Offentlig sektor: Mer bruk av karantene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert lørdag 13. desember 2014 05:02

Karantene for politikere brukes, men svært sjelden for ansatte i offentlig sektor.

Vi har karanteneordninger for å motvirke korrupsjon og for at det ikke skal kunne rettes mistanke mot personen som skifter arbeidsgiver. Både av omdømmegrunner og fordi folk kan komme i en dobbeltposisjon der informasjon man har fått som embedsperson – eller politiker - kan brukes både til nytte for et selskap og til ugunst for stat eller kommune.

For politikere er det helt naturlig å ha karanteneregler når de forlater regjeringsapparatet eller sentrale politiske stillinger. I det private næringslivet er det avtalefestet karanteneregler hvis du går fra en bedrift til en konkurrent eller selskaper i samme bransje. Det er mulig å avtale karantene også for ansatte i offentlig sektor, men brukes i svært liten grad. Jeg tror det vil være klokt i større grad å bruke dette. To eksempler:

I Oslo kommune selger byrådet og det borgerlige bystyreflertallet ut kommunale barnehager til private. På vårparten møtte private barnehagedriftere daværende seksjonssjef ved barnehagekontoret i bydel Nordre Aker, Kristin Voldnes som motpart fra Oslo kommune i forhandlingene. Denne høsten møter private barnehagedriftere henne som konkurrent. Hun har skiftet side og har nå toppjobb som overordnet ansvarlig for drift, kvalitet og utvikling i Norlandia-barnehagene.

Eller en sak fra 2008: Hav Eiendoms daværende administrerende direktør Per Pay, som ledet prosessen med å selge Sørenga-utstikkeren på vegne av Oslo Havn og Oslo kommune, dukket få måneder etter salget opp som tungt inne på eiersiden i prosjektet som kjøpte tomtene for 940 millioner.

Ingen grunn til å tro at det har skjedd noe ureglementert, men det er grunn til å reise spørsmål om ikke Oslo kommune – og de berørte – hadde vært tjent med at kommunen hadde et mer bevisst forhold til bruk av karantene og utvidede taushetspliktsregler ved fratredelse i kommunen.

Byrådet vil sentralisere - igjen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert fredag 07. november 2014 05:11

Igjen vil byrådet sentralisere og flytte beslutninger fra bydelene og inn til Rådhuset.

Denne gang er det klager på byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven som berører dispensasjon fra arealplan. Disse har siden 2004 som en forsøksordning blitt behandlet (innenfor sine områder) av de tre bydelene Bjerke, Grünerløkka og Vestre Aker, i stedet for ordinært gjennom byrådet og bystyrets byutviklingskomite.

Mange av oss har ment - og mener - at disse klagesakene med hell kan avgjøres av det lokale bydelsutvalg, ut fra sin lokalkunnskap og nærhet til innbyggerne. Derfor bør det riktige være å utvide ordningen til alle bydeler, slik blant annet de engasjerte konsulentene Fürst og Høverstad i sin tid anbefalte.

Men i sak etter sak står byrådspartiene Høyre og Venstre i praktisk politikk for sentralisering av makt, selv om festtalene og programmene taler så vakkert om desentralisering og lokaldemokrati. Overfor bystyret foreslår byrådet nå å avvikle forsøksprosjektet, slik at framtidige klagesaker dels avgjøres av byrådet og dels av bystyrets byutviklingskomite.

Hva mener du om dette?

Kommuneøkonomi - for tillitsvalgte og politikere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert tirsdag 28. oktober 2014 05:10

 I dag skal jeg anbefale en bok av Fagforbundets Bjørn Kristian Rudaa:

Økonomiplan, årsregnskap, Robek-kommune, KOSTRA-tall, budsjettoverskridelser, utgiftsutjevning, kommunereform. Alt dette og 170 andre forhold blir beskrevet og forklart i boka "Kommuneøkonomi for tillitsvalgte og folkevalgte."

Bjørn Kristian tar leseren med gjennom de tre forvaltningsnivåene stat, fylkeskommune og kommune og beskriver ansvarsfordeling og graden av autonomi. På en enkel måte belyses statlig styring av kommunesektorens økonomi, hovedtrekkene i inntektssystemet og utjevningsordningene, styring av kommunal tjenesteproduksjon, og kanalene for medbestemmelse. Gjennom regneeksempler viser han hvordan man skal forstå budsjettinformasjonen og ta del i prosessen fram mot behandlingen i de folkevalgte organene. Hvordan kan man sikre at det gis en korrekt beskrivelse av utgiftsbehovet, og at budsjettet ikke medfører uforsvarlige konsekvenser? Hva betyr konkurranseutsetting for den kommunalt ansattes tjenestepensjon? Boka setter også søkelys på nye styringsformer i kommunene, som New Public Management og balansert målstyring.

Boka er et praktisk hjelpemiddel for tillitsvalgte og ledere i kommunal sektor, og kan med stor nytte leses av kommunepolitikere. I linken nedenfor finner dere 3 av bokas kapitler: "Nye styringsformer i kommunal sektor - konkurranseutsetting," Nye styringsformer - hva er selskapsorganisering i kommunal sektor?" og "Mål og resultatstyring i kommunal sektor - et alternativ til konkurranseutsetting?"

Bydelene: Vi trenger et styrket lokaldemokrati

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert lørdag 04. oktober 2014 05:03

Ap og SV tar debatten:

"Dagens utfordring i Oslo kommune er uoversiktlige kommunale systemer og organiseringer med omfattende byråkrati. Ansvaret for ulike oppgaver er splittet opp, slik at det er vanskelig å vite hvem som har ansvar for hva. Tilsvarende forhold finner vi også i bydelene. Oslos bydeler er forskjellige både i befolkningsstruktur, levekår, beliggenhet, friluftsmuligheter og andre faktorer. Når viktige oppgaver sentraliseres, mister bydelene muligheter til å finne gode og fleksible løsninger tilpasset situasjon og befolkningen i egen bydel. Bydelenes folkevalgte organer må få anledning til å finne de løsninger de selv mener er best for bydelens innbyggere.

Det er avgjørende for lokaldemokratiets framtid å få på plass en reform som styrker lokaldemokratiet i bydelene. Dette vil tydeliggjøre ansvaret for avgjørelser og tjenesteytingen i byen og i bydelene," skriver Oslo Arbeiderparti et debattnotat. Les notatet på linken nedenfor.

Det er en viktig debatt som reises. I Oslo SV hadde vi i siste representantskapsmøte en debatt om organisering av sykehjemssektoren. Jeg argumenterte da for en mellomløsning; at sykehjemmene forankres lokalt på bydel, men organisert i 4 regionale sykehjemsforetak. Les mitt innlegg nedenfor.

Byparlamentarisme: Effektiv styre­form og utfordring for demo­kratiet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert lørdag 23. august 2014 04:22

"Jeg ser ikke umiddelbart gode alternativer til det parlamentariske styringssystemet, men ordningen er moden for en grundig gjennomgang og revisjon.

En rekke av de initielle forutsetninger gjelder ikke lenger. Desentralisering av oppgaver til bydelene var byparlamentarismens andre side, men bydelene er svekket. Etter snart 20 år med sammenhengende borgerlig flertall, har mange politikere mistet den ydmykheten som det å være stadig utfordret krever. Byrådet i Oslo «eier» i stor grad hele tjenestemannsapparatet i Oslo, slik at dets integritet og faglighet svekkes. Ordet fryktkultur ble flittig brukt blant ansatte og ledere i Oslo, lenge før en embetsmann i Kulturdepartementet skrev en artikkel om fenomenet i Aftenposten.

Det jeg har observert fra mitt ståsted de siste årene, er at de virkelig folkevalgte, nemlig bystyret, har mistet mye av sin betydning. De har ikke nødvendig tilgang til fagfolk og informasjon. Deres kreativitet og arbeidskraft blir ikke utnyttet til byen beste. Man våger ikke stole på den gode vilje og de gode hensikter.

Det finnes i altfor liten grad bredt forankrete løsninger som man har funnet fram til sammen. Små partier og enkeltpersoner som ikke er folkevalgte, har stor makt og mye informasjon. De folkevalgte fra den ansvarlige opposisjon har for lite av begge deler. Medier, småknuffing og etterpåklokskap blir en for stor del av dagsordenen. Perspektivet er sjelden lengre enn til neste valg," skriver Gro Balas blant annet.

Tillit, framfor konflikt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert tirsdag 19. august 2014 05:15

Mine synspunkter, som hovedstyremedlem i KS, i forhold til lærerkonflikten:

"Det er i samsvar ned de beste tradisjoner i den norske arbeidslivsmodellen at betydelige endringer i arbeidstid og arbeidstidsorganisering etableres gjennom forhandlinger. Det er vanskelig å se at norsk skole vil være tjent med at den ene parten, arbeidsgiversiden, tvinger gjennom en arbeidstidsreform som er svært uønsket blant lærerne.  Dette vil kunne skade norsk skole i mange år, både når det gjelder rekruttering, kompetanse og samarbeidsklima. Jeg tror derfor fortsatt at (slik jeg fremmet forslag om i KS sitt hovedstyre i februar) arbeidstidsavtalen bør opprettholdes.

Norsk skole står foran store reformer, og fremtidens skole vil kreve en helt annen organisering og arbeidstidsavtale enn den vi har hatt. Dette vil bli særlig tydelig når Ludviksen-utvalget kommer med sin delinnstilling om tre uker og sin hovedrapport 15. juni neste år. De endringer arbeidstidsavtalen krever må utmeisles med basis i drøftinger og enighet med de ansattes organisasjoner," skriver jeg blant annet i en kronikk i dagens Dagbladet.

Det betyr at dagens arbeidstidsavtale prologneres.

Jeg skriver også: "Nøkkelen for å skape gode arbeidsplasser er å få på plass en tillitskultur. En gjensidig tillitskultur. Den som gir tillit får som oftest tillit tilbake. Tillit er ikke noe man krever, men noe man opparbeider seg over tid. Og den forutsetter at vi gir slipp på kontroll og rapporteringsregimet. Det er på resultatene myndiggjorte medarbeidere skal måles."

Les hele under "les mer." Hva mener du? Kommentarer velkommen i kommentarfeltet.

Blogg i folkets tjeneste: 6.700 besøkende sist uke

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert mandag 14. juli 2014 06:38

Hovedmålsettingen med denne bloggen er, som min folkevalgtrolle ellers, å være i folkets tjeneste. Det betyr å informere, være i aktiv dialog og skape debatter. Dette er en toveiskanal, fordi jeg vet at de gode politiske beslutninger forutsetter at politikken utformes i dialog med folk ute i byen.

Også sist uke har det vært særs høy aktivitet, med hele 6.700 unike besøkende, og hopetall av debattinnspill.

Det mest besøkende og omdiskuterte bloggoppslaget har vært:

Lege Mads Gilbert har nettopp kommet hjem fra Gaza. Han har - etter bestilling - levert en detaljert rapport til FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNWRA) om situasjonen for helsevesenet på Gazastripen. Etter avtale med Mads Gilbert la jeg her på bloggen ut den rapporten han har sendt fram til FN.

– Hele sivilsamfunnet i Gaza, som består av 1,7 millioner mennesker, står i dyp knestående når de nå mottar havet av bomber og raketter fra den israelske krigsmaskinen, sier Mads Gilbert. Hans rapport gir oss bakgrunnskunnskap til å bli klok av.

10.000 personer følger meg - og mange gir meg innspill - også på sosiale medier som Facebook, Twitter og Linkedin. I løpet av et år har 200.000 vært innom denne bloggen. Og ikke minst: Mange mottar mine temamessige nyhetsbrev. Ta kontakt om du har synspunkter eller innspill.

Byråd Søreide til stryk i elementær forvaltningslære

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert torsdag 10. juli 2014 05:19

Jeg må si jeg stadig lar meg imponere (!) av byrådets evne til ikke å ta ansvar, men å peke på noen andre. Det er alltid noen andre som egentlig har ansvaret. Et siste eksempel er byråd Øystein Eriksen Søreide som i et notat til bystyrets helse- og sosialkomite av 4. juli skriver:

"På generelt grunnlag vil jeg påpeke at det er Fylkesmannen som foretar tilsyn for å påse at praksis er i tråd med lovens bestemmelser." Byråden mener altså at det er Staten, Fylkesmannen, som har ansvar for å føre tilsyn med at Oslo kommunes praksis er i tråd med lovens bestemmelser.

Jeg finner det da nødvendig å bidra med helt elementær opplæring av byråden, og gjør det ved å sitere fra et brev nettopp fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 23. mars 2012:

"Etter kommuneloven § 23 er administrasjonssjefen den øverste leder for den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Av kommuneloven § 19 nr 1. og 2. følger det at ordningen med administrasjonssjef bortfaller i kommuner med parlamentarisk styreform. I stedet vil kommunerådet være øverste ledelse av kommunens administrasjon, og ha det samme kontrollansvaret som rådmannen har i andre kommuner, jf kommuneloven § 20 nr 2. I Oslo er det dermed byrådet som er den øverste ledelse av kommunens administrasjon, og som har det overordnede ansvar for at administrasjonen er gjenstand for betryggende kontroll."

Byens innbyggere har ikke råd til å ha en byråd som ikke skjønner det helt elementære: hva som er jobben hans, og hva som er hans ansvar. Dersom dette ligger til grunn for utførelse av hans byrådsjobb er desidert rettssikkerheten for innbyggerne i fare. 

Kommuner: Jo større, desto bedre?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert søndag 06. juli 2014 07:07

"Vilkåra for demokratiet i dagens norske kommunar er i ferd med å bli endra fra eit folkestyrt og deltakende til eit mer elitestyrt politisk styresett. Kommunesammenslåingar vil bidra til en slik endring," skriver professor Audun Offerdal.

"Norske kommuner samarbeider i dag på mange områder for å skape bedre og mer effektive tjenester. For mange kommuner er stordriftsfordelene allerede tatt ut, og de vil derfor ikke ha så mye å hente på en kommunesammenslåing," skriver professor Bjarne Jensen.

"Mange bekymrer seg for kompetansemangel i kommunene, og det pekes på at det særlig er små kommuner som sliter med å tiltrekke seg folk med rett kompetanse. Men store kommuner sliter også, så størrelse alene kan ikke være forklaringen på problemet," skriver FAFO-forskerne Vidar Bakkeli og Ragnhild Steen Jensen.

Spennende artikler i siste nummer av Fagforbundets tidsskrift Samfunn & Økonomi.

Topplederfallskjermer: Urimelig å beholde lønn når man selv sier opp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert fredag 27. juni 2014 04:57

Det er selvsagt helt urimelig at en etatssjef som selv sier opp sin direktørjobb skal beholde sin millionlønn når hun går over i en stilling som seksjonsleder i en annen etat, og som har vesentlig lavere lønn og ansvar.

SV, Fr.P. og Rødt mente at byrådet må fremme en sak for bystyret om prinsippene for kommunens topplederavtaler, mens Ap og den borgerlige flokken ikke så behov for det. Jeg mener bystyret kan ikke toe sine hender og si: ledelses- og lønnspolitikk får bli byrådets ansvar.Les hva jeg sa i bystyret under "les mer."