Offentlig styring

Finanskomiteen: Byrådens eierstyring av Oslo Vei kritikkverdig

Finanskomiteen: Byrådens eierstyring av Oslo Vei kritikkverdig

Bystyreflertallet plasserer det politiske ansvaret for fadesen.

Konkursen i det kommunale aksjeselskapet Oslo Vei har fått en høyere kostnad for Oslo kommune enn det ville vært å tilføre selskapet nødvendig egenkapital. Kommunerevisjonen har  i sin rapport påpekt svak og manglende eierstyring, samt at bystyret på det tidspunkt selskapet begjærte oppbud ikke fikk full oversikt over konsekvensene av en eventuell konkurs, slik at bystyret ikke hadde forutsetning for å gripe inn om bystyret var uenig i byrådets handlinger.

Da Byrådet slo Oslo Vei konkurs  ble det argumentert med at det ville være svært kostnadskrevende for kommunen å fortsette driften eller lage en mer styrt avvikling. Bystyret ble informert om at selskapet ville trenge en bevilgning på ca 120 millioner kroner for å kunne fortsette. I etterkant har det imidlertid vist seg at konkursen vil koste kommunen over 200 millioner kroner. Dermed har kostnaden for kommunen blitt større enn om byrådet hadde besluttet å tilføre egenkapital slik styret ba om. I tillegg har kommunen mistet kontrollen med selskapet,og dermed også mistet muligheten til å få Huken pukkverk lagt ned pr 31.12.2014, slik bystyret tidligere har vedtatt. Dette fører til økt og forlenget miljøbelastning for byen, og i særdeleshet for beboerne langs Ammerudveien, Bergensveien og området rundt Huken.

Flertallet i bystyrets finanskomite (Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet) anbefaler å vedta en solid skrape til ansvarlig byråd: "Bystyret finner byråd Hallstein Bjerckes eierstyring av Oslo Vei AS kritikkverdig." Dette vil trolig få flertall i bystyrets møte 4. februar. Fra SVs side vil vi vurdere å fremme et mistillitsforslag mot byråden på bystyrets møte.

Les fra finanskomiteen nedenfor.

Demokratiet og Sverigedemokratene

Demokratiet og Sverigedemokratene

Hvis elitene manipulerer bort innflytelsen til 15-20 % av folket – hva slags demokrati har vi da?

"Sosialdemokratene og Miljøpartiet på den ene siden, og de borgerlige på den andre, inngikk for kort tid siden en avtale som hadde som fremste formål å holde Sverigedemokratene utafor all makt og innflytelse i svensk politikk. Fra Norge kjenner vi igjen håndteringen av FrP, som i mange år var et dilemma både for norsk venstre- og høyreside. Skulle man overse og isolere dem, eller ta dem på alvor og bekjempe dem, og dermed ta dem «inn i varmen» som et normalt politisk parti.

Å nekte 800.000 velgere politisk innflytelse kan bli en bumerang: Hva gjør man hvis partiet får, si 20 %? Oppslutning fra opp mot 1,5 million svenske velgere? Som støtter kravet om forandringer i innvandrings- og EU-politikken f.eks.?

Dette handler til sjuende og sist om synet på demokratiet. Folkestyret. Ideen om at det er folket som styrer, via stemmeseddelen. Tukler man med den ideen, kan man nøre opp under mye dårligere alternativer. Hvis elitene manipulerer bort innflytelsen til 15-20 % av folket – hva slags demokrati har vi da?" spør Heming Olaussen blant annet som gjesteblogger.

Partiboka

Partiboka

Jeg trodde at et regjeringsskifte skulle bety en annen politikk, men også en annen måte å styre landet på. Et mantra hos borgerligheta har jo vært at Ap i maktposisjon utnevner og ansetter sine egne i sentrale posisjoner. Partiboka har blitt et begrep, og Trond Giske brukes ofte som illustrasjon.  Det kan være riktig eller uriktig, men jeg forventer jo i alle fall da at Høyre og Fremskrittspartiet i regjeringsposisjon opptrer annerledes. At det er samsvar mellom ord og handling.

Regjeringen oppnevnte i oktober i fjor et utvalg som skal foreslå tiltak som styrker grunnleggende rettigheter til personer med utviklingshemming. Utvalget er sammensatt av 9 deltakere. Helt berettiget har mange stilt spørsmål ved hvorfor to grupper som opplagt har viktig kunnskap å bidra med ikke er representert: Representanter for ansattemiljøene og viktigst: brukerne/pårørende (f.eks. Norsk Forbund for Utviklingshemmede eller LUPE). Jeg skal la den diskusjonen ligge.

Men jeg spør meg: Hvorfor skal man partipolitisere et viktig utvalgsarbeid som dette? Hvorfor kan ikke slike utvalg være sammensatt på rent faglig grunnlag? Og for all del: i de fleste sammenhenger representerer brukererfaring faglighet, vel så mye som personer med høyere utdanning. Et fagutvalg utreder, uten å skjele til ideologi og partiprogrammer, og leverer selvsagt sin utredning til det politiske organ: regjering, departement, Stortinget, byrådet, bystyret osv. Så kan det naturligvis i noen utredningsutvalg være klokt med bred politisk forankring, men da må det nettopp være politisk bredde i sammensetningen.

Ikke bare blander regjeringen i denne saken sammen fag og politikk. De håndplukker også sine egne. 3 av utvalgets 9 medlemmer er partipolitisk oppnevnt, men kun fra regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet. Utvalgsleder Osmund Kaldheim (bildet), Sissel Stenberg og Rune Øygarden hadde alle partiboka i orden. Om Fr.P. og Høyre ønsker å vite hva partimedlemmer mener finnes det kanskje bedre løsninger enn å putte den inn i et offentlig fagutvalg? Jeg synes dette er uklokt.

2015: Krevende for ansatte både i privat og offentlig sektor

2015: Krevende for ansatte både i privat og offentlig sektor

2015 blir et krevende år for ansatte både i privat og offentlig sektor.

På nasjonalt nivå er først og fremst regjeringens forslag til svekking av arbeidsmiljøloven en stor utfordring:

→ Adgang til midlertidig ansettelse i inntil 12 måneder uten vilkår

→ Kollektiv søksmålsrett om innleie av arbeidstaker fra bemanningsforetak oppheves.

→ Grensene for overtid pr. uke og pr. mnd øker

→ Grensen for maksimal alminnelig arbeidstid øke

→ Fjerne dagens regulering i § 10- 12 (8) om at Arbeidstilsynet ikke kan gi dispensasjon hvis arbeidstakerne er organisert i en fagforening med innstillingsrett (som har mer enn 10 000 medlemmer eller er blant de forhandlingsberettigede hovedsammenslutningene i statlig sektor).

LO, UNIO og YS oppfordrer sine medlemmer til politisk streik mot de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven onsdag 28. januar. Særs viktig med bred deltakelse i markeringene!

Som hovedstyremedlem i KS har jeg gått i mot de foreslåtte endringene.

På lokalt nivå her i Oslo er bystyreflertallets gradvise nedbygging og demontering av fellesskapsløsningene særs viktig:

→ I år skal det ikke bygges en eneste kommunal barnehage; all utbygging skal skje i privat regi.  

→ Anbuds- og konkurranseutsettingen fortsetter, også av velferdstjenester. Nytt er at kommunen ikke lenger skal legge inn intern-anbud slik at enhver anbudsutsetting vil bety overføring av tjenester til private, og svekking av kommunens egen kompetanse.

→ Svekking av fellesskapstenkningen preger også den kommunale forvaltningen gjennom budsjettkutt (og påfølgende aktivitetskutt) og New Public Management-preget organisering og målstyringstenkning.

Men også 2014 gir lærdommer. Gjennom bredt samarbeid med fagmiljøer, ansattes tillitsvalgte og oss i bystyret kan det skapes kloke vedtak. Eksempel på dette er bystyrets enstemmige vedtak om en tillitsreform i Oslos hjemmetjenester, foreslått under overskriften «Fra stoppeklokkeomsorg til tillitsreform.»

Høsten kan gi oss et politisk skifte i Oslo. Vi har sammen en jobb å gjøre, og jeg håper på fortsatt godt samarbeid med de ansattes tillitsvalgte også i år.

Offentlig sektor: Mer bruk av karantene

Offentlig sektor: Mer bruk av karantene

Karantene for politikere brukes, men svært sjelden for ansatte i offentlig sektor.

Vi har karanteneordninger for å motvirke korrupsjon og for at det ikke skal kunne rettes mistanke mot personen som skifter arbeidsgiver. Både av omdømmegrunner og fordi folk kan komme i en dobbeltposisjon der informasjon man har fått som embedsperson – eller politiker - kan brukes både til nytte for et selskap og til ugunst for stat eller kommune.

For politikere er det helt naturlig å ha karanteneregler når de forlater regjeringsapparatet eller sentrale politiske stillinger. I det private næringslivet er det avtalefestet karanteneregler hvis du går fra en bedrift til en konkurrent eller selskaper i samme bransje. Det er mulig å avtale karantene også for ansatte i offentlig sektor, men brukes i svært liten grad. Jeg tror det vil være klokt i større grad å bruke dette. To eksempler:

I Oslo kommune selger byrådet og det borgerlige bystyreflertallet ut kommunale barnehager til private. På vårparten møtte private barnehagedriftere daværende seksjonssjef ved barnehagekontoret i bydel Nordre Aker, Kristin Voldnes som motpart fra Oslo kommune i forhandlingene. Denne høsten møter private barnehagedriftere henne som konkurrent. Hun har skiftet side og har nå toppjobb som overordnet ansvarlig for drift, kvalitet og utvikling i Norlandia-barnehagene.

Eller en sak fra 2008: Hav Eiendoms daværende administrerende direktør Per Pay, som ledet prosessen med å selge Sørenga-utstikkeren på vegne av Oslo Havn og Oslo kommune, dukket få måneder etter salget opp som tungt inne på eiersiden i prosjektet som kjøpte tomtene for 940 millioner.

Ingen grunn til å tro at det har skjedd noe ureglementert, men det er grunn til å reise spørsmål om ikke Oslo kommune – og de berørte – hadde vært tjent med at kommunen hadde et mer bevisst forhold til bruk av karantene og utvidede taushetspliktsregler ved fratredelse i kommunen.

Byrådet vil sentralisere - igjen

Byrådet vil sentralisere - igjen

Igjen vil byrådet sentralisere og flytte beslutninger fra bydelene og inn til Rådhuset.

Denne gang er det klager på byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven som berører dispensasjon fra arealplan. Disse har siden 2004 som en forsøksordning blitt behandlet (innenfor sine områder) av de tre bydelene Bjerke, Grünerløkka og Vestre Aker, i stedet for ordinært gjennom byrådet og bystyrets byutviklingskomite.

Mange av oss har ment - og mener - at disse klagesakene med hell kan avgjøres av det lokale bydelsutvalg, ut fra sin lokalkunnskap og nærhet til innbyggerne. Derfor bør det riktige være å utvide ordningen til alle bydeler, slik blant annet de engasjerte konsulentene Fürst og Høverstad i sin tid anbefalte.

Men i sak etter sak står byrådspartiene Høyre og Venstre i praktisk politikk for sentralisering av makt, selv om festtalene og programmene taler så vakkert om desentralisering og lokaldemokrati. Overfor bystyret foreslår byrådet nå å avvikle forsøksprosjektet, slik at framtidige klagesaker dels avgjøres av byrådet og dels av bystyrets byutviklingskomite.

Hva mener du om dette?

Kommuneøkonomi - for tillitsvalgte og politikere

Kommuneøkonomi - for tillitsvalgte og politikere

 I dag skal jeg anbefale en bok av Fagforbundets Bjørn Kristian Rudaa:

Økonomiplan, årsregnskap, Robek-kommune, KOSTRA-tall, budsjettoverskridelser, utgiftsutjevning, kommunereform. Alt dette og 170 andre forhold blir beskrevet og forklart i boka "Kommuneøkonomi for tillitsvalgte og folkevalgte."

Bjørn Kristian tar leseren med gjennom de tre forvaltningsnivåene stat, fylkeskommune og kommune og beskriver ansvarsfordeling og graden av autonomi. På en enkel måte belyses statlig styring av kommunesektorens økonomi, hovedtrekkene i inntektssystemet og utjevningsordningene, styring av kommunal tjenesteproduksjon, og kanalene for medbestemmelse. Gjennom regneeksempler viser han hvordan man skal forstå budsjettinformasjonen og ta del i prosessen fram mot behandlingen i de folkevalgte organene. Hvordan kan man sikre at det gis en korrekt beskrivelse av utgiftsbehovet, og at budsjettet ikke medfører uforsvarlige konsekvenser? Hva betyr konkurranseutsetting for den kommunalt ansattes tjenestepensjon? Boka setter også søkelys på nye styringsformer i kommunene, som New Public Management og balansert målstyring.

Boka er et praktisk hjelpemiddel for tillitsvalgte og ledere i kommunal sektor, og kan med stor nytte leses av kommunepolitikere. I linken nedenfor finner dere 3 av bokas kapitler: "Nye styringsformer i kommunal sektor - konkurranseutsetting," Nye styringsformer - hva er selskapsorganisering i kommunal sektor?" og "Mål og resultatstyring i kommunal sektor - et alternativ til konkurranseutsetting?"

Bydelene: Vi trenger et styrket lokaldemokrati

Vi trenger et styrket lokaldemokrati

Ap og SV tar debatten:

"Dagens utfordring i Oslo kommune er uoversiktlige kommunale systemer og organiseringer med omfattende byråkrati. Ansvaret for ulike oppgaver er splittet opp, slik at det er vanskelig å vite hvem som har ansvar for hva. Tilsvarende forhold finner vi også i bydelene. Oslos bydeler er forskjellige både i befolkningsstruktur, levekår, beliggenhet, friluftsmuligheter og andre faktorer. Når viktige oppgaver sentraliseres, mister bydelene muligheter til å finne gode og fleksible løsninger tilpasset situasjon og befolkningen i egen bydel. Bydelenes folkevalgte organer må få anledning til å finne de løsninger de selv mener er best for bydelens innbyggere.

Det er avgjørende for lokaldemokratiets framtid å få på plass en reform som styrker lokaldemokratiet i bydelene. Dette vil tydeliggjøre ansvaret for avgjørelser og tjenesteytingen i byen og i bydelene," skriver Oslo Arbeiderparti et debattnotat. Les notatet på linken nedenfor.

Det er en viktig debatt som reises. I Oslo SV hadde vi i siste representantskapsmøte en debatt om organisering av sykehjemssektoren. Jeg argumenterte da for en mellomløsning; at sykehjemmene forankres lokalt på bydel, men organisert i 4 regionale sykehjemsforetak. Les mitt innlegg nedenfor.

Byparlamentarisme: Effektiv styre­form og utfordring for demo­kratiet

Byparlamentarisme: Effektiv styre­form og utfordring for demo­kratiet

"Jeg ser ikke umiddelbart gode alternativer til det parlamentariske styringssystemet, men ordningen er moden for en grundig gjennomgang og revisjon.

En rekke av de initielle forutsetninger gjelder ikke lenger. Desentralisering av oppgaver til bydelene var byparlamentarismens andre side, men bydelene er svekket. Etter snart 20 år med sammenhengende borgerlig flertall, har mange politikere mistet den ydmykheten som det å være stadig utfordret krever. Byrådet i Oslo «eier» i stor grad hele tjenestemannsapparatet i Oslo, slik at dets integritet og faglighet svekkes. Ordet fryktkultur ble flittig brukt blant ansatte og ledere i Oslo, lenge før en embetsmann i Kulturdepartementet skrev en artikkel om fenomenet i Aftenposten.

Det jeg har observert fra mitt ståsted de siste årene, er at de virkelig folkevalgte, nemlig bystyret, har mistet mye av sin betydning. De har ikke nødvendig tilgang til fagfolk og informasjon. Deres kreativitet og arbeidskraft blir ikke utnyttet til byen beste. Man våger ikke stole på den gode vilje og de gode hensikter.

Det finnes i altfor liten grad bredt forankrete løsninger som man har funnet fram til sammen. Små partier og enkeltpersoner som ikke er folkevalgte, har stor makt og mye informasjon. De folkevalgte fra den ansvarlige opposisjon har for lite av begge deler. Medier, småknuffing og etterpåklokskap blir en for stor del av dagsordenen. Perspektivet er sjelden lengre enn til neste valg," skriver Gro Balas blant annet.

Tillit, framfor konflikt

Tillit, framfor konflikt

Mine synspunkter, som hovedstyremedlem i KS, i forhold til lærerkonflikten:

"Det er i samsvar ned de beste tradisjoner i den norske arbeidslivsmodellen at betydelige endringer i arbeidstid og arbeidstidsorganisering etableres gjennom forhandlinger. Det er vanskelig å se at norsk skole vil være tjent med at den ene parten, arbeidsgiversiden, tvinger gjennom en arbeidstidsreform som er svært uønsket blant lærerne.  Dette vil kunne skade norsk skole i mange år, både når det gjelder rekruttering, kompetanse og samarbeidsklima. Jeg tror derfor fortsatt at (slik jeg fremmet forslag om i KS sitt hovedstyre i februar) arbeidstidsavtalen bør opprettholdes.

Norsk skole står foran store reformer, og fremtidens skole vil kreve en helt annen organisering og arbeidstidsavtale enn den vi har hatt. Dette vil bli særlig tydelig når Ludviksen-utvalget kommer med sin delinnstilling om tre uker og sin hovedrapport 15. juni neste år. De endringer arbeidstidsavtalen krever må utmeisles med basis i drøftinger og enighet med de ansattes organisasjoner," skriver jeg blant annet i en kronikk i dagens Dagbladet.

Det betyr at dagens arbeidstidsavtale prologneres.

Jeg skriver også: "Nøkkelen for å skape gode arbeidsplasser er å få på plass en tillitskultur. En gjensidig tillitskultur. Den som gir tillit får som oftest tillit tilbake. Tillit er ikke noe man krever, men noe man opparbeider seg over tid. Og den forutsetter at vi gir slipp på kontroll og rapporteringsregimet. Det er på resultatene myndiggjorte medarbeidere skal måles."

Les hele under "les mer." Hva mener du? Kommentarer velkommen i kommentarfeltet.

Blogg i folkets tjeneste: 6.700 besøkende sist uke

Blogg i folkets tjeneste: 6.700 besøkende sist uke

Hovedmålsettingen med denne bloggen er, som min folkevalgtrolle ellers, å være i folkets tjeneste. Det betyr å informere, være i aktiv dialog og skape debatter. Dette er en toveiskanal, fordi jeg vet at de gode politiske beslutninger forutsetter at politikken utformes i dialog med folk ute i byen.

Også sist uke har det vært særs høy aktivitet, med hele 6.700 unike besøkende, og hopetall av debattinnspill.

Det mest besøkende og omdiskuterte bloggoppslaget har vært:

Lege Mads Gilbert har nettopp kommet hjem fra Gaza. Han har - etter bestilling - levert en detaljert rapport til FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNWRA) om situasjonen for helsevesenet på Gazastripen. Etter avtale med Mads Gilbert la jeg her på bloggen ut den rapporten han har sendt fram til FN.

– Hele sivilsamfunnet i Gaza, som består av 1,7 millioner mennesker, står i dyp knestående når de nå mottar havet av bomber og raketter fra den israelske krigsmaskinen, sier Mads Gilbert. Hans rapport gir oss bakgrunnskunnskap til å bli klok av.

10.000 personer følger meg - og mange gir meg innspill - også på sosiale medier som Facebook, Twitter og Linkedin. I løpet av et år har 200.000 vært innom denne bloggen. Og ikke minst: Mange mottar mine temamessige nyhetsbrev. Ta kontakt om du har synspunkter eller innspill.