Offentlig styring

Bystyreflertallet sier nei til lobbyregister

Bystyreflertallet sier nei til lobbyregisterJeg ville trodd at de siste dagers fokus på Bjarne Håkon Hansens  (og Carl I Hagens med fleres) rolle som kommende profesjonelle lobbyister overfor folkevalgte beslutningstakere hadde skjerpet forståelsen for nødvendigheten av større åpenhet. Åpenhet om pengesterke interessegruppers kjøp av profesjonelle påvirkere som kan bidra til beslutninger i tråd med deres interesser. Men dengang ei. Da Oslo bystyres finanskomite i går behandlet et Rødt-initiativ om eget lobbyregister i Oslo, ble SV og Venstre stående alene om følgende forslag:

1. 
Byrådet bes utarbeide forslag til en registreringsordning for dem som oppsøker bystyrerepresentanter på vegne av seg selv eller andre, for å påvirke bystyret i forbindelse med saker som er til behandling.

2.
Byrådet bes utarbeide forslag til en registreringsordning for dem som oppsøker den politiske ledelsen i byrådsavdelingene på vegne av seg selv eller andre, for å påvirke byrådet i forbindelse med saker som er til behandling.

Finanskomiteens flertall, partiene Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet ønsket ikke noen registrering av lobbyvirksomhet. Les SV og Venstres begrunnelse under.

Les Aftenposten: Blåøyde politikere


Merknader i bystyrets finanskomite:

Komiteens mindretall, medlemmene fra SV og V har lenge vært opptatt av spørsmål rundt åpenhet omkring de folkevalgtes arbeid og interesser. Det har vært fremmet en rekke forslag gjennom årene knyttet til dette. Det har også ført til at folkevalgte organ, for eksempel i bystyret og bystyrets komiteer preges av større åpenhet nå enn tidligere. 

De fleste forslag om mer åpne politiske prosesser og økt åpenhet i forvaltningen har alltid blitt møtt med et argument om at konsekvensen ville bli at beslutninger og kommunikasjon ville flyttes til andre og lukkede arenaer. Derfor sloss alle departementer, unntatt Justisdepartementet selv, mot innføring av Offentlighetsloven i sin tid, og ut fra samme begrunnelser har politikere argumentert mot prinsippet om åpne møter i folkevalgte organer. Også i denne sak møtes forslag om åpenhet og innsyn med den slags motargumenter.

Disse medlemmer vil understreke at et godt samspill mellom beslutningstakerne og dem beslutningene angår, er viktig i et levende demokrati. Møter mellom politikere og lobbyister er derfor helt legitimt. Gjennom å bidra med sin kunnskap og sine innfallsvinkler til aktuelle politiske saker, kan lobbyister være en demokratisk viktig kilde til supplerende informasjon ut over det som opplyses i saksdokumenter.

Disse medlemmer vil samtidig peke på at åpenhet og innsyn er viktig i et velfungerende demokrati. Skal vi få en kvalifisert debatt, må vi vite om det som foregår for å påvirke myndigheters arbeid, prioriteringer og beslutninger. Det politiske systemet er under stadig økende press av sterke profesjonsinteresser og ulike former for organiserte særinteresser som allerede besitter mye makt. Utstrakt lobbyisme vil gi størst påvirkningskraft til økonomisk sterke og velorganiserte særinteresser på bekostning av andre interessenter. Dette er uheldig sett fra et demokratisk synspunkt. Det vil være svært uheldig dersom bestemte aktører skaffer seg skreddersydde rammevilkår gjennom lukket kontakt. At det de siste årene har blitt stadig flere profesjonelle lobbyister og informasjonsbyråer som opptrer på vegne av slike klienter, forsterker dette problemet ytterligere.

Disse medlemmer vil understreke at det i dag er et stort behov for større åpenhet rundt politiske prosesser, og viser til at lobbyvirksomhet har blitt en stadig viktigere del av politiske beslutningsprosesser. Lobbyvirksomhet har også utviklet seg til å bli mer profesjonell med årene. Større åpenhet rundt denne virksomheten vil bidra til at borgerne får bedre innsyn i viktige deler av den politiske beslutningsprosessen og derigjennom økt tillit til at politiske beslutninger tas på rett grunnlag.

Disse medlemmer viser til at det er vedtatt klare og omfattende regler for offentlighet og innsyn i forvaltningen. Til grunn for disse reglene ligger at borgerne i all hovedsak skal ha tilgang til den informasjon som forvaltningen og politiske organer har, og at denne informasjonen ikke er den enkelte saksbehandlers eller folkevalgtes eiendom. På ett viktig område går imidlertid ikke regelverket langt nok i å ivareta åpenhet og innsyn. Det gjelder ulike former for lobbyvirksomhet, det vil si personer som på vegne av seg selv, en organisasjon eller klient oppsøker politiske beslutningstagere for å påvirke utfallet av en sak som er til behandling.

Disse medlemmer vil videre peke på at en rekke andre land har systemer for registrering av lobbyister. Europaparlamentet har hatt en registreringsordning for lobbyister i mange år. Det foreligger nå også et forslag om å utvide de eksisterende lobbyreglene i Europaparlamentet slik at også finansiell informasjon og mer informasjon om hvem lobbyistene representerer, blir offentlig kjent. EU-kommisjonen har nylig vedtatt å innføre et offentlig lobbyregister. Etter en prøveordning med et frivillig register fra våren 2008 til våren 2009 skal Kommisjonen evaluere ordningen, for så å vurdere om registreringsordningen skal gjøres obligatorisk. I Kongressen i USA må lobbyister registrere seg i et lobbyregister samt respektere en «Code of Conduct». Kongressen i USA har også regler som har til hensikt å avdekke det økonomiske omfanget av lobbyvirksomheten. I Canada er det også obligatorisk for lobbyister å registrere seg i et register dersom de skal lobbe overfor regjeringen, og et forslag om lobbyregister i parlamentet er under behandling. Målsettingen med denne registreringen - som er allment tilgjengelig – handler om å sikre størst mulig grad av åpenhet omkring lobbyvirksomheten.

Disse medlemmer vil peke på at et offentlig tilgjengelig lobbyregister bør inneholde informasjon om hvem som er i kontakt med hvem, hvilken sak det gjelder, og hvem lobbyisten representerer. Dette er informasjon som bør være tilgjengelig for borgerne, både når det gjelder bystyrerepresentanter og den politiske ledelsen i byrådsavdelingene. Skillet mellom personer som opptrer som lobbyister og de som oppsøker bystyrerepresentanter som borgere som ikke er ute etter å påvirke en spesiell sak, er ikke entydig. Det må være en klar forutsetning for et nytt regelverk at det ikke legges hindringer i veien for slik kontakt direkte mellom borger og folkevalgt. Både Europaparlamentet og Kongressen i USA har funnet frem til regler som ivaretar begge hensyn, og dette burde det også være fullt mulig å løse i Oslo.

FORSLAG:

Ivar Johansen på vegne av SV og Olaf Thommessen på vegne av V fremmet følgende alternative forslag:

1. 
Byrådet bes utarbeide forslag til en registreringsordning for dem som oppsøker bystyrerepresentanter på vegne av seg selv eller andre, for å påvirke bystyret i forbindelse med saker som er til behandling.

2.
Byrådet bes utarbeide forslag til en registreringsordning for dem som oppsøker den politiske ledelsen i byrådsavdelingene på vegne av seg selv eller andre, for å påvirke byrådet i forbindelse med saker som er til behandling.