Høyrepolitikken gir Oslo et voksende byråkrati
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Offentlig styring
- Publisert søndag 14. juli 2013 06:22
Klassekampen hadde for et par uker siden et nyhetsoppslag om at både små og mellomstore kommuner bruker mindre av pengene sine på administrasjon enn før, mens det i de borgerliges utstillingsvindu Oslo spiser byråkratene en stadig større del av budsjettkaka.
Mens norske kommuner flest bruker en stadig mindre andel av budsjettet sitt på administrasjon, peker pila stikk motsatt vei i Norges hovedstad:I 2005 brukte Oslo snaut 1,5 milliarder kroner – eller 6,6 prosent av kommunens utgifter – på administrasjon. Sju år seinere var administrasjonskostnadene oppe i hele 3,4 milliarder kroner – 8,2 prosent av totalen.
Høyres finansbyråd Kristin Vinje forklarer dette med befolkningsvekst: I perioden fra 2002 til 2012 har antall innbyggere økt med 20 % og den veksten vi ser i antall årsverk i Oslo går til å betjene en raskt voksende befolkning. Men finanbyråden vet selvsagt bedre. Ja, befolkningsvekst krever økt tjenestetilbud, men det betyr først og fremst flere førskolelærere, sykepleiere eller helsesøstre, for å nevne noen yrkesgrupper. Det som Høyrepolitikere frasemessig omtaler som "de varme hender". Men i stedet blir det flere Excel-konsulenter, kontorsjefer og papirflyttere.
Det byrådspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti bør erkjenne er at den New Public Management-ideologi som preger Oslo i seg selv krever masser av byråkrati gjennom bestiller-/utførerorganisering, internfakturering, internrapportering og ikke minst: anbudsregimet. Sykepleiere og lærere må bruke mye tid på administrative kontroll- og rapporteringsoppgaver.
KS har presisert at en reduksjon i statlig detaljstyring, tilsyn og kontroll vil kunne frigjøre betydelige stillingsressurser. Overført til Oslo: Oslo kunne selv frigjøre betydelig ressurser dersom den politiske toppledelse i Rådhuset turde å stole på kommunens mange dyktige fagfolk og ledere ute i virksomhetene. Kutte i det omfattende rapporterings- og kontrollregimet og det ideologisk begrunnede anbuds- og konkurranseregimet.
Politikere skal føre, ikke la seg føre, skriver Rune Slagstad om den politiske kulturens bedrøvelige forvitring og veien videre.
Både som medlem av hovedstyret i KS (Kommunesektorens organisasjon) og som bystyremedlem i Oslo er jeg opptatt av to forhold:
Sammen med mine bystyrekolleger fra SV har jeg sendt fram følgende forslag som skal behandles av bystyret:
Byrådet sendte før helga ut en pressemelding hvor det blant annet het: "Byrådet har i dag avgitt Oslo kommunes regnskap for 2012. Bykassens driftsregnskap for 2012 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 169 millioner kroner. Regnskapet for foretakene viser et samlet mindreforbruk på164 millioner kroner. For konsernet Oslo kommune samlet er det regnskapsmessige mindreforbruket i 2012 på 332 mill kroner. Oslo kommunes driftsbudsjett i 2012 var på over 43 milliarder kroner, og netto regnskapsmessig driftsresultat for bykassen endte på ca 1,6 milliarder kroner før avsetninger og overføringer.
Fr.Ps gruppeleder i Oslo bystyre har fremmet et forslag om å "be Byrådet iverksette et arbeid med formål om å etablere en stiftelse eller et aksjeselskap hvor staten og kommunen som deleiere sammen med et privat selskap eller forening, el. som skal forestå etablering og drift av et Munch Museum."