Offentlig styring

Forvaltningsreformen: Smått er godt?

Ambisjonene for forvaltningsreformen var store: Et forsterket folkestyre og demokrati på lokalt og regionalt nivå gjennom desentralisering av makt og myndighet og klar ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene. En mer samordnet og effektiv offentlig forvaltning ved at ulike sektorer ses i sammenheng innenfor den enkelte region. Verdiskaping og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn og forutsetninger, som sikrer det framtidige grunnlaget for velferden i samfunnet. Effektiv ivaretakelse av nasjonale mål som for eksempel bærekraftig utvikling, likeverdige tjenestetilbud og rettssikkerhet for den enkelte.

I KS sitt hovedstyre skal vi i et av de første møtene avgi uttalelse til det høringsnotatet departementet har sendt ut, og dessverre: dette blir smått og puslete. KS sin administrasjon har lagt fram et godt utkast til høringsuttalelse, og jeg tar gjerne i mot innspill.


”Forvaltningsreformen – forslag til nye oppgaver TIL det FOLKEVALGTe REGIONALe NIVÅET”  - uttalelse til KRDs høringsnotat
 Forslag til vedtak
 
    KS vil understreke regjeringens og Stortingets mål med reformen, som KS er enig i:
o   Et forsterket folkestyre og demokrati på lokalt og regionalt nivå gjennom desentralisering av makt og myndighet og klar ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene.o   En mer samordnet og effektiv offentlig forvaltning ved at ulike sektorer ses i sammenheng innenfor den enkelte region.o   Verdiskaping og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn og forutsetninger, som sikrer det framtidige grunnlaget for velferden i samfunnet.o   Effektiv ivaretakelse av nasjonale mål som for eksempel bærekraftig utvikling, likeverdige tjenestetilbud og rettssikkerhet for den enkelte.KS mener høringsnotatet ikke samsvarer med regjeringens og Stortingets uttrykte ambisjoner for reformen. Høringsnotatet innebærer på flere politikkområder en reversering i forhold til premissene i St. meld. nr. 12, og det følger ikke opp Stortingets merknader i komiteinnstillingen.  
    KS mener høringsnotatet preges av en sektorvis tilnærming og forventer at regjeringen tar et helhetsgrep i proposisjonen. Alle betydelige beslutninger som er utsatt og utredninger som er varslet, må være gjennomført i god tid før reformen trer i kraft i 2010. Dette må også innbefatte en finansieringsmodell med størst mulig frie inntekter.
     KS viser til at det er enighet mellom regjeringen og kommunesektoren om at statlig initierte reformer skal virke økonomisk nøytralt for kommunesektoren, og at KS skal involveres i arbeidet med kostnadsbergninger. KS ber om å bli involvert i kostnadsbergningene tidlig i prosessen. KRD bør ha en koordinerende rolle i dette arbeidet.   
     KS mener, i tråd med Stortingets føringer, at de fleste oppgavene på miljøvernområdet som i dag tilligger fylkesmannen, skal overføres til fylkeskommunen. Stortinget har understreket at dette dreier seg om omfattende oppgaveoverføringer. KS er positiv til de oppgavene som blir overført på miljøområdet, med regionalt politisk ansvar for vannresursforvaltning, friluftsliv, vilt, fiske og veiledning av kommuner i klimaarbeidet, men understreker at ytterligere oppgaver må overføres. I tillegg må det overføres tilgrensende oppgaver innenfor Olje- og energidepartementets ansvarsområde, når det gjelder fornybar energi og energieffektivisering. Dette er avgjørende for at fylkeskommunene skal bli spydspisser i klimapolitikken.
    KS mener, i tråd med Stortinges føringer, at de fleste oppgavene på landbruksområdet som i dag tilligger fylkesmannen, skal overføres til fylkeskommunen. Stortinget har understreket at dette dreier seg om omfattende oppgaveoverføringer. KS forventer at landbruksoppgaver, bygdeutviklingsmidler og verdiskapingsprogrammer overføres til fylkeskommunene. KS vil understreke betydningen av at landbruksoppgavene kobles opp mot fylkes­kommunens brede arbeid med næringsutvikling og ikke ensidig kobles til miljøfeltet. KS mener oppgavefordelingen mellom fylkesmannen og fylkeskommunen på miljøområdet, og eventuelt også på landbruksområdet, innebærer dårlig utnyttelse av den samlede fagkompetansen på regionalt nivå. Den medfører også store muligheter for kompetansestrid. KS forventer at det blir overført vesentlige personalressurser fra fylkesmannen til fylkeskommunen i tråd med oppgaver som overføres.  

7.      KS mener omklassifisering av riksveger til regionveier er positivt. Samtidig forventer KS at det blir kompensert for vedlikeholdsetterslepet på 10 milliarder og at det utredes modeller for å ivareta dette. Personalet i Statens vegvesen som i dag arbeider med overordnet planlegging, utbyggingspakker og årlige budsjetter, må overføres til fylkeskommunen.

8.      KS er svært positiv til forslaget om etablering av regionale forskningsfond. Vi vil understreke at ordningen må finansieres med betydelige friske midler og anbefaler minimum 400 mill i fondsavkastning pr år. Fondet må være fullfinansiert ved oppstart av regionreformen.  9.      KS forventer at Stortingets merknader om at ”de økonomiske rammene for flere av Innovasjon Norges virkemidler må komme via regionene” følges opp. Dette innebærer at betydelige deler av flere budsjettposter i statsbudsjettet (nærmere omtalt i saksfremlegget, side 5) må overføres til fylkeskommunene. KS vil også understreke at samtlige fylkeskommuner må få midler til utviklingstiltak.  10.  KS er også svært positiv til oppgaveoverføringen innen marin sektor, og at folkehelse blir presisert som en ordinær oppgave for regionene.    11.  KS forventer at følgende merknader følges opp og behandles samlet i proposisjonen: o   Stortingets merknad om at de nye regionene bør ha en viktig samordningsfunksjon i forhold til den totale kollektivtrafikken i sin region, herunder jernbane og ekspressbuss, og at de utøvende aktørene i kollektivtrafikken må forpliktes til å delta i et regionalt samordningsarbeid.o   Stortingens merknad om regionenes rett til å oppnevne to representanter direkte til Innovasjon Norges regionale styrer, må tolkes som et uttrykk for at regionenes representasjon i de regionale styrene må sikres. KS mener eierskapsfordelingen på 49/51 % må reflekteres i hele Innovasjon Norges styringsstruktur.  o   Stortingets merknad om at det skal etableres forpliktende konsultasjonsordninger mellom de statlige høgskolene og regioneneo   Stortingets merknad om at regionene skal ha det fulle ansvaret for å forvaltning av spillemidlene til kulturbygg og til lokale og regionale idrettsanlegg, og det fulle ansvaret for midler til regionale og lokale bygg og anlegg.  o   Turnèleggingsansvaret for skolekonserter som i St. meld. nr 12 ble varslet overført til regionen, så snart det er praktisk gjennomførbart.o   KS understreker at en gjennomgang av Norsk kulturråds oppgaver med sikte på overføring av oppgaver til regionene, også må gjennomføres innenfor modellen med forsterket fylkeskommune. 
    KS reagerer på at kommunal- og regionalministeren avviser mulighetene for større regioner før oppgavene er avklart, og før høringsfristen har gått ut.  

13.  KS mener regjeringen og Stortinget bør åpne for forsøk med ytterligere oppgaveoverføringer til fylkeskommuner som ønsker å slå seg sammen.

 
Saksframstilling

 Innledning  I Kommunal- og regionaldepartementets brev av 26.02.08 inviteres fylkeskommunene og kommunene til å avgi uttalelse til høringsnotatet om de nye regionenes oppgaver. Høringsfristen er satt til 30.04.08. Videre er fylkeskommunene og kommunene i brev fra KRD av 15. nov. 2007 invitert til å avgi endelig uttalelse om inndelingsspørsmålet, med samme høringsfrist. Høringsnotatet fokuserer på forslag til nye oppgaver til det folkevalgte regionale nivået. KS har derfor i sitt høringssvar konsentrert seg om oppgaver som overføres til dette forvaltningsnivået.  I saksframlegget gis det en kort redegjørelse for helhetsinntrykket av høringsnotatet og en kort beskrivelse av fylkeskommunenes nye oppgaver. I vedlegget som følger saken, er det en beskrivelse av forslagene, samt utfyllende kommentarer og merknader knyttet til det enkelte fagdepartements ansvarsområde.  Om prosessen og helhetsinntrykk av høringsnotatet KS Landsstyre behandlet regionreformen på møter 03.03.05 og 23.05.06. I vedtakene finner vi KS prinsipale standpunkt til utformingen av det regionale folkevalgte nivået.  St. meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinnregional framtid fulgte i liten grad opp forslagene fra KS Landstyre når det gjelder hvilke oppgaver som bør overføres fra staten til folkevalgt regionalt nivå. Bl.a på denne bakgrunn ba Stortinget regjeringen om å vurdere innspill fra kommuner og fylkeskommuner til ytterligere oppgaver, frem til endelig anbefaling legges frem for Stortinget våren 2008.   Med dette utgangspunkt inviterte regjeringen/KRD i brev av 11. mai 2007, alle kommuner og fylkeskommuner til å komme med innspill til ytterligere oppgaver som kan overføres fra staten til regionene. Innspillene omfatter både forslag til utvidet ansvar på sektorer der det allerede er besluttet å overføre oppgaver, og forslag innenfor sektorer som ikke er berørt i St. meld. nr. 12.  KS tok høsten 2007 kontakt med en rekke departementer for å drøfte ytterligere overføring av oppgaver til regionene. Det ble gjennomført møter på politisk nivå mellom KS og KRD, NHD, SD, MD, KD og OED. Utgangspunkt for møtene var skriftlige innspill fra KS, og møtene ble fulgt opp med brev/­notater til det enkelte departement, med presisering av KS synspunkter. Siktemålet med denne politiske kontakten var å påvirke det enkelte departement - og regjeringen samlet - til å utforme et høringsnotat som åpnet for overføring av viktige supplerende oppgaver fra staten til folkevalgt regionalt nivå.  KS konstaterer at høringsnotatet i liten grad har fulgt opp KS og fylkes­kommunenes supplerende forslag. Stortingets anmodning til regjeringen om å vurdere ytterligere oppgaveoverføring er følgelig resultatløs.  KS mener manglende helhetsvurderinger er en stor svakhet med høringsnotatet. Både vurderingene av ytterligere oppgaveoverføringer og konkretisering av de forslag som Stortinget allerede har tatt stilling til, er foretatt av de enkelte fagdepartement (eventuelt med støtte av underliggende direktorat og fylkesmann). Regjeringen har altså ikke foretatt noen helhetlig vurdering av forslagene til overføringer av oppgaver innenfor den enkelte sektor, eller om summen av forslagene samsvarer med Stortingets forutsetninger for reformen. I høringsnotatet er en rekke oppgaveområder fremdeles uavklarte og skal utredes videre. Dette gjelder bl.a. landbruksområdet, områdevern, Norsk kulturråds oppgaver, forvaltningen av tippemidler, studieforbund, overføring av personale fra Statens vegvesen og folkehelse.  Inndelingsspørsmålet er omtalt i høringsnotatet (side 8): ”Etter at endelig vedtak er fattet i fylkestingene våren 2008 vil regjeringen utarbeide endelig forslag til inndeling av det regionale nivået, sammen med forslag til løsning av styringsutfordringene i hovedstadsregionen.” KS har samtidig merket seg at kommunal- og regionalministeren i pressemelding fra KRD 26.02.08 uttaler at det ikke er aktuelt for regjeringen å ta initiativ til endring av grenser. KS reagerer på at kommunal- og regionalministeren avviser mulighetene for større regioner før oppgavene er avklart, og før høringsfristen har gått ut. Fylkeskommunenes nye oppgaver  I henhold til høringsnotatet blir fylkeskommunenes nye oppgaver som følger:
  • Ansvar for 2/3 av riksvegene.
  • 49% eierskap i Innovasjon Norge.
    • Regionale forskningsfond som supplerer de nasjonale FoU-virkemidlene (høringsnotatet tar ikke stilling til Forskningsrådets utredning om regionale forskningsfond). Drift og finansiering av fagskoleutdanningen. Oppnevning av styremedlemmer til statlige høyskoler.Enkelte oppgaver innen informasjon, veiledning og kvalitetsutvikling som fylkesmennene utfører på grunnopplæringsområdet. Vannressursmyndighet, friluftsliv, innlandsfiske, høstbare arter og veiledning av kommuner i klimaarbeid..På landbruksområdet er det uavklart om fylkeskommunen får ansvar for bygdeutviklingsmidler og verdiskapningsprogrammer. Regional planstrategi med juridisk bindende bestemmelser og klima- og energistrategi. Myndighet fra Fiskeridirektoratet, bl.a. ansvar for akvakulturtillatelser, klarering av lokaliteter samt å fremme eventuelle innsigelser på vegne av havbruksinteresser til kommunale planer, skolekvoter, fellingstillatelser, lokale fiskerireguleringer og kongekrabbe. Forvaltning av midler til kulturbygg og til lokale og regionale idrettsanlegg.Folkehelse (følges opp i egen prosess med sikte på lovfesting).
      Oppgaveoverføringene vil innebære en klar utvidelse og styrking av regionenes oppgaver og ansvar på følgende områder: Næringsutvikling – innovasjon - kompetanse/FoU

    Delt eierskap til Innovasjon Norge, regionale innovasjonsselskaper og etablering av regionale forskningsfond, vil styrke fylkeskommunenes muligheter til å gjøre en god jobb innenfor dette kjerneområdet i det regionale utviklingsarbeidet. Svakheten i høringsnotat på dette politikk­området er manglende overføringer av oppgaver knyttet til landbruks- og bygdeutviklings­politikken. KS vil også understreke at det bør lov- eller vedtaksfestes, at de regionale direktørene i Innovasjon Norge skal tilsettes av de regionene styrene, og ikke som i dag av administrerende direktør for Innovasjon Norge. KS forventer videre at Stortingets merknader om at ”de økonomiske rammene for flere av Innovasjon Norges virkemidler må komme via regionene” følges opp. Dette innebærer at følgende budsjettposter, eller betydelige deler av disse må overføres til fylkeskommunene:
    o   NHD: Postene under kap 2421 Innovasjon Norge, bl.a post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon, post 71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer, post 71 Forsknings- og utviklingskontrakter og post 79 Maritim utviklingo   FKD: Kap 2415, post 75 Marint Verdiskapningsprogram o   LMD: Kap 1149 verdiskapnings og utviklingstiltak i landbruket, post 71 tilskudd til verdiskapsningstiltak i skogbruket, kap 1150, underpost 50.11 Tilskudd til landbrukets utviklingsfond. o   KRD: Tilskuddet til nasjonale tiltak for regional utvikling (572. post 72) hvor bl.a. Innovasjon Norge er en vesentlig forvalter av ressursene.  Samferdsel - kollektivtransport – nasjonal og regional transportplanlegging

    Ansvar for riksveger (unntatt stamvegene) og økt regionalt ansvar for en samordnet transportplanlegging styrker fylkeskommunene som samferdselsmyndighet. Samtidig forventer KS at det blir kompensert for vedlikeholdsetterslepet på 10 milliarder og at det utredes modeller for å ivareta dette. Personalet i Statens vegvesen som i dag arbeider med overordnet planlegging, utbyggingspakker og årlige budsjetter, må overføres til fylkeskommunen.
    Miljø – klima – energi

    Politikkområdet miljø-klima-energi kan bli et nytt kjerneområde i det regionale utviklingsarbeidet. Regjeringen markerer forventninger til fylkeskommunene i klima­politikken, spesielt ut fra ansvaret for den regionale planleggingen. Skal fylkeskommunene være spydspisser i klimapolitikken må flere virkemidler og mer ansvar overføres. Det må overføres ytterligere oppgaver på miljøområdet, og i tillegg må det overføres tilgrensende oppgaver innenfor Olje- og energidepartementet ansvarsområde, når det gjelder fornybar energi og energieffektivisering.   
     Kultur – idrett – friluftsliv - folkehelse

    Ansvaret for å tilrettelegge og ivareta allment friluftsliv, jakt/fiske og høstbare arter er nye oppgaver for fylkeskommunene. Sammen med folkehelsearbeidet og utvidet myndighet på kultur og idrettsområdet, blir dette et spennende sektorovergripende regionalt politikkområde, av stor betydning for det enkelte menneskes livskvalitet.
    Regional planlegging – et viktig politisk styringsredskap og ”virkemiddel” for regional samfunnsutvikling og arealforvaltning

    Bestemmelsene om regional planlegging i den nye plan- og bygningsloven gir nye muligheter. Ved at fylkeskommunen kan utarbeide juridisk bindende regionale planbestemmelser, blir deres rolle som arealmyndighet vesentlig styrket. Regional planlegging blir således et viktigere redskap eller ”virkemiddel” i arealforvaltningen, i forhold til samordnet areal- og transportplanlegging, klimautfordringer, kystsoneplanlegging mv.

    Legg til kommentar