Offentlig styring
Svak finansiell styring av Oslo kommune
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Offentlig styring
- Publisert onsdag 26. august 2009 04:17
Det kan allerede nå være grunn til å minne om at Oslo kommune gjennom Høyre og Fremskrittspartiets ledelse, og med Venstre og Kristelig Folkeparti som støttepartier, styres gradvis mot en mer usunn økonomi. Et eksempel som illustrerer dette:
Kommunens økonomiske handlefrihet måles gjerne i driftsresultatgrad, da dette viser hva kommunen har til disposisjon til investeringer og avsetninger fra årets drift. Anbefalt norm er minimum 1,5 % (1 % tilsvarer ca. 300 mill). Ved utgangen av fjoråret lå resultatgraden på 1,9 %, men vil mot slutten av dette året være nede i - 0,2 %. I det budsjett byrådet legger fram om noen uker vil nok resultatgraden for de kommende 4 år maks komme opp i 0,7 %, halvparten av det som anbefales som forsvarlig.
Dette er utdrag av budsjettdokumentet byrådet la fram for inneværende år:
2.2. Normer for finansiell styring
Resultatgraden
Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet da dette resultatet viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift.
Netto driftsresultat omfatter driftsinntektene fratrukket driftsutgiftene og netto finansposter. I beregningen av resultatgrad for ”konsernet” Oslo kommune ses det bort fra resultatet til Oslo Havn KF og de selvfinansierende miljøetater (kap. 620 Vann- og avløpsetaten og kap. 640 Renovasjonsetaten). I tillegg ses det bort fra refusjonsinntekter fra investeringsmoms. Det korrigeres også for endring i ubrukte øremerkede midler ved beregning av resultatgraden. Disse midlene kan ikke disponeres fritt og gir således et feilaktig uttrykk for økonomisk handlefrihet dersom de inngår i resultatgraden. Resultatgrad er samlet korrigert netto driftsresultat som andel av totale eksterne driftsinntekter (eksklusiv finansinntekter). I sum eksterne driftsinntekter er det eliminert for inntekter som kommunens virksomheter har ved internt salg til hverandre.
Kommunens driftsresultatgrad bør være minimum 1,5 % (1 % tilsvarer ca. 300 mill.). Et slik nivå er nødvendig for å sikre at kommunen reduserer avhengigheten av lån til å gjennomføre investeringer og har en robust økonomi som tåler svingninger i skatteinntektene uten å måtte redusere tjenestetilbudet (for nærmere redegjørelse om resultatgraden i kommende økonomiplanperiode vises det til pkt. 7.1 Driftsbudsjettet i del 1 Økonomiplan 2009-2012).
Frem til og med 2007 var normen at kommunens resultatgrad minimum burde være 3 %. Fra 2008 ble det korrigert for refundert investeringsmoms som føres som inntekt på driften. Da refusjonsordningen for merverdiavgift ble innført i 2004, ble rammetilskuddet redusert i størrelsesorden 300 mill. knyttet til investeringsmomsen. Det tilsvarer ca. 1 %-poeng i resultatgrad. I tillegg ble det korrigert for at eiendomsreformen har medført at de årlige driftsutgiftene til vedlikehold har økt betydelig. Anslagsvis reduserer denne økte vedlikeholdssatsingen resultatgraden med ca. 0,5 %-poeng årlig. Korrigert for disse forholdene ble normen for resultatgrad satt til minimum 1,5 % (det reelle nivået er som før etter tidligere definisjon).
7 Økonomiplan 2009 - 2012
7.1 Driftsbudsjettet
Resultatgrad
I beregningen av resultatgrad for ”konsernet” Oslo kommune ses det bort fra resultatet til Oslo Havn KF og de selvfinansierende miljøetater (kap. 620 Vann- og avløpsetaten og kap. 640 Renovasjonsetaten). I tillegg ses det bort fra refusjonsinntekter fra investeringsmoms. Det korrigeres også for endring i ubrukte øremerkede midler ved beregning av resultatgraden, det forutsettes imidlertid at forholdet er konstant i perioden. Resultatgrad er samlet korrigert netto driftsresultat som andel av totale eksterne driftsinntekter (eksklusiv finansinntekter). I sum eksterne driftsinntekter er det
eliminert for inntekter som kommunens virksomheter har ved internt salg til hverandre.
Kommunens finansielle mål i forhold til resultatgrad, når netto driftsresultat korrigeres for forholdene nevnt over, er at resultatgraden bør være minimum 1,5 % (for nærmere redegjørelse vises det til pkt. 2.2 Normer for finansiell styring i del 1 Økonomiplan 2009-2012).
I vedtatt økonomiplan er det gjennom hele økonomiplanperioden en fallende resultatgrad fra 1,9 % i 2008 til 0,4 % i 2011. I forslaget til økonomiplan svekkes netto driftsresultat betydelig fra 2009 til 2010, mens resultatet er forholdsvis stabilt i perioden 2010 til 2012.
Svekkingen kommer til tross for at høyere inntektsanslag utover i kommende økonomplanperiode og et effektiviseringsuttak på 0,6 % årlig isolert sett bidrar til å bedre resultatgraden.
En viktig årsak til at netto driftsresultat i forslaget til ny økonomiplan svekkes etter 2009, er økte finansutgifter som følge av høyt investeringsvolum. I tillegg øker også kapitalkostnadene i form av betydelig økte husleiekostnader innenfor skolesektoren.
En annen viktig årsak til svekkingen i netto driftsresultat utover i kommende økonomiplanperiode er at det forutsettes en høy befolkningsvekst i perioden. Både bydelene og skolesektoren blir kompensert for demografiske endringer. I kommende økonomiplanperiode er bydelene og skolesektorene samlet kompensert for demografi fra 2009 til 2012 med en årlig økning på om lag 150 mill. Innarbeidingen av demografikompensasjon for disse sektorene bidrar isolert sett til å svekke netto driftsresultat med ca. 0,5 % årlig i økonomiplanperioden.
