Offentlig styring

Evaluering av kriteriesystemet – FO3 Pleie og omsorg

Forskerne har understreket at kriterier som på en god måte synliggjør behov er sosioøkonomiske kriterier som lavutdanning og boliger med dårlig sanitæravstand og tilgjengelighet. Det blir derfor galt når bystyreflertallet derfor både reduserer på dødelighetskriteriet og samtidig reduserer de sosioøkonomiske kriterienes betydning. Det hjelper ikke at dette gjøres under henvisning til regnskapstall. Regnskap er ikke uttrykk for behov, men uttrykk for hvor langt bydelene har funnet det mulig å bruke av ressurser innenfor et område ut fra den foreliggende ressurssituasjon. Å endre kriteriesystemet med basis i regnskap kan derfor sementere en urimelighet, sa Ivar Johansen da bystyret behandlet endringer av kriteriesystemet.


Oslo bystyre 8. des. 2004
Ivar Johansen, SV


Sak 510 Evaluering av kriteriesystemet – FO3 Pleie og omsorg



Ordfører,

Oslo har utviklet et godt kriteriesystem for fordeling av budsjettmidler til bydelene. Et system som er vesentlig bedre til å fange opp de behov for helse- sosial- og velferdstjenester som følger av sykelighet og levekårsforskjeller enn Statens system for å fordele midler til kommunesektoren. Fordi det har vært bred politisk enighet rundt dette kriteriesystemet har legitimiteten vært sterk. De få endring som underveis er gjort har vært godt dokumenterte og ukontroversielle.

Daværende byrådsleder, Høyres Fritz Huitfeldt, kom i VG 11. januar 1997 med det som på mange måter var en programerklæring: "Det er forskjell på folks bo - og levestandard, men det er ikke min jobb å gjøre noe med det." SV er særs uenig i en slik uttalelse, og hele kriteriesystemet er basert på den motsatte erkjennelse. Erkjennelsen om at kommunen både må bidra til å endre levekårsforskjeller ved for eksempel indre-by-øst-satsingen, og ved at kriteriesystemet kompenserer for den økte sykelighet og behov for offentlige hjelpetjenester som denne levekårsforskjellen skaper.

Vi må alltid være åpen for at kriteriesystemet må forbedres, bl.a. som en konsekvens av at behovene ute i byen endrer seg, at historien gir oss annen kunnskap eller fordi det etableres ny statistikk som bedre kan dokumentere behov. Evalueringen kan også avdekke svakheter. Som i den aktuelle saken; at det dokumenteres at dødelighet ikke er særlig treffsikkert som kriterium.

Men, ordfører. Det er ekstremt viktig at vi skal være trygg på de endringer vi gjør, NIBR-forskerne skriver i sin rapport bl.a. at ”det foreligger etter vår vurdering foreløpig ikke tilstrekkelig pålitelig empiri om sammenhengene Oslo kommune ønsker svar på. Forskerne dokumenterer en retning, men understreket i møter med finanskomiteen at byrådet med den foreliggende byrådssak ikke har klart å implementere forskningsresultatene på en god måte. Det er overraskende at borgerlig side overhører denne advarselen.

Forskerne har understreket at kriterier som på en god måte synliggjør behov er sosioøkonomiske kriterier som lavutdanning og boliger med dårlig sanitæravstand og tilgjengelighet. Det blir derfor galt når bystyreflertallet derfor både reduserer på dødelighetskriteriet og samtidig reduserer de sosioøkonomiske kriterienes betydning. Det hjelper ikke at dette gjøres under henvisning til regnskapstall. Regnskap er ikke uttrykk for behov, men uttrykk for hvor langt bydelene har funnet det mulig å bruke av ressurser innenfor et område ut fra den foreliggende ressurssituasjon. Å endre kriteriesystemet med basis i regnskap kan derfor sementere en urimelighet.

SV skulle, som Arbeiderpartiet, ønsket at kriteriesystemet ble evaluert som et hele, og at eventuelle endringer innenfor funksjonsområder ble behandlet samlet. Men når byrådet har valgt å legge fram FO 3 Pleie og omsorg forholder vi oss konkret til den situasjonen. Vi erkjenner at det er godt og overbevisende dokumentert at det bør foretas endringer hva gjelder vekt på dødelighet, yngre funksjonshemmede, uførekriteriet, utviklingshemmede og trygdeboliger. SV støtter derfor disse endringer.

Men vi lytter til forskerne når disse sier at det gjenstår en del forsknings- og utredningsoppgaver før en med rimelig grad av sikkerhet har nødvendig kunnskap når det gjelder å endre kriterieområdet FO 3. Dette tar vi konsekvensen av. Når forskerne sier at sosioøkonomiske kriterier treffer godt, ja så ønsker vi ikke å gjøre endringer som svekker deres betydning i fordelingssystemet. Da venter vi på nærmere forskning, og stemmer i mot disse endringer.

Og, vi går lenger: Vi fremmer forslag om at det gjennomføres en levekårsundersøkelse slik at bystyret kan foreta en helhetlig gjennomgang av kriteriesystemet i 2008.
Vi er glad vi for at det har vært mulig å få til enstemmighet i finanskomiteen på dette forslaget.

Det er viktig at kriteriesystemet har tilstrekkelig legitimitet. Det betyr at en er særs varsom med å fremme endringsforslag som ikke har god faglig forankring. Byrådet har trått over en grense, som selv byrådets engasjerte forskere sier ikke er god.

Bystyrets borgerlige partier kunne ha bidratt her, ved i bystyret å utsette de endringsforslag som er kontroversielle, og vurdert disse på ny noe senere, etter ytterligere gjennomgang og forskning. Borgerlig side i dette bystyret tar på seg et stort ansvar når de presser i gjennom omstridte endringer av kriteriesystemet med få stemmers overvekt.
Det er å gjøre kriteriesystemet til et partipolitisk stridsspørsmål. Det svekker kriteriesystemets legitimitet både her i bystyret og ute i bydelene.

Særlig i en situasjon med stramme budsjettrammer kan dette få alvorlige følger for bydelspolitikeres forståelse og forsvar for de rammebetingelser et kriteriefordelt budsjett gir bydelene. På sikt kan dette undergrave bydelsordningen. Fra SVs side tar vi opp våre forslag i finanskomiteen.

You have no rights to post comments