Offentlig styring

Innbyggerdialog: Behov for forbedringer?

Innbyggerdialog: Behov for forbedringer?Et godt lokaldemokrati krever at innbyggerne har tillit til lokalpolitikerne. Tillit blir utviklet ved at innbyggerne kjenner seg godt representerte. Det innebærer blant annet at innbyggerne får delta utenom valg og at folkevalgte tar hensyn til innbyggernes synspunkt.

Flere undersøkelser viser at innbyggerne ikke er fornøyd med «det borgernære styret». Et flertall opplever at folkevalgte tar hensyn til synspunkter blant innbyggerne, men er ikke fornøyd med folkevalgtes evne til å formidle begrunnelser og standpunkter i vedtakssituasjoner. Under halvparten av innbyggerne er fornøyd med sine muligheter til å påvirke kommunale beslutninger som engasjerer dem.

Det er en utfordring å legge til rette for og styrke engasjementet hos innbyggerne og knytte det til det lokalpolitiske systemet slik at en får et fruktbart samspill. Det er gjennomført, og pågår, flere arbeider om demokratitiltak som knytter innbyggernes politiske engasjement til det representative demokratiet, både i planlegging og i budsjettering.

I KS sitter jeg i et utvalg som prioriteter og vedtar KS sine FOU-prosjekter, og det er klokt å få til et FOU-prosjekt på dette temaet. Har du innspill/synspunkter på hva som er viktig å få belyst?


A 3. Innbyggerdialog i den kommunale beslutningsprosessen

Formål og bruk:

Prosjektet skal kartlegge nasjonale og internasjonale eksempler og erfaringer med systematisk innbyggerinvolvering i den kommunale og evt. fylkeskommunale beslutningsprosessen. Prosjektet skal både se på involvering i ulike beslutningsprosesser som planarbeid, budsjettarbeid, enkeltsaker, styringssytem/årshjul og i ulike kommunetyper (størrelse, befolkningssammensetning m.v). 

KS vil bruke resultatene i medlemsrettede utviklingsarbeid og for å tydeliggjøre verdien av det lokale representative demokratiet og det kommunale selvstyret overfor innbyggerne, myndighetene og media. Medlemmene vil ha nytte av eksempler på mekanismer for en mer systematisert innbyggerdialog. 


Bakgrunn og problemstillinger:

Et godt lokaldemokrati krever at innbyggerne har tillit til lokalpolitikerne. Tillit blir utviklet ved at innbyggerne kjenner seg godt representerte. Det innebærer blant annet at innbyggerne får delta utenom valg og at folkevalgte tar hensyn til innbyggernes synspunkt. 

Undersøkelser viser at lokaldemokratiet har bred støtte i befolkningen. Innbyggerne har ganske tydelige demokratiidealer som peker i retning av valgdemokrati og en blanding av deltakerdemokrati og kommunikativt demokrati. Selv om innbyggerne uttrykker støtte til deltakerdemokrati og kommunikativt demokrati, er det vurderingen av valgdemokratiet som påvirker tilliten til kommunestyret og den samlede vurderingen av lokaldemorkatiet. Det viktigste i valgdemokratiet er om representantene tar hensyn til hva velgerne mener. 

Flere undersøkelser viser at innbyggerne ikke er fornøyd med «det borgernære styret». Et flertall opplever at folkevalgte tar hensyn til synspunkter blant innbyggerne, men er ikke fornøyd med folkevalgtes evne til å formidle begrunnelser og standpunkter i vedtakssituasjoner. Under halvparten av innbyggerne er fornøyd med sine muligheter til å påvirke kommunale beslutninger som engasjerer dem. 

Det er en utfordring å legge til rette for og styrke engasjementet hos innbyggerne og knytte det til det lokalpolitiske systemet slik at en får et fruktbart samspill. Det er gjennomført, og pågår, flere arbeider om demokratitiltak som knytter innbyggernes politiske engasjement til det representative demokratiet, både i planlegging og i budsjettering. Det vil være nyttig for KS å hente eksempler og erfaringer fra disse. 


Utdypning av hovedproblemstillinger:

1. Kartlegge eksempler og erfaringer med ulike sider ved systematisk innbyggerdialog i beslutningsprosesser, blant annet:


- Har kommunen utviklet en policy/retningslinjer/holdning til innbyggerdialog? Hvordan har disse blitt utarbeidet?

- Har kommunen aktivt lagt til rette for at alle eller grupper av innbyggere gis mulighet til å delta i prioriteringfen av ressursbruken innenfor ett eller flere budsjettområder? Hvis bestemte grupper, hvilke? På områder/sektorer som er definert på forhånd av kommunen, eller på tvers av sektorer?

- I hvilke typer beslutningsprosesser er det tatt i bruk en mer systematisk innbyggerdialog? Hvilke metoder og verktøy har blitt brukt i de ulike beslutningsprosessene?

- Når i beslutningsprosessen kommer innbyggerdialogen inn? Hvordan er beslutningene om involvering tatt?

- Hva slags/hvor stor innflytelse har kommunene gitt innbyggerne mellom valg?

- Hvordan når kommunene fram til innbyggerne/ ulike grupper, særlig grupper som blir direkte berørt men ikke er så aktive fra før?

- Hvordan gir kommunen tilbakemeldinger til innbyggerne? Gis det tilbakemelding om hva som kom fram gjennom innbyggerdialogen, hvordan de folkevalgte har vurdert det som kom fram og hva som ble resultatet av innbyggerdialogen?

- Hva var nytten av en mer systematisk innbyggerdialog for de folkevalgte, for kommunen som organisasjon, for innbyggerne?
 

2. Framstille de sentrale funnene i en form som kan gi kunnskap, inspirasjon og erfaringsoverføring til norske kommuner og fylkeskommuner.

Følg meg på Twitter
mine temamessige nyhetsbrev