Ny styring og ledelsesreform i Oslo kommune: Tillit

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 24. mai 2017 05:51

Tillitsreformen startet for helse- og sosialfeltet under byråd Inga Marte Thorkildsens ledelse.

Nå rulles den ut i hele Oslo kommune: Tillit skal være et bærende prinsipp i styring og ledelse i Oslo kommune.

Tillit er en strategi og arbeidsforrn med formål om å skape enda bedre tjenester til innbyggeme, mer samhandling mellom kommunen og innbyggerne og innad i kommunen på ulike nivå, økt resultatorientering og gjennomføringskraft.

Tillitsbasert styring og ledelse skal kjennetegnes av:

- Få og tydelige mål

- Redusert detaljstyring

- Gode beslutningsgrunnlag

- Bred deltakelse fra innbyggere

- Åpenhet og god kommunikasjon

- God samhandling mellom ledelse og medarbeidere og deres organisasjoner

- God utnyttelse av medarbeideres kompetanse og kreativitet

- God samhandling og samordning på tvers

- Innbyggerorienterte digitale tjenester

Dette blir bra, og noe jeg heier på.

02180: Fra sentralbord til informasjonssenter - i kommunal regi

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert fredag 12. mai 2017 05:53

2014: Borgerlig flertall i Oslo bystyre vedtok mot bl.a. SV og Aps stemmer: «Oslo kommune 02 180 - konkurranseutsettes, uten bruk av internbud." Vedtaket ble ikke realisert.

2017: Oslo kommunes kontaktsenter 02 180 blir nominert til Kundeserviceprisen 2017, bare slått på målstreken av ekspertene i Statens innkrevingssentral.

Å beholde 02 180 i kommunal regi var klokt. 02 180 er tett integrert i den kommunale organisasjon.

Den har gått fra å være et sentralbord til å bli et informasjonssenter, med viktige førstelinjetjenesteoppgaver vedrørende for eksempel barnehageopptak og sosialtjenesten. Dette er en vinn-vinn-situasjon for alle: forvaltningen frigjør tid, innbyggerne får raskere svar og det skjer en kompetanseheving hos 02 180.

Mens andre outsourcer tjenester som dette til Bulgaria, India og Malaysia beholder kommunen dette nasjonalt og i egen regi.

Dette er bra, og noe jeg heier på.

Les mer under «les mer.»

Tvangspensjonering av sykepleiere?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert lørdag 29. april 2017 05:10

Unni Fonneland, sykepleier ved det kommunale sykehjemmet Midtåsenhjemmet, føler at hun i en alder av 65 tvinges til å pensjonere seg.  

Hun skriver til meg:  

"Jeg er sykepleier, ansatt i nattstilling ved Midtåsenhjemmet her i Oslo. Jeg har nylig fyllt 65 år, og går i 50 % natturnus. Har hatt denne jobben i snaut 6 år, og har ingen problemer med den.  

Jeg har relativt nylig fått info fra nærmeste leder, om at jeg må regne med å bli «oppsagt/tvangspensjonert» som følge av oppnådd særaldersgrense.  

De som ikke har full opptjening i Oslo Pensjonsforsikring kan søke om å få fortsette. Jeg har full opptjening. Oppsigelsen har ikke kommet enda, men  det er bare et tidsspørsmål. Jeg fikk også beskjed fra nærmeste leder, at ordningen med «tvangspensjonering» ved 65 år, er en ny ordning som gjelder fra dette året.  

Mitt arbeidssted ønsker å beholde meg til 67 år, og jeg ønsker også å jobbe til jeg fyller 67. Kanskje til og med lenger, siden jeg har god helse og trives i jobben.   Jeg har ikke til hensikt å slutte, for så å fortsette som ekstravakt med luselønn (pensjonistvilkår) Det er et hån mot oss som er kompetente og som fortsatt vil gjøre samme jobb som vi gjorde før pensjoneringen."  

Ordningen er ikke ny, og gjelder slett ikke bare Oslo. Men skjønner jo Unnis reaksjon. I en tid hvor vi alle oppfordres til å stå lengst mulig i jobb, kan det oppfattes som noe inkonsekvent å tvinge folk som vil jobbe ut av arbeidslivet eller jobbe på pensjonistvilkår.

Jeg har derfor sendt fram spørsmål til finansbyråden om saken. Men dette spørsmålet har selvsagt flere sider. Hvordan ser andre på dette? >Byrådens svar ligger på link nedenfor.

Skolebygg må åpnes for frivillig aktivitet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert mandag 03. april 2017 05:49

Kvelder, helger og ferier står Osloskolene i stor utstrekning tomme, samtidig som det er hopetall av frivillig organisasjonsliv som trenger steder å samles for sin aktivitet. Dette ønsker bystyret å gjøre noe med.

Bystyret vedtok i desember frivillighetsmeldingen "Engasjement og deltakelse. Frivillighet i Oslo." Der beskrives fire mål for frivilligheten i Oslo. Et av hovedmålene er at flere av kommunens lokaler skal fylles med frivillig aktivitet. Bystyret ønsker at skoleanlegg skal utformes med tanke på at skolene er kulturbygg som kan benyttes utover skolenes kjernevirksomhet, og at disse skal fylles med frivillig aktivitet.

Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap instruerer nå Utdanningsetaten til å legge til rette for at skoleanleggene kan benyttes av idretts-, kultur- og andre frivillige aktører etter skoletid. Flere av dagens skoleanlegg brukes av ulike aktører etter skoletid, og byrådsavdelingen ber om at etaten skal legge til rette for at enda flere skoleanlegg kan brukes etter skoletid.

Hvordan er situasjonen i ditt nærmiljø? Hvilke muligheter og ønsker er det?

Europa: Best styrt av menn?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert søndag 12. mars 2017 05:53

Sosiologen Jill Rubery har uttalt: «Det var da krisa slo inn, at en kunne bli slått av tanken om at verden kanskje ikke blir best styrt av menn.»

Dag Seierstad skriver: "Få kvinner var med på å utløse krisa i 2008. Men kvinner kan komme til å bære de største byrdene ved den eviglange etterkrisetida som preger størstedelen av Europa.

Etter finanssjokket i 2008 gikk andelen menn i jobb kraftig tilbake i de fleste europeiske land, mens kvinneandelen ei stund holdt seg bra oppe. Dette blir ofte forklart med at flere menn ble ramma av arbeidsløshet siden de jobba i bransjer og yrker der jobbene forsvant – i bygg og anlegg og i sårbare industribransjer. Men det er bare en del av forklaringa.

Etter hvert som den «politiske kriseløsningen» fra 2009-10 ble kuttpolitikk, kutt i lønninger og trygder og kutt i offentlige ytelser og velferdsordninger, økte arbeidsløsheten blant kvinner også i de offentlige statistikkene. I 2015 var 70,8 prosent av mennene fra 20 til 64 år i EU i jobb – mot bare 60.4 prosent av kvinnene.

Kutt i offentlig sektor rammer kvinner mer enn menn. Det er flest kvinner både i helse- og omsorgsyrkene og i skoleverket, og det er kvinner som rammes hardest når velferdsytelser kuttes. Da vil en del kvinner tvinges ut av arbeidslivet eller over i deltidsarbeid for å ta over mer av omsorgen i familien for barn og eldre slektninger.

I tillegg retter den offentlige krisepolitikken seg mye mer mot arbeidsløse menn enn mot kvinner. De skal få fart på bygg- og anleggsvirksomheten og få hjula i gang i industrien. Antakelig er det en feilprioritering – og i hvert fall en alt for ensidig innretta krisepolitikk. Mange økonomer og arbeidslivsforskere argumenterer for at en krisepolitikk bygd på at jobbene må holdes oppe innen helse, omsorg og utdanning, ville gitt mer arbeid per krone enn en politikk som ensidig satser på anlegg og industri," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Bydelsdirektør: Det er innbyggerne som skal være sjef i sine liv og ikke vi som skal sjefe over dem

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 01. mars 2017 05:29

Bydelsdirektør Øyvind Henriksen i bydel Bjerke har en klok beskjed til sine ansatte: "Det er innbyggerne som skal være sjef i sine liv og ikke vi som skal sjefe over dem." Hans budskap til bydelens ansatte gjennom intranettsidene er:

"«En bydel for alle» som er vår visjon både inspirerer og forplikter. Den minner oss om at vi skal være en bydel der det er plass for alle og der den enkelte skal møtes som det unike menneske det er. Med respekt, lydhørhet, romslighet, toleranse og interesse. Vi kan ikke beslutte at Bjerke skal være en bydel for alle, og det er heller ikke nok at vi ansatte bidrar til dette. Nabolaget må også med på laget. Vi må alle eie denne visjonen hver eneste dag i alt vi er og gjør. Og vi som ansatte i Bydel Bjerke må begynne med oss selv.

På vei hjem fra jobb på fredag fikk jeg en telefon fra en fortvilet pårørende som hadde snakket med en av oss og ikke opplevd at vi var det vi sier at vi skal være. Slike telefoner gjør meg trist, og det minner meg på at vi må sørge for at vi alle vet hva det vil si å møte innbyggere med respekt og imøtekommenhet - hva det vil si å være ansatt i Bydel Bjerke.

Det er den enkelte av oss i møte med den enkelte bruker som skal skape tillit og trygghet. Det er innbyggerne som skal være sjef i sine liv og ikke vi som skal sjefe over dem. Vår rolle er å gi den hjelpen de trenger når de trenger den slik at de i alle faser av livet kan være trygge. Jeg vet at de aller fleste av dere har dette under huden og at dere skaper slike møter, men én som ikke eier denne innstillingen er én for mye, derfor må vi hjelpe hverandre.

Jeg håper dette blir året da vår visjon og våre ambisjoner og holdninger eies og bæres av oss alle. La dette være et tema på alle tjenestesteder; Hva betyr «en bydel for alle» her hos oss? Hva vil det si å fremme livskvalitet, trygge og aktive liv? Hva må jeg gjøre for at den enkelte jeg jobber med skal ha tillit til meg?" skriver bydelsdirektør Øyvind Henriksen.

En klok grunnholdning. Jeg heier på dette.

Tenk på et tall!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert søndag 26. februar 2017 05:07

Uansett størrelse på regionene, krever et levende demokrati en felles regional offentlighet. Hvis fylker blir halve landsdeler, blir demokratiet vårt grunnere, skriver Dag Seierstad.

"Tallet på regioner skal være ti! Det vedtok et flertall på Stortinget før regiondebatten starta. Ti, mener regjeringspartiene og Venstre. Det mener også KrFs partileder Knut Arild Hareide. Men hvorfor de mener det, er ytterst uklart.

Vi har noen ferske erfaringer fra mange land som med fordel burde prege vår egen regiondebatt. Trump-sjokket og økende oppslutning om aggressiv høyrepopulisme krever treffsikre politiske svar også her i Norge.

Når annenhver velger i USA stemmer på Donald Trump, er det fordi han satte ord på hvordan mange velgere opplever sin egen situasjon. Det er forbausende stor enighet i mediene langt utover Norges grenser at vi står overfor ei djup systemkrise der de sosiale forskjellene øker, der avstanden øker mellom de styrende og de styrte, og der altfor mange føler at de verken blir sett eller hørt.

Framtida er uviss, og ingen ting er mer sikkert enn at vi også i det neste tiåret vil overraskes over hvilken vending historia tar. Vi ruster oss best ved å holde de demokratiske djupstrukturene levende i samfunnet vårt. Hvis fylker blir halve landsdeler, blir demokratiet vårt grunnere. Men skal vi holde de demokratiske djupstrukturene levende, må samfunnet være tilgjengelig for mange flere enn i dag," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les mer under "les mer."

Nærpolitireformen og kommunereformen Trump-forberedende tiltak?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert tirsdag 14. februar 2017 05:19

Politikere i utakt med folket? Dette var spørsmålet for en konferanse Lokalsamfunnsforeningen, Politiets Fellesforbund og Fagforbundet arrangerte forleden. På programmet sto de tre kanskje mest omdiskuterte politiske reformene her til lands de siste årene: NAV-reformen, nærpolitireformen og kommunereformen.

– Både nærpolitireformen og kommunereformen er Trump-forberedende tiltak. De er sentraliseringsreformer, og en gigantisk devaluering av vanlige folks kunnskap, sa Klassekampens Mimir Kristjansson. SVs Karin Andersen var enig:

– Dette er ren tilrettelegging for privatisering. Kommunene har en veldig stor pengesekk det er fristende å putte sugerøret sitt oppi. Her bruker man både den ene og den andre folkegruppa til å presse fram en sentraliseringsreform og en privatiseringsreform, sa Andersen.

"Sentraliseringen, de store enhetene, markedstenkningen og kombinasjonen av produksjonsmål, bunnlinjen og kommersialisering, gir grobunn for slike utslag som vi ser i Nav og andre reformer, og som gjør at forholdet mellom arbeidstakere og ledelse individualiseres med følgende svekkelse av ansatte, tillitsvalgte og verneombuds medbestemmelse på arbeidsplassen. Vi står her overfor et alvorlig arbeidslivsproblem som må gå inn i drøftingen av slike reformer, ellers vil de ikke fungere i praksis.

Derfor bør vi nå ha en reformpause – time out og først rydde opp i de vanskelighetene som ulike reformer har skapt. Den utviklingen som vi nå ser – og som er regjeringens politikk – er at vi er i ferd med å forlate vårt velferdssamfunn og gå over i et konkurransesamfunn. Det bør være et alvorlig og viktig tema i den kommende valgkampen," sa Tore Nyseter i sin oppsummering av konferansen.

Les Nyseters innlegg nedenfor.

Snoking i sensitive personregistere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 01. februar 2017 05:03

Etter at en seksjonssjef i NAV Stat ble sparket for å ha gjort uregelmessige oppslag i NAVs fagsystemer, bestilte Arbeids- og velferdsdirektøren en rapport om situasjonen.

Revisjonsselskapet BDO og advokatfirmaet Wiersholm har gjort en spørreundersøkelse blant 9.000 NAV-ansatte, dybdeintervju med 60 personer og gjennomgått logger. Det framgår at en av fem kjenner til at det snokes i fagsystemene. Det gjøres urettmessige oppslag på en selv, kolleger, venner og kjente.

Rapporten peker på et fravær av håndhevingsregime ved brudd på bestemmelsene. Med dette menes det at reaksjonene på brudd varierer fra advarsel og påtale, til avskjed. Dette kommert at manglende systematikk i håndteringen av regelbruddene. De konkludrerer med at det må oppretttes et sentralt reaksjonsregime for oppslag uten tjenestlig behov, samt rapporteringsplikt når det avdekkes.

Oslo har ansvar for NAV Kommune, og må selv ha en politikk på dette. Jeg har derfor bedt byrådet skriftlig overfor bystyret avklare følgende:

1. Er alle kommunens fagsystemer organisert slik at tilgang bare gis for dem som naturlig har tjenestelig behov for tilgang? (saksområde, bydel, eget arbeidsfelt m.v.)?

2. Er alle kommunens fagsystemer for sensitiv personinformasjon organisert slik at bruk logges?

3. Er det klare rutiner på at de som eier fagsystemene ved jevne mellomrom foretar kontroller for å avdekke uautorisert bruk?

4. I hvilken utstrekning avdekkes det uatorisert bruk, og hvordan reageres det overfor den enkelte?

Byrådet besvarte spørsmål fra meg om samme tema i 2013. Svaret viste at man hadde kommet relativt kort, og at det ville ta mange år før gode løsninger var på plass. Den senere avdekning av snoking innenfor NAV Stat og sykehusene tilsier at problemet har et betydelig større omfang enn man kunne forvente. Dette tilsier også at Oslo kommune må få bedre kontroll på at sensitiv personinformasjon ikke blir kjent for uvedkommende.

Oslo kommune må framover årlig kjøpe opp eiendom for 250 millioner

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert mandag 30. januar 2017 05:52

Etter den søte kløe kommer den sure svie, er det vel et uttrykk som heter. Framfor varig å øke kommunens inntektsgrunnlag har det borgerlige bystyreflertallet hvert eneste år solgt unna offentlig eiendom for hopetall av millioner. Nå kommer straffen. For å dekke behovet for å bygge ut offentlig infrastruktur må kommunen årlig framover kjøpe opp eiendom for 250 millioner.

I sitt innspill til Oslo kommunes eiendomsstrategi skriver Eiendoms- og byfornyelsesetaten blant annet:

«Oslo er en by i sterk vekst. Det er press på tilnærmet all grunn i byggesonen, og økende utfordringer med å sikre egnede arealer til offentlige formål.  Eiendomsporteføljen til Oslo kommune er begrenset særlig i pressområder og nye utviklingsområder, og kommunale behov må i all hovedsak sikres ved erverv av privat grunn. For at oppgaven skal kunne løses optimalt er det behov for en overordnet eiendomsstrategi som sikrer forutsigbare investeringsrammer, samkjøring av plan- og investeringsregime og sektrovergripende løsninger for bedre sambruk og egendekning i kommunale byggeprosjekter.

Som en langsiktig eiendomsaktør vil eiendomsposisjonering og tidlige kjøp ha stor verdi for kommunen blant annet fordi:

- man kjøper til lavere pris – eiendomsprisene stiger ettersom områdene modnes

- tidlige kjøp reduserer usikkerhet/konflikt i den kommunale planleggingen

- kan ha stor signaleffekt som en del av en områdemodning der dette er nødvendig

- utbygging av kommunal infrastruktur, både sosial og grå/grønn/blå er særlig viktig i nye byområder også fordi privat utbygging kan bli utsatt i påvente av avklaring av kommunal infrastruktur

Med bakgrunn i at allerede identifiserte kommunale arealbehov på kort sikt overstiger budsjettrammene i økonomiplanperioden må investeringsrammene økes vesentlig dersom kommunen ønsker handlingsrom også for mer langsiktige strategiske kjøp. Inntil det foreligger en overordnet eiendomsstrategi for mer langsiktige mål anbefales at det avsettes 250 mill. årlig i perioden 2017 – 2020. Dette for å gi handlingsrom til å sikre seg strategisk viktige eiendomsobjekter og for å fremme områdemodning.»

Les hele innspillet nedenfor.