Offentlig styring
Byrådet må fortsatt ta det parlamentariske ansvar for sviktende tjenester
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Offentlig styring
- Publisert lørdag 14. november 2009 03:24
"Det er Fremskrittspartiet, ved byråd Listhaug, som har det politiske ansvar for sviktende eldreomsorg i Oslo, også den som ligger på bydel. Rødts forslag innebærer reelt sett å frita byrådet fra det parlamentariske ansvaret for de tjenester som ligger på bydelsnivå. Fra SVs side mener vi at dette er uklokt. Hvis vi skulle komme opp i en situasjon med at det avdekkes alvorlig omsorgssvikt innen barnevern eller hjemmetjenester på bydelsnivå skal byrådet – som nå - ha det politiske ansvar for dette. Og bystyreflertallet kan ikke bare tildele bydelssektoren for lite budsjettmidler, og samtidig si at konsekvensen av dette er bydelsutvalgets ansvar," sa jeg bl.a. da bystyret behandlet forslaget.
Oslo bystyre 11. nov 2009
Ivar Johansen, SV
Sak 335 Privat forslag fra Erling Folkvord om demokratisering av ordningen med bydelsutvalg
Ordfører;
Det er bra at også Rødt har kommet etter, og sloss for bydelsordningen.
Jeg har vært med såpass lenge at jeg husker deltakelse i mange debatter i bydelsreformens første år hvor RV argumenterte mot den desentralisering som bydelsorganisering innebar.
Rødt reiser 2 forslag:
SV støtter selvsagt forslaget om at myndigheten til å ansette bydelsdirektører overføres til hvert bydelsutvalg.
SV har selv fremmet dette forslaget i bystyret ved flere anledninger, senest behandlet bystyret et slikt SV-forslag 17. desember i fjor.
Forslaget skulle formelt sett derfor vært avvist.Men når Rødts forslag allikevel er sendt fram til behandling stemmer vi selvsagt for.
Det er et riktig prinsipp at bydelsutvalgene selv ansetter den administrative leder for den lokale bydelsadministrasjonen.
SV støtter derimot ikke forslaget om at bydelsutvalget skal bli hver bydels øverste myndighet på de saksfelt som bystyret har delegert til bydelsutvalget.
Jeg skulle tro at Fr.P-byråd Sylvi Listhaug vil vært lykkelig for et slikt vedtak, for på ethvert problem som oppstår på bydelsnivå på områder som ligger til Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester ser vi at byråden umiddelbart skyver ansvaret fra seg: ansvaret skyves enten oppover - til Staten, eller nedover – til bydelen eller en bydelsansatt. Byråden selv har intet ansvar.
Sånn er det naturligvis ikke. Det er Fremskrittspartiet, ved byråd Listhaug, som har det politiske ansvar for sviktende eldreomsorg i Oslo, også den som ligger på bydel.
Rødts forslag innebærer reelt sett å frita byrådet fra det parlamentariske ansvaret for de tjenester som ligger på bydelsnivå.
Fra SVs side mener vi at dette er uklokt. Hvis vi skulle komme opp i en situasjon med at det avdekkes alvorlig omsorgssvikt innen barnevern eller hjemmetjenester på bydelsnivå skal byrådet – som nå - ha det politiske ansvar for dette. Og bystyreflertallet kan ikke bare tildele bydelssektoren for lite budsjettmidler, og samtidig si at konsekvensen av dette er bydelsutvalgets ansvar. Følgende av Rødts forslag er at det er bydelspolitikerne på Søndre Nordstrand alene som har ansvar for at budsjettene i år sprekker med nærmere 100 millioner, og ikke det byråd og bystyreflertall som har gitt dem utilstrekkelig driftsvilkår.
Rødt har nok de beste hensikter med sitt forslag, men for de mange i denne byen som er avhengige av gode og tilstrekkelige offentlige tjenester kan det ha særs alvorlige negative konsekvenser.
Les fra bystyrebehandlingen
Kommentarer
Denne problemstilling en ser vi gå igjen på område etter område, ikke bare i Oslo, det skjer i hele landet. Det er en misforstått delegering som også skjer utover i distriktsnorge i forhold til de mange små og store kommunene, grangivelig i den hensikt å sikre lokaldemokratie t.
Jeg forstår den prinsipielle tankegangen til blant annet Rødt og Senterpartiet; poenget er jo å styrke lokaldemokratie t ved å overføre makt til folket der folket bor osv. Dessverre blir presset på noen få kommunalpolitik ere - eller som i Oslo, bydelspolitiker e - alt for stort, ikke minst fordi valgene de tvinges til å ta ofte er basert på svært magre budsjetter.
Det underlige er at Rødt, Senterpartiet, Frp og Høyre ser ut til å havne i en tverrpolitisk enighet omkring dette spørsmålet, om enn med helt helt forskjellige mål. Frp og Høyre har sparekniven bak ryggen og jubler ved tanken om at de slipper det politiske ansvaret, mens Rødt og Sp lener seg på den politisk korrekte tankegangen om at overføring av makt til bydels- og kommunenivå vil styrke lokaldemokratie t.
Det spørs om ikke denne prosessen bør stoppes før vi får både en økonomisk og politisk kollaps.
For øvrig ser jeg at Torstein Wingers analyse støtter opp under mine betenkeligheter .
Jeg mener det er særs viktig at den som setter budsjettrammen også skal stilles til politisk og parlamentarisk ansvar for konsekvensen av for dårlige rammer. Vil du som BU-leder frita Byrådet/bystyre t for ansvar dersom Fylkesmannen en dag slår fast at bydel Bjerke nå ikke lenger oppfyller kommunehelsetje nestelovens krav til å gi tilstrekkelig helsehjelp?
Den andre siden av saken handler om lokaldemokratie t, som vi vel begge er opptatt av. I de siste årene er vi blitt fratatt driften av sykehjemmene og SFO, og mer kan være i vente. Dessuten har vi fått tredd nedover oss en bestiller/utfør ermodell som etter min oppfatning bidrar til å umyndiggjøre de ansatt høyne sykefraværet og øke byråkratiet. Vi er med andre ord blitt stadig mer uselvstendige og har fått innskrenket vårt handlingsrom. Likevel er det vi som blir sittende igjen med ansvaret for et dårligere tilbud til befolkningen.
Forøvrig har jeg ingen vurdering av realismen i Rødts forslag, men jeg synes debatten om lokaldemokratie t i Oslo er viktig.
Så spørsmålet blir; hvor går smertegrensen for hva bydelspolitiker e er villig til å ta ansvaret for? Jeg er full av beundring for de av dere som orker å sitte i slike posisjoner, men er usikker på om det er så smart å gi legitimitet til "lokaldemokratie t" slik det nå utformes.
Imidlertid skulle jeg jo aller helst ha ønsket meg langt større handlingsrom og større mulighet for selvstendig beslutningstaki ng i de fleste saker jeg er med og behandler i bydelsutvalget. Men å da ikke samtidig være innstilt på å også i økt grad ta det politiske ansvaret som følger med beslutningsmakt en, blir for meg helt bakvendt. Ønsker vi et levende bydelsdemokrati må vi nesten også tørre å "slippe bydelsdemokrati et løs". I dag oppleves det for det meste - i alle fall fra mitt ståsted - som bastet og bundet.
Det høres veldig flott ut, men begrepet er etter mitt skjønn tømt for innhold for lenge siden, og da er det fare på ferde, da blir det nemlig å kaste blår i øynene på velgerne som TROR de har, eller får, lokaldemokrati og råderett over den praktiske politikken i sitt nærområde mens det vitterlig er langt fra å være slik.
Om Høyre/Frp taper i 2011 tror jeg det vil være et pluss for Oslos befolkning uansett. Jeg er derimot ikke så sikker på at de politiske føringene og økonomisk rammebetingelse ne sikrer et såkalt lokaldemokrati av den grunn. Norge er et lite land, kommuner og bydeler enda mindre. Faktisk er det så små forhold at de politiske prosessene rett og slett blir drevet frem på en slik måte at en underminerer lokalpolitikern es troverdighet. DET er et alvorlig demokratisk problem.
Er det på tide å ta to skritt til siden og se hele bydels- og kommunalpolitik ken i et nytt og kritisk lys? Så å si fylle begrepet lokaldemokrati med reellt innhold?
Men som vi alle vet; demokratiet er bare til plunder og heft fordi alle skal høres og ting tar uendelig lang tid. Problemet er - også som kjent - at alternativet er så mye dårligere, for det er diktatur, enevelde og tyranni, med andre ord; EN mann og enkle løsninger. Det er veldig fristende, og lenge fikk jo Hitler og Mussollini bred og begeistret oppslutning fordi massene tilsynelatende fikk det så mye bedre på kort sikt. For ordens skyld tar jeg med Stalin i samme åndedrag.
Men allerede før vi kommer til et symposium om demokrati, kan vi forsøke å appellere til norske politikere; vær så snill å opptre ærlig og redelig og med et minste minimum av troverdighet. Et eksempel på det motsatte er Åslaug Hagas bok "De innerste sirkler" som nylig ble lansert. Ikke bare er Hagas form for kritikk av regjeringen flåsete og dum, den er overhodet ikke redelig. At hun i tillegg fremstår som en fjortis på tv med en forklaring som minner om argumenter fra sandkassen, får meg til å undres på hvordan hun greide å innta flere ministerposter i sin politiske karriere. Jeg skulle ønske - og håper egentlig - at både boken og oppførselen er resultat av at hun ikke er helt restituert etter sykdomsperioden hun har vært gjennom; i så fall er hun blankt tilgitt.
Tilbake til politikk lokalt: mange redelige og ordentlige bydelspolitiker e og kommunalpolitik ere kjører seg selv i grøfta fordi de vikles inn i saker som krever all deres oppmerksomhet men som er fullstendig uten betydning fordi deres avgjørelser ikke blir hørt eller tatt hensyn til i alle fall. Det er som når du går fottur i fjellet og fester blikket på stien for ikke å falle; du mister overblikket og helheten i terrenget.
Kanskje vi trenger en hel serie med seminarer om hva demokratiet egentlig betyr, både i Oslo og ut over landet?
Hva er det med middelaldrende kvinner som absolutt skal skrive bok ...? Jeg har lest begge to - absolutt noe å lære....
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.