Offentlig styring

KS-landstinget: AS-ifisering bidrar til byråkratisering og pulverisering av ansvar

Detaljer: Overordnet kategori: Temaer; Kategori: Offentlig styring; Publisert mandag 13. februar 2012 01:30

KS-landstinget: AS-ifisere bidrar til pulverisering av ansvar og byråkratifisering

Vi kan – med rette – kjefte på Staten for bl.a. et rapporterings- og kontrollregime som er en betydelig tidstyv, og som gjør at lærere og andre høgskoleutdannede fagfolk ikke får gjort det det som først og fremst er deres hovedoppgave.

Men samtidig bør vi som kommunepolitikere se på i hvilken utstrekning vi selv – gjennom måten vi organiserer våre kommuner på - i alt for stor grad byråkratiserer oss i hjel. Spørre oss om hvor stor del av fagfolkas tid går til å kontrollere andre kommunalt ansatte, eller rapportere oppover i systemet. Vi må spørre oss om tendensen til oppsplitting av tjenestetilbudet - gjennom å skille ut egne selskaper - bidrar til mer ansvarliggjøring og effektivisering, sa jeg blant i mitt innlegg på KS sitt landsting i går ettermiddag.

Innlegg på KS sitt landsting 12. febr. 2012:

Vettet er noenlunde jevnt fordelt her i landet, er et kjent uttrykk.
Og selvsagt er det slik.

Det er ikke slik at kunnskapen om hva som er best for innbyggerne i Tromsø, Verdal eller Arendal er bedre i regjeringskvartalet eller hos fylkesmannen, framfor de lokale folkevalgte i disse kommunene. Snarere er det slik at jo nærmere fysisk og geografisk man er de berørte innbyggere, jo bedre forutsetning har man for å finne beste faglige og de mest kostnadseffektive løsningene.

Jeg deler derfor de synspunkter Halvdan Skard her fremmet rundt det som omtales som statlig detaljstyring.

Statlig detaljstyring blir som oftest alt for skjematisk, og fanger ikke opp den kompleksitet man finner i tjenesteapparatet ute i den enkelte kommune. Tilsynelatende kan man sette en bemanningsnorm for f.eks. barnevernet, men ingen saker er like. Kompleksiteten er forskjellig. Og skal man se på en kommunes barnevernsinnsats kan det ofte være vel så viktig å se på hva kommune har av ressurser og kompetanse innenfor helsestasjon, familiesentre, barnehager og sosiallærere. Excel-ark og skjematikk er dårlig egnet.

Men for f.eks. barnevernet og rus vil det være viktig at man igjen fikk sammenhengende behandlingskjeder, og ansvaret plassert et sted. For Oslo sårbare barnevernsbarn er det en lykke at byen selv har kontroll over hele behandlingskjeden.

Så kan vi – med rette – kjefte på Staten for bl.a. et rapporterings- og kontrollregime som er en betydelig tidstyv, og som gjør at lærere og andre høgskoleutdannede fagfolk ikke får gjort det det som først og fremst er deres hovedoppgave.

Men samtidig, dirigent, bør vi som kommunepolitikere se på i hvilken utstrekning vi selv – gjennom måten vi organiserer våre kommuner på - i alt for stor grad byråkratiserer oss i hjel. Spørre oss om hvor stor del av fagfolkas tid går til å kontrollere andre kommunalt ansatte, eller rapportere oppover i systemet. Vi må spørre oss om tendensen til oppsplitting av tjenestetilbudet - gjennom å skille ut egne selskaper - bidrar til mer ansvarliggjøring og effektivisering. Når det kommunalt eide kollektivtransportilbudet i Oslo og Akershus ikke er organisert i et eller to, men i hele 21 selskaper, og som krangler seg i mellom om hvem som har, eller snarere ikke har, ansvaret. Den årlige merkostnad for dette politikerskapte byråkratiet er satt til 55 millioner kroner.

Ikke minst det som ofte omtales som offentlig sektors bæreevne tilsier at kommunene på egen kjøl bør avbyråkratisere og kvitte seg med det som er samlet under navnet New Public Management, og som bl.a. bestiller-/utføreorganisering er en del av.

Til sist: vi bør nok være noe mer edruelig når vi snakker om begreper som tvang, statlig overstyring også videre. Den norske velferdsmodellen er basert på noen grunnleggende likhetsprinsipper, hvor folk skal få nødvendig hjelp helt uavhengig av hvor man bor. Dette krever at vi har en Stat som – innenfor noen rammer – nettopp driver med overordnet styring.

I SV har vi en god parole: Ulike mennesker, like muligheter. Dette krever både en aktiv stat, og kommuner med nødvendig handlingsrom.

Følg meg på Twitter eller LinkedIn
Få tilsendt nyhetsbrev