Offentlig styring

Høyre-byråkrati: Øker mest i Oslo

Høyre-byråkrati: Øker mest i Oslo

Denne gang noen linjer om byråkrati, hentet fra Aps stortingsrepresentant Marianne Marthinsen: "Er det èn ting jeg begynner å bli lei av, er det Høyrefolk som fremstiller seg selv som frontsoldater i kampen mot byråkratisering. Jeg mistenker noen av dem for å oppriktig tro at de lever i en verden hvor Høyre er for effektivitet, mens Arbeiderpartiet synes at unødvendig byråkrati er kjempestas. Selvsagt bare tull.

Erna Solberg går faktisk til valg på en byråkratisk handlingsregel som sier at veksten i tjenesteyting skal være vesentlig høyere enn veksten i byråkratiet. Høres fint ut. Ernas problem er at det har vi allerede sørget for.

Det meste av tjenesteytingen skjer ute i kommunene. I juni la SSB frem kommuneregnskapet for 2012. Kanskje ikke en kioskvelter, men viktig fordi det viser hvordan det står til i kommune-Norge. Den viktigste konklusjonen er at kommunenes driftsresultat “bedrer seg kraftig”, for å bruke SSBs egne ord. Et resultat av åtte års satsing på kommuneøkonomi i stedet for skattekutt. Men det er også interessant å se at andelen av kommunenes utgifter som brukes til administrasjon (eller byråkrati som noen ville sagt) går ned.

Kort sagt – mindre andel til byråkrati, større andel til tjenesteyting for kommune-Norge som helhet. Men det finnes unntak. Høyre-styrte Oslo er det mest påfallende. Her vokser utgiftene til byråkrati kraftig, og spiser en stadig større del av driftsbudsjettet. Ifølge årsberetningen til Oslo kommune, har antall byråkrater økt fra 32.500 til 37.631 de siste sju årene. Veksten i byråkratiet har gått opp 12 prosent siden 2002," skriver Marianne Marthinsen blant annet. Og en av årsakene til dette er alt det byåkrati som er bygget opp rundt anbudsregimet, bestiller- og utførerorganisering, oppsplitting av selskaper, og ikke minst: alle fakturaer man sender mellom kommunale virksomheter - internt i kommunen.

Les mer på bloggen hennes.

Oslopolitikernes gullpensjoner: Høyre følger ikke med i timen

Oslopolitikernes gullpensjoner: Høyre følger ikke med i timen

I et privat forslag fra Høyres gruppeleder i Oslo bystyre, Eirik Lae Solberg, foreslås det å fjerne en regel i Oslo kommune som hindrer eldre arbeidstakere i å stå lenger i arbeid, når de selv ønsker dette.

Men det er pussig når Høyres gruppeleder Eirik Lae Solberg "glemmer" de særfordeler og den sær-aldersgrense han selv sitter på, ofte omtalt som "gullpensjon". I oppramsingen over yrkesgrupper som har særskilt aldersgrense "glemmer" han sin egen gruppe: heltidspolitikerne i Rådhuset. De kan gå av når de er 65, men vel så viktig: Mens kommunens ansatte må jobbe i 30 år for å ha rett til full pensjon så holder det med 16 for politikerne. Rydd i egne privilegier først, skrev jeg på bloggen forleden dag.

Til ukeavisa Kommunal Rapport sier Høyres gruppeleder:

"– I prinsippet er jeg helt enig med Ivar Johansen i at ordningene for politikere bør være mest mulig lik ordningene for de ansatte, sier Solberg. Han er åpen for å justere ordningen han selv er omfattet av, men ønsker å vente til etter Stortinget har gjennomgått sin pensjonsordning.

– Det er bred politisk enighet om at Oslo skal følge de føringer som Stortinget legger, og rette egen praksis etter dette. Det er naturlig å avvente denne gjennomgangen før vi endrer vår egen ordning, sier Solberg."

Men Høyre følger ikke med i timen: Stortinget ryddet opp i dette for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmenes del gjennom vedtak i Stortinget allerede 8. desember 2011.  "- Jeg er glad for at vi nå får ryddet opp for i særordningene for stortingsrepresentantene," sa stortingspresidenten dengang i sin pressemelding, og la til: "– Presidentskapet er generelt av den oppfatning at de økonomiske ordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer i størst mulig grad bør være i samsvar med det som gjelder ellers i samfunnet."

Men i Oslo Rådhus sitter fortsatt politikerne dag for dag og cacher inn på sine gullkantede pensjoner, og blant annet har 16 års opptjeningstid for full pensjon, mens Byrådet og Høyre fremmer forslag etter forslag til endringer i avtalefestede pensjonsbetingelser for de ansatte. Dette er uverdig. Fei for egen dør!

Høyrepolitikken gir Oslo et voksende byråkrati

Høyrepolitikken gir Oslo et voksende byråkrati

Klassekampen hadde for et par uker siden et nyhetsoppslag om at både små og mellomstore kommuner bruker mindre av pengene sine på administrasjon enn før, mens det i de borgerliges utstillingsvindu Oslo spiser byråkratene en stadig større del av budsjettkaka.

Mens norske kommuner flest bruker en stadig mindre andel av budsjettet sitt på administrasjon, peker pila stikk motsatt vei i Norges hovedstad:I 2005 brukte Oslo snaut 1,5 milliarder kroner – eller 6,6 prosent av kommunens utgifter – på administrasjon. Sju år seinere var administrasjonskostnadene oppe i hele 3,4 milliarder kroner – 8,2 prosent av totalen.

Høyres finansbyråd Kristin Vinje forklarer dette med befolkningsvekst: I perioden fra 2002 til 2012 har antall innbyggere økt med 20 % og den veksten vi ser i antall årsverk i Oslo går til å betjene en raskt voksende befolkning. Men finanbyråden vet selvsagt bedre. Ja, befolkningsvekst krever økt tjenestetilbud, men det betyr først og fremst flere førskolelærere, sykepleiere eller helsesøstre, for å nevne noen yrkesgrupper. Det som Høyrepolitikere frasemessig omtaler som "de varme hender". Men i stedet blir det flere Excel-konsulenter, kontorsjefer og papirflyttere.

Det byrådspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti bør erkjenne er at den New Public Management-ideologi som preger Oslo i seg selv krever masser av byråkrati gjennom bestiller-/utførerorganisering, internfakturering, internrapportering og ikke minst: anbudsregimet. Sykepleiere og lærere må bruke mye tid på administrative kontroll- og rapporteringsoppgaver.

KS har presisert at en reduksjon i statlig detaljstyring, tilsyn og kontroll vil kunne frigjøre betydelige stillingsressurser. Overført til Oslo: Oslo kunne selv frigjøre betydelig ressurser dersom den politiske toppledelse i Rådhuset turde å stole på kommunens mange dyktige fagfolk og ledere ute i virksomhetene. Kutte i det omfattende rapporterings- og kontrollregimet og det ideologisk begrunnede anbuds- og konkurranseregimet.

Byrådet har innført muntlig saksbehandlingsprinsipp

Byrådet har innført muntlig saksbehandlingsprinsipp

Dokumenterbarhet og etterprøvbarhet har alltid vært - og er - et grunnleggende prinsipp i offentlig forvaltning. Men det borgerlige Byrådet har nå lagt dette prinsipp tilside, og innført muntlig saksbehandling:

Ved brev til Stortingets ombudsmann for forvaltningen av 23. mai beskriver byrådsleders kontor en omlegging av saksbehandlingsrutinene i Byrådet: «Avklaringer og drøftelser mellom byrådene som tidligere skjedde på bakgrunn av byrådsnotater, skjer nå muntlig og uformelt uten at det foreligger sakslister eller referater fra disse drøftingene».

Jeg kan ikke se at en slik muntlig saksbehandling ivaretar det helt grunnleggende saksbehandlingsprinsipp om etterdokumenterbarhet og etterprøvbarhet. Dette prinsippet må opplagt svekkes dersom saksforberedelse, drøftinger og konklusjoner i sin helhet skjer i muntlig form.

Jeg har bedt Byrådet begrunne sin endrede praksis ved skriftlig notat til bystyrets finanskomite.

Høyrebyråkratiet i Oslo

Høyrebyråkratiet i Oslo

"Høyre og Fr.P. liker å fortelle oss at regjeringa har en styringsform som nærmest fremmer byråkrati av ideologiske grunner. I Oslo har Høyre vært i posisjon i en årrekke, og med Frp som byrådspartner i mer enn en periode. Hvordan er så situasjonen i landets mest folkerike kommune -og fylkeskommune- når det gjelder byråkrati og ideologi? I stedet for å ha redusert byråkratiet, er det blitt utvidet nettopp av ideologiske grunner," skriver bydelspolitikerne Ole Jørgen Nyhagen og Jens Kihl.

Og de bruker 4 eksempler:

- Bestiller-/utførerorganisering
- Sykehjemsetaten
- Kommunale boliger
- Sporveisdrift

"Dersom Oslo får mer av den anti-byråkrati-kuren de borgerlige foreskriver, er det vel snart ikke andre enn byråkrater tilsatt i kommunen vår," skriver de to.

Innbyggermedvirkning med virkning

Innbyggermedvirkning med virkning

Å involvere innbyggerne mellom valg skaper tillit og styrker lokaldemokratiet. Folkevalgte har ansvar for at vedtak i kommunestyrer og fylkesting er i tråd med innbyggernes ønsker og behov. Det krever god kontakt med innbyggerne i kommunale beslutningsprosesser. Innbyggermedvirkning går hånd i hånd med det representative demokratiet gjennom at flere stemmer høres. Medvirkning kan styrke det representative demokratiet. påpeker NIBR i en ny rapport for KS.

Slik jeg ser det som "bypolitiker i folkets tjeneste" er det særs viktig at vi får til bedre prosesser for at innbyggerne involveres i den kommunale beslutningsprosess. Denne rapporten, og ideheftet for "hvordan involvere innbyggerne", gir gode innspill til norske innspill til det vi i andre land kjenner som "deltakende budsjettering."

Dette er et godt resultat av det initiativ jeg tok - og fikk gjennomslag for - i KS.

Rune Slagstad: Den nye samfunnsstriden

Rune Slagstad: Den nye samfunnsstridenPolitikere skal føre, ikke la seg føre, skriver Rune Slagstad om den politiske kulturens bedrøvelige forvitring og veien videre.

"Den nye profesjon av bunnlinjebyråkrater har i senere år trengt seg inn i det norske systems bærende samfunnsinstitusjoner: sykehus, barnehager, skoler, høyskoler og universitet, med institusjonsforvitrende følger. Denne profesjonens ganske motstandsløse fremrykning skyldes også at kritikerne for lenge ikke har tatt på alvor at disse samfunnsinstitusjonene ikke bare skal styres - de må også ledes. Men de må ledes med en anerkjennende respekt for den faglige kompetanse som er deres basis - deres «sjel».

Utfordringen er å gi en tidsmessig utforming av det som i det norske system gjennom de siste generasjoner har vist seg som en bærekraftig, men spenningsfylt konstellasjon av markedsøkonomisk regulering, byråkratisk effektivitet, vitenskapelig faglighet og politisk planvilje. Med «tidsmessig» menes ordninger som er på høyde med vårt samfunns faktiske vitenskapelige og demokratiske nivå. Det er bare slik den skandinaviske samfunnsmodell, som i et sammenlignende perspektiv har vært en utvilsom suksess, kan bli noe mer enn en sak for historikere," skriver han blant annet.

Les hele teksten nedenfor

Ansettelse av bydelsdirektører: Byrådet benytter ikke kommunens kompetanse

Ansettelse av bydelsdirektører

Som en av landets største offentlige arbeidsgivere sitter selvsagt Oslo kommune  på solid ansettelseskompetanse, også med god kompetanse til å velge ut, og ansette, toppledere. Men Byrådet benytter ikke denne kompetanse. De går i stedet ut til private konsulenter.

I fire bydeler (Nordre Aker, Søndre Nordstrand, Bjerke og Nordstrand) skal det nå ansettes nye bydelsdirektører.

I brev til bydelsutvalgslederne i de 4 berørte bydeler, sendt fra Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester, står det følgende: ”I tråd med vanlige prosedyrer vil utgifter til konsulentfirmaet, samt til annonsering, belastes berørte bydeler. Det er vanskelig på forhånd å anslå kostadene for dette arbeidet. Anslagsvis stipulerer vi en kostnad per bydel på mellom kr. 200.000 og 400.000.

”Ikke bare unnlater Byrådet å bruke kommunens egen kompetanse. De gjør heller ikke selv opp regninga: Bydelene, som fra før av har svært stramme budsjetter må betale.

Rødgrønn regjering har gitt Oslo økte rammer

Rødgrønne regjering har gitt Oslo økte rammerBåde som medlem av hovedstyret i KS (Kommunesektorens organisasjon) og som bystyremedlem i Oslo er jeg opptatt av to forhold:

- At innbyggerne får best offentlige tjenester der tilbudet kan utformes lokalt, og nærmest mulig innbyggerne. Også i et demokratiperspektiv er det bra, for det innebærer nærhet til beslutningene. Derfor er det etter min oppfatning svært bra at den rødgrønne regjering har flyttet ansvaret ned til kommunene, og at større andel av finansieringen skjer gjennom rammefinansiering.

- At kommunesektorens økonomiske rammer styrkes, for å bygge ut særlig velferdstjenestene. Kommunalpolitikere vil alltid være utålmodig og misfornøyd med Statens rammer, uansett hvilken farge den sittende regjering har. Men påviselig har den rødgrønne regjeringen gitt kommune-Norge bedre rammer enn de siste årene med Bondevik-regjeringen, og da Erna Solberg var kommunalminister.

Og som bystyremedlem i Oslo er jeg opptatt av at Oslos fri inntekter er høyest mulig. Det er de frie inntekter som gir økonomisk og politisk handlingsrom. Da kan jeg trygt si at Oslos borgerlige byråd bør være lykkelige over at vi har hatt en rødgrønn regjering:

På spørsmål fra meg skriver finansbyråden til finanskomiteen at i perioden 2002 til 2012 har Oslos frie inntekter økt fra daværende 22,5 milliarder til for i fjor 32,6 milliarder (målt i 2012-kroner). Ved kløktig politisk håndtverk gir dette et godt politisk handlingsrom. "Mye vil ha mer", heter det, men dette en anstendig økning.

Les finansbyrådens notat

Kommunevalget 2015: Stemmerett for 16-åringer

Kommunevalget 2015: Stemmerett for 16-åringerSammen med mine bystyrekolleger fra SV har jeg sendt fram følgende forslag som skal behandles av bystyret:

"Oslo Bystyre ber Byrådet søke staten om å få kunne gi 16-åringer stemmerett ved neste kommunevalg i 2015."

Å gi 16-åringer stemmerett handler om å utvikle vårt demokrati. Det handler om å ta ungdom på alvor, og erkjenne at de har erfaringer, kunnskap og kreativitet, som er viktige for de politiske valg som skal gjøres. Ungdom er selvstendige og aktive brukere av en rekke kommunale tjenester. Artikkel 12 i Barnekonvensjonen gir alle under 18 år rett til å bli hørt og si sin mening. Å prøve ut stemmerett for 16-åringer både på bydelsnivå, og for valg til bystyret, er en måte å erkjenne den retten. 16-åringers stemmerett vil bidra til mer demokrati i praksis.

Sist vi behandlet dette i Oslo bystyre stemte SV, Venstre og Rødt for forslaget. Jeg forutsetter at de samme partier stemmer for dette denne gang.

Men Ap sviktet sist, slik at forslaget ikke fikk flertall. Som Aps bystyremedlem Khamshajiny Gunaratnam skrev i siste valgkamp: "Jeg husker for par år siden at vi behandlet saken i Oslo Bystyre og Arbeiderpartiet i Oslo stemte i mot. Dermed ble jeg også nødt til å gjøre det. Men når dette rødgrønne forsøket viser så klare og tydelige tall på hva ungdommen ønsker for demokratiet – da kan vi ikke utsette dette lenger. Si JA til å utvide demokratiet. Stem med oss."  Jeg forutsetter i alle fall at Aps bystyregruppe følger opp dette, og da blir det flertall.

Les hele forslaget nedenfor
Fortell bystyrets gruppeledere hva du mener om forslaget


"Konsernet" Oslo kommunes økonomistyring

Byrådet sendte før helga ut en pressemelding hvor det blant annet het: "Byrådet har i dag avgitt Oslo kommunes regnskap for 2012. Bykassens driftsregnskap for 2012 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 169 millioner kroner. Regnskapet for foretakene viser et samlet mindreforbruk på164 millioner kroner. For konsernet Oslo kommune samlet er det regnskapsmessige mindreforbruket i 2012 på 332 mill kroner. Oslo kommunes driftsbudsjett i 2012 var på over 43 milliarder kroner, og netto regnskapsmessig driftsresultat for bykassen endte på ca 1,6 milliarder kroner før avsetninger og overføringer.
 
- Regnskapsresultatet for 2012 er meget solid og viser at Oslo kommune har god økonomistyring, noe som er avgjørende for å sikre gode kommunale tjenester over tid. Dette er spesielt viktig i en tid hvorbyen opplever en sterk befolkningsvekst, sier finansbyråd Kristin Vinje (H)," i pressemeldingen.

Jeg er ikke sikker på om jeg vil underskrive på det. "God økonomistyring" innebærer at man for de bevilgede midler yter maksimal tjenesteproduksjon, ikke å samle penger på bok. Når jeg vet hvor presset tjenesteapparatet i bydelene er, og at mange som burde fått sykehjemsplass eller noen timers hjemmesykepleie ekstra fikk avslag på sine søknader, kan jeg ikke se at det er "god økonomistyring" når bydelene unnlot å bruke hele 315 millioner av de bevilgede midler. Eller at Sykehjemsetaten sparte 82 millioner. Sparepresset er blant annet et resultat av at barnehagene og virksomheter nektes å ta inn vikarer ved sykdom, og dermed møter innbyggerne dårligere tjenester.

Men bydelenes spare-på-bok-politikk er forståelig: Hvert år påfører bystyreflertallet bydelene  uforutsigbare og store budsjettkutt, med aktivitetsreduksjon som resultat. På en måte er det klokt at bydelenes tar sine forholdsregler, men for Oslo kommune samlet sett er dette ikke det Byrådet kaller "god økonomistyring."

Kjell Inge Røkkes Aker-konsern og konsernsjef Rune Bjerke i Den norske Bank måler "gode resultater" i maksimal avkastning og overskudd. For "konsernet Oslo kommune", som er Byrådets begrep, måles selvsagt vellykkethet gjennom helt andre parametre.

Se pressemeldingen
Se årsregnskapet