Offentlig styring

Byråd og forvaltning må respektere de demokratiske prosesser

Byråd og forvaltning må respektere de demokratiske prosesser

Kan ikke be politiet kaste ut beboere mens saken ligger i bystyret til behandling.

Bjørnar Moxnes (Rødt), Harald Nissen (Miljøpartiet De Grønne) og Ivar Johansen (SV) har på vegne av våre tre partiet sendt fram følgende forslag til behandling i bystyret:

1. Byrådet bes utrede muligheten for å etablere et byøkologisk kultur og samfunnshus i Pilestredet 84 B og fremme sak om dette.

2. Dagens beboere får bli i Pilestredet 84 B til muligheten er utredet, eller lokalene må fravikes for snarlig realisering av kommunens egne planer for bygget.

Forretningsutvalget besluttet mandag at forslaget sendes byutviklingskomiteen, som forbereder og innstiller overfor bystyret.

Et viktig grunnprinsipp i Oslo bystyre – som på Stortinget – er at forvaltningen og byrådet respekterer den demokratiske beslutningsprosess. I en stor kommune som Oslo har byens øverste folkevalgte organ, bystyret, selvsagt delegert mye til byrådet og forvaltningen innenfor overordnede føringer gitt av bystyret.

Oslo kommune, ved Boligbygg, har innhentet Namsrettens kjennelse på at beboerne kan kastes ut. Men jeg forventer at byrådet og Boligbygg forholder seg lojalt til det som skjer i bystyret, og derfor ikke benytter seg av en slik kjennelse mens saken behandles i bystyret.

Voldtektsanklaget, saken henlagt, men straffes

Voldtektsanklaget, henlagt, men straffes

Hjelpepleier Stig Berntsens mareritt er ikke over.

"Overgrepsmarerittet over," skrev media da politiet henla anmeldelsen og Oslo kommune inngikk avtale med ham at han skulle få jobben tilbake. Hjelpepleier Stig Berntsen var siktet for overgrep mot demente pasienter. Men marerittet var slett ikke over. I et åpent brev til Sykehjemsetaten skriver han blant annet:

"Det er nå snart tre og et halvt år siden Sykehjemsetaten fremmet uriktige voldtektsanklager mot meg, og et år og 5 månder siden vi underskrev forliksavtalen.  Jeg visste at det ikke ville bli enkelt å komme tilbake i jobb, men jeg hadde i det minste forventa at Sykehjemsetaten, etter alle avsløringene om deres skandaløse framgangsmåte, ville følge opp sine forpliktelser i den inngåtte forliksavtalen. Jeg tok feil. (...)

Perioden fram til 1. juni i år skulle i henhold til forliket være en særskilt tilretteleggingsperiode hvor jeg skulle få konsentrere meg om gradvis innfasing i ordinært arbeid. I stedet har jeg måttet bruke krefter på en etat som aktivt har motarbeidet mine forsøk på å komme tilbake i jobben min.

Resultatet av dette er at jeg i dag går på arbeidsavklaringspenger på tredje året, og med en usikker yrkesframtid. Psykiateren som følger meg opp, skriver i sin siste funksjonsvurdering at arbeidsgiver ikke har imøtekommet mine tilretteleggingsbehov, men i stedet på ulike vis har gjentatt de uriktige anklagene. Han konkluderer med at det på dette grunnlag ikke er forsvarlig for meg å gå tilbake til arbeid i Sykehjemsetaten. Liknende kritikk har blitt fremmet av min saksbehandler hos NAV, samt arbeidslivskonsulenten ved Rehabiliteringssenteret AIR. (...)

Jeg er av den bestemte oppfatning at Sykehjemsetaten nå straffer meg for at jeg bidro til å varsle om mange av de kritikkverdige forholdene i Lindebergsaken. For meg personlig er dette naturlig nok ødeleggende. Jeg har fått min framforhandlede tilretteleggingsperiode ødelagt av Sykehjemsetaten og jeg aner ikke hva som skjer når nevnte periode i henhold til forliket utgår 1.juni."

Det handler om rettsikkerhet. Det handler om oppriktig å erkjenne feilgrep. Det handler om å rette opp egne feil. Skal dette være Oslo kommunes arbeidsgiverpolitikk?

Les hele hans åpne brev nedenfor.

Oslo kommune: Mer offensiv for heltid og faste stillinger?

Oslo kommune: Mer offensiv for heltid og faste stillinger?

Hver 3. ansatte i Oslo kommune jobber deltid.

Oslo bystyre vedtok for halvannet år siden at «Byrådet bes igangsette et prosjekt hvis formål er å gi flere ansatte i Oslo kommune tilbud om faste og hele stillinger», men intet skjedde og bystyret måtte før jul gi nytt pålegg til byrådet: «Byrådet bes igangsette et forprosjekt hvis formål er å gi flere ansatte i Oslo kommune tilbud om faste og hele stillinger». Byrådet har nå sendt fram en redegjørelse til bystyret. 

Der skriver byrådet blant annet: "Siden årsakene til deltid blant annet knyttes til arbeidstidsordninger innebærer det at løsningene også kan ligge der, eksempelvis ved å forsterke ansattes muligheter til å påvirke egen arbeidssituasjon. Byrådet har igangsatt en rekke tiltak, både sentralt og lokalt, for at flest mulig av dem som ønsker det skal kunne arbeide i hel stilling. Gjennom å anvende arbeidsmiljølovens bestemmelser, tariffavtalte ordninger og andre typer virkemidler, arbeider kommunen for å øke antall heltidsstillinger. Stortingets vedtak om mer fleksible arbeidstidsbestemmelser vil lette dette arbeidet.

I det følgende gjøres det først rede for relevante bestemmelser til arbeidet med å legge til rette for at flere arbeider i hele stillinger og dernest aktuelle bestemmelser for at flere arbeidstakere får fast ansettelse."

Følg link nedenfor. Jeg tar gjerne i mot innspill til mulige initiativ/forslag jeg bør fremme ved behandlingen i finanskomiteen og bystyret.

Oslo kommune: Økonomisk overskudd, tjenestemessig underskudd

Oslo kommune: Økonomisk overskudd, tjenestemessig underskudd

Jeg skjønner at et børsnotert selskap måler resultatet i overskudd, men Oslo kommune?

Byrådet har i dag sendt ut en pressemelding hvor de skryter av at Oslo kommune for i fjor hadde et regnskapsmessig overskudd på 185 millioner. Javel, sier jeg, sånn måles sikkert et selskap på Oslo Børs, men antar at byrådet/kommunen først og fremst skal vurderes i forhold til de mål som er satt for de tjenester kommunen skal levere til byens innbyggere.

Når terskelen for å få sykehjemsplass er altfor høy, når barnevernet ikke har tilstrekkelige ressurser til å følge opp barn som blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt, eller - som mitt andre bloggoppslag i dag - bostedsløse som akutt trenger en seng for natta blir avvist pga plassmangel, ja da synes jeg ikke er det er mye å skryte av at byrådet kan sette penger på bok.

El Salvador: Santa Tecla kommune delegerer makt til innbyggerne

El Salvador: Santa Tecla kommune delegerer makt til innbyggerne

Norske lokalpolitikere klager over at befolkningen er passiv og kravstor. Innbyggere i norske kommuner klager over at lokalpolitikere ikke lytter til eller overser innbyggerne.

Santa Tecla kommune i El Salvador har utviklet et system for aktive innbyggere og kommunestyret er til for å "betjene befolkningen". Kommunepolitikerne med ordfører i spissen omtaler seg selv som "befolkningens tjenere".

Santa Tecla kombinerer to former for demokrati. Direkte demokrati og representativt demokrati. Det direkte demokratiet er institusjonalisert med egen organisasjon, egne prosjekter, eget budsjett, årsregnskap og rapporter. Det representative demokratiet er likt vårt med folkevalgte representanter til et tradisjonelt kommunestyre. Ordningen med direkte demokrati i Santa Tecla har blitt utviklet siden 2001 og har ført til økt tillit, større engasjement, større åpenhet og bedre avgjørelser som kommer større del av innbyggerne til gode. Sier de.

Les under "les mer" Inger Johanne Norberg gi en beskrivelse av demokrati-tenkningen fra Nesoddens vennskapskommune i El Salvador.

Bystyret: Enkeltinitiativ kan utgjøre en viktig forskjell

Bystyret: Enkeltinitiativ kan utgjøre en viktig forskjell

Enkeltpartier – som SV - og enkeltrepresentanter – som meg selv - kan sette dagsorden ved å reise egne saker.Og, kan oppnå gode resultater.

I mitt arbeid i “folkets tjeneste” (særlig som bystyremedlem i Oslo) forvalter jeg det felles spleiselaget kommunen representerer. Et fellesskap som skal sikre alle innbyggerne noen grunnleggende goder – som skoler, helsevesen og en inntekt i form av trygd eller sosialstøtte, dersom man ikke kan arbeide. Og jeg ønsker meg en effektiv, treffsikker og deltakende kommune.

Enkeltpartier – som SV - og enkeltrepresentanter – som meg selv - kan sette dagsorden ved å reise egne saker. Det er slett ikke størrelsen det alltid kommer an på. Ved å ta initiativ og sette dagsorden, og ikke minst i allianser og samarbeid med brede miljøer utenfor bystyret, kan gode resultater oppnås. Jeg kunne nevne mange eksempler, men la meg her bare hente fram tre eksempler:

Sosialt entreprenørskap: Om få uker vil et enstemmig bystyre støtte mitt forslag om at “Oslo kommune skal bli en foregangskommune ved å legge til rette for og benytte seg av tjenester fra sosiale entreprenører som et supplement til kommunale tjenester,” og “økt intraprenørskap i kommunens egen tjenesteproduksjon og gjennom dette fremme en kultur for innovasjon, opplæring og aktivitet blant kommunens ansatte.”

Tillitsreform: I november vedtok bystyret enstemmig forslaget fra Marianne Borgen og meg om å gjennomføre “et forsøksprosjekt med tillitsreform i hjemmetjenesten.” Et perspektiv om å forlate stoppeklokkeomsorgen og at ansatte skal ha tillit og fleksibilitet til å benytte sin fagkunnskap til god pleie- og omsorg.

Fra anbud til brukermakt: For utviklingshemmede og andre hjelpetrengende flyttes det makt: fra forvaltningen til den hjelpetrengende og deres pårørende. Et særs punkt som var viktig for meg i den såkalte Munch-/Tøyenavtalen Marianne Borgen og jeg framforhandlet på vegne av SV er at «det igangsettes umiddelbart et arbeid for å innføre fritt brukervalg på dagsenter- bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende som etter vedtak skal ha dette tilbudet.» Fra 1. april er dette på plass for dagsentrene, og om et års tid er det også på plass for bo- og omsorgstilbudene. Enkeltpersoner på anbud er uverdig, og blir avviklet for denne gruppen.

Hva forteller dette? At SV – uavhengig av størrelse – og det enkelte bystyremedlem, kan sette dagsorden og få gjennomført viktige endringer for folk i denne byen.

Bystyrets finanskomite anbefaler enstemmig mitt forslag om sosialt entreprenørskap

Bystyrets finanskomite anbefaler enstemmig mitt forslag om sosialt entreprenørskap

Finanskomiteen vedtok i går, med noen språklige tilpasninger, enstemmig å anbefale bystyret å vedta mitt forslag om sosialt entreprenørskap. Disse forslagene vil trolig derfor vil bli enstemmig vedtatt i førstkommende bystyremøte:

1. Byrådet bes utarbeide en strategi for hvordan Oslo kommune skal bli en foregangskommune ved å legge til rette for og benytte seg av tjenester fra sosiale entreprenører som et supplement til kommunale tjenester.

2. Byrådet bes arbeide for økt intraprenørskap i kommunens egen tjenesteproduksjon og gjennom dette fremme en kultur for innovasjon, opplæring og aktivitet blant kommunens ansatte.

3. Bystyret ber byrådet legge til rette for at Oslo kommunes virksomheter er positiv til deltakelse i forskningsprosjekter i samarbeid med sosiale entreprenører.

4. Byrådet bes ta initiativ til en dialog med Innovasjon Norge om etablererstipend og lån til bærekraftige ideer fra sosiale entreprenører.

5. Byrådet bes legge til rette for sosialt entreprenørskap i skolen gjennom aktiviteter i samarbeid med Ungt Entreprenørskap Oslo.

6. Byrådet bes stille seg positiv til at det etableres et nasjonalt kompetansesenter for sosialt entreprenørskap.

Jeg er naturligvis svært fornøyd med et slikt resultat av mitt initiativ. Dette skal bli svært bra.

Oslo Vei-konkursen: Byråden for passiv i forvaltningen av eierskapet

Oslo Vei-konkursen: Byråden for passiv i forvaltningen av eierskapet

I debatten i bystyret om konkursen i Oslo Vei sa jeg blant annet:

"Det er alvorlig når byråden var så passiv i utførelsen av eierskapet, og det er ennå mer alvorlig når byrådspartiene Høyre og Venstre i merknad fra finanskomiteen bagatelliserer dette, og sier at «byråden har gitt bystyret all relevant informasjon som var tilgjengelig for byråden selv,» og beslutninger «har blitt gjort på bakgrunn av den informasjon man til enhver tid har hatt om selskapets situasjon.» Smak på den uttalelsen; «som var tilgjengelig for byråden selv.» Dersom byråden altså er passiv i forvaltningen av eierskapet og unnlater å holde seg oppdatert eller unnlater aktivt å innhente nødvendig informasjon er det i følge Høyre og Venstre helt OK. Byråden visste jo ikke. Jeg tror ingen statsråd ville tørre å innta en slik holdning i møte med Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Byrådspartiene gjør styringssystemet og det politiske system en bjørnetjeneste ved å forsvare dårlig politisk forvaltning av felleskapets verdier. Det er sånt som undergraver innbyggernes respekt for politikere. Som skaper politikerforakt."

Arb.p, SV, Rødt og MDG framsatte et mistillitsforslag på slutten av debatten. Dette skal behandles i neste bystyremøte.

Les hele innlegget nedenfor.

Finanskomiteen: Byrådens eierstyring av Oslo Vei kritikkverdig

Finanskomiteen: Byrådens eierstyring av Oslo Vei kritikkverdig

Bystyreflertallet plasserer det politiske ansvaret for fadesen.

Konkursen i det kommunale aksjeselskapet Oslo Vei har fått en høyere kostnad for Oslo kommune enn det ville vært å tilføre selskapet nødvendig egenkapital. Kommunerevisjonen har  i sin rapport påpekt svak og manglende eierstyring, samt at bystyret på det tidspunkt selskapet begjærte oppbud ikke fikk full oversikt over konsekvensene av en eventuell konkurs, slik at bystyret ikke hadde forutsetning for å gripe inn om bystyret var uenig i byrådets handlinger.

Da Byrådet slo Oslo Vei konkurs  ble det argumentert med at det ville være svært kostnadskrevende for kommunen å fortsette driften eller lage en mer styrt avvikling. Bystyret ble informert om at selskapet ville trenge en bevilgning på ca 120 millioner kroner for å kunne fortsette. I etterkant har det imidlertid vist seg at konkursen vil koste kommunen over 200 millioner kroner. Dermed har kostnaden for kommunen blitt større enn om byrådet hadde besluttet å tilføre egenkapital slik styret ba om. I tillegg har kommunen mistet kontrollen med selskapet,og dermed også mistet muligheten til å få Huken pukkverk lagt ned pr 31.12.2014, slik bystyret tidligere har vedtatt. Dette fører til økt og forlenget miljøbelastning for byen, og i særdeleshet for beboerne langs Ammerudveien, Bergensveien og området rundt Huken.

Flertallet i bystyrets finanskomite (Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet) anbefaler å vedta en solid skrape til ansvarlig byråd: "Bystyret finner byråd Hallstein Bjerckes eierstyring av Oslo Vei AS kritikkverdig." Dette vil trolig få flertall i bystyrets møte 4. februar. Fra SVs side vil vi vurdere å fremme et mistillitsforslag mot byråden på bystyrets møte.

Les fra finanskomiteen nedenfor.

Demokratiet og Sverigedemokratene

Demokratiet og Sverigedemokratene

Hvis elitene manipulerer bort innflytelsen til 15-20 % av folket – hva slags demokrati har vi da?

"Sosialdemokratene og Miljøpartiet på den ene siden, og de borgerlige på den andre, inngikk for kort tid siden en avtale som hadde som fremste formål å holde Sverigedemokratene utafor all makt og innflytelse i svensk politikk. Fra Norge kjenner vi igjen håndteringen av FrP, som i mange år var et dilemma både for norsk venstre- og høyreside. Skulle man overse og isolere dem, eller ta dem på alvor og bekjempe dem, og dermed ta dem «inn i varmen» som et normalt politisk parti.

Å nekte 800.000 velgere politisk innflytelse kan bli en bumerang: Hva gjør man hvis partiet får, si 20 %? Oppslutning fra opp mot 1,5 million svenske velgere? Som støtter kravet om forandringer i innvandrings- og EU-politikken f.eks.?

Dette handler til sjuende og sist om synet på demokratiet. Folkestyret. Ideen om at det er folket som styrer, via stemmeseddelen. Tukler man med den ideen, kan man nøre opp under mye dårligere alternativer. Hvis elitene manipulerer bort innflytelsen til 15-20 % av folket – hva slags demokrati har vi da?" spør Heming Olaussen blant annet som gjesteblogger.

Partiboka

Partiboka

Jeg trodde at et regjeringsskifte skulle bety en annen politikk, men også en annen måte å styre landet på. Et mantra hos borgerligheta har jo vært at Ap i maktposisjon utnevner og ansetter sine egne i sentrale posisjoner. Partiboka har blitt et begrep, og Trond Giske brukes ofte som illustrasjon.  Det kan være riktig eller uriktig, men jeg forventer jo i alle fall da at Høyre og Fremskrittspartiet i regjeringsposisjon opptrer annerledes. At det er samsvar mellom ord og handling.

Regjeringen oppnevnte i oktober i fjor et utvalg som skal foreslå tiltak som styrker grunnleggende rettigheter til personer med utviklingshemming. Utvalget er sammensatt av 9 deltakere. Helt berettiget har mange stilt spørsmål ved hvorfor to grupper som opplagt har viktig kunnskap å bidra med ikke er representert: Representanter for ansattemiljøene og viktigst: brukerne/pårørende (f.eks. Norsk Forbund for Utviklingshemmede eller LUPE). Jeg skal la den diskusjonen ligge.

Men jeg spør meg: Hvorfor skal man partipolitisere et viktig utvalgsarbeid som dette? Hvorfor kan ikke slike utvalg være sammensatt på rent faglig grunnlag? Og for all del: i de fleste sammenhenger representerer brukererfaring faglighet, vel så mye som personer med høyere utdanning. Et fagutvalg utreder, uten å skjele til ideologi og partiprogrammer, og leverer selvsagt sin utredning til det politiske organ: regjering, departement, Stortinget, byrådet, bystyret osv. Så kan det naturligvis i noen utredningsutvalg være klokt med bred politisk forankring, men da må det nettopp være politisk bredde i sammensetningen.

Ikke bare blander regjeringen i denne saken sammen fag og politikk. De håndplukker også sine egne. 3 av utvalgets 9 medlemmer er partipolitisk oppnevnt, men kun fra regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet. Utvalgsleder Osmund Kaldheim (bildet), Sissel Stenberg og Rune Øygarden hadde alle partiboka i orden. Om Fr.P. og Høyre ønsker å vite hva partimedlemmer mener finnes det kanskje bedre løsninger enn å putte den inn i et offentlig fagutvalg? Jeg synes dette er uklokt.