Offentlig styring

Folkevalgte er også ombud

Folkevalgte er også ombudEnkelte stortingsfolk er indignert: Marte Wexelsen Goksøyr, med Downs syndrom, var invitert av Kr.Fs Laila Dåvøy til å overvære debatten i Stortinget om ultralyd. Vandrehallen i Stortinget domineres av politikere, mediafolk og lobbyister: organisasjonslivets toppfolk eller de mer kjøpbare profesjonelle lobbyister som Bjarne Håkon Hanssen. Downs syndrom-kvinnen fikk også bli med til Vandrehallen, og fikk mulighet til å si hva hun mener. Aldri har noen vært indignert over at de mer profesjonelle lobbister preger Vandrehallen, men det blir ramaskrik straks det møter opp en funksjonshemmet kvinne som selv føler hun sterkt berøres av beslutningene. Jeg tror stortingsfolk har godt av å løfte blikket opp fra saksdokumenterene, og møte enkeltpersoner som blir berørt av beslutningene. Jeg syns Sunnmørspostens kommentator beskriver dette på en utmerket måte.

Noe av det samme ser vi i Oslo, hvor politisk beslutningstakere vegrer seg for å møte de som berører av de politiske beslutninger. F.eks. når det tilsynelatende ikke er samsvar mellom de vakre ord - den formelle uttalte politikken - og virkeligheten; eksempelvis  at barnefamilier ikke skal plasseres på hospits. Da nekter byråd Anniken Hauglie å ta i mot informasjon: "som byråd skal jeg ikke ha informasjon om personopplysninger i enkeltsaker eller delta i behandlingen av slike". Men dersom noen kan skryte av Byrådets politikk, da tar Byrådet gjerne i mot informasjon om personopplysninger, og stiller opp i hjemmet hos vedkommende med pressen på slep.

Det er gjennom enkeltpersoners erfaringer vi får den konkrete avklaring på om de overordnede politiske beslutninger og regelverket fungerer etter sin hensikt. Som politikere er vi også ombud, og vi kan ikke bare forholde oss til saksdokumenter, statstikk og sånt. Folkevalgte som ikke tør å sjekke ut om det er samsvar mellom teori og praksis gjør etter min oppfatning ikke jobben sin. Derfor Osloombudet.

Kommentarer   

#1 Håvard Pedersen 21-02-2011 10:21
Setter finger'n på noe svært vesentlig der, Ivar
#2 Anniken Hauglie 21-02-2011 10:26
Jeg møter enkeltpersoner og organisasjoner formelt og uformelt hele tiden nettopp fordi jeg er opptatt av å få høre hvordan politikken virker/ ikke virker, og det skal jeg fortsette med. At jeg ikke har innsyn i enkeltsaker eller saksbehandler enkeltsaker er en helt annen sak.
#3 Øyvind Michelsen 21-02-2011 15:09
Folkevalgte bør ha god kontakt med det folk som har valgt dem og det å ikke like at folk med Downs syndrom får komme til Stortinget er så opprørende at jeg nesten ikke har ord som egner seg for offentlig fremføring å sette på saken!
#4 Terje Marøy 21-02-2011 21:38
Ivar Johansens innlegg er viktig og prinsipielt.
Jeg vil gjerne se at Arbeiderpartiet kaste ut LO-leder Roar Flåthen før jeg tror på at partiet tenker prinsipielt i uttalesene om Marte Wexelsen Goksøyr.
Om så er, var det særdeles dårlig timing å varsle innstramming i vandrehallen akkurat nå.

Men var det tilfeldig? Arbeiderpartiet er pådriver i å ville stenge funksjonshindra ute fra samfunnsdeltake lse. Ser man på forslaget til ny kommunehelse- og omsorgslov, ligg det klare politiske føringer for en politikk som minner om forfølgelse, jfr BPA med mer.

I forhold til abortspørsmålet , er også Wexelsen Goksøyrs frykt høyst relevant. I enkelte europeiske land kan nå diagnostisert abort foregå helt fram til fødsel. I England diskuteres sågar å definere levende fødte funksjonshindra unger inn i abortlovgivning en. Om dette slår gjennom, er vi tilbake til den norske tenkningen slik den kom til uttrykk i Norge fra cirka 1930-60. Dengang var kamp mot såkalte minusvarianter prioritert politikk.
#5 Berit Vegheim ,Stopp Diskrimineringen 22-02-2011 07:39
Marianne Asen sitt utspill handler ikke bare om Marte W. Goksøyr sitt besøk. Som Ivar Johansen påpeker, svermer lobbyistene rundt ministrene og journalistene i vandrehallen hele tiden. Men det er når ulike grupper funksjonshemmed e har den frekkhet å vise seg der, enten de har Downs syndrom, sitter i rullestol eller har spiseforstyrrel ser (det er disse eksemplene Aasen selv ga på Dagsnytt Atten fredag 18.2.), at Aasen ber Presidentskapet finne fram til retningslinjer for å stenge slike "rariteter" ute. Dette er jo likevel ikke folk som teller med når partiene snakker om å gjenspeile befolkningen på sine partilister og i regjeringskolle giene, eller når partiene utmeisler mangfoldspoliti kken sin enten de er i opposisjon eller posisjon.

Det er vel ikke til å undres over at Aasen og andre folkevalgte synes det er mest behagelig og trygt å møte folk som ligner dem selv. Det gjør arbeidsgivere, kultureliten og mange andre i samfunnet også. Derfor forblir de mest marginale i sin ekskluderte posisjon, og det gjelder definitivt for landets største minoritet; funksjonshemmed e.
Selv om det ikke er det viktigste, vil jeg likevel trekke fram statsministeren s måte å snakke til en dame på 28 år på. Dette var ovenfra og ned og direkte pinlig. Hvordan ville reaksjonene ha vært om en annen dame på 28 år som kom for å møte statsministeren ble spurt om hun husket han? Det er jo dette som viser hvor fremmed og fjernt det er for ledende politikere å møte folk som ikke er som dem selv.
At det ikke har blitt rabalder av Aasens uttalelser (jeg minner om rabalderet et par dager før da en Høyre-dame hadde kommet med noen sleivete kommentarer etter Grand Prix) viser bare hvor utrolig marginaliserte funksjonshemmde faktisk er i Norge. Den episoden fremstår som betydningsløs mot utspillet til Aasen.

Nå gjenstår det å se om vi må klage Stortingets nye retningslinjer for besøk inn for Likestillings- og diskriminerings ombudet.

You have no rights to post comments