Offentlig styring
Oslo kommune: Så omorganiserer vi litt igjen
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Offentlig styring
- Publisert tirsdag 27. oktober 2009 09:32
I 2008 ble noe av dette reversert: Idretten blir skilt ut og vi får to nye etater; Kulturetaten og Idrettsetaten
I 2009 ønsker Byrådet nye endringer; Munchmuseet ut til en egen etat.
Store og tunge omorganiseringsprosesser er krevende, og de som er involvert investerer mye tid og energi. Det påløper også rådyre konsulentkostnader, i dette tilfellet konsulentfirmaet Ernst & Young.
"Bibliotekarforbundet stiller seg spørjande til måten kommunen handterar pengar på i samband med omorganiseringar og kor mykje kunnskap dei eigentleg har om dei fagområda dei forvaltar. Vi stiller oss spørjande til kor mykje bakgrunnsinformasjon dei har før dei set i verk slike omorganiseringar som Deichman, Munch osv har vore ein del av gjennom fleire år. Vi ser at det fort blir omorganisert fram og tilbake igjen til slik det var i utgangspunktet. Og kvifor blir det slik?" spør de blant annet.
Se mine synspunkter under. Hører gjerne andres synspunkter og erfaringer.
Dette skriver Bibliotekarforbundet:
Med tanke på Byrådets utgreiing av politisk grunnlag og arbeid 21. oktober har Bibliotekarforbundet i Kulturetaten behov for å stille spørsmål ved økonomistyringa til byrådet og belyse nokre punkt du kanskje også har tenkt på.
Kort oppsummering
2005: ny etat: Kultur og idrett
2008: Idretten vert skilt ut og vi får to nye etatar: Kulturetaten og Idrettsetaten
2009: Munch vert skilt ut som eigen etat
Organisasjonsendringar vert gjort for å spare pengar og forhåpentlegvis for å få tenestene kommunen skal levere til å fungere betre. Deichmanske bibliotek vart i 2005 plassert saman med Munch-, Stenersen- og Vigelandsmuseet, Byarkivet og idretten i ein ny etat.
Dette kravde store og tunge omorganiseringsprosessar, der konsulentfirmaet Ernst&Young vart involvert og der alle som var innblanda brukte mykje tid og energi på omstillingsprosessen.
Organisasjonsendringar er ikkje billeg og det vart nok brukt ein del pengar på dette. Det var vanskeleg å foreine kulturen og idrett. I 2008 var idretten skilt ut og det stod at to etatar. Denne prosessen kravde også arbeid og endå meir pengar. I 2009 vil altså Byrådet skille ut Munch, og argumenta er at leiar av Munch har hatt innskrenka fullmakter i Kulturetaten og posisjonen Munch-museet har i verdssamanheng fortener noko anna. For Deichman sin del har desse prosessane vore store og tunge, slik eg reknar med det har vore for Munch også, med mykje innsats på å forklare våre funksjonar og behov, og arbeid for å hevde vår kompetanse og verne våre behov som ikkje vert tilfredsstilt av kommunens felles løysingar av ymse slag. Stadige omorganiseringar på etatsnivå betyr at vi ikkje får fokusert nok på vår eigen institusjon, og våre tilbod.
Bibliotekarforbundet stiller seg altså spørjande til måten kommunen handterar pengar på i samband med omorganiseringar og kor mykje kunnskap dei eigentleg har om dei fagområda dei forvaltar. Vi stiller oss spørjande til kor mykje bakgrunnsinformasjon dei har før dei set i verk slike omorganiseringar som Deichman, Munch osv har vore ein del av gjennom fleire år. Vi ser at det fort blir omorganisert fram og tilbake igjen til slik det var i utgangspunktet.
Og kvifor blir det slik? På biblioteksområdet, og sikkert også på Munch, trur eg vi hadde hatt nok av områder der vi kunne bruke pengane ein har kasta vekk på omorganisering. Vi ser at kommunen ikkje har problem med å bruke pengar på dette i staden for på sluttbrukarane som er byens befolkning.
Kulturetaten vil no stå att med ein veldig stor institusjon Deichman og fleire mindre (Vigeland, Byarkivet, Ladegården osv), og har nettopp gått inn på ny leigeavtale for kontor til ein stor administrasjon.
Munch vil no måtte ha ein eigen administrasjon. Igjen må det omorganiserast. Igjen må ein bruke pengar på dette. Korleis stiller SV seg til denne pengebruken? Kunne dette blitt gjort annleis? Og korleis vil det bli i framtida?
Mvh
Bibliotekarforbundet i Kulturetaten
v/Mette Rysjedal
leiar
Mine kommentarer:
Jeg skjønner veldig godt frustrasjonen deres. Altfor ofte kommer eksterne konsulentfirmaer inn, og fremmer deretter kjappe forslag til løsninger eller endringer, og som verken er forankret hos de ansatte/virksomheten eller på en reell kunnskap om den virksomheten som drøftes.
En del av denne virksomheten er godt beskrevet av de to forskerne Oscar Amundsen og Trond Kongsvik i sin kronikk "Endringskynisme".http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/13/540706.html
Og det var dette jeg ønsket å motvirke med mitt forslag i bystyret om omstillingsprosjekter som forankres nedenfra og hvor en spiller på lag med de ansatte.http://www.ivarjohansen.no/temaer/offentlig-styring/1936-fornyelse-omstilling.html
Konsulentbransjen lever godt på Oslo kommune, ikke minst som en konsekvens av at kommunen selv - helt bevisst fra bystyreflertallets side - har bygd ned sin egen spissekompetanse. Men det får også som konsekvens at kommunen selv ikke kan være en profesjonell innkjøper, jfr. Holmenkolloverskridelsene, med de alvorlige følger dette har.
Så mitt svar er at dette er en uansvarlig pengebruk, og at omorganiserings- og omstillingsprosjekter må forankres i egen organisasjon, og primært springe ut av den erfaring og den kunnskap de ansatte selv har. Så må en gjerne støtte seg på at noen eksterne i og for seg stiller noen kritiske spørsmål, men svarene finnes i egen organisasjon.
Og, så det er sagt: omorganiseringer basert på en håndfull toppledere har snakket sammen er selvsagt like ukloke, og kanskje ennå mer ukloke.
Kommentarer
Og da må det endres. Ikke bare fordi Oslopolitikerne vil, men fordi Giske ville det.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.