Offentlig styring

Delegering bra, men trenger helhetlig organisering

Delegering  bra, men helhetlig organiseringDag Christiansen, rådgiver i Omstillingsenheten i Fagforbundet, er kritisk til tonivåmodell i norske kommuner:

"Å delegere myndighet og ansvar til enhetsledere er i seg sjøl en god tanke. Vi er enig at det kan gi bedre styring. Men, vår erfaring fra modellkommuner og kvalitetskommuner er at de beste resultatene oppnås ved stor grad av tverrfaglighet. Det betyr at kommunen må opptre som en helhetlig organisasjon, ikke som et knippe satelitter som hver for seg skal "lønne seg". Faren ved resultatenheter er altså det som på fint kalles suboptimalisering. Vi har særlig sett dette med kommunale foretak, eks Ringerike Byggservice KF som for et par år siden ble tatt tilbake til kommunal forvaltning. KF- et gikk så det suste, men den klart største kunden, kommunen, måtte betale i dyre dommer for utførte tjenester."

Kommentarene kommer som en reaksjon på en rapport Agenda Kaupang har utarbeidet for KS.

Les rapporten fra Agenda Kaupang
Les kommentarene fra Fagforbundets Dag Christiansen under

 
Dag Christiansen, rådgiver Omstillingsenheten, Fagforbundet:

1. To - nivåmodell?

Det er vel et spørsmål om det kan kalles tonivå når det innføres et skikt av kommunalsjefer mellom rådmannen og enhetslederne. Agenda er jo også opptatt av at de  må være flere ledere slik at kontrollspennet ikke blir for stort. Sørum kommune er iflg rapporten mest fornøyd, og har flest toppledere. Derfor er "flat struktur og "tonivå" svært upresise begreper i forhold til virkelighetens organisasjonskart.
 
Delegering av myndighet og ansvar nedover i organisasjonen har vi blandede erfaringer med.
 
2.  Resultatansvar

Å delegere myndighet og ansvar til enhetsledere er i seg sjøl en god tanke. Vi er enig at det kan gi bedre styring.
Men, vår erfaring fra modellkommuner og kvalitetskommuner er at de beste resultatene oppnås ved stor grad av tverrfaglighet.
Det betyr at kommunen må opptre som en helhetlig organisasjon, ikke som et knippe satelitter som hver for seg skal "lønne seg".
Faren ved resultatenheter er altså det som på fint kalles suboptimalisering. Vi har særlig sett dette med kommunale foretak, eks
Ringerike Byggservice KF som for et par år siden ble tatt tilbake til kommunal forvaltning. KF- et gikk så det suste, men den klart største kunden, kommunen, måtte betale i dyre dommer for utførte tjenester.
 
Det er likevel ikke umulig å få til helhetstenkning med såkalt tonivåmodell. Det krever sterk ledelse og politisk styring. Et interessant eksempel er Nesset kommune i Møre og Romsdal, se presentasjon.
 
3. Tjenesteproduksjon eller samfunnsutvikling

I sammendraget på side 2 står det: "Etter Agenda Kaupangs vurdering er det ikke rart at kommunene forsøker å organisere seg etter modeller fra næringslivet. Kommunene er meget store tjenesteproduserende bedrifter....."
Vi synes tvertimot at det er svært underlig at kommuner som ser på seg selv som "tjenesteproduserende bedrifter". Dessverre kjenner vi bare en eneste kommune som i moderne tid har stilt seg det grunnleggende spørsmålet - hvorfor er vi? I Øvre Eiker fant de at svaret er samfunnsutvikling. Kommunen har etter dette utviklet en Sammen om - visjon som innebærer et gjennomgripende Trepartssamarbeid og omfattende innbyggerinvolvering. ( Vi kan ta en prat dersom du ønsker å se nærmere på modellkommunen Øver Eiker ).
 
4 Politisk styring

I sammendraget s. 4 står det under "Politisk målstyring": "Det er  politikerne som skal sette målene for kommunen, ikke administrasjonen. Det er tydelig i alle prosjektkommunene at politikerne deltar lite i arbeidet med å lage målene......( min uth. )
Dette er jo at stort demokratisk problem. Det løses ikke gjennom mer bruk av modeller fra næringslivet. Kvalitetskommuneprogrammet ( KKP ) har til en viss grad evnet å vitalisere politikerrollen. I alle fall er saken på dagsorden gjennom Trepartssamarbeidet. Videreføring av KKP er det beste vi kan gjøre for lokaldemokratiet.

Følg meg på Facebook her
Følg meg på Twitter her