Offentlig styring

Forskrift om revisjon og forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner

Bystyreflertallet ønsker at Kommunerevisjonen skal få dårligere vilkår for å utføre kontrollen enn Riksrevisjonen har. Og problemet er at dette er en skjønnsmessig avgrensning, hvor byrådet til enhver tid – ut fra eget skjønn – kan nekte Kommunerevisjonen informasjon og innsyn. Det er etter SVs syn uakseptabelt at den kontrollerte selv skal ha adgang til å legge premissene for kontrollen og avgrense denne, sa jeg bl.a. da bystyret drøftet forslag til nye forskrifter for kontrollutvalgenes virksomhet.


Oslo bystyre 17. mars 2004
Ivar Johansen, SV

Sak 132/133 Forskrift om revisjon og forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner

Ordfører,
Det er dissens i finanskomiteen på 2 områder.

Jeg skal kommentere det ene spørsmålet; byrådets argumentasjon for at de – reelt sett etter eget skjønn – kan begrense revisjonens innsyn. Stortinget har nylig drøftet det samme tema, og i en rapport til Stortinget fra utvalget som utredet Stortingets kontrollfunksjon var flertallet svært prinsipiell og ryddig rundt dette. Og la meg til Fremskrittspartiet vise til at Carl I. Hagen der inntok et helt annet standpunkt enn det partiet nå inntar her i salen. Jeg skal referere utvalgets hovedkonklusjon på forholdet mellom Riksrevisjonen og regjeringen, men overført til kommunenivå.

Det bærende prinsipp må være at det bare er Kommunerevisjonen selv som kan vurdere hvilken informasjon som er nødvendig. Dersom dette ikke var tilfelle, ville det i realiteten være opp til den kontrollerte etat å legge premissene for kontrollen, på en måte som ville kunne vanskeliggjøre effektiv gransking og kontroll. I den forbindelse understreker utvalgets flertall at det i forvaltningssaker er vanskelig å definere en grense mellom «politiske» overveielser og administrative vurderinger, og at Kommunerevisjonens kontroll ikke bare omfatter forvaltningens virksomhet, men også byrådenes utførelse av sitt verv.

Kommunerevisjonen har i praksis alltid utøvet sin vide innsynsrett på en fleksibel måte, som har respektert legitime behov for fortrolighet i byråd og forvaltning, og som ikke har medført noen uheldig offentliggjøring av strengt intern eller taushetsbelagt informasjon.

I Regjeringens forslag til ny lov om Riksrevisjonen skriver regjeringen: ”I samsvar med gjeldende praksis bør ikke regjeringsnotatene omfattes av Riksrevisjonens innsynsrett, mens interne notater for øvrig må være tilgjengelig for revisjonen.”

Her i bystyret er vi alltid så flinke til å sammenligne oss med parlamentarisme på nasjonalt nivå, i alle fall når det passer. SV sier: Vi merker oss at Riksrevisjonen ikke har innsyn i regjeringsnotater, og det er derfor greit at Kommunerevisjonen parallelt ikke har innsyn i byrådsnotater. Men byrådet ønsker å innføre en diffus - utvidet - avgrensning om at revisjonen ”kan ikke kreve opplysninger om eller innsyn i et kommuneråds interne politiske forhandlinger, og dokumenter i tilknytning til disse.” Dette er en meget diffus formulering og går langt ut over de begrensninger som ligger på nasjonalt nivå.

Kommunerevisjonen skal på vegne av bystyret kontrollere byrådenes utførelse av og sitt verv. Her ønsker altså de samme byråder en fullmakt til etter eget forgodtbefinnende til enhver tid selv å definere hvilke informasjoner Kommunerevisjonen skal få innsyn i. Jeg må understreke – som Carl I Hagen i Stortinget – at det i forvaltningssaker er vanskelig å definere en grense mellom «politiske» overveielser og administrative vurderinger. Byrådet ønsker altså allikevel å gi den kontrollerte virksomhet – byrådet – en fullmakt til å få skjønnsmessig mulighet til selv å legge premissene for kontrollen. Dette er virkelig å sette hesten til å passe havresekken. Det overrasker meg at ikke bystyreflertallet ser hvilke farlige veier en her beveger seg inn på.

Selvsagt, ordfører, skal byrådskollegiets politiske drøftelser skjermes for offentlighetens innsyn. Det er ikke der debatten går. At Kommunerevisjonen for å utføre en forsvarlig kontroll med forvaltningen gis innsyn i forvaltningens dokumenter betyr naturligvis ikke i seg selv offentliggjøring av disse. Revisjonens tjenestemenn har taushetsplikt for alle forhold de får kjennskap til i tjenesten, med unntak av det som følger av deres oppgaver, herunder rapporteringen til bystyret.

Vi er enige om at byrådsnotatene skal unntas, som regjeringsnotatene. Dette er en konkret avgrensning. Men bystyreflertallet ønsker at Kommunerevisjonen skal få dårligere vilkår for å utføre kontrollen enn Riksrevisjonen har. Og problemet er at dette er en skjønnsmessig avgrensning, hvor byrådet til enhver tid – ut fra eget skjønn – kan nekte Kommunerevisjonen informasjon og innsyn. Det er etter SVs syn uakseptabelt at den kontrollerte selv skal ha adgang til å legge premissene for kontrollen og avgrense denne.