Offentlig styring

Leve byråkraten!

Leve byråkraten!

"De hersker fra sine skrivebord og gjør samfunnet bedre. Men det er forskjell på nødvendig og unødvendig.

Det er vanskelig å tenke seg et byråkratifritt samfunn. Hvordan ville et slikt anarkistisk samfunn virkelig være? Hvor ingen hadde ansvaret for at dine rettigheter i NAV ble innfridd. Hvor opptak til barnehager og skoler skjedde helt uten styring. Hvor ingen hadde ansvar for at vedtatte regler og lover ble fulgt? Hvor alle ble behandlet forskjellig og rettferdighet ikke eksisterte.

Sannheten er at vi trenger byråkratene. De bidrar til at hjulene i velferdssamfunnet går rundt. Men byråkratiet skal være effektivt og tilpasset de oppgavene de skal forvalte. Derfor er det så positivt at byråkratenes mann, NTL-leder John Leirvaag, ønsker en gjennomgang av byråkratiet velkommen. Han lanserer seks forslag som kan hjelpe den blåblå-regjeringen i sitt arbeid; hvis de vil ta imot gode råd og glemme ideologiske kjepphester:

- Sats på god ledelse i staten.

- Følg opp innkjøpsrutiner og regelverk.

- Begrens skjemaveldet og gi rom til faglighet.

- Kutt ut konsulenter og sats på egen kompetanse.

- Ansett egne folk i stedet for å outsource virksomhet.

- Legg til rette for økt samarbeid mellom etater.

Et av NTL-lederens viktigste poeng er at lite skaper så mye ekstra byråkrati som konkurranseutsetting og outsurcing," skriver redaktør Svein-Trygve Madsen i bladet LO-aktuelt.

Klokt sagt!

Ansattes ytringsfrihet, lojalitetskonflikt og påvirkning og kontakt med folkevalgte

Ansatte, lojalitetskonflikt og påvirkning og kontakt med folkevalgte

Utdanningsforbundet i Oslo ba meg innlede for fylkesstyret deres om:

Ansattes ytringsfrihet.

Grenser for kontakt med politikere og media.

Lojalitetskonflikten: Barnets beste, arbeidsgiver, den ansatte

Forholdet mellom:Arbeidstakerne og politikerne og tillitsvalgte og politikerne

Hvordan kan fagforeningene/Utdanningsforbundet skape større oppmerksomhet om sine saker hos politikerne?

Hva forventer jeg som folkevalgt av fagforeningene/ Utdanningsforbundet?

Følg linken og les mine PowerPointer fra innledningen.

Kommune i butikk

Kommune i butikk

"Norske kommunar skal byggast om. Dei skal bli færre og større, meir kompetente og effektive. Kommunane skal tenka som profesjonelle tenesteleverandørar og innbyggarane oppføra seg som kundar.

Noen kommunar har prøvd seg med å flytta informasjon og servicetorg til kjøpesenter der folk likevel har ærend og ferdast, men det er meir å henta. Kommunane kan følgja i spora til bankane: La innbyggarane gjera jobben sjøl over nett og kreva gebyr for saker som må berørast av kommunalt tilsette hender. Då vil kommunale kontor bli like avleggse som postkontor, og post-i-butikk med lang åpningstid har unektelig sine fordelar. Og så kan dei få som stadig måtte trengast i kommunal administrasjon, sitta heime og jobba over nettet.

Når ingen har ærend på Rådhuset lenger, kan AS Kommunen slå seg på den store vekstbransjen som er eigedomsutvikling. Rådhuset kan leasast ut til kjøresenter og dei øvste etasjane byggast om til seniorbustader, som jo er den store fornyaren av norske kommunesenter. Det er å slå to fluger i ein smekk: Kommunen som butikk og kommune i butikk," skriver Andreas Hompland blant annet.

Innovasjon i offentlig sektor - en balansekunst

Innovasjon i offentlig sektor - en balansekunst

"Innovasjon forutsetter risikovilje til å feile. Derfor bør det være rom for å feile også i offentlig sektor", skriver Erlend Vestre, i Fornebu Consulting.

"Skal innovasjon i offentlig sektor også i fremtiden bidra til at fellesskapets behov dekkes på en god måte, må offentlige virksomheter blant annet balansere risiko- og læringsvilje med respekt for brukernes behov og manglende valgmuligheter, balansere krav til effektivitet med rom for idegenerering og – realisering, og balansere sentral styring og kontroll av tiltak med utvikling av lokal smidighet i møtet med brukerbehov og erfaringer. Det blir balansekunst i sin mest avanserte form", skriver han.

Les hele artikkelen. Hva mener du om dette?

Oslo kommune med uakseptabel OL-propaganda

Oslo kommune med uakseptabel OL-propaganda

Når Oslo bystyre har bedt om folkets råd gjennom en folkeavstemning er det selvsagt helt uakseptabelt at Oslo kommune, ved den midlertidige OL-etaten, kaster seg inn som en ren propaganda-organisasjon for et av standpunktene.

Jeg er enig med professor i offentlig rett, Eivind Smith, når han sier: "Dette er fullstendig utillatelig av en kommunal etat, og særlig fordi det gjøres i forbindelse med en folkeavstemming." Etaten har produsert en video. Her vises norsk vinternatur, langrennsløpere i marka, tilbakeblikk til OL i 1952 og -94, og tekstplakater som «et lite land», «en vinteridrettsnasjon» og «stolte tradisjoner». Så dukker det opp grafikk over planlagte utbygginger og arenaer, før videoen avsluttes med en tårevåt Petter Northug med gullmedalje rundt halsen, tekstplakater som «folkefest», «byutvikling» og «miljøsatsing», og en oppfordring om å delta i folkeavstemmingen.

Om etatens OL-video sier Smith: "Det går ikke an å se videoen som annet en ren propaganda til fordel for en OL-søknad. Jeg kan ikke huske et eneste ord som ikke var positivt ladet, og videoen legger ikke til rette for at folk skal bli oppmerksomme på motforestillinger. Med dette går OL-etaten direkte inn i en valgkamp, på vegne av kommunen og ved bruk av våre felles midler. Det er på ingen måte greit."

Jeg har samme erfaring med etatens Facebook-side. Der har de lagt ut innlegg fra en hopetall av personer som argumenter for et Ja til OL. Det er også lagt opp en håndfull oppslag med Nei-bidrag, men hver gang de gjør det må etaten plutselig balansere det med et Ja-innlegg. Jeg spurte dem om å lenke opp et innlegg jeg hadde her på bloggen, og da måtte de tenke seg om i flere dager. Jeg måtte true med å ta saken i bystyret. Da svarte de til slutt: "Innlegget ditt er nå publisert på vår Facebook-side sammen med et innlegg fra Rune Gerhardsen som tar opp noe av samme tema. Ift til eksterne meningsytringer foretrekker vi å legge opp for- og mot-innlegg sammen da vi mener dette har størst informasjonsverdi."

Men så senere samme dag var strategien plutselig en annen. Da var det ikke lenger viktig "å legge opp for- og mot-innlegg sammen."  Ordfører Fabian Stang fikk breie seg med sine tre grunner for OL i Oslo 2022, og 2 dager senere får byrådsleder Stian Berger Røsland og varaordfører Libe Rieber-Mohn breie seg om hvorfor man skal stemme Ja til OL. Og uten at man la "opp for- og mot-innlegg sammen." Den uttalte informasjonsverdien måtte vike for propagandaeffekten.

Det ville vært helt utillatelig dersom embetsverket i f.eks. Utenriksdepartementet hadde inntatt samme rolle ved EU-folkeavstemningene. Byrådet mangler her en helt grunnleggende respekt for demokratiske spilleregler.

Oslo Pensjonsforsikring: Byrådet vil kaste de ansatte ut av styret

Oslo Pensjonsforsikring: Byrådet vil kaste de ansatte ut av styret

I forsikringsvirksomhetsloven heter det: "I forsikringsselskaper med mer enn 50 ansatte skal det velges et representantskap med 12 medlemmer eller et høyere tall delelig med 3, som fastsettes av generalforsamlingen." Det heter også "En tredjedel av medlemmene med varamedlemmer velges av og blant de ansatte etter regler fastsatt av Kongen. Kongen kan dispensere fra kravet om at selskapet skal ha representantskap. I så fall skal selskapets styre så vidt mulig sammensettes etter reglene i denne paragraf."

Oslo kommune har fått dispensasjon fra å ha et representantskap for selskapet som ivaretar pensjonsmidlene for kommunens ansatte: det kommunalt eide Oslo Pensjonsforsikring AS.

De ansattes organisasjoner på bynivå var dengang OPF ble dannet urolig for hvilken betydning dette ville ha for tjenestepensjoner og utviklingen i forvaltningen av denne. Vi har hatt noen kommunale pensjonskasser - i andre kommuner - hvor de ansattes pensjonsmidler har blitt skuslet bort ved særs inkompetent forvaltning. De ansattes interesser, og for å tilfredsstille lovvilkårene for ikke å ha representantskap, ble ivaretatt ved at vedtektene sikret at Oslo kommunes ansatteorganisasjoner ble representert i selskapets styre.

Men utrolig nok: Byrådet har nå fremmet forslag for bystyret om at Oslo Pensjonsforsikring AS og Oslo Forsikring AS samles i et konsern. Men samtidig bryter Byrådet med et viktig prinsipp fra dannelsen: Representantene fra Oslo kommunes ansatte kastes ut av styret. Det ene er nå at jeg ikke kan se det annerledes enn at dette er lovstridig, men vel så alvorlig er det: Hvorfor skal det skapes uro rundt håndtering av de ansattes pensjonsmidler? Jeg har sendt fram spørsmål Byrådet skal besvare overfor bystyret før komiteen kan behandle saken.

Høyre-byråkrati: Øker mest i Oslo

Høyre-byråkrati: Øker mest i Oslo

Denne gang noen linjer om byråkrati, hentet fra Aps stortingsrepresentant Marianne Marthinsen: "Er det èn ting jeg begynner å bli lei av, er det Høyrefolk som fremstiller seg selv som frontsoldater i kampen mot byråkratisering. Jeg mistenker noen av dem for å oppriktig tro at de lever i en verden hvor Høyre er for effektivitet, mens Arbeiderpartiet synes at unødvendig byråkrati er kjempestas. Selvsagt bare tull.

Erna Solberg går faktisk til valg på en byråkratisk handlingsregel som sier at veksten i tjenesteyting skal være vesentlig høyere enn veksten i byråkratiet. Høres fint ut. Ernas problem er at det har vi allerede sørget for.

Det meste av tjenesteytingen skjer ute i kommunene. I juni la SSB frem kommuneregnskapet for 2012. Kanskje ikke en kioskvelter, men viktig fordi det viser hvordan det står til i kommune-Norge. Den viktigste konklusjonen er at kommunenes driftsresultat “bedrer seg kraftig”, for å bruke SSBs egne ord. Et resultat av åtte års satsing på kommuneøkonomi i stedet for skattekutt. Men det er også interessant å se at andelen av kommunenes utgifter som brukes til administrasjon (eller byråkrati som noen ville sagt) går ned.

Kort sagt – mindre andel til byråkrati, større andel til tjenesteyting for kommune-Norge som helhet. Men det finnes unntak. Høyre-styrte Oslo er det mest påfallende. Her vokser utgiftene til byråkrati kraftig, og spiser en stadig større del av driftsbudsjettet. Ifølge årsberetningen til Oslo kommune, har antall byråkrater økt fra 32.500 til 37.631 de siste sju årene. Veksten i byråkratiet har gått opp 12 prosent siden 2002," skriver Marianne Marthinsen blant annet. Og en av årsakene til dette er alt det byåkrati som er bygget opp rundt anbudsregimet, bestiller- og utførerorganisering, oppsplitting av selskaper, og ikke minst: alle fakturaer man sender mellom kommunale virksomheter - internt i kommunen.

Les mer på bloggen hennes.

Oslopolitikernes gullpensjoner: Høyre følger ikke med i timen

Oslopolitikernes gullpensjoner: Høyre følger ikke med i timen

I et privat forslag fra Høyres gruppeleder i Oslo bystyre, Eirik Lae Solberg, foreslås det å fjerne en regel i Oslo kommune som hindrer eldre arbeidstakere i å stå lenger i arbeid, når de selv ønsker dette.

Men det er pussig når Høyres gruppeleder Eirik Lae Solberg "glemmer" de særfordeler og den sær-aldersgrense han selv sitter på, ofte omtalt som "gullpensjon". I oppramsingen over yrkesgrupper som har særskilt aldersgrense "glemmer" han sin egen gruppe: heltidspolitikerne i Rådhuset. De kan gå av når de er 65, men vel så viktig: Mens kommunens ansatte må jobbe i 30 år for å ha rett til full pensjon så holder det med 16 for politikerne. Rydd i egne privilegier først, skrev jeg på bloggen forleden dag.

Til ukeavisa Kommunal Rapport sier Høyres gruppeleder:

"– I prinsippet er jeg helt enig med Ivar Johansen i at ordningene for politikere bør være mest mulig lik ordningene for de ansatte, sier Solberg. Han er åpen for å justere ordningen han selv er omfattet av, men ønsker å vente til etter Stortinget har gjennomgått sin pensjonsordning.

– Det er bred politisk enighet om at Oslo skal følge de føringer som Stortinget legger, og rette egen praksis etter dette. Det er naturlig å avvente denne gjennomgangen før vi endrer vår egen ordning, sier Solberg."

Men Høyre følger ikke med i timen: Stortinget ryddet opp i dette for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmenes del gjennom vedtak i Stortinget allerede 8. desember 2011.  "- Jeg er glad for at vi nå får ryddet opp for i særordningene for stortingsrepresentantene," sa stortingspresidenten dengang i sin pressemelding, og la til: "– Presidentskapet er generelt av den oppfatning at de økonomiske ordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer i størst mulig grad bør være i samsvar med det som gjelder ellers i samfunnet."

Men i Oslo Rådhus sitter fortsatt politikerne dag for dag og cacher inn på sine gullkantede pensjoner, og blant annet har 16 års opptjeningstid for full pensjon, mens Byrådet og Høyre fremmer forslag etter forslag til endringer i avtalefestede pensjonsbetingelser for de ansatte. Dette er uverdig. Fei for egen dør!

Høyrepolitikken gir Oslo et voksende byråkrati

Høyrepolitikken gir Oslo et voksende byråkrati

Klassekampen hadde for et par uker siden et nyhetsoppslag om at både små og mellomstore kommuner bruker mindre av pengene sine på administrasjon enn før, mens det i de borgerliges utstillingsvindu Oslo spiser byråkratene en stadig større del av budsjettkaka.

Mens norske kommuner flest bruker en stadig mindre andel av budsjettet sitt på administrasjon, peker pila stikk motsatt vei i Norges hovedstad:I 2005 brukte Oslo snaut 1,5 milliarder kroner – eller 6,6 prosent av kommunens utgifter – på administrasjon. Sju år seinere var administrasjonskostnadene oppe i hele 3,4 milliarder kroner – 8,2 prosent av totalen.

Høyres finansbyråd Kristin Vinje forklarer dette med befolkningsvekst: I perioden fra 2002 til 2012 har antall innbyggere økt med 20 % og den veksten vi ser i antall årsverk i Oslo går til å betjene en raskt voksende befolkning. Men finanbyråden vet selvsagt bedre. Ja, befolkningsvekst krever økt tjenestetilbud, men det betyr først og fremst flere førskolelærere, sykepleiere eller helsesøstre, for å nevne noen yrkesgrupper. Det som Høyrepolitikere frasemessig omtaler som "de varme hender". Men i stedet blir det flere Excel-konsulenter, kontorsjefer og papirflyttere.

Det byrådspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti bør erkjenne er at den New Public Management-ideologi som preger Oslo i seg selv krever masser av byråkrati gjennom bestiller-/utførerorganisering, internfakturering, internrapportering og ikke minst: anbudsregimet. Sykepleiere og lærere må bruke mye tid på administrative kontroll- og rapporteringsoppgaver.

KS har presisert at en reduksjon i statlig detaljstyring, tilsyn og kontroll vil kunne frigjøre betydelige stillingsressurser. Overført til Oslo: Oslo kunne selv frigjøre betydelig ressurser dersom den politiske toppledelse i Rådhuset turde å stole på kommunens mange dyktige fagfolk og ledere ute i virksomhetene. Kutte i det omfattende rapporterings- og kontrollregimet og det ideologisk begrunnede anbuds- og konkurranseregimet.

Byrådet har innført muntlig saksbehandlingsprinsipp

Byrådet har innført muntlig saksbehandlingsprinsipp

Dokumenterbarhet og etterprøvbarhet har alltid vært - og er - et grunnleggende prinsipp i offentlig forvaltning. Men det borgerlige Byrådet har nå lagt dette prinsipp tilside, og innført muntlig saksbehandling:

Ved brev til Stortingets ombudsmann for forvaltningen av 23. mai beskriver byrådsleders kontor en omlegging av saksbehandlingsrutinene i Byrådet: «Avklaringer og drøftelser mellom byrådene som tidligere skjedde på bakgrunn av byrådsnotater, skjer nå muntlig og uformelt uten at det foreligger sakslister eller referater fra disse drøftingene».

Jeg kan ikke se at en slik muntlig saksbehandling ivaretar det helt grunnleggende saksbehandlingsprinsipp om etterdokumenterbarhet og etterprøvbarhet. Dette prinsippet må opplagt svekkes dersom saksforberedelse, drøftinger og konklusjoner i sin helhet skjer i muntlig form.

Jeg har bedt Byrådet begrunne sin endrede praksis ved skriftlig notat til bystyrets finanskomite.

Høyrebyråkratiet i Oslo

Høyrebyråkratiet i Oslo

"Høyre og Fr.P. liker å fortelle oss at regjeringa har en styringsform som nærmest fremmer byråkrati av ideologiske grunner. I Oslo har Høyre vært i posisjon i en årrekke, og med Frp som byrådspartner i mer enn en periode. Hvordan er så situasjonen i landets mest folkerike kommune -og fylkeskommune- når det gjelder byråkrati og ideologi? I stedet for å ha redusert byråkratiet, er det blitt utvidet nettopp av ideologiske grunner," skriver bydelspolitikerne Ole Jørgen Nyhagen og Jens Kihl.

Og de bruker 4 eksempler:

- Bestiller-/utførerorganisering
- Sykehjemsetaten
- Kommunale boliger
- Sporveisdrift

"Dersom Oslo får mer av den anti-byråkrati-kuren de borgerlige foreskriver, er det vel snart ikke andre enn byråkrater tilsatt i kommunen vår," skriver de to.