Offentlig styring
Parlamentarisme i Rådhuset: Åpne prosesser
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Offentlig styring
- Publisert fredag 27. november 2009 03:39
Åpne, demokratiske, politiske prosesser er viktig i et demokrati. Jeg er derfor uenig i det syn Høyres nestleder og tidligere byrådsleder i Oslo, Erling Lae, gir uttrykk for i et større intervju i Aften i går. Slik jeg leser hans uttalelser ser han for seg et politisk system hvor en byrådsleder fra Høyre og gruppeleder for Arbeiderpartiet i fortrolighet skal gjøre bindende avtaler seg i mellom om utfallet av viktige saker som senere skal til behandling i Oslo bystyre. Det må selvsagt gjerne skje politiske drøftinger og sonderinger mellom byrådsleder og gruppeledere i bystyret, men det må være den demokratiske prosess innen de enkelte parti (og hvor fylkespartiet er en del av dette) og bystyregruppene som bestemmer utfallet av en sak. Ikke toppavtaler gjort i det lukkede rom, uten demokratisk forankring. Arbeiderpartiet har tradisjonelt vært preget av en bøttekott og noen-har-snakket-sammen-kultur. Det overrasker meg at Erling Lae ønsker mer, og ikke mindre, av denne siden av Ap-kulturen.
Fra intervjuet i Aften:
Om han ikke vil blande seg i styringen av byen, har han imidlertid mye å si om hovedmotstander Ap. Den tidligere byrådslederen går oppsiktsvekkende hardt ut mot det han mener er manglende samarbeidsvilje i byens nest største parti.
- Jeg har savnet et mer fortrolig forhold til Ap. Av og til må de to største partiene i bystyret løfte sammen til det beste for byen. Det har ikke vært mulig å få til de siste årene, sier han.
- Hvorfor ikke det?
- Rune G og jeg er veldig ulike. Det er ikke personlig, men vi har ikke kjemien. Jeg har alltid ment at spill hører hjemme på scenen og ikke på talerstolen. Rune G trives i det politiske spillet, mens jeg ikke gjør det, fastslår han.
Nå venter han i spenning på om Oslo Ap bytter ut sine toppkandidater, og synes Ap bør svare på Høyres foryngelse i toppen.
- Det er på tide med en ny generasjon politikere på toppen i Oslo. Og jeg håper de vil makte å samarbeide slik Ann-Marit Sæbønes (Aps tidligere gruppeleder, red.anm.) og jeg gjorde, sier han.
Også Aps bystyregruppe får på pukkelen av Lae.
- Ap har en svak bystyregruppe som blir overkjørt av organisasjonen. Det er vanskelig å vite hva som er Rune G og hva som er Jan Bøhler, sier han.
Det fører til uforutsigbarhet i politikken fordi man aldri helt sikkert vet om gruppen står fast på et standpunkt, fortsetter han, og viser til saken rundt lokaliseringen av den amerikanske ambassade, der Ap snudde i siste sekund.
- Grete Horntvedt og jeg ville ikke kjørt saken uten å forsikre oss om at det var bred enighet om den. Så viste det seg at det var det slett ikke. Slike ting gjør samarbeid vanskelig, sier han.
(Aften 26. nov. 2009)
Les hele intervjuet
Kommentarer
Men et korporativt styringssystem har mye til felles med et sosialistisk styringssystem - og jeg mistenker derfor at også Sv ville ha likt dette hvis det hadde vært det største partiet. Og at man ikke liker dette nå er betinget av at man er et småparti ?
Det er et demokratisk problem når viktige beslutninger for kommunens innbyggere ikke kan fattes gjennom tranparente drøftinger i kommunens folkevalgte organer - blant byens folkevalgte tillitsmenn. Ambassadesaken, som Lae nevner, er ett av flere mindre vakre eksempler på at byens folkevalgte overstyres og fjerndirigeres fra mørke partikamre. Uten folkevalgt innsyn.
Da blir åpen og tillitsfull dialog vanskelig mellom byens tillitsvalgte. Dette må nødvendigvis gå ut over deres mandat som folkevalgte: å finne de beste løsningene for byen vår.
Arbeiderpartiet bærer i seg gamle, uheldige tradisjoner fra sine tidligste sosialistiske barneår: Troen på Partiet som den fremste demokratiske klippe. (Dette deler de med kommunistiske partier og ett-parti systemet i såkalte deokratiske folkerepublikke r). På tide at dette løses opp! Av Ivar Johansens innlegg forstår jeg at også SV ønsker å holde fast ved Partets rett til å overstyre sin folkevalgte, også når de beveger seg utover partiprogrammet .
Det er jo verdt å vite.
Jeg skriver: "Slik jeg leser hans uttalelser ser han for seg et politisk system hvor en byrådsleder fra Høyre og gruppeleder for Arbeiderpartiet i fortrolighet skal gjøre bindende avtaler seg i mellom om utfallet av viktige saker som senere skal til behandling i Oslo bystyre."
Mener du avtaler mellom lederne for de to største partiene i bystyret er drøftinger i "kommunens folkevalgte organer"? Sist jeg talte opp besto bystyret av 59 representanter, ikke 2. Og de "folkevalgte organer" var bl.a. 5 fagkomiteer hvor det skal skje politiske prosesser som bestemmer utfallet av saken, og ikke et "organ" (avtale) gjort i fortrolighet mellom byrådsleder og det største opposisjonspart i i bystyret.
Merkelig nok er denne tenkningen imidlertid som regel totalt fraværende i Høyre når partiet derimot er i opposisjon. Da er det i perioder ingen grenser for hvor fælt og vanskelig dette med å få til et godt samarbeid kan være. Min teori er at det skyldes at det da ikke er Høyre selv som definerer hva det skal samarbeides om, og heller ikke har styringen med hvor rammene for hva "vi alle kan være fornøyde med" skal ligge...
SLik er det også i Rådhuset. Så langt mulig øsnker de borgerlige byrådspartiene - og ved budsjetttider hgele den borgerlige blokken - å fremstå ryddig og oversiktelig vs velgere og opposisjon. Det er ikke alltid så lett - men det prøves både blant rødgrønne regjeringsparti er og blågrønne bystyrepartier.
Slike forhandlinger mellom folkevalgte representanter er noe helt annet enn at "noen har snakket sammen" - og særlig når "noen" er innflytelsesrik e personer som ikke er folkevalgte og ofte heller ikke ønsker å synes i offentligheten.
"Noen har snakket sammen" er som du husker, et begrep Einar Gerhardsen innførte i sin tid, og som sa sitt om kulturen som der hersket - og hersker.
Partikulturen - og partisystemet på venstresiden springer nettopp ut fra at partiets øvre kadrer skal kunne dirigere sine folkevalgte "tjenere av folket". Problemet for demokatiske land og systemer er bare det at partiets øvre kadrer ikke alltid selv er folkevalgte. De står altså over folkestyret. DETTE er et demokratisk problem - som flertallet i Arbeidsrpartiet s bystyregruppe opplevde på kroppen under Husebyavstemnin gen. Og som jeg håper du også tar avstand fra?
Dersom dette ble normalpraksis ville jo politiske prosesser i Stortinget være overflødig, og bare være rent skuebrød for offentligheten. Opposisjon er gjennom avtaler fjernet. Resultatet er gitt på forhånd, og man burde da gå rett til avstemning.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.