Oslo: Det økonomiske handlingsrommet begrenset

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert søndag 15. november 2015 05:47

Da Arbeiderpartiet og SV overtok byrådsmakten i 1991 etter mange år med H/Fr.P-styre overtok man en kommune med et akkumulert driftsunderskudd på nær fire milliarder kroner. Kommunen var helt ute av økonomisk styring. Første jobben for A/SV-byrådet var derfor å rydde og nedbetale gammel gjeld.

Når Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne nå overtar kommunen er det også etter et byråd som i betydelig grad har skjøvet kostnader foran seg. Kommunen har nå en akkumulert gjeld på 26,6 milliarder kroner. Lån må nedbetales, og det påløper renter. Også denne gangen er et nytt byråds handlingsrom begrenset av at høyresida ikke har utnyttet kommunens inntektsgrunnlag.

Det nye byrådet må rydde og nedbetale på gammel moro.

Et nytt flertall vil også måtte låne for finansiere viktige investeringer, men i tillegg vil man sørge for at dem som er best bemidlet bidrar noe sterkere til det felles spleiselaget.

Rådyre private konsulenter: Kan gjøre kommunens prosjekter 50 prosent dyrere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert mandag 02. november 2015 20:12

Oslo kjøper konsulenttjenester for rundt halvannen milliard kroner årlig.

Kulturbygg i Bjørvika og Bymiljøetaten sto for 400 millioner kroner alene i 2014.

Konsulentbruken skaper trolig unødvendig høye utgifter, viser beregninger fra kommunen. Vanlig timepris for en konsulent er på rundt 1.000-1.200 kroner per time, uten moms. Holder man moms utenfor, kan kostnaden ved å bruke innleid konsulent til et prosjekt være mer enn 50 prosent høyere enn ved å bruke egne ansatte, står det i en ny rapport fra Bymiljøetaten, som nå har vurdert sin egen konsulentbruk.

– Selvsagt er det i mange sammenhenger riktig å leie inn ekstern spisskompetanse, men det kan ofte være vel så klokt å bruke den kompetansen kommunens ansatte selv allerede besitter. Mangler kompetansen kan det være riktig å bygge opp denne. Å gjøre seg avhengig av eksterne konsulenter er sjelden klokt, sier jeg blant annet til Dagsavisen.

Jakten på bunnlinja

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 28. oktober 2015 05:34

 Jakten på bunnlinja og målemanien opererer side om side.

"– Alle har godt av å jobbe mot en bunnlinje. Anne Kari Bratten, leder for arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, er på frokostmøte hos tenketanken Civita. Tema er styringen av offentlig sektor.

Å jobbe mot bunnlinjer er ikke noe nytt. I forretningslivet er nettopp dette et viktig virkemiddel for å oppnå formålet: å tjene penger. Lønnsomhet. Det er ikke privat sektor Bratten snakker om, men offentlig sektor. Om at helsesøstre, brannmenn og lærere skal jobbe mot bunnlinjer. Da skal effektiviteten gå opp, tidssløsingen ned og innovasjonskraften utløses. Men hva er egentlig bunnlinja i offentlig sektor?

Vi driver ikke med barnehager i offentlig regi fordi vi, eller noen andre, skal tjene penger på det, men fordi at behov og samfunnsoppdrag skal løses på en best mulig måte, i tråd med de målene vi i fellesskap har satt for samfunnsutviklingen. Denne manglende forståelsen for at det er og skal være forskjell på forretning, der lønnsomhet er formålet, og forvaltning, med behov og samfunnsmål som formål, skaper en lang rekke problemer. En av dem er kontrollhysteri og målemani. Men Brattens løsning for offentlig sektor er intensivere jakta på bunnlinja.

Mål og kriterier for økonomisk suksess, gjør at formålet og samfunnsoppdraget til offentlig sektor naturlig nok havner i bakleksa. Elever ved skolepulter, pasienter i senger, innsatte i fengsler blir omskrevet til grafer, tall og økonomiske resultat. Standardisering og effektivisering er verktøy for å imitere lønnsomhetsmål i forretningslivet ved å måle seg fra komplekse samfunnsoppdrag og individuelle behov til ei bunnlinje i offentlig sektor, " skriver Svenn Arne Lie blant annet.

Systemskifte i Oslo: Vi skal lytte til, og spille på lag med, folk i denne byen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert fredag 23. oktober 2015 05:45

Endringsprosesser skapes ikke alene gjennom kloke vedtak i Oslo Rådhus.

«Så glad jeg er for at dere (vi) endelig har flertall i byen!! Lykke til!» En av mange gladmeldinger de siste dagene.

Det er veldig bra at Oslo-folk er fornøyd med systemskiftet, og har positive forventninger til viktige endringer. Vi har fått en solid politisk plattform, og et særs dyktig byråd.

Men, og det er et viktig men: Endringsprosesser skapes ikke alene gjennom kloke vedtak i Oslo Rådhus. Det er fagfolk ute i tjenesteapparatet, brukerne av kommunens tjenester og ikke minst: bred folkelig mobilisering fra interesseorganisasjoner, som legger grunnlag for de gode politiske beslutninger.

Som folkevalgt i et byrådsparti sier jeg: Vi trenger aktive innbyggere, de mange initiativ og meningsytringer. Vi skal lytte til, og spille på lag med, folk i denne byen. Det er dere som eier valgseieren. Derfor:

Kontakt byrådets folk

Kontakt bystyrets medlemmer

Og jeg selv er selvsagt alltid tilgjengelig, i folkets tjeneste.

En tydelig ny kurs for Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert mandag 19. oktober 2015 11:00

I dag kl. 11.00 underskrives den politiske plattformen for byrådssamarbeid mellom Ap, MDG og SV på Østmarkssetra.

For min del setter jeg blant annet pris på disse punktene:

- Jobbe for å fjerne ufrivillig deltid og for å etablere en heltidskultur i Oslo kommune

- Gjøre sentrum innenfor Ring 1 bilfritt i løpet av bystyreperioden

- Byrådet vil gå mot prosjekter som bidrar til å øke den fysiske veikapasiteten i og inn til Oslo. Det medfører at den fysiske veikapasiteten på E18 i Vestkorridoren ikke kan økes

- Skolene skal få større frihet til selv å vurdere hvilke metoder og kartlegginger som er best egnet i det pedagogiske arbeidet

- Ansette minst 200 nye lærere i Osloskolen utover det som trengs for å dekke det økende elevtallet

- Innføre to barnehageopptak i året med rett til plass

- Stoppeklokkene i hjemmetjenesten skal fjernes og erstattes av en tillitsreform

- Forsøkskommune for heroinassistert behandling, opprette overdoseteam og utvide ordningen med sprøyterom

- Gradvis innføre gratis halvdagsplass i Aktivitetsskolen for 1 – 4 trinn

- Fjerne aktivitetssonene fra kommuneplanen

- Bygge ut offentlig organiserte velferdstjenester og dermed på sikt redusere kommersielle tilbyderes andel av disse tjenestene

- Tydeliggjøre at ansatte skal ha mulighet til å uttale seg om forhold på egen arbeidsplass

Dette bare som en liten smakebit. Les hele erklæringen og vurder selv. Og; jeg er fra dag 1 tilgjengelig for alle som har synspunkter, ideer eller forslag. Jeg er i folkets tjeneste.

Erling Dokk Holm: Lokale helter, kommunale dyder

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert søndag 13. september 2015 05:49

"Personstemmer kan avgjøre kommunevalg, og bør også gjøre det. Kommunevalg er i stor grad et spørsmål om å velge rette personer, mer enn partier.

Kommunene bestemmer ikke over all verden, ikke om Staten skal selge Flytoget, ikke om det skal borres etter olje i Lofoten, eller om Norge skal ta i mot flere eller færre flyktninger. Kommunene rår over grunnskolen, over barnehagene, over eldreomsorgen, over biblioteker og ikke minst over arealpolitikken. Det er der slagene står, og der er de rikspolitiske skillelinjene ofte fullstendig meningsløse. Når Oslopressen sjokkeres over at Frp og Ap kan samarbeide (som i Sandnes), så er ikke det uttrykk for annet enn at man ikke har forstått at lokalpolitikken er lokal.

Norge er velsignet med en valglov som åpner også for at vi som velgere også kan stemme på personer som ikke er på listen til det partiet man stemmer på. Dette er en unik demokratisk dampventil."

Dette skriver Erling Dokk Holm, 1. amanuensis og dekan ved Markedshøyskolen, og aktiv samfunnsdebattant. Jeg ble fascinert av det han skriver, ikke bare på grunn av det han skriver om meg, og legger derfor ut hans artikkel.

Få valgt politikere som vil slåss for din sak

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert søndag 06. september 2015 05:33

Du bestemmer hvilke personer som skal sitte i Oslo bystyre.

Bystyrets beslutninger følger som oftest partipolitiske skillelinjer, hvor partigruppene stemmer samlet. Men det hender at enkeltrepresentanter stemmer annerledes. Jeg vurderte f.eks å gjøre det ved avstemningen om Christian Ringnes sitt skulpturprosjekt i Ekebergskogen. Det er en prosess internt i partigruppene på hvilket standpunkt gruppa skal innta ved bystyrebehandlingen.

Om du er opptatt av at et verdisyn, saksområde eller helhetssyn skal vektlegges sterkere må du derfor ikke bare velge riktig partiliste men også benytte mulighetene til å gi "dine" favoritter en ekstra personstemme. Og det opplagte: det finnes kloke "hoder" også i andre partier, som jeg gir en ekstra personstemme.

I siste nummer av Handikapnytt, medlemsbladet til Norges Handikapforbund, gir jeg derfor en tydelig anbefaling: Funksjonshemmede bør bruke sin stemmerett for å få valgt politikere som har innsikt i, og vil prioritere å sloss for, de funksjonshemmedes sak. Oppgavene og utfordringene står jo i kø.

Les hele artikkelen nedenfor.

Sykepleiere: Bruk makten!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert fredag 04. september 2015 05:19

Dette er min appell i tidsskriftet Sykepleien, Sykepleierforbundets tidsskrift. Men den gjelder selvsagt alle yrkesgrupper.

Gjennom sin bruk av stemmeseddelen ved høstens kommunevalg kan landets sykepleiere få avgjørende innflytelse på utformingen av helse- og sosialpolitikken. Til hvem som skal være sjefen.

Men jeg vil også gi sykepleiere større makt og innflytelse: Det største potensiale for effektivisering i kommune-Norge er at de sentrale politikere i rådhusene holder fingrene fra fatet når det gjelder lyst og vilje til detaljstyring. Kommunen skal styres gjennom målstyring. Bystyret/kommunestyret må i betydelig større grad enn i dag ha evne og vilje til overordnet politisk styring. Men så må tjenesteapparatet bestemme virkemidlene for å nå målene.

Det betyr utstrakt delegering nedover i organisasjonen av beslutningsmyndighet og ansvar. Fra Rådhuset til etaten. Fra etaten ned til den enkelte enhet. Og fra institusjonslederen ned til den enkelte ansatte. De ansatte er kommunens viktigste ressurs. Hver eneste en besitter kompetanse som skal brukes i utformingen av en god og brukerorientert kommune.

Dette, og mere til, skriver jeg om i Sykepleien.

Følg linken, og lles hele artikkelen.

Munchmuseet skal fortsatt være i felleskapets forvaltning

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 02. september 2015 05:48

Munchmuseet skal fortsatt være en kommunal etat, fastslo bystyret.

Det er all grunn til å støtte prinsippet om armlengdes avstand mellom politikk og kulturinstitusjonene, men understreker jo at dette dreier seg om at politisk bevilgende myndigheter ikke skal styre kulturinstitusjoners kunstneriske valg. Det som styres er at museet holder sine budsjetter og følger norsk lov og avtaleverk. Kunstnerisk og forvaltningsmessig har de, og har de hatt, full frihet. Og sånn skal det være.

Munchmuseet har, innenfor rammen av en kommunal etat, vist en evne til å profilere Munchs kunst både nasjonalt og internasjonalt på en særs offensiv måte. Dette i samarbeid med norske og internasjonale kulturinstitusjoner og næringsliv. Noen av de siste utstillingene her i Oslo har jo hatt en svært bred publikumsappell, og ikke minst samarbeidet med Van Gogh-museet i Amsterdam.  

Vi kan ikke fristille verdier i mange mange milliardklassen som, etter ønske fra kunstneren selv, tilhører fellesskapet.

Det skal være et offentlig ansvar å sikre Munchmuseet langsiktige og trygge økonomiske rammebetingelser,og ikke være prisgitt tilfeldig flaks i sponsermarkedet. Heller ikke lotterivirksomhet, som jeg ser Fremskrittspartiet viser til som en mulighet. 

Det var en klok beslutning av bystyret å fastslå at Munchmuseet fortsatt skal være en kommunal etat.

Les hele mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Forslag om at Oslo kommune skal tilby sine ansatte hele og faste stillinger nedstemt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert fredag 14. august 2015 05:30

Hver 3. ansatte i Oslo kommune jobber deltid, og i helse- og sosialsektoren jobber over 50 % deltid.

Altfor mange jobber i vikariater, engasjement o.l. Av de 293 ledige stillinger som pr. i dag ligger på Oslo kommunes nettsider er det rundt en tredjedel som ikke er faste stillinger (108).

Det betyr at dagens praksis må skjerpes. I bystyrets finanskomite onsdag foreslo jeg derfor på vegne av SV: «Oslo kommune skal tilby sine ansatte hele og faste stillinger. Unntak kan kun skje dere dette er avtalt mellom kommunen og de ansattes organisasjoner.» Jeg ble stående alene om dette forslaget. Det er å håpe at i alle fall Arbeiderpartiet endrer stemmegivning når vi i første bystyremøte skal behandle saken.

Mange deltidsansatte ønsker større stillinger og trenger det for å klare seg økonomisk og opptjene fulle pensjonsrettigheter. De har ikke fullverdig deltakelse i arbeidslivet og har redusert deltakelse i faglig utviklingstilbud.

Men like viktig er at små stillingsbrøker og mange deltidsansatte gir kvalitativt dårligere tjenester for brukerne av kommunens tjenester, som ved en konsekvens av dette må forholde seg til alt for mange forskjellige hjelpere. Innenfor f.eks. hjemmetjenestene eller for boliger med fysisk eller psykiske funksjonshemninger er dette i dag et betydelig problem.

Under «les mer» kan du lese de synspunktene jeg la fram i finanskomiteen.