Offentlig styring

Oslo: Den byråkratiske kommunen

Oslo: Den byråkratiske kommunen

I dagens bystyremøte utfordret jeg Høyre: "Vi trenger flere varme hender, har vært et mantra fra Høyre i Oslo gjennom mange år. Og dette skal vel illustrere at helse- og omsorgsarbeidere skal bruke mere tid på direkte pleie og møte med brukerne, og mindre tid til papirarbeid, rapportering og det vi kaller byråkrati.

Men lærere, hjemmesykepleiere og barnehageansatte (for å nevne noen yrkesgrupper) må bruke stadig større del av sin arbeidstid til det vi hadde et eget statlig utvalg for å få ned: Tidstyvene.

På Stortinget, i alle fall de siste årene av opposisjonsrollen, har Høyre og Fr.P vært så høye og mørke og snakket med store bokstaver om et utesende kommunalt byråkrati.

For å sitere Erna Solberg i Aftenposten i går, etter et besøk på en Osloskole: De private er mer profesjonelle, og litt mindre byråkratisk enn det kommunen ofte har vært.

Hva er det Høyre i Oslo, som jo selv sitter med makta, gjør feil når kommunens ansatte år for år må bruke stadig større del av arbeidstida si til papirarbeid framfor å bruke faget og kunnskapen sin i direkte møte med kommunens innbyggere, og et Oslo som selv altså Høyres statsminister stempler som byråkratisk?"

Og Høyres leder av bystyrets finanskomite, James Stove Lorentzen, hadde vel i realiteten intet svar.

Gullkantede topplederfallskjermer: Bystyret må drøfte overordnede arbeidsgiverprinsipper

Gullkantede topplederfallskjermer: Bystyret må drøfte overordnede arbeidsgiverprinsipper

Arbeiderpartiet kunne bidratt til at byens øverste folkevalgte organ, bystyret, drøfter prinsippene for kommunens toppleder- og lederavtaler. Men i bystyrets finanskomite - og trolig også i bystyret - blokkerer Ap for at et slikt forslag får flertall.

Topplederavtalene er innført etter forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene. Byrådet vil nå se på praksis knyttet til at åremålsansatte får beholde lønnen uten at det er begrenset til perioden som gjenstår av åremålsperioden. En slik gjennomgang skal naturligvis skje i samråd med partene, og eventuelle endringer tas opp i forhandlinger på vanlig måte.

Men dette er selvsagt ikke i motstrid til at bystyret må drøfte overordnede prinsipper for kommunens arbeidsgiverpolitikk. En rekke saksområder er delegert til byrådet, men byrådets fullmakter må naturligvis følges av overordnede føringer fra bystyrets side. Arbeidsgiverpolitikken er ikke noe unntak i så henseende.

Saken sluttbehandles i bystyret neste uke.

Lederavtaler: God praksis?

Lederavtaler: God praksis?

Byrådet vedtok i februar, med bakgrunn i mye offentlig fokus og kritikk mot lederkontrakter for rektorer, å avvikle ordningen med lederkontrakter. Som byrådet skrev:

"På bakgrunn av de utviklingstrekk det er redegjort for i forrige avsnitt finner byråden det mest hensiktsmessig å avslutte dagens ordning med lederkontrakter. Bruk av tildelingsbrev og systematisk oppfølging av resultatene i henhold til krav i vedtatt budsjett, tildelingsbrev m.v. vil ivareta virksomhetsstyringselementet i dagens lederkontrakt og lederevaluering, med fokus på virksomhetens/enhetens resultater.

Når det gjelder krav og forventninger til og evaluering av den enkelte leder kan dette følges opp i leders medarbeidersamtale, med spesielt fokus på leders bidrag til virksomhetens/enhetens resultater, samt lederatferd m.v."

Dette hørtes jo klokt ut. Men så ser jeg at lederavtalene allikevel lever videre. I praksis er det slik at den eneste modifiseringen som er foretatt i skjemaene er at lederne ikke skal evalueres med terningkast - tallskala.

Oslo kommune skal stille høye krav til sine ledere, og de skal - som byrådet skrev - "følges opp i leders medarbeidersamtale, med spesielt fokus på leders bidrag tilvirksomhetens/enhetens resultater, samt lederatferd m.v." Men jeg undres på om lederavtalen f.eks. Velferdsetaten krever at deres ledere skal underskrive på er en framtidsrettet og klok ledelsesstyring. Jeg tok dette opp i finanskomiteens møte onsdag, og skal følge saken opp videre.

Gro Balas: Byrådsordningen har morknet, og er moden for revisjon

Gro Balas: Byrådsordningen har morknet, og moden for revisjon

"Byrådsordningen er snart 30 år og har etter min oppfatning ikke modnet, men morknet og er moden for revisjon. En rekke initielle forutsetninger gjelder ikke lengre. Desentraliseringen var en forutsetning for parlamentarismen. Bydelene er svekket. Byrådet ”eier” i stor grad hele tjenestemannsapparatet. Ordet fryktkultur ble flittig brukt blant ansatte og ledere i Oslo lenge før en embetsmann i Kulturdepartementet skrev en artikkel om fenomenet i Aftenposten.  Vi diskuterte begrepet ofte i etatsjef-foreningen så lenge den eksisterte.

Det jeg har observert fra mitt ståsted de siste årene, er at de virkelig folkevalgte, nemlig bystyret har mistet mye av sin betydning. De har ikke nødvendig tilgang til fagfolk og informasjon. Deres arbeidskraft og kreativitet blir ikke utnyttet. Man våger ikke stole på den gode vilje og de felles gode hensikter. Det finnes i alt for liten grad bredt forankrede løsninger som man har funnet fram til sammen. Små partier og enkeltpersoner som ikke er valgt av folket har stor makt og mye informasjon. De folkevalgte fra den ansvarlige opposisjon har lite av begge deler. Medier og småknuffing blir en for stor del av dagsorden. Perspektivet er sjelden videre enn til neste valg. Den som advarte mot denne utviklingen var - blant flere andre - byens respekterte og mangeårige Ordfører Albert Nordengen. Jeg var uenig med ham, og liker dårlig at han fikk rett," sa Gro Balas, mangeårig topp-politiker og topp-byråkrat i Oslo kommune, blant annet i sin avskjedstale i Oslo Rådhus denne uka.

Jeg har, etter forespørsel, fått lov til å dele den her. Den er vel verdt å lytte til. Les hele nedenfor.

EU undergraver 17. mai i Grunnlovsåret 2014

EU undergraver 17. mai i Grunnlovsåret 2014

Vi som er særs kritisk til EU deltar på like fot med resten av folket i årets 17.mai-feiring. Vi feirer folkestyret og vår nasjonale sjølstendighet. Vi feirer både 200 år med egen Grunnlov og dessuten 20-års jubileet for folkeflertallets nei til EU-medlemskap i 1994.

Begge disse bærebjelkene i det norske demokratiet trues av EU via EØS:

- Grunnloven uthules gjennom avgivelse av suverenitet til EU i stadig større omfang

- Folkets nei til EU undergraves gjennom ja-partienes iver etter å tilpasse Norge til EU

I det feststemte året 2014 skal vi feire Grunnloven. Vi må imidlertid ikke lukke øynene for at det helt sentrale budskapet fra 1814 om folkesuverenitet og nasjonalt sjølstyre markspises av ledende politikeres iver etter å tekkes EU på stadig flere områder.

Nei til EU oppfordrer derfor det norske folk:

- Slå ring om Grunnloven.

- Si fortsatt nei til EU-medlemskap. 

Krev at folkestyre og suverenitet tas på alvor - Norge ut av EØS.

Lav valgdeltakelse: Bilde på totredjedelssamfunnet og utenforskap

Lav valgdeltakelse: Bilde på totredjedelssamfunnet og utenforskap

Er det en kommunal/offentlig oppgave å bidra til høyere valgdeltakelse? F.eks. ha målrettet aktivitet overfor velgergrupper som vi vet i mindre deltar, som at kun 43 prosent av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og bare 46 prosent av de mellom 18- 21 år stemte ved valget i 2011. Jeg mener at svaret opplagt er ja, men merker meg at flere partier mener at dette ikke er en offentlig oppgave.

Valgstyret i Oslo har, med bakgrunn i et forslag fra SV, nedsatt en arbeidsgruppe som har jobbet med spørsmålet, og hvor jeg selv har deltatt. Jeg har levert et skriftlig innspill til gruppa, som jeg gjengir nedenfor. Som en del av min begrunnelse for at det er viktig med kommunalt (og også statlig) innsats for å øke valgdeltakelsen er:

"Lav valgdeltakelse har betydelige konsekvenser for demokratiet og dets legitimitet. Demokratiet og demokratiutvikling hviler på deltakelse. Hvis vi vil ha et pulserende demokrati også i framtida, er det vårt felles ansvar at vi klarer å vedlikeholde det. Dette er en felles utfordring for både myndigheter, partier, medier, de frivillige organisasjoner og ikke minst innbyggerne selv.

Det norske samfunn er preget av en sterk fellesskapsfølelse. Lav valgdeltakelse kan sees på som et signal om at mange opplever at de ikke er en del av dette fellesskapet. Målet om et samfunn der alle er med, er viktig av mange grunner. Lav valgdeltakelse er en del av et større bilde. Begrepet «to tredjedelssamfunn» er et bilde på utenforskap, et bilde på et delt samfunn." Les hele mitt innspill nedenfor, og komme gjerne med innspill til forbedringer og endringer av teksten.

Sykehjemsetaten: Institusjonssjefene sitter fortsatt med ansvar, men ikke myndighet

Sykehjemsetaten: Institusjonssjefene sitter fortsatt med ansvar, men ikke myndighet

En ekstern gjennomgang fra konsulentfirmaet Deloitte konkluderte med at Sykehjemsetatens institusjonsledere ikke har tilstrekkelig myndighet i forhold til det ansvaret de sitter med. Som det heter i rapporten: "Gjennom intervjuene synliggjøres spenninger mellom den overordnede styringen av Sykehjemsetaten og resultatansvaret ved det enkelte sykehjem. Fra etatsledelsens side vektlegges behovet for økonomisk styring, lik praksis og korrekt saksgang. Fra institusjonssjefenes side vektlegges samsvaret mellom ansvar og myndighet. Institusjonssjefene opplever at de sitter med ansvaret, men ikke har myndighet til å fatte avgjørelser i saker som griper direkte inn i deres drift."

I notat til bystyrets finanskomite redegjør byråd Aud Kvalbein for hvilke endringer Sykehjemsetaten vil gjøre med bakgrunn i anbefalingene fra det eksterne konsulentfirmaet. Og til det som er kjernen i kritikken, at "institusjonssjefene opplever at de sitter med ansvaret, men ikke har myndighet til å fatte avgjørelser i saker som griper direkte inn i deres drift," vil etatsledelsen i praksis ikke gjøre noe som helst av betydning. Det synes eldrebyråden er greit.

Jeg tror god kommunal ledelsesutøvelse er at etats-, institusjons- og virksomhetsledere gis både ansvar og myndighet, og at fullmakter og myndighet flyttes nedover i organisasjonen. Vi er jo så flink til å snakke om myndiggjorte medarbeidere, men i praksis?

Byrådet: Frivillige organisasjoner skal være politikernes forlengende arm

Byrådet: Frivillige organisasjoner skal våre politikernes forlengende arm

Mens H/Fr.P-regjeringen i sin regjeringserklæring understreker at "Regjeringen vil bidra til at frivilligheten vokser frem nedenfra, og blir friere fra politisk styring", ønsker Høyre/Venstre/Kr.F-byrådet i Oslo å prioritere støtte til frivillige organisasjoner som "bidrar til å oppnå de mål og strategier som er vedtatt av bystyret i Oslo kommune"(pgrf. 5), Byrådet ønsker altså at de frivillige organisasjoner skal være politikernes forlengede arm. Dette går fram av forslag til forskrifter for tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner på helse- og sosialområdet som Byrådet har sendt fram til bystyret.

Dette står i motstrid til en holdning hvor en respekterer og verdsetter organisasjonenes egenart og selvstendige stilling og at kommunen støtter de frivillige organisasjoners arbeid først og fremst for at organisasjonene skal realisere sine egne mål. Det krever at kommunen kjenner de frivillige organisasjonenes ambisjoner og vedtatte mål, og anerkjenner den rollen organisasjonene har som demokratibygger, vaktbikkje, læringsarena og sosial arena.

Jeg har bedt Byrådet overfor finanskomiteen utdype og begrunne sitt forslag.

Nei til politianmeldelse

Nei til politianmeldelse

Flertallet i Oslo bystyre har vedtatt å politianmelde bystyrerepresentant for Rødt, Bjørnar Moxnes for å ha røpet taushetsbelagte opplysninger ved publisering på internett av en rapport fra Kommunerevisjonen om sakene ved Lindeberg Omsorgssenter. Det er uklokt.

Jeg merker meg at Rødt mener de ikke har offentliggjort taushetsbelagte opplysninger. Helt uavhengig av det vil jeg si at alminnelig fornuft og medmenneskelighet tilsier at sykehjemspasienter og deres pårørende skal slippe å få detaljerte helseopplysninger breiet ut i offentligheten. Og ansatte skal slippe å lese detaljer om eget sykefravær eller disiplinærreaksjoner i media.  Det er ikke samfunnstopper, men vanlige folk nede på gulvet som da rammes. Jeg synes derfor Rødt og Bjørnar Moxnes her har utøvd et dårlig skjønn.

«Med folk, mot makta», heter det i Rødt i Oslos program for denne bystyreperioden. Da må vi sammen verne om systemene vi har for at folk, enten de er ansatte, innbyggere eller næringsdrivende, i fortrolighet, kan varsle og snakke med kontrollorganene når det gjelder mulige overgrep, maktmisbruk eller korrupsjon.  Kommunerevisjonen og varslerordningen er vanlige folks verktøy, i kamp mot makta.

Enkeltrepresentanter kan trå feil. Men grenser for hemmelighold og taushetsplikt, og hvordan vi behandler fortrolige eller taushetshetsbelagte opplysninger, er noe vi som folkevalgte her i Rådhuset først og fremst må klare å finne ut av selv.  Oslo Politikammer har viktigere ting å prioritere enn dette. For SVs del stemte vi i mot forslaget om å politianmelde Bjørnar Moxnes. 

Les hele mitt innlegg i bystyredebatten nedenfor.

Oslo-politikken trenger et lobbyregister

Oslo rådhus trenger et lobbyregister

Dette får bystyret nå mulighet til å ta standpunkt til ved et forslag vi har sendt fram. De 3 punktene bystyret inviteres til å vedta er:

- Bystyret ber byrådet utarbeide et forslag til en registreringsordning for dem som oppsøker bystyrets medlemmer eller byrådet på vegne av seg selv eller andre for å påvirke kommunen i saker som er til behandling eller skal behandles.

- Bystyret mener at et offentlig tilgjengelig lobbyregister bør inneholde informasjon om hvem som er i kontakt med hvem, hvilken sak det gjelder og hvem lobbyisten representerer.

- Bystyret mener at lobbyregisteret må gjøres obligatorisk og elektronisk søkbart for alle.

Les hele forslaget under "les mer."

Kommuneøkonomi i Oslo: 1,2 milliarder bedre i pluss

Kommuneøkonomi i Oslo: 1,2 milliarder i pluss

Når Oslo kommune får et driftsresultat 1,2 milliarder bedre enn budsjettert, er det nødvendigvis bra? Finansbyråden mener det, og skriver i en pressemelding:

"Oslo kommune kan nok en gang avgi et solid regnskapsresultat, til tross for at byen opplever en historisk sterk befolkningsvekst. God økonomistyring er avgjørende for å takle befolkningsveksten, sikre gode kommunale tjenester til befolkningen og medvirke til at kommunen kan opprettholde et nødvendig høyt investeringsnivå. Uten orden i eget hus ville ikke Oslo kommune vært i stand til å møte veksten på en god måte, sier finansbyråd Torger Ødegaard (H) i en kommentar til de fremlagte regnskapstallene."

Bystyrets budsjettvedtak henger i hop med vedtatte aktivitetsmål. Hvorvidt det f.eks er "solid regnskapsresultat" at Sykehjemsetaten ender fjoråret med et overskudd på 114,5 millioner er vel heller tvilsomt når vi kjenner de store utfordringer sykehjemssektoren i Oslo står overfor. Og i alle fall blir det spesielt at Fr.P. gjennom et budsjettforlik med byrådspartiene skrøt hemningsløst av den store seier de hadde skaffet byens eldre at de forhandlet seg fram til at Sykehjemsetaten fikk et budsjettøkning på 121 millioner, når etaten setter et tilnærmet tilsvarende beløp inn på bok, og sparer dem.

La meg også ta to bydeler som eksempel. Ved årsslutt satt bydel Nordstrand igjen med et overskudd på hele 64,4 millioner, mens nabobydelen, bydel Søndre Nordstrand, havnet ut i et underskudd på 78,4 millioner.

Jeg tror ikke vi skal bedømme byrådets økonomistyring før byrådet også legger framfor resultater og måloppnåelse for tjenesteproduksjon. Resultatet bør nødvendigvis vurderes annerledes i et bank-konsern (overfor aksjonærene) enn i det spleiselaget en kommune representerer (innbyggerne).