Offentlig styring

Bydelene: Vi trenger et styrket lokaldemokrati

Vi trenger et styrket lokaldemokrati

Ap og SV tar debatten:

"Dagens utfordring i Oslo kommune er uoversiktlige kommunale systemer og organiseringer med omfattende byråkrati. Ansvaret for ulike oppgaver er splittet opp, slik at det er vanskelig å vite hvem som har ansvar for hva. Tilsvarende forhold finner vi også i bydelene. Oslos bydeler er forskjellige både i befolkningsstruktur, levekår, beliggenhet, friluftsmuligheter og andre faktorer. Når viktige oppgaver sentraliseres, mister bydelene muligheter til å finne gode og fleksible løsninger tilpasset situasjon og befolkningen i egen bydel. Bydelenes folkevalgte organer må få anledning til å finne de løsninger de selv mener er best for bydelens innbyggere.

Det er avgjørende for lokaldemokratiets framtid å få på plass en reform som styrker lokaldemokratiet i bydelene. Dette vil tydeliggjøre ansvaret for avgjørelser og tjenesteytingen i byen og i bydelene," skriver Oslo Arbeiderparti et debattnotat. Les notatet på linken nedenfor.

Det er en viktig debatt som reises. I Oslo SV hadde vi i siste representantskapsmøte en debatt om organisering av sykehjemssektoren. Jeg argumenterte da for en mellomløsning; at sykehjemmene forankres lokalt på bydel, men organisert i 4 regionale sykehjemsforetak. Les mitt innlegg nedenfor.

Byparlamentarisme: Effektiv styre­form og utfordring for demo­kratiet

Byparlamentarisme: Effektiv styre­form og utfordring for demo­kratiet

"Jeg ser ikke umiddelbart gode alternativer til det parlamentariske styringssystemet, men ordningen er moden for en grundig gjennomgang og revisjon.

En rekke av de initielle forutsetninger gjelder ikke lenger. Desentralisering av oppgaver til bydelene var byparlamentarismens andre side, men bydelene er svekket. Etter snart 20 år med sammenhengende borgerlig flertall, har mange politikere mistet den ydmykheten som det å være stadig utfordret krever. Byrådet i Oslo «eier» i stor grad hele tjenestemannsapparatet i Oslo, slik at dets integritet og faglighet svekkes. Ordet fryktkultur ble flittig brukt blant ansatte og ledere i Oslo, lenge før en embetsmann i Kulturdepartementet skrev en artikkel om fenomenet i Aftenposten.

Det jeg har observert fra mitt ståsted de siste årene, er at de virkelig folkevalgte, nemlig bystyret, har mistet mye av sin betydning. De har ikke nødvendig tilgang til fagfolk og informasjon. Deres kreativitet og arbeidskraft blir ikke utnyttet til byen beste. Man våger ikke stole på den gode vilje og de gode hensikter.

Det finnes i altfor liten grad bredt forankrete løsninger som man har funnet fram til sammen. Små partier og enkeltpersoner som ikke er folkevalgte, har stor makt og mye informasjon. De folkevalgte fra den ansvarlige opposisjon har for lite av begge deler. Medier, småknuffing og etterpåklokskap blir en for stor del av dagsordenen. Perspektivet er sjelden lengre enn til neste valg," skriver Gro Balas blant annet.

Tillit, framfor konflikt

Tillit, framfor konflikt

Mine synspunkter, som hovedstyremedlem i KS, i forhold til lærerkonflikten:

"Det er i samsvar ned de beste tradisjoner i den norske arbeidslivsmodellen at betydelige endringer i arbeidstid og arbeidstidsorganisering etableres gjennom forhandlinger. Det er vanskelig å se at norsk skole vil være tjent med at den ene parten, arbeidsgiversiden, tvinger gjennom en arbeidstidsreform som er svært uønsket blant lærerne.  Dette vil kunne skade norsk skole i mange år, både når det gjelder rekruttering, kompetanse og samarbeidsklima. Jeg tror derfor fortsatt at (slik jeg fremmet forslag om i KS sitt hovedstyre i februar) arbeidstidsavtalen bør opprettholdes.

Norsk skole står foran store reformer, og fremtidens skole vil kreve en helt annen organisering og arbeidstidsavtale enn den vi har hatt. Dette vil bli særlig tydelig når Ludviksen-utvalget kommer med sin delinnstilling om tre uker og sin hovedrapport 15. juni neste år. De endringer arbeidstidsavtalen krever må utmeisles med basis i drøftinger og enighet med de ansattes organisasjoner," skriver jeg blant annet i en kronikk i dagens Dagbladet.

Det betyr at dagens arbeidstidsavtale prologneres.

Jeg skriver også: "Nøkkelen for å skape gode arbeidsplasser er å få på plass en tillitskultur. En gjensidig tillitskultur. Den som gir tillit får som oftest tillit tilbake. Tillit er ikke noe man krever, men noe man opparbeider seg over tid. Og den forutsetter at vi gir slipp på kontroll og rapporteringsregimet. Det er på resultatene myndiggjorte medarbeidere skal måles."

Les hele under "les mer." Hva mener du? Kommentarer velkommen i kommentarfeltet.

Blogg i folkets tjeneste: 6.700 besøkende sist uke

Blogg i folkets tjeneste: 6.700 besøkende sist uke

Hovedmålsettingen med denne bloggen er, som min folkevalgtrolle ellers, å være i folkets tjeneste. Det betyr å informere, være i aktiv dialog og skape debatter. Dette er en toveiskanal, fordi jeg vet at de gode politiske beslutninger forutsetter at politikken utformes i dialog med folk ute i byen.

Også sist uke har det vært særs høy aktivitet, med hele 6.700 unike besøkende, og hopetall av debattinnspill.

Det mest besøkende og omdiskuterte bloggoppslaget har vært:

Lege Mads Gilbert har nettopp kommet hjem fra Gaza. Han har - etter bestilling - levert en detaljert rapport til FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNWRA) om situasjonen for helsevesenet på Gazastripen. Etter avtale med Mads Gilbert la jeg her på bloggen ut den rapporten han har sendt fram til FN.

– Hele sivilsamfunnet i Gaza, som består av 1,7 millioner mennesker, står i dyp knestående når de nå mottar havet av bomber og raketter fra den israelske krigsmaskinen, sier Mads Gilbert. Hans rapport gir oss bakgrunnskunnskap til å bli klok av.

10.000 personer følger meg - og mange gir meg innspill - også på sosiale medier som Facebook, Twitter og Linkedin. I løpet av et år har 200.000 vært innom denne bloggen. Og ikke minst: Mange mottar mine temamessige nyhetsbrev. Ta kontakt om du har synspunkter eller innspill.

Byråd Søreide til stryk i elementær forvaltningslære

Byråd Søreide til stryk i elementær forvaltningslære

Jeg må si jeg stadig lar meg imponere (!) av byrådets evne til ikke å ta ansvar, men å peke på noen andre. Det er alltid noen andre som egentlig har ansvaret. Et siste eksempel er byråd Øystein Eriksen Søreide som i et notat til bystyrets helse- og sosialkomite av 4. juli skriver:

"På generelt grunnlag vil jeg påpeke at det er Fylkesmannen som foretar tilsyn for å påse at praksis er i tråd med lovens bestemmelser." Byråden mener altså at det er Staten, Fylkesmannen, som har ansvar for å føre tilsyn med at Oslo kommunes praksis er i tråd med lovens bestemmelser.

Jeg finner det da nødvendig å bidra med helt elementær opplæring av byråden, og gjør det ved å sitere fra et brev nettopp fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 23. mars 2012:

"Etter kommuneloven § 23 er administrasjonssjefen den øverste leder for den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Av kommuneloven § 19 nr 1. og 2. følger det at ordningen med administrasjonssjef bortfaller i kommuner med parlamentarisk styreform. I stedet vil kommunerådet være øverste ledelse av kommunens administrasjon, og ha det samme kontrollansvaret som rådmannen har i andre kommuner, jf kommuneloven § 20 nr 2. I Oslo er det dermed byrådet som er den øverste ledelse av kommunens administrasjon, og som har det overordnede ansvar for at administrasjonen er gjenstand for betryggende kontroll."

Byens innbyggere har ikke råd til å ha en byråd som ikke skjønner det helt elementære: hva som er jobben hans, og hva som er hans ansvar. Dersom dette ligger til grunn for utførelse av hans byrådsjobb er desidert rettssikkerheten for innbyggerne i fare. 

Kommuner: Jo større, desto bedre?

Kommuner: Jo større, desto bedre

"Vilkåra for demokratiet i dagens norske kommunar er i ferd med å bli endra fra eit folkestyrt og deltakende til eit mer elitestyrt politisk styresett. Kommunesammenslåingar vil bidra til en slik endring," skriver professor Audun Offerdal.

"Norske kommuner samarbeider i dag på mange områder for å skape bedre og mer effektive tjenester. For mange kommuner er stordriftsfordelene allerede tatt ut, og de vil derfor ikke ha så mye å hente på en kommunesammenslåing," skriver professor Bjarne Jensen.

"Mange bekymrer seg for kompetansemangel i kommunene, og det pekes på at det særlig er små kommuner som sliter med å tiltrekke seg folk med rett kompetanse. Men store kommuner sliter også, så størrelse alene kan ikke være forklaringen på problemet," skriver FAFO-forskerne Vidar Bakkeli og Ragnhild Steen Jensen.

Spennende artikler i siste nummer av Fagforbundets tidsskrift Samfunn & Økonomi.

Topplederfallskjermer: Urimelig å beholde lønn når man selv sier opp

Topplederfallskjermer: Urimelig å beholde lønn når man selv sier opp

Det er selvsagt helt urimelig at en etatssjef som selv sier opp sin direktørjobb skal beholde sin millionlønn når hun går over i en stilling som seksjonsleder i en annen etat, og som har vesentlig lavere lønn og ansvar.

SV, Fr.P. og Rødt mente at byrådet må fremme en sak for bystyret om prinsippene for kommunens topplederavtaler, mens Ap og den borgerlige flokken ikke så behov for det. Jeg mener bystyret kan ikke toe sine hender og si: ledelses- og lønnspolitikk får bli byrådets ansvar.Les hva jeg sa i bystyret under "les mer."

Bystyreflertallet: Nei til lobbyregister for byrådet, men kanskje for bystyret

Bystyreflertallet: Nei til lobbyregister for byrådet, men kanskje for bystyret

Tja, til lobbyregister i bystyret.

Vi snakker alle så vakkert om at vi ønsker et åpnere samfunn. Vi snakker om større gjennomsiktighet i demokratiske prosesser. Et lobbyregister vil kunne styrke det norske demokratiet ved at man overfor innbyggerne kan avdramatisere noen spekulasjoner om lyssky aktivitet som skjer i de lukke rom. Aktivitet som ikke tåler offentlighetens innsyn," sa jeg blant annet da bystyret behandlet forslaget om å opprette et lobbyregister. Ikke behov for lobbyregister for byrådet, sa Ap, Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Men et enstemmig bystyre åpner for lobbyregister for bystyret.

Les mer om mine synspunkter under "les mer."

Oslo: Den byråkratiske kommunen

Oslo: Den byråkratiske kommunen

I dagens bystyremøte utfordret jeg Høyre: "Vi trenger flere varme hender, har vært et mantra fra Høyre i Oslo gjennom mange år. Og dette skal vel illustrere at helse- og omsorgsarbeidere skal bruke mere tid på direkte pleie og møte med brukerne, og mindre tid til papirarbeid, rapportering og det vi kaller byråkrati.

Men lærere, hjemmesykepleiere og barnehageansatte (for å nevne noen yrkesgrupper) må bruke stadig større del av sin arbeidstid til det vi hadde et eget statlig utvalg for å få ned: Tidstyvene.

På Stortinget, i alle fall de siste årene av opposisjonsrollen, har Høyre og Fr.P vært så høye og mørke og snakket med store bokstaver om et utesende kommunalt byråkrati.

For å sitere Erna Solberg i Aftenposten i går, etter et besøk på en Osloskole: De private er mer profesjonelle, og litt mindre byråkratisk enn det kommunen ofte har vært.

Hva er det Høyre i Oslo, som jo selv sitter med makta, gjør feil når kommunens ansatte år for år må bruke stadig større del av arbeidstida si til papirarbeid framfor å bruke faget og kunnskapen sin i direkte møte med kommunens innbyggere, og et Oslo som selv altså Høyres statsminister stempler som byråkratisk?"

Og Høyres leder av bystyrets finanskomite, James Stove Lorentzen, hadde vel i realiteten intet svar.

Gullkantede topplederfallskjermer: Bystyret må drøfte overordnede arbeidsgiverprinsipper

Gullkantede topplederfallskjermer: Bystyret må drøfte overordnede arbeidsgiverprinsipper

Arbeiderpartiet kunne bidratt til at byens øverste folkevalgte organ, bystyret, drøfter prinsippene for kommunens toppleder- og lederavtaler. Men i bystyrets finanskomite - og trolig også i bystyret - blokkerer Ap for at et slikt forslag får flertall.

Topplederavtalene er innført etter forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene. Byrådet vil nå se på praksis knyttet til at åremålsansatte får beholde lønnen uten at det er begrenset til perioden som gjenstår av åremålsperioden. En slik gjennomgang skal naturligvis skje i samråd med partene, og eventuelle endringer tas opp i forhandlinger på vanlig måte.

Men dette er selvsagt ikke i motstrid til at bystyret må drøfte overordnede prinsipper for kommunens arbeidsgiverpolitikk. En rekke saksområder er delegert til byrådet, men byrådets fullmakter må naturligvis følges av overordnede føringer fra bystyrets side. Arbeidsgiverpolitikken er ikke noe unntak i så henseende.

Saken sluttbehandles i bystyret neste uke.

Lederavtaler: God praksis?

Lederavtaler: God praksis?

Byrådet vedtok i februar, med bakgrunn i mye offentlig fokus og kritikk mot lederkontrakter for rektorer, å avvikle ordningen med lederkontrakter. Som byrådet skrev:

"På bakgrunn av de utviklingstrekk det er redegjort for i forrige avsnitt finner byråden det mest hensiktsmessig å avslutte dagens ordning med lederkontrakter. Bruk av tildelingsbrev og systematisk oppfølging av resultatene i henhold til krav i vedtatt budsjett, tildelingsbrev m.v. vil ivareta virksomhetsstyringselementet i dagens lederkontrakt og lederevaluering, med fokus på virksomhetens/enhetens resultater.

Når det gjelder krav og forventninger til og evaluering av den enkelte leder kan dette følges opp i leders medarbeidersamtale, med spesielt fokus på leders bidrag til virksomhetens/enhetens resultater, samt lederatferd m.v."

Dette hørtes jo klokt ut. Men så ser jeg at lederavtalene allikevel lever videre. I praksis er det slik at den eneste modifiseringen som er foretatt i skjemaene er at lederne ikke skal evalueres med terningkast - tallskala.

Oslo kommune skal stille høye krav til sine ledere, og de skal - som byrådet skrev - "følges opp i leders medarbeidersamtale, med spesielt fokus på leders bidrag tilvirksomhetens/enhetens resultater, samt lederatferd m.v." Men jeg undres på om lederavtalen f.eks. Velferdsetaten krever at deres ledere skal underskrive på er en framtidsrettet og klok ledelsesstyring. Jeg tok dette opp i finanskomiteens møte onsdag, og skal følge saken opp videre.