykefravær er jeg tilbake i folkets tjeneste!

Jeg skal fortsatt ha mitt hovedfokus innenfor det vi kaller forskjells-Oslo, og kampen for å sikre gode offentlige velferdstjenester som er tilgjengelig uavhengig av sosial status og økonomi.  Jeg er særlig opptatt av:

Ombudsrollen: Være ombud for dem som føler seg urimelig behandlet av forvaltningen. Og jeg sier alltid, i motsetning til andre politikere: Jeg forholder meg selvsagt til enkeltsaker, for bare på den måte kan vi sjekke ut at regelverk og praksis treffer riktig.

Åpenhet: Kommunen er til for innbyggerne, og det er dem som er forvaltningens og politikernes egentlige oppdragsgivere. Derfor skal det være maksimal innsyn og åpenhet. I mitt virke som folkevalgt vil jeg bare akseptere taushetsplikt der dette tjener felleskapets interesser eller gjelder personvern.

Mangfold: Oslo skal være en inkluderende, mangfoldig og raus kommune, også for dem som ikke er helt A4. Jeg vil derfor fortsatt sloss for hjelpetrengende som er avhengig av støtte fra fellesskapet, Rom-folk, mot jaginga av rusavhengige, og noe som særlig har hatt fokus i det siste: bostedsløse som ønsker rimelige byøkologiske bo-alternativer: Hauskvartalet, Lysopp, Enga osv.

Jeg skal reise sakene, stille spørsmålene, fremme forslagene og ikke minst: være tilstede i en aktiv dialog med miljøene i byen som ikke nødvendigvis har ressurser til å engasjere First House og profesjonelle lobbyister. Det er i godt samvirke mellom folkelig mobilisering og politisk kløkt i de folkevalgte organer de gode resultater kan oppnås.

Jeg vinner fram i saker, og jeg taper i saker. Internt i eget parti, i byrådskonstellasjonen eller i bystyret. Med rødgrønt flertall i Oslo bystyre har vi nå unike muligheter til å skape endringer.

Jeg er tilbake i folkets tjeneste og på laget.

Bombe under 30 års styringstenkning: New Public Management legges i graven

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert torsdag 31. desember 2015 05:26

Dyrere og dårligere offentlig sektor er hovedkonkonklusionen på to internationalt anerkendte forskeres evaluering af styringsmetoden New Public Management. Hood og Dixon har studeret engelske erfaringer og konklusionen er opsigtsvækkende, skriver professor Jacob Torfing.

”Så hvad kan vi konstatere efter tre årtier med NPM reformer? Det korte svar er højere omkostninger og flere klager.” Det er den opsigtsvækkende konklusion som to af verdens mest anerkendte forskere i New Pulic Management kommer med i en ny bog. I 1991 gav Christoffer Hood den nye forvaltningspolitiske reformbølge, der søgte at øge den offentlige sektors effektivitet gennem markedsgørelse, præstationsledelse og nye informationsteknologier, navnet ’New Public Management’ (NPM).

Nu har Hood og Dixon undersøgt, hvorvidt NPM-reformerne i Storbritannien gennem de sidste 30 år rent faktisk har indfriet løftet om at skabe en offentlig sektor, der fungerer bedre og koster mindre. Konklusionerne er udkommet i en ny bog, hvor forfatterne på baggrund af grundige statistiske analyser og forsigtige vurderinger som de første i verden kommer frem til en samlet empirisk vurdering af de nationale konsekvenser af NPM.

Ved et gensyn 30 år efter Moderniseringsprogrammets tilblivelse, er ligheden med nutidige forsøg på at reformere, effektivisere og modernisere den offentlige sektor skræmmende. Du genkender muligvis dele, der lige så godt kunne være skrevet i dag.

Resultatet er klart. NPM har fejlet i sin bestræbelse på at skabe mere effektivitet og kvalitet."

Første forskeranalyse av høstens kommunevalg i Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert mandag 14. desember 2015 05:43

Valgdeltakelsen i kommunevalget i Oslo 2015 var 63 prosent.

Analysene av valget viser at det er betydelige forskjeller i valgdeltakelse mellom hovedstadens bydeler:

Bydelene vest i ytre by har høyere deltakelse enn bydeler i sentrum og i Groruddalen. Det er en tendens til at velgerne i bydeler med lav valgdeltakelse i stor grad stemmer på Arbeiderpartiet, mens Høyre gjør det godt i bydeler med høy deltakelse.

Arbeiderpartiet ville sannsynligvis fått flere stemmer hvis valgdeltakelsen hadde vært jevnere i bydelene, men dette ville ikke gi vesentlige endringer i bystyrets sammensetning.

På plass i Oslo rådhus

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert fredag 27. november 2015 05:27

Jeg har nå kontor i rådhuset, i folkets tjeneste.

Maktskiftet i Oslo rådhus innebærer store ambisjoner for en ny politikk. Som AFP-pensjonist har jeg stor frihet på hvordan jeg bruker tiden min. Og jeg velger å bruke mye tid på å jobbe i folkets tjeneste, som medlem av bystyret.

Fra i dag av har jeg derfor kontor i 6. etasje, vestre tårn i Oslo rådhus.

Utmeisling av en ny politikk og gode resultater oppnås ikke i et vakum innenfor rådhusets vegger, i de lukkede rom. Snarere må dette skje i en aktiv dialog og samarbeid med fagfolk, interesseorganisasjoner og innbyggere som har kloke innspill, forslag og korrektiver til det som skjer, - eller burde skje. Vi skal løfte i lag, og vi skal sammen eie prosjektet.

Derfor: Ta kontakt!

Tips for hverdagslobbyisme

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert torsdag 26. november 2015 05:17

Mange spør:

Hvordan kan reise en sak for bystyret?

Hvordan kan jeg påvirke i en sak som ligger til behandling?

Hvem bør jeg kontakte, hvordan, og på hvilket tidspunkt?

Mange spør om kloke råd, og de råd First House gir rådyrt, gir jeg gratis.

Ungdom og Fritid er en barne- og ungdomsorganisasjon for brukere, ansatte og frivillige i kommunale og kommunalt støttede fritidsklubber og ungdomshus. De har utarbeidet et særs nyttig tipshefte for det de kaller "hverdagslobbyisme."  De skriver med utgangspunkt i fritidsklubb-feltet, men tipsene har selvsagt relevans for alle typer saker.

Dette heftet anbefaler jeg.

Oslo: Det økonomiske handlingsrommet begrenset

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert søndag 15. november 2015 05:47

Da Arbeiderpartiet og SV overtok byrådsmakten i 1991 etter mange år med H/Fr.P-styre overtok man en kommune med et akkumulert driftsunderskudd på nær fire milliarder kroner. Kommunen var helt ute av økonomisk styring. Første jobben for A/SV-byrådet var derfor å rydde og nedbetale gammel gjeld.

Når Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne nå overtar kommunen er det også etter et byråd som i betydelig grad har skjøvet kostnader foran seg. Kommunen har nå en akkumulert gjeld på 26,6 milliarder kroner. Lån må nedbetales, og det påløper renter. Også denne gangen er et nytt byråds handlingsrom begrenset av at høyresida ikke har utnyttet kommunens inntektsgrunnlag.

Det nye byrådet må rydde og nedbetale på gammel moro.

Et nytt flertall vil også måtte låne for finansiere viktige investeringer, men i tillegg vil man sørge for at dem som er best bemidlet bidrar noe sterkere til det felles spleiselaget.

Rådyre private konsulenter: Kan gjøre kommunens prosjekter 50 prosent dyrere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert mandag 02. november 2015 20:12

Oslo kjøper konsulenttjenester for rundt halvannen milliard kroner årlig.

Kulturbygg i Bjørvika og Bymiljøetaten sto for 400 millioner kroner alene i 2014.

Konsulentbruken skaper trolig unødvendig høye utgifter, viser beregninger fra kommunen. Vanlig timepris for en konsulent er på rundt 1.000-1.200 kroner per time, uten moms. Holder man moms utenfor, kan kostnaden ved å bruke innleid konsulent til et prosjekt være mer enn 50 prosent høyere enn ved å bruke egne ansatte, står det i en ny rapport fra Bymiljøetaten, som nå har vurdert sin egen konsulentbruk.

– Selvsagt er det i mange sammenhenger riktig å leie inn ekstern spisskompetanse, men det kan ofte være vel så klokt å bruke den kompetansen kommunens ansatte selv allerede besitter. Mangler kompetansen kan det være riktig å bygge opp denne. Å gjøre seg avhengig av eksterne konsulenter er sjelden klokt, sier jeg blant annet til Dagsavisen.

Jakten på bunnlinja

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 28. oktober 2015 05:34

 Jakten på bunnlinja og målemanien opererer side om side.

"– Alle har godt av å jobbe mot en bunnlinje. Anne Kari Bratten, leder for arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, er på frokostmøte hos tenketanken Civita. Tema er styringen av offentlig sektor.

Å jobbe mot bunnlinjer er ikke noe nytt. I forretningslivet er nettopp dette et viktig virkemiddel for å oppnå formålet: å tjene penger. Lønnsomhet. Det er ikke privat sektor Bratten snakker om, men offentlig sektor. Om at helsesøstre, brannmenn og lærere skal jobbe mot bunnlinjer. Da skal effektiviteten gå opp, tidssløsingen ned og innovasjonskraften utløses. Men hva er egentlig bunnlinja i offentlig sektor?

Vi driver ikke med barnehager i offentlig regi fordi vi, eller noen andre, skal tjene penger på det, men fordi at behov og samfunnsoppdrag skal løses på en best mulig måte, i tråd med de målene vi i fellesskap har satt for samfunnsutviklingen. Denne manglende forståelsen for at det er og skal være forskjell på forretning, der lønnsomhet er formålet, og forvaltning, med behov og samfunnsmål som formål, skaper en lang rekke problemer. En av dem er kontrollhysteri og målemani. Men Brattens løsning for offentlig sektor er intensivere jakta på bunnlinja.

Mål og kriterier for økonomisk suksess, gjør at formålet og samfunnsoppdraget til offentlig sektor naturlig nok havner i bakleksa. Elever ved skolepulter, pasienter i senger, innsatte i fengsler blir omskrevet til grafer, tall og økonomiske resultat. Standardisering og effektivisering er verktøy for å imitere lønnsomhetsmål i forretningslivet ved å måle seg fra komplekse samfunnsoppdrag og individuelle behov til ei bunnlinje i offentlig sektor, " skriver Svenn Arne Lie blant annet.