Bystyret: Enkeltinitiativ kan utgjøre en viktig forskjell

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 18. februar 2015 04:57

Enkeltpartier – som SV - og enkeltrepresentanter – som meg selv - kan sette dagsorden ved å reise egne saker.Og, kan oppnå gode resultater.

I mitt arbeid i “folkets tjeneste” (særlig som bystyremedlem i Oslo) forvalter jeg det felles spleiselaget kommunen representerer. Et fellesskap som skal sikre alle innbyggerne noen grunnleggende goder – som skoler, helsevesen og en inntekt i form av trygd eller sosialstøtte, dersom man ikke kan arbeide. Og jeg ønsker meg en effektiv, treffsikker og deltakende kommune.

Enkeltpartier – som SV - og enkeltrepresentanter – som meg selv - kan sette dagsorden ved å reise egne saker. Det er slett ikke størrelsen det alltid kommer an på. Ved å ta initiativ og sette dagsorden, og ikke minst i allianser og samarbeid med brede miljøer utenfor bystyret, kan gode resultater oppnås. Jeg kunne nevne mange eksempler, men la meg her bare hente fram tre eksempler:

Sosialt entreprenørskap: Om få uker vil et enstemmig bystyre støtte mitt forslag om at “Oslo kommune skal bli en foregangskommune ved å legge til rette for og benytte seg av tjenester fra sosiale entreprenører som et supplement til kommunale tjenester,” og “økt intraprenørskap i kommunens egen tjenesteproduksjon og gjennom dette fremme en kultur for innovasjon, opplæring og aktivitet blant kommunens ansatte.”

Tillitsreform: I november vedtok bystyret enstemmig forslaget fra Marianne Borgen og meg om å gjennomføre “et forsøksprosjekt med tillitsreform i hjemmetjenesten.” Et perspektiv om å forlate stoppeklokkeomsorgen og at ansatte skal ha tillit og fleksibilitet til å benytte sin fagkunnskap til god pleie- og omsorg.

Fra anbud til brukermakt: For utviklingshemmede og andre hjelpetrengende flyttes det makt: fra forvaltningen til den hjelpetrengende og deres pårørende. Et særs punkt som var viktig for meg i den såkalte Munch-/Tøyenavtalen Marianne Borgen og jeg framforhandlet på vegne av SV er at «det igangsettes umiddelbart et arbeid for å innføre fritt brukervalg på dagsenter- bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende som etter vedtak skal ha dette tilbudet.» Fra 1. april er dette på plass for dagsentrene, og om et års tid er det også på plass for bo- og omsorgstilbudene. Enkeltpersoner på anbud er uverdig, og blir avviklet for denne gruppen.

Hva forteller dette? At SV – uavhengig av størrelse – og det enkelte bystyremedlem, kan sette dagsorden og få gjennomført viktige endringer for folk i denne byen.

Bystyrets finanskomite anbefaler enstemmig mitt forslag om sosialt entreprenørskap

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert torsdag 12. februar 2015 04:54

Finanskomiteen vedtok i går, med noen språklige tilpasninger, enstemmig å anbefale bystyret å vedta mitt forslag om sosialt entreprenørskap. Disse forslagene vil trolig derfor vil bli enstemmig vedtatt i førstkommende bystyremøte:

1. Byrådet bes utarbeide en strategi for hvordan Oslo kommune skal bli en foregangskommune ved å legge til rette for og benytte seg av tjenester fra sosiale entreprenører som et supplement til kommunale tjenester.

2. Byrådet bes arbeide for økt intraprenørskap i kommunens egen tjenesteproduksjon og gjennom dette fremme en kultur for innovasjon, opplæring og aktivitet blant kommunens ansatte.

3. Bystyret ber byrådet legge til rette for at Oslo kommunes virksomheter er positiv til deltakelse i forskningsprosjekter i samarbeid med sosiale entreprenører.

4. Byrådet bes ta initiativ til en dialog med Innovasjon Norge om etablererstipend og lån til bærekraftige ideer fra sosiale entreprenører.

5. Byrådet bes legge til rette for sosialt entreprenørskap i skolen gjennom aktiviteter i samarbeid med Ungt Entreprenørskap Oslo.

6. Byrådet bes stille seg positiv til at det etableres et nasjonalt kompetansesenter for sosialt entreprenørskap.

Jeg er naturligvis svært fornøyd med et slikt resultat av mitt initiativ. Dette skal bli svært bra.

Oslo Vei-konkursen: Byråden for passiv i forvaltningen av eierskapet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 04. februar 2015 16:50

I debatten i bystyret om konkursen i Oslo Vei sa jeg blant annet:

"Det er alvorlig når byråden var så passiv i utførelsen av eierskapet, og det er ennå mer alvorlig når byrådspartiene Høyre og Venstre i merknad fra finanskomiteen bagatelliserer dette, og sier at «byråden har gitt bystyret all relevant informasjon som var tilgjengelig for byråden selv,» og beslutninger «har blitt gjort på bakgrunn av den informasjon man til enhver tid har hatt om selskapets situasjon.» Smak på den uttalelsen; «som var tilgjengelig for byråden selv.» Dersom byråden altså er passiv i forvaltningen av eierskapet og unnlater å holde seg oppdatert eller unnlater aktivt å innhente nødvendig informasjon er det i følge Høyre og Venstre helt OK. Byråden visste jo ikke. Jeg tror ingen statsråd ville tørre å innta en slik holdning i møte med Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Byrådspartiene gjør styringssystemet og det politiske system en bjørnetjeneste ved å forsvare dårlig politisk forvaltning av felleskapets verdier. Det er sånt som undergraver innbyggernes respekt for politikere. Som skaper politikerforakt."

Arb.p, SV, Rødt og MDG framsatte et mistillitsforslag på slutten av debatten. Dette skal behandles i neste bystyremøte.

Les hele innlegget nedenfor.

Finanskomiteen: Byrådens eierstyring av Oslo Vei kritikkverdig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert torsdag 22. januar 2015 04:34

Bystyreflertallet plasserer det politiske ansvaret for fadesen.

Konkursen i det kommunale aksjeselskapet Oslo Vei har fått en høyere kostnad for Oslo kommune enn det ville vært å tilføre selskapet nødvendig egenkapital. Kommunerevisjonen har  i sin rapport påpekt svak og manglende eierstyring, samt at bystyret på det tidspunkt selskapet begjærte oppbud ikke fikk full oversikt over konsekvensene av en eventuell konkurs, slik at bystyret ikke hadde forutsetning for å gripe inn om bystyret var uenig i byrådets handlinger.

Da Byrådet slo Oslo Vei konkurs  ble det argumentert med at det ville være svært kostnadskrevende for kommunen å fortsette driften eller lage en mer styrt avvikling. Bystyret ble informert om at selskapet ville trenge en bevilgning på ca 120 millioner kroner for å kunne fortsette. I etterkant har det imidlertid vist seg at konkursen vil koste kommunen over 200 millioner kroner. Dermed har kostnaden for kommunen blitt større enn om byrådet hadde besluttet å tilføre egenkapital slik styret ba om. I tillegg har kommunen mistet kontrollen med selskapet,og dermed også mistet muligheten til å få Huken pukkverk lagt ned pr 31.12.2014, slik bystyret tidligere har vedtatt. Dette fører til økt og forlenget miljøbelastning for byen, og i særdeleshet for beboerne langs Ammerudveien, Bergensveien og området rundt Huken.

Flertallet i bystyrets finanskomite (Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet) anbefaler å vedta en solid skrape til ansvarlig byråd: "Bystyret finner byråd Hallstein Bjerckes eierstyring av Oslo Vei AS kritikkverdig." Dette vil trolig få flertall i bystyrets møte 4. februar. Fra SVs side vil vi vurdere å fremme et mistillitsforslag mot byråden på bystyrets møte.

Les fra finanskomiteen nedenfor.

Demokratiet og Sverigedemokratene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 07. januar 2015 05:04

Hvis elitene manipulerer bort innflytelsen til 15-20 % av folket – hva slags demokrati har vi da?

"Sosialdemokratene og Miljøpartiet på den ene siden, og de borgerlige på den andre, inngikk for kort tid siden en avtale som hadde som fremste formål å holde Sverigedemokratene utafor all makt og innflytelse i svensk politikk. Fra Norge kjenner vi igjen håndteringen av FrP, som i mange år var et dilemma både for norsk venstre- og høyreside. Skulle man overse og isolere dem, eller ta dem på alvor og bekjempe dem, og dermed ta dem «inn i varmen» som et normalt politisk parti.

Å nekte 800.000 velgere politisk innflytelse kan bli en bumerang: Hva gjør man hvis partiet får, si 20 %? Oppslutning fra opp mot 1,5 million svenske velgere? Som støtter kravet om forandringer i innvandrings- og EU-politikken f.eks.?

Dette handler til sjuende og sist om synet på demokratiet. Folkestyret. Ideen om at det er folket som styrer, via stemmeseddelen. Tukler man med den ideen, kan man nøre opp under mye dårligere alternativer. Hvis elitene manipulerer bort innflytelsen til 15-20 % av folket – hva slags demokrati har vi da?" spør Heming Olaussen blant annet som gjesteblogger.

Partiboka

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert mandag 05. januar 2015 05:02

Jeg trodde at et regjeringsskifte skulle bety en annen politikk, men også en annen måte å styre landet på. Et mantra hos borgerligheta har jo vært at Ap i maktposisjon utnevner og ansetter sine egne i sentrale posisjoner. Partiboka har blitt et begrep, og Trond Giske brukes ofte som illustrasjon.  Det kan være riktig eller uriktig, men jeg forventer jo i alle fall da at Høyre og Fremskrittspartiet i regjeringsposisjon opptrer annerledes. At det er samsvar mellom ord og handling.

Regjeringen oppnevnte i oktober i fjor et utvalg som skal foreslå tiltak som styrker grunnleggende rettigheter til personer med utviklingshemming. Utvalget er sammensatt av 9 deltakere. Helt berettiget har mange stilt spørsmål ved hvorfor to grupper som opplagt har viktig kunnskap å bidra med ikke er representert: Representanter for ansattemiljøene og viktigst: brukerne/pårørende (f.eks. Norsk Forbund for Utviklingshemmede eller LUPE). Jeg skal la den diskusjonen ligge.

Men jeg spør meg: Hvorfor skal man partipolitisere et viktig utvalgsarbeid som dette? Hvorfor kan ikke slike utvalg være sammensatt på rent faglig grunnlag? Og for all del: i de fleste sammenhenger representerer brukererfaring faglighet, vel så mye som personer med høyere utdanning. Et fagutvalg utreder, uten å skjele til ideologi og partiprogrammer, og leverer selvsagt sin utredning til det politiske organ: regjering, departement, Stortinget, byrådet, bystyret osv. Så kan det naturligvis i noen utredningsutvalg være klokt med bred politisk forankring, men da må det nettopp være politisk bredde i sammensetningen.

Ikke bare blander regjeringen i denne saken sammen fag og politikk. De håndplukker også sine egne. 3 av utvalgets 9 medlemmer er partipolitisk oppnevnt, men kun fra regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet. Utvalgsleder Osmund Kaldheim (bildet), Sissel Stenberg og Rune Øygarden hadde alle partiboka i orden. Om Fr.P. og Høyre ønsker å vite hva partimedlemmer mener finnes det kanskje bedre løsninger enn å putte den inn i et offentlig fagutvalg? Jeg synes dette er uklokt.

2015: Krevende for ansatte både i privat og offentlig sektor

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert fredag 02. januar 2015 04:50

2015 blir et krevende år for ansatte både i privat og offentlig sektor.

På nasjonalt nivå er først og fremst regjeringens forslag til svekking av arbeidsmiljøloven en stor utfordring:

→ Adgang til midlertidig ansettelse i inntil 12 måneder uten vilkår

→ Kollektiv søksmålsrett om innleie av arbeidstaker fra bemanningsforetak oppheves.

→ Grensene for overtid pr. uke og pr. mnd øker

→ Grensen for maksimal alminnelig arbeidstid øke

→ Fjerne dagens regulering i § 10- 12 (8) om at Arbeidstilsynet ikke kan gi dispensasjon hvis arbeidstakerne er organisert i en fagforening med innstillingsrett (som har mer enn 10 000 medlemmer eller er blant de forhandlingsberettigede hovedsammenslutningene i statlig sektor).

LO, UNIO og YS oppfordrer sine medlemmer til politisk streik mot de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven onsdag 28. januar. Særs viktig med bred deltakelse i markeringene!

Som hovedstyremedlem i KS har jeg gått i mot de foreslåtte endringene.

På lokalt nivå her i Oslo er bystyreflertallets gradvise nedbygging og demontering av fellesskapsløsningene særs viktig:

→ I år skal det ikke bygges en eneste kommunal barnehage; all utbygging skal skje i privat regi.  

→ Anbuds- og konkurranseutsettingen fortsetter, også av velferdstjenester. Nytt er at kommunen ikke lenger skal legge inn intern-anbud slik at enhver anbudsutsetting vil bety overføring av tjenester til private, og svekking av kommunens egen kompetanse.

→ Svekking av fellesskapstenkningen preger også den kommunale forvaltningen gjennom budsjettkutt (og påfølgende aktivitetskutt) og New Public Management-preget organisering og målstyringstenkning.

Men også 2014 gir lærdommer. Gjennom bredt samarbeid med fagmiljøer, ansattes tillitsvalgte og oss i bystyret kan det skapes kloke vedtak. Eksempel på dette er bystyrets enstemmige vedtak om en tillitsreform i Oslos hjemmetjenester, foreslått under overskriften «Fra stoppeklokkeomsorg til tillitsreform.»

Høsten kan gi oss et politisk skifte i Oslo. Vi har sammen en jobb å gjøre, og jeg håper på fortsatt godt samarbeid med de ansattes tillitsvalgte også i år.

Offentlig sektor: Mer bruk av karantene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert lørdag 13. desember 2014 05:02

Karantene for politikere brukes, men svært sjelden for ansatte i offentlig sektor.

Vi har karanteneordninger for å motvirke korrupsjon og for at det ikke skal kunne rettes mistanke mot personen som skifter arbeidsgiver. Både av omdømmegrunner og fordi folk kan komme i en dobbeltposisjon der informasjon man har fått som embedsperson – eller politiker - kan brukes både til nytte for et selskap og til ugunst for stat eller kommune.

For politikere er det helt naturlig å ha karanteneregler når de forlater regjeringsapparatet eller sentrale politiske stillinger. I det private næringslivet er det avtalefestet karanteneregler hvis du går fra en bedrift til en konkurrent eller selskaper i samme bransje. Det er mulig å avtale karantene også for ansatte i offentlig sektor, men brukes i svært liten grad. Jeg tror det vil være klokt i større grad å bruke dette. To eksempler:

I Oslo kommune selger byrådet og det borgerlige bystyreflertallet ut kommunale barnehager til private. På vårparten møtte private barnehagedriftere daværende seksjonssjef ved barnehagekontoret i bydel Nordre Aker, Kristin Voldnes som motpart fra Oslo kommune i forhandlingene. Denne høsten møter private barnehagedriftere henne som konkurrent. Hun har skiftet side og har nå toppjobb som overordnet ansvarlig for drift, kvalitet og utvikling i Norlandia-barnehagene.

Eller en sak fra 2008: Hav Eiendoms daværende administrerende direktør Per Pay, som ledet prosessen med å selge Sørenga-utstikkeren på vegne av Oslo Havn og Oslo kommune, dukket få måneder etter salget opp som tungt inne på eiersiden i prosjektet som kjøpte tomtene for 940 millioner.

Ingen grunn til å tro at det har skjedd noe ureglementert, men det er grunn til å reise spørsmål om ikke Oslo kommune – og de berørte – hadde vært tjent med at kommunen hadde et mer bevisst forhold til bruk av karantene og utvidede taushetspliktsregler ved fratredelse i kommunen.

Byrådet vil sentralisere - igjen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert fredag 07. november 2014 05:11

Igjen vil byrådet sentralisere og flytte beslutninger fra bydelene og inn til Rådhuset.

Denne gang er det klager på byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven som berører dispensasjon fra arealplan. Disse har siden 2004 som en forsøksordning blitt behandlet (innenfor sine områder) av de tre bydelene Bjerke, Grünerløkka og Vestre Aker, i stedet for ordinært gjennom byrådet og bystyrets byutviklingskomite.

Mange av oss har ment - og mener - at disse klagesakene med hell kan avgjøres av det lokale bydelsutvalg, ut fra sin lokalkunnskap og nærhet til innbyggerne. Derfor bør det riktige være å utvide ordningen til alle bydeler, slik blant annet de engasjerte konsulentene Fürst og Høverstad i sin tid anbefalte.

Men i sak etter sak står byrådspartiene Høyre og Venstre i praktisk politikk for sentralisering av makt, selv om festtalene og programmene taler så vakkert om desentralisering og lokaldemokrati. Overfor bystyret foreslår byrådet nå å avvikle forsøksprosjektet, slik at framtidige klagesaker dels avgjøres av byrådet og dels av bystyrets byutviklingskomite.

Hva mener du om dette?

Kommuneøkonomi - for tillitsvalgte og politikere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert tirsdag 28. oktober 2014 05:10

 I dag skal jeg anbefale en bok av Fagforbundets Bjørn Kristian Rudaa:

Økonomiplan, årsregnskap, Robek-kommune, KOSTRA-tall, budsjettoverskridelser, utgiftsutjevning, kommunereform. Alt dette og 170 andre forhold blir beskrevet og forklart i boka "Kommuneøkonomi for tillitsvalgte og folkevalgte."

Bjørn Kristian tar leseren med gjennom de tre forvaltningsnivåene stat, fylkeskommune og kommune og beskriver ansvarsfordeling og graden av autonomi. På en enkel måte belyses statlig styring av kommunesektorens økonomi, hovedtrekkene i inntektssystemet og utjevningsordningene, styring av kommunal tjenesteproduksjon, og kanalene for medbestemmelse. Gjennom regneeksempler viser han hvordan man skal forstå budsjettinformasjonen og ta del i prosessen fram mot behandlingen i de folkevalgte organene. Hvordan kan man sikre at det gis en korrekt beskrivelse av utgiftsbehovet, og at budsjettet ikke medfører uforsvarlige konsekvenser? Hva betyr konkurranseutsetting for den kommunalt ansattes tjenestepensjon? Boka setter også søkelys på nye styringsformer i kommunene, som New Public Management og balansert målstyring.

Boka er et praktisk hjelpemiddel for tillitsvalgte og ledere i kommunal sektor, og kan med stor nytte leses av kommunepolitikere. I linken nedenfor finner dere 3 av bokas kapitler: "Nye styringsformer i kommunal sektor - konkurranseutsetting," Nye styringsformer - hva er selskapsorganisering i kommunal sektor?" og "Mål og resultatstyring i kommunal sektor - et alternativ til konkurranseutsetting?"