Offentlig styring

Oslo: Byrådets manglende budsjettstyring dyrt for innbyggerne

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Offentlig styring
Publisert lørdag 26. februar 2011 02:12
Oslo: Byrådets manglende budsjettstyring dyrt for innbyggerneTøyenbadet + 79 millioner,
IKT-reformen + 269 millioner,
Holmenkollen + 1,3 milliarder,
Altea + 30 millioner,
Flexus + 100/ evt+ 600 millioner,
Søppelforbrenningsanlegg + 1,4 milliarder.

Dårlig økonomisk styring fra Byrådets side blir svært dyrt for Oslos skattebetalere.


Dette betyr naturligvis ikke at alle disse pengene er bortkastet. Men om Byrådet i utgangspunktet hadde levert bedre kalkyler og beslutningsgrunnlag, og bedre styring underveis, ville Oslos innbyggere spart ufattelig mye penger.

Tøyenbadet

Rehabiliteringen av Tøyen-badet endte opp med et realt mageplask.Våren 2007 ble det satt i gang oppussingsarbeid, og etter å ha blitt utsatt fem ganger, åpnet Tøyen-badet igjen i februar 2009. I stedet for å koste 60 millioner som først anslått, endte prislappen på 139 millioner kroner. Problemene stoppet imidlertid ikke med det; selv etter rehabiliteringen er det avdekket lekkasjer i bassenget. Utebassengene står dessuten i fare for å bli stengt fra 2012 fordi bystyret (foreløpig) ikke har bevilget penger til å finansierenødvendige oppgraderinger.

IKT-reformen

I 2006 skulle Oslo kommune gjennomføre en stor datareform som skulle effektivisere og standardisere datasystemene i Oslosbydeler og etater. Reformen skulle spare kommunen for 50 millioner kroner årlig. I stedet for besparelser viste det seg at reformen ble fordyrende. Kostnaden ble til slutt på 269 millioner kroner, 74 millioner mer en budsjettert. André Støylen (H) slapp å stå til rette for skandalen, siden han forlot posten som finansbyråd en måned før overskridelsene ble kjent.

Holmenkollen

Ski-VM har ikke vært arrangert i Oslo siden Oddvar Brå brakk staven under herrestafetten i 1982. Altfor lenge siden, mente politikere og talsmenn for idretten, og bestemte seg derfor for å arrangere et nytt VM i 2011. En forutsetning var imidlertid at hoppbakken i Holmenkollen måtte fornyes. Den økonomiske rammen for Holmenkollen-prosjektet ble opprinnelig satt til 581 millioner. I 2008 ble det gjort nye prisanslag; først på 900 millioner,og senere på 1,2 milliarder. I august 2009 ble det kjent at kommunen måtte punge ut med enda 600 millioner, siden kostnadene med å bygge ut bakken hadde økt til 1,8 milliarder kroner. Byrådet for idrett og næring Anette Wiig-Bryn (Frp) valgte å trekke seg etter budsjettoverskridelsene.

Altea

For å gi eldre i Oslo et rehabiliteringstilbud i varmere strøk gikk kommunen til innkjøp av en tomt i den spanske kommunen Altea. Problemene startet imidlertid da det viste seg at tomten, som ikke på forhånd ble taksert, var regulert til landbruksformål - og ikke til å driver ehabiliteringstilbud. Tomtekjøpet baserte seg på muntlige lovnader fra en lokalpolitiker om at det skulle være problemfritt å få omregulert tomten, noe det viste seg å ikke være. Flere avtaler ble inngått uten kontrakter, og advokattjenester ble hentet inn uten konkurranse. Prosjektet totalhavarerte i 2009 etter at det ble brukt et sted mellom 30 og 40 millioner av skattebetalernes penger på tomtekjøp, advokater, konsulenter og reiser. I tillegg til å være en dyrekjøpt erfaring rikere, er det eneste Oslo kommune sitter igjen med en ubrukelig tomt i Altea. Det ble fremmet mistillitsforslag mot byråd Sylvi Listhaug (Frp), men bystyretsflertall bestående av Frp, Høyre, Venstre og KrF stemte ned dette.

Flexus

Siden slutten på 80-tallet er det brukt over 600 millioner på å få til et fellesbillettsystem for kollektivtrafikk i Oslo-regionen. Det har vært flere skandaler,og bare i Oslo har Flexus kostet over 100 millioner mer enn forutsatt. Flexus skulle opprinnelig ha vært i drift fra 2004, men ble utsatt flere ganger. Billettautomater og sperreporter ble satt opp i 2005, og før de i det hele tatt ble tatt i bruk ble det brukt flere millioner på oppussing av disse. Sperreportene,som ble satt opp på 10 stasjoner for å hindre sniking og sørge for en korrekt inntektsfordeling mellom kollektivtransportselskapene, viser seg å være altfor dyre å drifte. I følge Transportøkonomisk Institutt blir det nye billetteringssystemet aldri lønnsomt. På toppen av det hele viser det seg at mange av Flexus-kortene er blitt ødelagt under lagring. Petter N. Myhre (Frp)valgte å trekke seg som miljø- og samferdselsbyråd i februar 2009, før billettskandalen ble kjent, angivelig for å drive valgkamp.

Etter ti år med forsinkelser og 600 millioner tapte kroner er Flexus-kortet snart historie. NSB og Ruter gir opp tanken om ett, felles kort.

Sporveisbyråkratiseringen

Konsulentfirmaet Rokade la for noen uker siden fram en rapport som knuser omorganiseringen og byråkratiseringen av det som tidligere het Oslo Sporveier, og som nå har fått det lite velklingende navnet Kollektivtransportproduksjon AS (KTP). Ut fra H/Fr.Ps markedstenkning innenførte de bestiller-/utførertenkiningen i Oslo Sporveier, med et mylder av selskaper som innbyrdes kjøper og selger tjenester til hverandre.

Omorganiseringen er et lærestykke i hvordan Høyre og Frp-byrådet byråkratiserer Oslo kommune og lar innbyggerne ta regningen. Resultatet av denne omorganiseringen er at kommunen er påført 55 millioner kroner i årlige ekstrakostnader på grunn av byråkratisk dobbeltarbeid. Regningen går til kommunens innbyggere.


Søpppelforbrenningsanlegg

Det nye søppelsorteringsanlegget til Oslo kommune blir 1,4 milliarder dyrere enn antatt da bystyret fattet sitt vedtak i 2007. Da var prislappen 1,25 milliarder, mens resultatet trolig blir 2,650 milliarder. En rapport fra Kommunerevisjonen slår fast at både planleggingen og styringen av prosjektet har "vesentlige svakheter".

(Takk til Fagforbundet i Oslo for deler av denne teksten)

Følg Ivar Johansen på Twitter eller Facebook.